Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er en night elf druid og han er en human warlock. Så der.

Match.com Min er både sjernert og stille av seg, og heller ikke den som skravler mest på nett. Men det var da noe med han som gjorde at jeg ble mye tøffere enn jeg pleier, og vips var han invitert på

Kamphundmiljøet.

Skrevet

Han ersøskenbarn til en kamerat av meg, denne kameraten giftet seg med min bestevennine...

Begge var i bryllupet. Syns han var kjepphøy og frekk.... Snakket til morgenkvisten, la til på fb, gikk mange mnd med snakking han bodde i bergen eg i sandnes, han var innom når han var forbi på jobb. Nå samboere i bergen siden nov ❤️

Skrevet

Trodde aldri det skulle skje med meg, men faktisk på byen! Haha :D . Jeg visste hvem han var da, for han gikk i trinnet over meg på ungdomsskolen og vi hadde en del felles venner uten at vi noen gang snakket sammen. Så jeg kjekket meg og sa jeg visste hva han het. Vi var dødens fulle begge to. Så la jeg ham til på Facebook dagen etterpå, vi pratet kanskje et par ganger der. Så møttes vi igjen neste helgen på byen (var mye flying på byen i fjor gitt!) og han ble med på nach. Jeg viste ham trehuset jeg hadde laget i Minecraft ( :lol: ) og inviterte meg selv til å sove hos ham fordi jeg ikke ville sove på sofaen til venninna mi.

Så gikk ting veldig fort og vi ble samboere etter ca to mnd. Galskap, men det føles helt perfekt :) . Jeg føler vi har like store stjerner i blikket når vi ser på hverandre, det er herlig.

  • Like 1
Skrevet

Jeg lurer også på hvor disse flotte mannfolka som jeg potensielt kan bli interessert i, gjemmer seg. Jeg finner dem i hvert fall ikke! :gaah:

Jeg er på en datingside, men det er ikke akkurat så mye æksjon der.... :P

Jeg traff for øvrig eksen min på en chatteside på txt-tv :D

Gi meg beskjed om du finner ut hvor! :P

Jeg står gjerne på den mailinglista også.. Her er det forsåvidt nesten ingen på min alder engang, så er jeg litt sjenert også, det hjelper liksom ikke så veldig :P omgangskretsen min her er 6+ år eldre enn meg! er gift og har barn hele gjengen, møter liksom ingen gjennom de heller. :P
Skrevet

Litt morro å lese alt her inne :) Er selv singel på 4.året nå :o Tenker at jeg har møtt alt som er å møte her i bygda (foruten alle militærgutta). Man må liksom på fylla for å møte noen nye kjenner jeg, og jeg bor på en liten plass.. :/ Internettdating er så sett ned på føler jeg, så vegrer meg litt for det..

Skrevet

Jeg står gjerne på den mailinglista også.. Her er det forsåvidt nesten ingen på min alder engang, så er jeg litt sjenert også, det hjelper liksom ikke så veldig :P omgangskretsen min her er 6+ år eldre enn meg! er gift og har barn hele gjengen, møter liksom ingen gjennom de heller. :P

Vi har da flere ganger hatt aldersforskjell-tråder her inne, du må ikke la aldersforskjell stoppe deg hvis kjemien stemmer og sånt :) Vi er flere med alt fra 10 til 20 års aldersforskjell. Alder er bare et tall man lager til selv :)

Guest Christine
Skrevet

Møttes på fest for snart fire år siden og ble sittende hele kvelden å prate. Dumpet eksen like etter, og noen mnd etter det begynte vi å holde på. Holdt på i et halvt år før vi ble sammen, og til sommeren har vi vært sammen i tre år. I oktober flyttet vi sammen, så nå er vi endelig samboere :)

Skrevet

Vi har da flere ganger hatt aldersforskjell-tråder her inne, du må ikke la aldersforskjell stoppe deg hvis kjemien stemmer og sånt :) Vi er flere med alt fra 10 til 20 års aldersforskjell. Alder er bare et tall man lager til selv :)

Nei, det gjør jeg ikke, er det kjemi så er det kjemi, men disse har stort sett vennepar, så det bremser litt :P hehe, jaja. Det finnes vel noen for meg også der ute, evt så får jeg bare skaffe meg massssse hunder og katter og bli crazy dog cat lady :D

