Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor møttes dere?


Tonje
 Share

Recommended Posts

Nysingel og aktivert "crazy dog-lady"-mode. :ahappy:

Men eksen traff jeg på fest. Vi brukte noen måneder med sporadisk FB-kontakt mens han var bortreist, og så hadde vi en date som varte i nesten to døgn når han kom hjem... :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er en night elf druid og han er en human warlock. Så der.

Match.com Min er både sjernert og stille av seg, og heller ikke den som skravler mest på nett. Men det var da noe med han som gjorde at jeg ble mye tøffere enn jeg pleier, og vips var han invitert på

Kamphundmiljøet.

Jeg er singel på fjerde året, og "crazy dog lady" er godt aktivert i en alder av 26 :P Eksen møtte jeg gjennom jobb faktisk. Han var ny på jobben, og vi hadde en fin tone med mye tulling fra dag en. Han hadde en semikjæreste på den tiden, men så kom julebordet da, og det som pleier å skje på julebord skjedde :P Vi ble sammen kort tid etter og var sammen i tre fine år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hvordan fungerer internettdating når man bor på bygda? Så må man da reise med fly for å ta første date? :P

Bare få han til å fly til deg vel! Jeg hadde aldri møtt min samboer før første gangen han satte seg på flyet og fløy 2 timer nordover for å møte meg... Husker jeg møtte han på flyplassen, jeg hadde puls på 140 000 og glemmer aldri det øyeblikket jeg så han... Da tenkte jeg "yes, herregud så kjekk han er". Ha ha ha. Gode minner :P I dag føles det helt sjukt at man turte noe sånn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på leting etter nytt sted å bo og skulle sammen med min mor se på en leilighet. Når vi ankom satt nå Vegar der på gårdsplassen. :) Jeg endte med å leie kjellerleiligheten av hans mor. Vegar og hans datter bodde i en egen del av huset. Jeg var sammen med en annen fyr på det tidspunktet, men etterhvert som tiden snakket Vegar og jeg mer og mer sammen, og etter et par uker hvor vi hver eneste kveld satt og så på Metallica dvden Cunning Stunts oppe hos han innså jeg at det kanskje ikke var all verdens med han jeg var sammen med. Dermed ble det slutt og noen uker senere var jeg og Vegar offisielt sammen. :P

Det er allerede 8 1/2 år siden. :) I fjor kjøpte vi oss hus og i april i år skal vi gifte oss. Noe som fortsatt får meg til å freeke litt ettersom jeg aldri hadde trodd jeg kom til å gifte meg. :frantics:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Problemet er vell ikke og møte folk, men og møte de rette folka... Ihvertfall her.. Enten så møter man bare "raringer" man ikke har kjemi med ellers så er de opptatt.

Siste typen møtte jeg på jobb, han før der møtte jeg på fest, tenkte ikke noe mer over det, møtte på han helt tilfeldig senere og vi ble sammen, snedig det der med kjemi og full klaff med en gang man ser hverandre første gang, han før der møtte jeg tilfeldig på fest hos noen jeg ikke kjenner og han før der møtte jeg gjennom venner. Ingen truffet på byen.

Personlig så tenker jeg at det bare er greit og ikke være mye på byen og slikt, det finnes selvfølgelig andre der også enn de som fester hele tiden osv (som ikke er noe for meg), men neh, jeg føler ikke at det er den beste arenaen for og finne potensielle kjærester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom i kontakt på møteplassen. Vi bodde over fire timer unna hverandre, men etter å ha snakket sammen på telefon i noen uker og så følte begge at det var "noe" mellom oss, så da ble det til at jeg kjørte til den nydelige lille plassen han bodde på, og der ble jeg værende. :P Vært sammen straks ett år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg traff han jeg er sammen med nå, på fest. Eller...fest og fest. Jeg bodde i Bø, han i Gjøvik. Jeg og romvenninna mi leide leilighet i et studenthud(hus fult av studenter) og han som bodde over oss, inviterte seg selv til å bli kjent med oss da vi flytta inn. Aldri noe romantisk der, verken mellom oss eller han. Så skulle han få besøk av en kamerat. Roomien min var bortreist, så jeg spurte om de ikke ville komme nedom å ta etpar øl og holde meg med selskap.

Jeg ble ganske fort fengslet av personligheten hans. Så mild og snill! Rolig og ganske sjenert. Det skjedde ikke så mye mer den kvelden. Han la meg til på facebook og vi snakket sammen etpar uker før han bestemte seg for å komme tilbake igjen å besøke kompisen sin. Så ble det til at vi hadde fest igjen og da gikk ting litt lengre.

Jeg skulle på dette tidspunktet flytte til Sandnes, så i stedet for å bo 3 timer bilkjøring fra hverandre, ble det 8-9 timer bilkjøring fra hverandre.

Jeg har vært på besøk hos han etpar ganger og han har vært her mange ganger. Nå skal han flytte ned hit så fort han får jobb.

Jeg er ikke særlig romantisk av meg og har veldig commitment issus, så nå har jeg igrunnen bare noia :P Vi har vært sammen siden september i fjor. Bare fordi alle spurte om vi var sammen og jeg ble lei av å forklare at "ja, jo, nei egentlig, bare jeg som er litt skrudd i huet". Jeg har bestemt meg for å hoppe i det. Så får det briste eller bære. Gjør jeg ikke det, kan jeg bare leve forever alone med dyra mine :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...