Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine favorittraser - kun basert på utseende


Tabris
 Share

Recommended Posts

La oss drømme litt... totalt uavhengig av livsstil, hundens behov, hva du kan tilby hunden, personlighet osv osv. Hvis du utelukkende ser på utseende og ingenting annet - hva er dine favorittraser?

For meg blir det tre som deler førsteplassen - tamaskan, saarlos og siberian husky.

Har du noengang sett noe så pent?

Jackal.jpg

Det er et par andre som deler andreplassen, men en rase jeg sjelden nevner eller snakker om er svensk lapphund. De er så pene at jeg får vondt i magen bare av å se på dem.

529-svensk-lapphund.jpg?w=460&ch=-1&up=T

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men Shibaen ser jo ut som en rev.

Svenske puddelklubben la ut dette bildet i dag og jeg kjente jeg ble øm i blikket og varm om hjertet, Dette er hjerterasen min altså - vakrest i verden Puddel

En pen dobermann er flott å se på! Synes min Bonita er noe av det flotteste jeg har sett, ihvertfall av tispene Enkel og ukomplisert hund, bortsett fra at hun var veldig rar

Posted Images

Australsk kelpie

10190910994_49ed685fec_c.jpg

Det er den rasen jeg syns er penest, rett og slett. Så harmonisk, funksjonell, balansert, helhetlig, og med herlig brun fin farge (det er den fargevarianten jeg liker best!). Det er på sett og vis ikke noe spesielt med den - og det er nettopp det jeg liker. For meg ser kelpien ut som selve definisjonen på arten hund.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

kennel_20866_Q6E2H7.jpg

Langhåret collie tricolor

weimaraner_grace_201109035.jpg

Weimaraner

lunis.jpg

Grand danois

Sånn, puh.

Et par til som jeg får ta uten bilder: whippet, rottweiler, bearded collie, borzoi, kooiker, etnahund, schæfer, berner sennen, bull terrier, blodhund, norsk elghund og shar pei.

Vanskelig å bestemme seg, og alle disse rasene kunne jeg tenkt å eie selv (spesielt med tanke på utseendet.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes eurasiere er vanvittig fine jeg :) En pen, godt pelset, nybørstet eurasierhanne med fine farger, sukk! Elsker (de store) spisshundene generelt, synes spesielt spisshundøyne er så fine! Malamutene står høyt på listen, sammen med de andre "ulvelignende" hundene. Saarlos kan jo få hjertet til å hoppe over et slag!

Har også fått mer og mer sansene for myndene; saluki, sloughi, azawakh... Nydelige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sibhusk.jpg

Siberian Husky

:

saarloos_wolfdog_0055.jpg

Saarlos Wolfhound

DSC_0221-2-683x1024.jpg

(Bilde stjålet fra brukshunden.net - fordi dette er den fineste mallen jeg vet om)

4068223628_7545ecb04e.jpg

Korthåret hollandsk gjeterhund

chivas-home-web1.jpg

Rhodesian Ridgeback - som er så vakre at jeg får vondt i øynene innimellom, men som er avvikeren i gruppen - jeg liker best hunder med ståører :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Istemmer en svær, velbygd Dogo Argentino. Synes det kan være flotte hunder å se på (kjenner dog ei i USA som har en herlig tispe, men hun er ikke så heldig med utseende hehe).

Alltid vært fascinert av enorme Kaukasiske Ovcharka. Særlig de grå med svart maske og mye hvitt.

Jeg foretrekker stort sett alle raser naturlig, uten kuperte haler og ører. Unntaket er Briard, jeg synes de er utrolig stilige med kuperte ører. Hvorfor kunne man ikke ha avlet frem naturlige ståører på dem? :P

Er nok mange flere raser jeg liker utseende på som jeg aldri ville eid selv, men nå eier jeg jo en av rasene jeg faktisk liker utseende på veldig godt, nemlig bullterrier! Liker litt sære raser, tror jeg er allergisk mot normal ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg signerer Ingvild, og liker hunder som ser ut som bikkjer.

For meg er ordet "bikkje" negativt ladet sammenlignet med ordet "hund". Når jeg hører ordet bikkje så ser jeg nemlig for meg en skabbete blandingshund som ikke ser helt rett satt sammen ut. Aner meg at du ikke har samme assosiasjoner som meg. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er ordet "bikkje" negativt ladet kontra ordet "hund". Når jeg hører ordet bikkje så ser jeg nemlig for meg en skabbete blandingshund som ikke ser helt rett satt sammen ut. Aner meg at du ikke har samme assosiasjoner som meg. :P

Jeg bruker ordet bikkje mer enn hund. Er det jeg har vokst opp med, er det folk i bygda sier. Definitivt ikke negativt ladet med mindre jeg har ordet "dritt" eller "møkka" foran :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er ordet "bikkje" negativt ladet kontra ordet "hund". Når jeg hører ordet bikkje så ser jeg nemlig for meg en skabbete blandingshund som ikke ser helt rett satt sammen ut. Aner meg at du ikke har samme assosiasjoner som meg. :P

Jeg trur det er litt dialektisk betinga. :) På østlandet sier vi "bikkja mi" om våre elskede skatter helt uten problemer, mens et tilsvarende ord til dine negative assosiasjoner ville vært "kjøter". Men du har helt rett i at det er ujålete og lite pretensiøst, og det var meninga.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo begge mine raser er veldig vakre.. Ellers hadde jeg ikke giddet å ha dem. Så jeg er jo nødt for å si både papillon og portis! Jeg tiltrekkes spesielt av søte hunder, og er litt utradisjonell sånn sett, kanskje. Har aldri vært så innmari fascinert av "hund", som er nevnt tidligere her. Sleit litt med å finne bilder her, men.. Papillon - fordi de er utrolig pene i mine øyne. De spesielle ørene og det yndige uttrykket :wub: Leja som ikke spesielt søt (hehe) valp! 403088_10151185265325123_2008964662_n.jp Portis fordi det ikke går an å se bort i fra at jeg virkelig elsker hele rasen. Det er den vakreste rasen for meg. Jeg ELSKER jo pels, da. En portis med skinnende, svart pels og muskler som buler... *sukk* Det jeg kanskje synes er mest spesielt med portisene er blikket.. de har et fantastisk vakkert blikk! Det er noe utrolig vakkert og klokt over det, noe JEG ikke klarer å se i andre raser (lite innhabil, da..). Random hund som er veldig typisk portis i blikket. portuguese-water-dog-face-wallpaper.jpg Og for øvrig har jeg noen andre sikleraser jeg ville hatt basert på utseendet: - Afghansk mynde - Dobermann (selv om den har kort pels..!) - Storpuddel (og egentlig alle pudlene, men bra en storpuddel i kontinental tar kaka altså!) Ja - er sikkert fler. Men kommer ikke på noen i farta.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes at groenendael er den aller fineste rasen, etter det så kommer nok tervueren og malinois :) synes også at enkelte aussier er nyydelige! Ellers liker jeg godt siberian husky, malamute og lignende raser, men tviler på at jeg kommer til å skaffe meg en av de. Holder meg til gjeterhunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...