Gå til innhold
Hundesonen.no

Den koseligste velkomsten når man kommer hjem


Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Ingenting er vel koseligere enn når man går inn døra, det er helt stille, man kikker rundt hjørnet, der sitter dyret foran ovnen og kikker med veeeldig lang hals.. Halen går, men han er usikker på hvem det er, så han sitter rolig helt til jeg setter meg på huk, og sier navnet hans.

Da kommer han løpende i et kjempebyks, og stuper i fanget mitt, vasker meg i ansiktet, og er verdens beste velkomstkomitè.

Eller, de gangene han faktisk skjønner at nå kommer modern, og han runder hjørnet i en vill fart, og står å hopper opp og ned foran grinda mens halen går alle veier, og han piper og kommer med små gledeshyl.

Hvordan hilser din hund deg velkommen hjem?

Skrevet

Ozu står klar med døren når jeg kommer hjem fra jobb. Han er ikke overivrig der og da, han logrer og vil ha kos og kontakt, men er ganske rolig.

Men så fort jeg kommer meg inn i stua og setter meg i sofaen - da hopper han opp i sofaen med meg, klatrer opp i fanget mitt (han forstår ikke at han egentlig er for stor til å være fang-hund) og hele verden min blir plutselig hvit i det jeg drunker i masse hvit pels. :wub:

Skrevet

Teo blir helt fra seg av glede, når jeg kommer hjem :D Halen går som en propell og så finner han gjerne en leke som han tar i munnen og skal vise meg :wub: Så løper han gjerne fram og tilbake og er generelt helt i hundre :D

Skrevet

Frost løper og henter noe å bære på; en sokk, en tyggeting, bare noe å bære på. Så går han rundt deg i ring med den valgte tingen i munn, mens han brummer og uler. Så flater han ut på gulvet, ruller på rygg og venter på kos!

  • Like 1
Skrevet

Om jeg er treig å få av meg skoene står han klar rett innenfor døra, og omtrent rister av glede. Halen går i hundre og han hopper oppetter meg og skal susse :D Om jeg er kjapp og åpner døra før han har orket å komme til den, ser han ut som en giraff der han ligger i sofaen, før han tar et svalestup over sofaryggen og kommer flyvende mot meg :D Han bjeffer aldri når jeg kommer hjem.

Skrevet

Står å hopper inne på hunderommet sitt, også åpner jeg grinden og de løper rett forbi meg og ned imens jeg går inn i rommet for å skru av radioen. Når jeg kommer ned står de begge å logrer til altandøren, de slippes ut-tisser og rett inn på kjøkkenet. På kjøkkenet står de å logrer og tripper mot matskålen også får man mat.

Imens de spiser setter jeg meg ned i sofaen og slår på pc og tv.

Når de er ferdig å spise så kommer de ligger seg i sofaen, først da koser vi litt. Men vi "hilser" ikke.

Og ja det er veldig tillært, jeg "hilser" ikke på hudene mine, de tar litt for mye av da. :P

Skrevet

Etter å ha hatt hund med seperasjonsangst, så synes jeg den koseligste hilsen er den når hunden blir liggende. Eller kommer luntende bort for å hilse på.

Sent from my C6603 using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet (endret)

Mine tar også helt av hvis de får hilse når jeg kommer hjem. Kooikeren er miljøskadd av klepien, så da har jeg brått to gærninger. Så jeg kommer hjem og gjør mine ting som å kle av yttertøye og den slags før jeg går inn på rommet de er på. Om de finner på å komme med bjeffing så ber jeg de være stille umiddelbart, de får ikke lov til å bråke. Ferdig snakka (kelpien har litt for lett for det, og kooikeren er fjern når det kommer til varsling. Selv med kjente).
Jeg gjør fortsatt mine ting når jeg går inn på rommet de er, legger fra meg ting osv. Og de får ikke oppmerksomhet før de er rolige. Det tar gjerne et par min nå som kelpien er i sin beste overgang til ordentlig voksen eller noe :P Så nå har jeg blitt litt nazi her. Kelpien får ikke gå ut av rommet før hun er rolig, for hvis hun får lov til det så kan vi ihvertfall prise oss lykkelige for at vi ikke har parkett...
Så, for å få litt kustus på galskapen så er det heller ingen hilsing her. Og er du så "dum" å hilser når du kommer på besøk her, så er odsen skyhøy for knekt nese og moste edle deler (kelpien er å finne i hodehøyde når du står oppreist, og den skaller deg i fjestet med nesa om du bøyer deg. Dead case anyway. Må vente til de har landet før de kan få oppmerksomet, eller ev. la de være bak en grind :P ).
Når de er sluppet ut av rommet så er det rett ut på tur eller lufting. Når de kommer inn er de ikke så elektriske.

Edit: Det er forresten mest sånn når de har vært alene hele dagen mens jeg er på jobb. Er jeg ute småturer, så er de mer normale.

