Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du hundene dine være sammen alene hjemme?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jeg har aldri hatt to hunder av samme kjønn tidligere. Monti er to og et halvt og Dill snart et halvt år. Når vi har hatt tispe og hannhund har de jo fått rusle sammen når vi ikke er hjemme. Samtidig hører jeg jo om hunder som barker i hverandre når valpen blir eldre og sånn, da bør man jo kanskje være hjemme? Egentlig føler jeg det er overhysterisk å skille de av bare fordi de er to hannhunder.

Derfor lurer jeg på hva dere gjør, skiller dere hundene eller lar dere de rusle sammen, vel vitende om at ting kan skje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Gud, jeg er glad for alt jeg ikke har visst. Her har alle hunder gått sammen, alltid. Vi har Fibi og Scilos kommer i hus. Dagen etter hjemkomst må jeg på jobb, fordi jeg hadde avspasert et par dager f

De gangene jeg har hatt hunder frittgående i huset når jeg ikke har vært hjemme, så har jeg som regel latt dem gå sammen, uavhengig av kjønn. Jeg har vel kun vært borti en hannhund som lagde bråk i sl

Takk for alle svar, da skal vi puste ut og slutte å styre Greit å høre hva alle andre gjør! Henger nok mye igjen fra Fanta enda, hun forsvarte jo plutselig så mye rart. De kan spise mat av samme skå

Hvis hundene går godt i lag til vanlig ville jeg ikke vært bekymret tror jeg, men heller vært påpasselig med å fjerne ting som de potensielt kan begynne å krangle om som mat/snacks og leker som ligger rundt og slenger.

Vi har alltid hatt to tisper i familien når jeg vokste opp, tror aldri vi skilte de fra hverandre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har alltid vært løse sammen. Aiko er 13 mnd eldre enn Imouto. Jeg har fortalt den historien en million ganger her på sonen, så jeg nøyer meg med sammendraget: Aiko drage mot alle hunder etter at Imouto fikk løpetid, vanvittige hormonforstyrrelser, blei kastrert, alt er fint. De har aldri slåss eller vært dumme med hverandre, og stive nakker og murring etter feks adskillelse (som er noe jeg ville vært mer obs på enn den daglige omgangen) går over etter tre meter på tur ved siden av hverandre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene jeg har hatt hunder frittgående i huset når jeg ikke har vært hjemme, så har jeg som regel latt dem gå sammen, uavhengig av kjønn. Jeg har vel kun vært borti en hannhund som lagde bråk i slike situasjoner: er mor borte, da egler jeg opp til en liten fight.

Jeg har dog alltid vært påpasselig at de ikke har hatt tilgang til noe de kan krangle om (bein, leker ol).

Men, jeg har også tatt hensyn til hundene. Jeg ville f.eks ikke gått fra Mio og Cruella alene hjemme sammen nå. Til det er Mio for barnslig i toppen og Cruella for valp. Derfor blir det bur den korte tiden jeg eventuelt lar dem være hjemme.

Det kan forresten være lurt å gjemme unna dunputer. Jeg kom hjem til to fornøyde rottweilere en gang for lenge siden. De hadde hatt det kjempe moro med to dunputer. Var ikke like moro å samle sammen all duna for meg da ...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gud, jeg er glad for alt jeg ikke har visst. Her har alle hunder gått sammen, alltid. Vi har Fibi og Scilos kommer i hus. Dagen etter hjemkomst må jeg på jobb, fordi jeg hadde avspasert et par dager for å få hentet ham. Ikke visste jeg at hundene kunne bli gale av å være sammen og ikke visste jeg at gatehunder kunne bli desperate av å være alene hjemme :) Heldigvis visste ikke de det heller :D Så kom Tinka og vi måtte nå etterhvert på skole og jobb og hun og Fibi og Scilos var alene hjemme uten å tygge på hverandre. Så passet vi Mozza i en drøy uke. Jammen meg klarte de å være tre tisper og en Scilos hjemme alene, uten å bry seg i det hele tatt. Så gale Fibi visste åpenbart ikke at hun skulle bli tulling av å ha hele huset og alle hundene å boltre seg med, når de var alene. Nå vet jeg jo ikke om andre hunder blir koko av å være sammen alene hjemme, men mine har aldri blitt det. Ikke Solo, heller. Hun har jo også vært sammen med mine i kortere eller lengre perioder. Som regel finner jeg dem i samme dobbeltseng når jeg kommer hjem :heart:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to hanner og ei tispe samtidig, de var alltid alene sammen uten problem (bortsett fra under løpetida, da var gutta sammen og tispa på eget rom, uproblematisk det og). :) Tenkte aldri på at det kunne skje noe heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepp, også da jeg hadde fire hunder på 4 kg, 11 kg, 15 kg og 60 kg. Nå sitter Ymse i bur fordi han er totalidiot om han ikke gjør det. Men etterhvert skal de få gå løse sammen :) Går de godt ellers får de gå løse sammen.
Mange reagerte fordi jeg hadde en dvergpincher og en grand danois løse sammen. Jeg så ikke problemet, de var bestevenner og Kua (dvergen) hadde full kontroll på granden :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg skiller dei av, men det er fordi den yngste plager den eldste når han kjeder seg. Har to hannhunder, yngste er eitt år.

Når eg har hatt to vaksne før, tispe + hann, har dei gått fritt i lag. Min gamlig er kastrert så har ikkje vore noko issues med løpetid sånn sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har alltid latt våre være løse sammen hjemme (uansett om det har vært to tisper, en av hvert kjønn eller to hannhunder). Men vi har hunder som går godt sammen og som kan spise godbiter samtidig av samme matskål uten problemer( :P ), så sannsynligheten er særdeles liten for at de plutselig skal barke sammen. Har aldri vurdert noe annet. Noe av gleden ved å ha mer enn én hund er jo at de har selskap i hverandre når de er alene hjemme. :)

Har man to jevngamle hannhunder på samme størrelse som stadig ønsker å ta knekken på den andre så er det jo noe helt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar, da skal vi puste ut og slutte å styre :lol: Greit å høre hva alle andre gjør!

Henger nok mye igjen fra Fanta enda, hun forsvarte jo plutselig så mye rart. De kan spise mat av samme skål og sånne ting uten problemer. og vi har aldri fremme noe som kan skape ressursforsvar uansett.

Men de blir skilt av i blant og det kommer vi nok til fortsette med så lenge Dill er ung og plagsom - men da for Monti sin del.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare en hund til daglig, men de gangene vi har passet moren hans over lengre perioder har de vært sammen når de er aleine. Jeg stoler godt på de og vet at det ikke blir klinsj mellom dem. Med andre hunder ville jeg sett an, rett og slett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt mine hunder løse sammen. Samme når jeg og sambo flyttet sammen, helt til gutta våre barket sammen. Nå kan de ikke være løse sammen selv når vi er tilstede, så de er naturlignok adskilt. Valpen på 1 år står sammen med faren sin på hunderommet med utgang til hundegård. Mine to er løse i stua. Til våren skal vi sette opp en ny hundegård, slik at alle hundene har mulighet til å gå inn/ut som de selv vil. De er hjemme alene 10 timer om dagen, så deilig å ha den muligheten. Alle hundene går godt overens bortsett fra de to store gutta. Amigo og valpen kan fint stå sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine 3 hanner er alltid løse sammen.

På hverdagene er også Dina her, så da er alle 4 sammen om jeg skal ut en tur.

Bortsett fra at de ikke får ha leker liggende framme, så tar jeg ingen forhåndsregler da det stort sett aldri er noe bråk mellom hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...