Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor møttes dere?


Tonje
 Share

Recommended Posts

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er en night elf druid og han er en human warlock. Så der.

Match.com Min er både sjernert og stille av seg, og heller ikke den som skravler mest på nett. Men det var da noe med han som gjorde at jeg ble mye tøffere enn jeg pleier, og vips var han invitert på

Kamphundmiljøet.

Han ersøskenbarn til en kamerat av meg, denne kameraten giftet seg med min bestevennine...

Begge var i bryllupet. Syns han var kjepphøy og frekk.... Snakket til morgenkvisten, la til på fb, gikk mange mnd med snakking han bodde i bergen eg i sandnes, han var innom når han var forbi på jobb. Nå samboere i bergen siden nov ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde aldri det skulle skje med meg, men faktisk på byen! Haha :D . Jeg visste hvem han var da, for han gikk i trinnet over meg på ungdomsskolen og vi hadde en del felles venner uten at vi noen gang snakket sammen. Så jeg kjekket meg og sa jeg visste hva han het. Vi var dødens fulle begge to. Så la jeg ham til på Facebook dagen etterpå, vi pratet kanskje et par ganger der. Så møttes vi igjen neste helgen på byen (var mye flying på byen i fjor gitt!) og han ble med på nach. Jeg viste ham trehuset jeg hadde laget i Minecraft ( :lol: ) og inviterte meg selv til å sove hos ham fordi jeg ikke ville sove på sofaen til venninna mi.

Så gikk ting veldig fort og vi ble samboere etter ca to mnd. Galskap, men det føles helt perfekt :) . Jeg føler vi har like store stjerner i blikket når vi ser på hverandre, det er herlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer også på hvor disse flotte mannfolka som jeg potensielt kan bli interessert i, gjemmer seg. Jeg finner dem i hvert fall ikke! :gaah:

Jeg er på en datingside, men det er ikke akkurat så mye æksjon der.... :P

Jeg traff for øvrig eksen min på en chatteside på txt-tv :D

Gi meg beskjed om du finner ut hvor! :P

Jeg står gjerne på den mailinglista også.. Her er det forsåvidt nesten ingen på min alder engang, så er jeg litt sjenert også, det hjelper liksom ikke så veldig :P omgangskretsen min her er 6+ år eldre enn meg! er gift og har barn hele gjengen, møter liksom ingen gjennom de heller. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt morro å lese alt her inne :) Er selv singel på 4.året nå :o Tenker at jeg har møtt alt som er å møte her i bygda (foruten alle militærgutta). Man må liksom på fylla for å møte noen nye kjenner jeg, og jeg bor på en liten plass.. :/ Internettdating er så sett ned på føler jeg, så vegrer meg litt for det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg står gjerne på den mailinglista også.. Her er det forsåvidt nesten ingen på min alder engang, så er jeg litt sjenert også, det hjelper liksom ikke så veldig :P omgangskretsen min her er 6+ år eldre enn meg! er gift og har barn hele gjengen, møter liksom ingen gjennom de heller. :P

Vi har da flere ganger hatt aldersforskjell-tråder her inne, du må ikke la aldersforskjell stoppe deg hvis kjemien stemmer og sånt :) Vi er flere med alt fra 10 til 20 års aldersforskjell. Alder er bare et tall man lager til selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Møttes på fest for snart fire år siden og ble sittende hele kvelden å prate. Dumpet eksen like etter, og noen mnd etter det begynte vi å holde på. Holdt på i et halvt år før vi ble sammen, og til sommeren har vi vært sammen i tre år. I oktober flyttet vi sammen, så nå er vi endelig samboere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har da flere ganger hatt aldersforskjell-tråder her inne, du må ikke la aldersforskjell stoppe deg hvis kjemien stemmer og sånt :) Vi er flere med alt fra 10 til 20 års aldersforskjell. Alder er bare et tall man lager til selv :)

