Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine favorittraser - kun basert på utseende


Tabris
 Share

Recommended Posts

La oss drømme litt... totalt uavhengig av livsstil, hundens behov, hva du kan tilby hunden, personlighet osv osv. Hvis du utelukkende ser på utseende og ingenting annet - hva er dine favorittraser?

For meg blir det tre som deler førsteplassen - tamaskan, saarlos og siberian husky.

Har du noengang sett noe så pent?

Jackal.jpg

Det er et par andre som deler andreplassen, men en rase jeg sjelden nevner eller snakker om er svensk lapphund. De er så pene at jeg får vondt i magen bare av å se på dem.

529-svensk-lapphund.jpg?w=460&ch=-1&up=T

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men Shibaen ser jo ut som en rev.

Svenske puddelklubben la ut dette bildet i dag og jeg kjente jeg ble øm i blikket og varm om hjertet, Dette er hjerterasen min altså - vakrest i verden Puddel

En pen dobermann er flott å se på! Synes min Bonita er noe av det flotteste jeg har sett, ihvertfall av tispene Enkel og ukomplisert hund, bortsett fra at hun var veldig rar

Posted Images

Australsk kelpie

10190910994_49ed685fec_c.jpg

Det er den rasen jeg syns er penest, rett og slett. Så harmonisk, funksjonell, balansert, helhetlig, og med herlig brun fin farge (det er den fargevarianten jeg liker best!). Det er på sett og vis ikke noe spesielt med den - og det er nettopp det jeg liker. For meg ser kelpien ut som selve definisjonen på arten hund.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

kennel_20866_Q6E2H7.jpg

Langhåret collie tricolor

weimaraner_grace_201109035.jpg

Weimaraner

lunis.jpg

Grand danois

Sånn, puh.

Et par til som jeg får ta uten bilder: whippet, rottweiler, bearded collie, borzoi, kooiker, etnahund, schæfer, berner sennen, bull terrier, blodhund, norsk elghund og shar pei.

Vanskelig å bestemme seg, og alle disse rasene kunne jeg tenkt å eie selv (spesielt med tanke på utseendet.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes eurasiere er vanvittig fine jeg :) En pen, godt pelset, nybørstet eurasierhanne med fine farger, sukk! Elsker (de store) spisshundene generelt, synes spesielt spisshundøyne er så fine! Malamutene står høyt på listen, sammen med de andre "ulvelignende" hundene. Saarlos kan jo få hjertet til å hoppe over et slag!

Har også fått mer og mer sansene for myndene; saluki, sloughi, azawakh... Nydelige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sibhusk.jpg

Siberian Husky

:

saarloos_wolfdog_0055.jpg

Saarlos Wolfhound

DSC_0221-2-683x1024.jpg

(Bilde stjålet fra brukshunden.net - fordi dette er den fineste mallen jeg vet om)

4068223628_7545ecb04e.jpg

Korthåret hollandsk gjeterhund

chivas-home-web1.jpg

Rhodesian Ridgeback - som er så vakre at jeg får vondt i øynene innimellom, men som er avvikeren i gruppen - jeg liker best hunder med ståører :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Istemmer en svær, velbygd Dogo Argentino. Synes det kan være flotte hunder å se på (kjenner dog ei i USA som har en herlig tispe, men hun er ikke så heldig med utseende hehe).

Alltid vært fascinert av enorme Kaukasiske Ovcharka. Særlig de grå med svart maske og mye hvitt.

Jeg foretrekker stort sett alle raser naturlig, uten kuperte haler og ører. Unntaket er Briard, jeg synes de er utrolig stilige med kuperte ører. Hvorfor kunne man ikke ha avlet frem naturlige ståører på dem? :P

Er nok mange flere raser jeg liker utseende på som jeg aldri ville eid selv, men nå eier jeg jo en av rasene jeg faktisk liker utseende på veldig godt, nemlig bullterrier! Liker litt sære raser, tror jeg er allergisk mot normal ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg signerer Ingvild, og liker hunder som ser ut som bikkjer.

For meg er ordet "bikkje" negativt ladet sammenlignet med ordet "hund". Når jeg hører ordet bikkje så ser jeg nemlig for meg en skabbete blandingshund som ikke ser helt rett satt sammen ut. Aner meg at du ikke har samme assosiasjoner som meg. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er ordet "bikkje" negativt ladet kontra ordet "hund". Når jeg hører ordet bikkje så ser jeg nemlig for meg en skabbete blandingshund som ikke ser helt rett satt sammen ut. Aner meg at du ikke har samme assosiasjoner som meg. :P

Jeg bruker ordet bikkje mer enn hund. Er det jeg har vokst opp med, er det folk i bygda sier. Definitivt ikke negativt ladet med mindre jeg har ordet "dritt" eller "møkka" foran :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er ordet "bikkje" negativt ladet kontra ordet "hund". Når jeg hører ordet bikkje så ser jeg nemlig for meg en skabbete blandingshund som ikke ser helt rett satt sammen ut. Aner meg at du ikke har samme assosiasjoner som meg. :P

Jeg trur det er litt dialektisk betinga. :) På østlandet sier vi "bikkja mi" om våre elskede skatter helt uten problemer, mens et tilsvarende ord til dine negative assosiasjoner ville vært "kjøter". Men du har helt rett i at det er ujålete og lite pretensiøst, og det var meninga.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo begge mine raser er veldig vakre.. Ellers hadde jeg ikke giddet å ha dem. Så jeg er jo nødt for å si både papillon og portis! Jeg tiltrekkes spesielt av søte hunder, og er litt utradisjonell sånn sett, kanskje. Har aldri vært så innmari fascinert av "hund", som er nevnt tidligere her. Sleit litt med å finne bilder her, men.. Papillon - fordi de er utrolig pene i mine øyne. De spesielle ørene og det yndige uttrykket :wub: Leja som ikke spesielt søt (hehe) valp! 403088_10151185265325123_2008964662_n.jp Portis fordi det ikke går an å se bort i fra at jeg virkelig elsker hele rasen. Det er den vakreste rasen for meg. Jeg ELSKER jo pels, da. En portis med skinnende, svart pels og muskler som buler... *sukk* Det jeg kanskje synes er mest spesielt med portisene er blikket.. de har et fantastisk vakkert blikk! Det er noe utrolig vakkert og klokt over det, noe JEG ikke klarer å se i andre raser (lite innhabil, da..). Random hund som er veldig typisk portis i blikket. portuguese-water-dog-face-wallpaper.jpg Og for øvrig har jeg noen andre sikleraser jeg ville hatt basert på utseendet: - Afghansk mynde - Dobermann (selv om den har kort pels..!) - Storpuddel (og egentlig alle pudlene, men bra en storpuddel i kontinental tar kaka altså!) Ja - er sikkert fler. Men kommer ikke på noen i farta.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes at groenendael er den aller fineste rasen, etter det så kommer nok tervueren og malinois :) synes også at enkelte aussier er nyydelige! Ellers liker jeg godt siberian husky, malamute og lignende raser, men tviler på at jeg kommer til å skaffe meg en av de. Holder meg til gjeterhunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...