Endret av LXT
Skrevet

Khela logrer kun i disse tilfellene: Når det er lenge siden hun har sett tante eller mamma, når hun møter bestevenninna mi og når jeg kommer hjem - så da er det ekstra koselig :wub: Da logrer hun masse og blir kjempeglad og skal opp i armene mine og koooose :wub:

Tequila hopper og spretter og spinner og hviner og skravler og er tulltøs, som alltid :wub: Hun er ikke såå ofte inne da, når hun er inne er hun litt roligere når jeg kommer, men om hun står ute så er det altså full ståhei og bursdag, 17.mai, jul og nyttår samtidig. Hun blir glad for ingenting hun :wub: Samme reaksjonen uansett om jeg har vært borte fra henne en halvtime eller flere dager :heart:

Skrevet

Gira overfaller alle og enhver som kommer, enten det er kjentfolk eller fremmedfolk. Rundslikker, hopper og spretter mens halen går som en propell. Når brødrene mine kommer knurrer hun skikkelig og begynner å egle på de med en gang, da skal hun leke.. De herjer alltid med henne :P

Kommer man hjem sent på kvelden hender det at hun bare ligger og rister på halen og forventer at man kommer bort til henne for å hilse. Er det derimot lenge siden jeg har sett henne, type flere uker, er det full fart og jeg får nesten ikke fred resten av kvelden :P

Edit: kanskje verdt å nevne at jeg liker at hun et slik. Synes det er så koselig å se henne så glad! (Skal ikke så mye til for å glede henne da). Kunne kanskje vært roligere ved besøk, men det har vi heller ikke brukt tid å trene på. Holder henne bare til hun har roet seg om besøket ikke er like begeistret for å bli hoppet på (dvs så lenge de ikke har sagt at jeg gjerne kan slippe henne, så holder jeg ;) )

Skrevet

Mine er stein gærne når jeg kommer inn døra. Lukisen er verst. hun klorer sund klærne mine, risper meg opp på hals og armer og hyler av glede :| Boxeren er utrolig glad, men kommer ikke helt til pga lukisen.. Jeg prøver dermed å overse pinnedyret til fordel for boxeren, uten at det helt lykkes.

Kort sagt, mine er altfor viltre, men jeg har gitt opp å gjøre noe med det.

Skrevet

Sara og Bia kommer løpende, logrende og vil hilse på meg, og presser seg mellom bena mine (Bia) og hopper (Sara). Bella er mer interessert i om noe av det jeg har med inn dørene er spiselig….

Skrevet

Jeg har ikke mine alene hjemme inne, men når jeg kommer ut i hundegården etter at de har vært der på dagtid eller natten er de overlykkelige. Begge hoppe med alle fire beina i lufta og overfaller meg totalt :P Pleier å ha begge jentene stående på bakbeina og vaske meg i ansiktet. Dette gjør de kun på meg og samboer, så det gjør meg ingenting at de er såpass gale.

Guest bikkje1
Skrevet

Simba bruker laang tid på å strekke seg, for så å spurte inn på kjøkkenet for å få lunch. :ahappy: Etter lunch har man tid til å hilse.

Skrevet

våre er ikke så mye alene hjemme.

Men den yngste dachsen vår hilser hver morgen.
Helt siden vi fikk henne, og hver gang man våkner etter en blund blir hun helt spinnvill. Hun hyler og piper og kommer å gnur seg opp i ansiktene våre.

tidligere var hun så vill at hun av og til skvettet seg ut, og det kunne ta ei halvtime å roe henne ned. Når hun våknet (ja, de ligger i senga med oss) så pleide hun å legge seg til (men ikke vekke oss) slik at hun kunne så på ansiktene våre når vi åpnet øynene. har trent fra hun var liten om at hun skal ta det roligere og ikke stresse seg opp om morgenen, og nå går det greit. en liten morgenshilsing på 1-2 min, så krøller hun seg godt sammen under teppet igjen og liggerder til vi står opp.

Skrevet

Mine går bananas. Hykekoret starter allerede når man svinger inn i innkjørselen, og det høres ut som de blir trampet på inni huset. De står på to og hopper så mye at de nesten spretter over grinda. Når grinda åpnes er det jul og bursdag på samme tid, og de vet ikke om de skal løpe galhund eller hilse først, så det blir gjerne en dårlig kombo med gal hilsing.

Og da har man bare vært en liten tur på butikken...

Blir jeg borte over flere dager pga reise, blir den eldste deprimert. Vil ikke spise, ikke leke, ikke kose. Vil bare ligge under dynen min å sove. Går rundt med sakte steg, med hale og hodet hengende på slep i gulvet..

Yngste legger ikke merke til på samme måte at det er blitt kveld uten at mor er kommet hjem

Skrevet

Mine er helt gærne, desverre. Fem stykker som bjeffer, uler, og står og hopper på stedet for å være den som får mest kos og blir tatt på mest og får nusse på oss. Utrolig slitsomt, burde innlære som ala @JeanetteH at det ikke er noe hilsing :P Alle tar helt av, hauser hverandre opp. Også er de sånn uansett om jeg har vært borte i 5 min eller 5 timer :P

Skrevet

Geo ligger på badet når han er alene. Når jeg åpner badedøra etter å ha kommet inn, hengt fra meg jakka, tatt av meg skoene osv er det som oftest veldig tydelig at han nettopp har våknet etter å ha ligget krøllet sammen i hundesenga og sovet. Ettersom vi har slitt litt med lyd og rastløshet når han er alene er det veldig behagelig å komme hjem til det synet. Som oftest får han komme rett ut og tisse, så går vi inn og det går gjerne litt tid før jeg prater ordentlig med ham. Her i huset gjelder det å dempe forventningene og ikke ta helt av. :P

  • Like 1
Skrevet

Mine spretter gjerne rundt beina mine men jeg vil ikke ha for mye. Kasko spretter gjerne opp på sofakanten og jodler alt han kan. Ellers er vel posene vi har med hjem mest spennende.

Skrevet

Milo oppfører seg som en tulling som er så forelsket at han såvidt klarer å stå på beina, eventuelt hopper han himmelhøyt for å komme seg opp i armene mine. Etter vi har satt oss ned i sofaen så sitter han på fanget og gnir tryne mot tryne :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...