Skrevet

Nei, det gjør jeg ikke, er det kjemi så er det kjemi, men disse har stort sett vennepar, så det bremser litt :P hehe, jaja. Det finnes vel noen for meg også der ute, evt så får jeg bare skaffe meg massssse hunder og katter og bli crazy dog cat lady :D

Det er min plan og! Begynner sakte, men sikkert å miste trua på han derre drømmeprinsen, så plan b er crazy dog lady. Ekke å forakte det hell ;)

  • Like 2
Skrevet

Jeg og min besteveninne skulle på en stor fest i Amsterdam, men bestemte oss for at det hadde vært hyggeligere om vi dro en gjeng. Så hun inviterer flere av sine kompisser. I planleggingsfasen begynner jeg å prate med en av guttene via facebook. Vi fortsatt praten over mns chat og pratet ofte 6-8 timer i løped av en dag. Jeg ble helt skremt over hvor mye vi hadde til felles :)

Vi ble ikke kjærester før 6 mnd senere for jeg hadde litt angst mot å binde meg :P

Nå har vi snart vært sammen 5 år og i fjor kjøpte vi hus sammen ♡♡♡

Skrevet

Litt morro å lese alt her inne :) Er selv singel på 4.året nå :o Tenker at jeg har møtt alt som er å møte her i bygda (foruten alle militærgutta). Man må liksom på fylla for å møte noen nye kjenner jeg, og jeg bor på en liten plass.. :/ Internettdating er så sett ned på føler jeg, så vegrer meg litt for det..

Mitt inntrykk er tvert i mot! Det er mer og mer vanlig å møtes på nett, så det synes jeg ikke du skal være redd for!

Jeg har flere vennepar som har møttes på nett.

Du får begynne på hundekurs her inne i byen i ny og ne så treffer du kanskje noen?

(de skal ha jaktkurs for retrivere etterhvert i hundeklubben feks. ;)

Skrevet

Hehehe... Det er nesten litt flaut. TINDER! :lol:

Men, det er et ganske stort men... Vi kjente hverandre som tenåringer, og sist vi så hverandre før vi plutselig "fant" hverandre igjen var romjulen for 10år siden, da jeg var 14. Veldig snålt at vi skulle finne hverandre nøyaktig 10år senere. :wub: *elsk*

Skrevet

Mitt inntrykk er tvert i mot! Det er mer og mer vanlig å møtes på nett, så det synes jeg ikke du skal være redd for!

Jeg har flere vennepar som har møttes på nett.

Du får begynne på hundekurs her inne i byen i ny og ne så treffer du kanskje noen?

(de skal ha jaktkurs for retrivere etterhvert i hundeklubben feks. ;)

Ja må nesten utvide horisonten litt :P

Skrevet

På jobb.. På hver vår side av bardisken, og det skal sies at han var den fulle "sjarmerende" (les: bar meg ut på dansegulvet for å danse imot min vilje).. Etter jobb ble han hengende i baren sammen med noen bekjente av kollegaene mine, han skulle diskutere hund med meg og hele historien endte med at jeg dro hjem i sinne..

True love og kjærlighet ved første blikk og bla bla bla :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Dyrebutikken jeg jobbet i, da jeg var sammen med eksen. :P Fant hverandre på gaysir en stund etter at det var slutt og begynte prate der.. Hun var ei god venninne av ei jeg var blitt kjent med på senteret. Vært sammen i rett over 2 år. :wub:

  • Like 1
Skrevet

IRC her også! Vi flørtet faktisk ikke på nett, pratet og tullet bare. Jeg syntes han var interessant å snakke med, og så var han morsom! Det var aldri meningen at vi skulle treffes, men så skulle han til Trondheim for å kjøpe vesker til Harleyen sin, og plutselig spurte jeg om jeg fikk sitte på sykkelen hans en tur. Og så var det liksom noe med den sykkelen, og lærklærne, og at han var så tøff og sjarmerende ... Og bare det å sitte helt inntil og holde godt fast i denne fyren ... :icon_redface: Etter et par uker avtalte vi å møtes igjen, noen måneder senere dro vi på Harleytur til Polen og Tyskland (der vi giftet oss på ambassaden i Berlin). Etter det var vi gift i fjorten år, nå er vi skilt, men fortsatt venner. Harleyen står i uthuset mitt og venter på at han skal få reparert den så han kan kjøre den dit han bor nå.

