Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du hundene dine være sammen alene hjemme?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jeg har aldri hatt to hunder av samme kjønn tidligere. Monti er to og et halvt og Dill snart et halvt år. Når vi har hatt tispe og hannhund har de jo fått rusle sammen når vi ikke er hjemme. Samtidig hører jeg jo om hunder som barker i hverandre når valpen blir eldre og sånn, da bør man jo kanskje være hjemme? Egentlig føler jeg det er overhysterisk å skille de av bare fordi de er to hannhunder.

Derfor lurer jeg på hva dere gjør, skiller dere hundene eller lar dere de rusle sammen, vel vitende om at ting kan skje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Gud, jeg er glad for alt jeg ikke har visst. Her har alle hunder gått sammen, alltid. Vi har Fibi og Scilos kommer i hus. Dagen etter hjemkomst må jeg på jobb, fordi jeg hadde avspasert et par dager f

De gangene jeg har hatt hunder frittgående i huset når jeg ikke har vært hjemme, så har jeg som regel latt dem gå sammen, uavhengig av kjønn. Jeg har vel kun vært borti en hannhund som lagde bråk i sl

Takk for alle svar, da skal vi puste ut og slutte å styre Greit å høre hva alle andre gjør! Henger nok mye igjen fra Fanta enda, hun forsvarte jo plutselig så mye rart. De kan spise mat av samme skå

Hvis hundene går godt i lag til vanlig ville jeg ikke vært bekymret tror jeg, men heller vært påpasselig med å fjerne ting som de potensielt kan begynne å krangle om som mat/snacks og leker som ligger rundt og slenger.

Vi har alltid hatt to tisper i familien når jeg vokste opp, tror aldri vi skilte de fra hverandre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har alltid vært løse sammen. Aiko er 13 mnd eldre enn Imouto. Jeg har fortalt den historien en million ganger her på sonen, så jeg nøyer meg med sammendraget: Aiko drage mot alle hunder etter at Imouto fikk løpetid, vanvittige hormonforstyrrelser, blei kastrert, alt er fint. De har aldri slåss eller vært dumme med hverandre, og stive nakker og murring etter feks adskillelse (som er noe jeg ville vært mer obs på enn den daglige omgangen) går over etter tre meter på tur ved siden av hverandre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene jeg har hatt hunder frittgående i huset når jeg ikke har vært hjemme, så har jeg som regel latt dem gå sammen, uavhengig av kjønn. Jeg har vel kun vært borti en hannhund som lagde bråk i slike situasjoner: er mor borte, da egler jeg opp til en liten fight.

Jeg har dog alltid vært påpasselig at de ikke har hatt tilgang til noe de kan krangle om (bein, leker ol).

Men, jeg har også tatt hensyn til hundene. Jeg ville f.eks ikke gått fra Mio og Cruella alene hjemme sammen nå. Til det er Mio for barnslig i toppen og Cruella for valp. Derfor blir det bur den korte tiden jeg eventuelt lar dem være hjemme.

Det kan forresten være lurt å gjemme unna dunputer. Jeg kom hjem til to fornøyde rottweilere en gang for lenge siden. De hadde hatt det kjempe moro med to dunputer. Var ikke like moro å samle sammen all duna for meg da ...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gud, jeg er glad for alt jeg ikke har visst. Her har alle hunder gått sammen, alltid. Vi har Fibi og Scilos kommer i hus. Dagen etter hjemkomst må jeg på jobb, fordi jeg hadde avspasert et par dager for å få hentet ham. Ikke visste jeg at hundene kunne bli gale av å være sammen og ikke visste jeg at gatehunder kunne bli desperate av å være alene hjemme :) Heldigvis visste ikke de det heller :D Så kom Tinka og vi måtte nå etterhvert på skole og jobb og hun og Fibi og Scilos var alene hjemme uten å tygge på hverandre. Så passet vi Mozza i en drøy uke. Jammen meg klarte de å være tre tisper og en Scilos hjemme alene, uten å bry seg i det hele tatt. Så gale Fibi visste åpenbart ikke at hun skulle bli tulling av å ha hele huset og alle hundene å boltre seg med, når de var alene. Nå vet jeg jo ikke om andre hunder blir koko av å være sammen alene hjemme, men mine har aldri blitt det. Ikke Solo, heller. Hun har jo også vært sammen med mine i kortere eller lengre perioder. Som regel finner jeg dem i samme dobbeltseng når jeg kommer hjem :heart:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to hanner og ei tispe samtidig, de var alltid alene sammen uten problem (bortsett fra under løpetida, da var gutta sammen og tispa på eget rom, uproblematisk det og). :) Tenkte aldri på at det kunne skje noe heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepp, også da jeg hadde fire hunder på 4 kg, 11 kg, 15 kg og 60 kg. Nå sitter Ymse i bur fordi han er totalidiot om han ikke gjør det. Men etterhvert skal de få gå løse sammen :) Går de godt ellers får de gå løse sammen.
Mange reagerte fordi jeg hadde en dvergpincher og en grand danois løse sammen. Jeg så ikke problemet, de var bestevenner og Kua (dvergen) hadde full kontroll på granden :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg skiller dei av, men det er fordi den yngste plager den eldste når han kjeder seg. Har to hannhunder, yngste er eitt år.

Når eg har hatt to vaksne før, tispe + hann, har dei gått fritt i lag. Min gamlig er kastrert så har ikkje vore noko issues med løpetid sånn sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har alltid latt våre være løse sammen hjemme (uansett om det har vært to tisper, en av hvert kjønn eller to hannhunder). Men vi har hunder som går godt sammen og som kan spise godbiter samtidig av samme matskål uten problemer( :P ), så sannsynligheten er særdeles liten for at de plutselig skal barke sammen. Har aldri vurdert noe annet. Noe av gleden ved å ha mer enn én hund er jo at de har selskap i hverandre når de er alene hjemme. :)

Har man to jevngamle hannhunder på samme størrelse som stadig ønsker å ta knekken på den andre så er det jo noe helt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar, da skal vi puste ut og slutte å styre :lol: Greit å høre hva alle andre gjør!

Henger nok mye igjen fra Fanta enda, hun forsvarte jo plutselig så mye rart. De kan spise mat av samme skål og sånne ting uten problemer. og vi har aldri fremme noe som kan skape ressursforsvar uansett.

Men de blir skilt av i blant og det kommer vi nok til fortsette med så lenge Dill er ung og plagsom - men da for Monti sin del.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare en hund til daglig, men de gangene vi har passet moren hans over lengre perioder har de vært sammen når de er aleine. Jeg stoler godt på de og vet at det ikke blir klinsj mellom dem. Med andre hunder ville jeg sett an, rett og slett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt mine hunder løse sammen. Samme når jeg og sambo flyttet sammen, helt til gutta våre barket sammen. Nå kan de ikke være løse sammen selv når vi er tilstede, så de er naturlignok adskilt. Valpen på 1 år står sammen med faren sin på hunderommet med utgang til hundegård. Mine to er løse i stua. Til våren skal vi sette opp en ny hundegård, slik at alle hundene har mulighet til å gå inn/ut som de selv vil. De er hjemme alene 10 timer om dagen, så deilig å ha den muligheten. Alle hundene går godt overens bortsett fra de to store gutta. Amigo og valpen kan fint stå sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine 3 hanner er alltid løse sammen.

På hverdagene er også Dina her, så da er alle 4 sammen om jeg skal ut en tur.

Bortsett fra at de ikke får ha leker liggende framme, så tar jeg ingen forhåndsregler da det stort sett aldri er noe bråk mellom hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...