Nei, det gjør jeg ikke, er det kjemi så er det kjemi, men disse har stort sett vennepar, så det bremser litt :P hehe, jaja. Det finnes vel noen for meg også der ute, evt så får jeg bare skaffe meg massssse hunder og katter og bli crazy dog cat lady :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det gjør jeg ikke, er det kjemi så er det kjemi, men disse har stort sett vennepar, så det bremser litt :P hehe, jaja. Det finnes vel noen for meg også der ute, evt så får jeg bare skaffe meg massssse hunder og katter og bli crazy dog cat lady :D

Det er min plan og! Begynner sakte, men sikkert å miste trua på han derre drømmeprinsen, så plan b er crazy dog lady. Ekke å forakte det hell ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og min besteveninne skulle på en stor fest i Amsterdam, men bestemte oss for at det hadde vært hyggeligere om vi dro en gjeng. Så hun inviterer flere av sine kompisser. I planleggingsfasen begynner jeg å prate med en av guttene via facebook. Vi fortsatt praten over mns chat og pratet ofte 6-8 timer i løped av en dag. Jeg ble helt skremt over hvor mye vi hadde til felles :)

Vi ble ikke kjærester før 6 mnd senere for jeg hadde litt angst mot å binde meg :P

Nå har vi snart vært sammen 5 år og i fjor kjøpte vi hus sammen ♡♡♡

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt morro å lese alt her inne :) Er selv singel på 4.året nå :o Tenker at jeg har møtt alt som er å møte her i bygda (foruten alle militærgutta). Man må liksom på fylla for å møte noen nye kjenner jeg, og jeg bor på en liten plass.. :/ Internettdating er så sett ned på føler jeg, så vegrer meg litt for det..

Mitt inntrykk er tvert i mot! Det er mer og mer vanlig å møtes på nett, så det synes jeg ikke du skal være redd for!

Jeg har flere vennepar som har møttes på nett.

Du får begynne på hundekurs her inne i byen i ny og ne så treffer du kanskje noen?

(de skal ha jaktkurs for retrivere etterhvert i hundeklubben feks. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe... Det er nesten litt flaut. TINDER! :lol:

Men, det er et ganske stort men... Vi kjente hverandre som tenåringer, og sist vi så hverandre før vi plutselig "fant" hverandre igjen var romjulen for 10år siden, da jeg var 14. Veldig snålt at vi skulle finne hverandre nøyaktig 10år senere. :wub: *elsk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er tvert i mot! Det er mer og mer vanlig å møtes på nett, så det synes jeg ikke du skal være redd for!

Jeg har flere vennepar som har møttes på nett.

Du får begynne på hundekurs her inne i byen i ny og ne så treffer du kanskje noen?

(de skal ha jaktkurs for retrivere etterhvert i hundeklubben feks. ;)

Ja må nesten utvide horisonten litt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På jobb.. På hver vår side av bardisken, og det skal sies at han var den fulle "sjarmerende" (les: bar meg ut på dansegulvet for å danse imot min vilje).. Etter jobb ble han hengende i baren sammen med noen bekjente av kollegaene mine, han skulle diskutere hund med meg og hele historien endte med at jeg dro hjem i sinne..

True love og kjærlighet ved første blikk og bla bla bla :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyrebutikken jeg jobbet i, da jeg var sammen med eksen. :P Fant hverandre på gaysir en stund etter at det var slutt og begynte prate der.. Hun var ei god venninne av ei jeg var blitt kjent med på senteret. Vært sammen i rett over 2 år. :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

IRC her også! Vi flørtet faktisk ikke på nett, pratet og tullet bare. Jeg syntes han var interessant å snakke med, og så var han morsom! Det var aldri meningen at vi skulle treffes, men så skulle han til Trondheim for å kjøpe vesker til Harleyen sin, og plutselig spurte jeg om jeg fikk sitte på sykkelen hans en tur. Og så var det liksom noe med den sykkelen, og lærklærne, og at han var så tøff og sjarmerende ... Og bare det å sitte helt inntil og holde godt fast i denne fyren ... :icon_redface: Etter et par uker avtalte vi å møtes igjen, noen måneder senere dro vi på Harleytur til Polen og Tyskland (der vi giftet oss på ambassaden i Berlin). Etter det var vi gift i fjorten år, nå er vi skilt, men fortsatt venner. Harleyen står i uthuset mitt og venter på at han skal få reparert den så han kan kjøre den dit han bor nå.