Finnes virkelig IRC ennå?

IRC lever!

På "min" mest aktive kanal er vi 74 brukere. Har et par til med 40+ brukere. Men det er nok litt spesielt interesserte, og få under 25. :P

Skrevet

Vi møttes på folkehøyskolen. Han hadde dame i begynnelsen, så vi var bare venner. Selv om alle uten om oss så at det egentlig var noe mer der. Når det nærmet seg julen så ble vi sammen (han hadde slått opp med eksen før vi ble sammen altså), vi har nå vært sammen i litt over 2 år.

Skrevet

Vi møttes fordi han bodde i etasjen under meg hos studentsamskipnaden første året på Ås. Han bodde med to jenter i klassen min, så vi satt ofte en god gjeng og så på tv der nede. Jeg var skikkelig ikke interessert i ham på den romantiske måten, men han var så innmari enkel å prate med. Ble med ham på en fest i Oslo og fikk nummeret hans på en klein måte via Facebook. Så etter det snakket vi mye i tlf. Var på en dårlig date der jeg ble med ham hjem og sov på gjesterommet. Han kjørte meg hjem og spurte om et kyss. Superkleint! Etter det ville jeg ikke snakke me'n på en stund. Men vi var da bare venner. Begynte etterhvert å henge mer og mer sammen på rommet hans. Han begynte å komme opp til rommet mitt mer enn vi satt med de andre i stua. Og fra den natta vi spoona med klærne på i en 75-seng var det en litt annen tone. Men ikke før han erklærte sin kjærlighet på fylla i Ås ble jeg virkelig interessert. :P Etter det ble vi fort sammen. Har vært sammen i 5 år og bodd sammen i 4. :) Han er verdens beste fortsatt :wub:

  • Like 5
Skrevet

Første gang jeg møtte min kjære fine kjæreste var på ett utested i Os, mer en "bar" vil jeg si. Da var han frekk og full, og jeg var enda fullere og enda frekkere. Jeg er "kjent" for å være rappkjeftet og han dro en rekke småfrekke spøker til meg.. Endte med at jeg spurte om han var wannabe medlem i homsepatruljen pga ENORMT detaljert frisert "skjegg" :lol: Han lo så han grein og ene kompisen lo sånn at det kom øl ut av nesen.

Jeg ble sammen med en annen få uker etter dette og han var sammen med sin daværende. Så i sommer ble det brudd mellom meg og min daværende. (hadde vært slutt mellom han og eksen noen mnd da) Jeg var ute for første gang etter valpene og tok litt VEL av.. Vel, han hadde bursdag viste det seg, og frekk og flørtete som jeg er så sa jeg så pent at jeg dessverre ikke hadde gave til han, men han kunne få meg :lol:

Prøvde febrilsk å kaste han ut på søndagen :lol: og ble endelig kvitt han utpå dagen i 15-16 tiden :lol: mandag kveld når han var på jobb ringte han meg, jeg overså tlf og freaket til en (felles) venninne over tlf.. hun sa "man up" han vil bare ikke være idiotmann og jeg tok telefonen etter 3-4 forsøk fra hans side :lol: Plutselig hadde vi snakket sammen i 3 timer og det hadde gått forbi som "ett blunk"

Reiste for å bade helgen etter :lol: og vi storkoste oss.. ble litt klemming og småflørting innimellom køene i badeland, og jeg skal egentlig innrømme at jeg smeltet der.. ca en uke igjen etter det lå vi i sengen og småpratet når han sa den fine kommetaren "Vil du vere kjærastn min?" SMELT! :wub: I dette øyeblikk har vi vært sammen i 5 mnd og 9 dager. Jeg forelsker meg mer og mer i denne fine mannen og alt er bare så fint, det er behagelig, mye humor, heftige diskusjoner og alt er bare så.. ja, jeg vet ikke.. fint :heart: Alt er så rett for oss

*kliss overload over* :ahappy:

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...