Finnes virkelig IRC ennå?

IRC lever!

På "min" mest aktive kanal er vi 74 brukere. Har et par til med 40+ brukere. Men det er nok litt spesielt interesserte, og få under 25. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møttes på folkehøyskolen. Han hadde dame i begynnelsen, så vi var bare venner. Selv om alle uten om oss så at det egentlig var noe mer der. Når det nærmet seg julen så ble vi sammen (han hadde slått opp med eksen før vi ble sammen altså), vi har nå vært sammen i litt over 2 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møttes fordi han bodde i etasjen under meg hos studentsamskipnaden første året på Ås. Han bodde med to jenter i klassen min, så vi satt ofte en god gjeng og så på tv der nede. Jeg var skikkelig ikke interessert i ham på den romantiske måten, men han var så innmari enkel å prate med. Ble med ham på en fest i Oslo og fikk nummeret hans på en klein måte via Facebook. Så etter det snakket vi mye i tlf. Var på en dårlig date der jeg ble med ham hjem og sov på gjesterommet. Han kjørte meg hjem og spurte om et kyss. Superkleint! Etter det ville jeg ikke snakke me'n på en stund. Men vi var da bare venner. Begynte etterhvert å henge mer og mer sammen på rommet hans. Han begynte å komme opp til rommet mitt mer enn vi satt med de andre i stua. Og fra den natta vi spoona med klærne på i en 75-seng var det en litt annen tone. Men ikke før han erklærte sin kjærlighet på fylla i Ås ble jeg virkelig interessert. :P Etter det ble vi fort sammen. Har vært sammen i 5 år og bodd sammen i 4. :) Han er verdens beste fortsatt :wub:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg møtte min kjære fine kjæreste var på ett utested i Os, mer en "bar" vil jeg si. Da var han frekk og full, og jeg var enda fullere og enda frekkere. Jeg er "kjent" for å være rappkjeftet og han dro en rekke småfrekke spøker til meg.. Endte med at jeg spurte om han var wannabe medlem i homsepatruljen pga ENORMT detaljert frisert "skjegg" :lol: Han lo så han grein og ene kompisen lo sånn at det kom øl ut av nesen.

Jeg ble sammen med en annen få uker etter dette og han var sammen med sin daværende. Så i sommer ble det brudd mellom meg og min daværende. (hadde vært slutt mellom han og eksen noen mnd da) Jeg var ute for første gang etter valpene og tok litt VEL av.. Vel, han hadde bursdag viste det seg, og frekk og flørtete som jeg er så sa jeg så pent at jeg dessverre ikke hadde gave til han, men han kunne få meg :lol:

Prøvde febrilsk å kaste han ut på søndagen :lol: og ble endelig kvitt han utpå dagen i 15-16 tiden :lol: mandag kveld når han var på jobb ringte han meg, jeg overså tlf og freaket til en (felles) venninne over tlf.. hun sa "man up" han vil bare ikke være idiotmann og jeg tok telefonen etter 3-4 forsøk fra hans side :lol: Plutselig hadde vi snakket sammen i 3 timer og det hadde gått forbi som "ett blunk"

Reiste for å bade helgen etter :lol: og vi storkoste oss.. ble litt klemming og småflørting innimellom køene i badeland, og jeg skal egentlig innrømme at jeg smeltet der.. ca en uke igjen etter det lå vi i sengen og småpratet når han sa den fine kommetaren "Vil du vere kjærastn min?" SMELT! :wub: I dette øyeblikk har vi vært sammen i 5 mnd og 9 dager. Jeg forelsker meg mer og mer i denne fine mannen og alt er bare så fint, det er behagelig, mye humor, heftige diskusjoner og alt er bare så.. ja, jeg vet ikke.. fint :heart: Alt er så rett for oss

*kliss overload over* :ahappy:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...