Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor hunden går i sirkler før den driter


Recommended Posts

Skrevet

Det forskes på så mangt...



Så! Hva tror dere? Noen som er villige til å gå med kompass på tur fremover?

Støtter vel kommentarer lenger nede selv ang at det er den mest sårbare stillingen og de bare påser at det er trygt å sette seg.
  • Like 2
Skrevet

Min teori er at det er kun for å øke blodtrykket mitt når klokka er natt, det regner sidelengs og bikkja sirkler og sirkler og finner ut for n'te gang at "nope, ikke der heller" :frantics:

  • Like 15
Skrevet

Jeg tror det er for å trampe ned gresset så bommelommen havner på flat mark i stedet for å havne på noe annet og så ramle ned på beina til hunden. Denne teorien ødelegges fullstendig av at hunder ofte bommelommer i oppoverbakke også. Men alle gode teorier har heftige motteorier!

  • Like 4
Skrevet

Mine går aldri i ring før dei driter? Har ikkje observert fenomenet.

Fram og tilbake, ja. Finne riktig haug å drite på, ja. Plutselig styrte over på andre sida av vegen i bæsjeposisjon, ja.

Skrevet

Mine går ikke i ring. Aiko går seg i gang i løpet av turen og siger lengre og lengre ned med rompa før hun brått stopper og er i gang. :D Imouto drar som en husky fra Robert Sørlie i mange, mange meter inntil hun stopper og tester litt med beina før hun tar positur som en liten harepus og lar det stå til. Men de lever jo litt i sin egen verden, så det er ikke så rart at de ikke forholder seg til himmelretninger. :teehe:

  • Like 2
Guest Klematis
Skrevet

Det kan ikke være for å tråkke ned gresset her i alle fall, min gjør det også i snøen, helst i oppoverbakke, men det går under tvil an om det er en rett strekning også. Alltid i veikanten, da. Da sitter han og stepper med beina mens han klemmer ut det han skal, og jeg må se i en annen retning, ellers blir han veldig brydd. Hehe.

Skrevet

Da sitter han og stepper med beina mens han klemmer ut det han skal, og jeg må se i en annen retning, ellers blir han veldig brydd. Hehe.

Det har jeg sett noen andre hannhunder gjøre også, med et litt sånn fårete tryne. Ubetalelig! :wub:

  • Like 1
Skrevet

Eine kan steppe og sitte der og vippe der, han. Men veldig viktig å finne rett plass først, ikke i sirkler, men trekke fremover og når man er ferdig må man pile ut i båndes lengde på motsatt side. Er jo fisja på den andre siden! Renslig, nemmlig. Helst vil han løpe 200 m fra nærmeste hus og gjøre fra seg der.

Skrevet

Eine kan steppe og sitte der og vippe der, han. Men veldig viktig å finne rett plass først, ikke i sirkler, men trekke fremover og når man er ferdig må man pile ut i båndes lengde på motsatt side. Er jo fisja på den andre siden! Renslig, nemmlig. Helst vil han løpe 200 m fra nærmeste hus og gjøre fra seg der.

Det gjør begge mine også, må bort fra fisjefisj så fort som mulig!

  • Like 1
Skrevet

Eine kan steppe og sitte der og vippe der, han. Men veldig viktig å finne rett plass først, ikke i sirkler, men trekke fremover og når man er ferdig må man pile ut i båndes lengde på motsatt side. Er jo fisja på den andre siden! Renslig, nemmlig. Helst vil han løpe 200 m fra nærmeste hus og gjøre fra seg der.

Det gjør begge mine også, må bort fra fisjefisj så fort som mulig!

Frøkna mi gjør akkurat det samme. :lol: Hun går heller ikke i sirkler først da,hun bare setter seg brått ned, hvor som helst. Gjerne på smale, asfalterte fortau eller i bratte nedoverbakker, så det blir litt ekstra vanskelig å plukke opp. :sleep:

Skrevet

Hm, troor ikke det stemmer med Thorvald.. Dog foretrekker han også i oppoverbakke, evt på tue, lite tre, hauger etc. I helga pyntet han et lite grantre med noen kuler :lol: Flatmark går det og da. Og han også stepper med bakbeina :lol: Og vipper med halen :lol:

...du vet du er hundeeier når...

Skrevet

Min hopper bortover mens han balanserer på 3 ben når han bæsjer...

Det er viktig å bæsje i samme stil som han tisser..

Det kan ikke være for å tråkke ned gresset her i alle fall, min gjør det også i snøen, helst i oppoverbakke, men det går under tvil an om det er en rett strekning også. Alltid i veikanten, da. Da sitter han og stepper med beina mens han klemmer ut det han skal, og jeg må se i en annen retning, ellers blir han veldig brydd. Hehe.

Hehe her og! Man må for all del ikke se på han! Da kniper han igjen en halvtime til...

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Min forrige hund ble genial på sine eldre dager - hun ville konsekvent gjøre fra seg OPPI kratt og busker. Var ikke vits (eller mulig) å plukke opp når bæsjen landet så pent INNI tette kratt og tornete busker. Flinke hunden. ;)

  • Like 2
Skrevet

Min forrige hund ble genial på sine eldre dager - hun ville konsekvent gjøre fra seg OPPI kratt og busker. Var ikke vits (eller mulig) å plukke opp når bæsjen landet så pent INNI tette kratt og tornete busker. Flinke hunden. ;)

Dette har Chicka gjort hele livet sitt, og det er litt morro å se på når hun skal snurre rund inni buskene hvor det egentlig er litt for trangt :D

Det kan ta tid å finne den rette plassen, hun går og holder seg til den store gullmedaljen.

Og når hun endelig finner en godkjent plass så må hun finne akkurat DET punktet som det skal bæsjes på.

Da går hun noen skritt, snurrer rundt, og nei ikke riktig, går noen skritt til, snurrer rundt osv osv, til slutt er det jackpot, stedet er funnet og hun kan gjøre fra seg.

Chicka har også faste steder som hun liker å gjøre fra seg på, så når vi feks går tur i nabolaget så vet jeg nesten helt sikkert hvor hun kommer til å sette seg ned.

Dette gjelder ikke skogen og andre turer som er lange, hun gjør det fast på rundene våre her hjemme ;)

Også det blikket de har når de bæsjer... :):D:P

Skrevet

Min snurrer noenganger og vimer frem og tilbake. Følger ingen himmelretning da, men er veldig viktig å ha noe å bajse oppetter, oppå eller inni eventuelt fungerer bakker, da med reva høyest og hodet nedover. Trær, lyktestolper, stolper, vegger, steiner osv er favoritten for de kan man omtrent lene seg på mens man driter. Om bajsen henger igjen på nevnte tre/vegg/sten så er vi ekstra fornøyde...

Tror bikkja mi er av typen feilvare xD

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk

Skrevet

Garm vil ikke være nær deg mens han gjør sitt. Helst vil han ikke være nær noen. ALLER helst skal han gjøre sånt på toppen av en enorm brøytekant, som må forseres med skills som ville fått enhver parkour-fan til å måpe av beundring. Etterpå skal man stå med på toppen av haugen, med hevet blikk og brystkassa ut mens man poserer villig vekk for alle forbipasserende - og så skal man KASTE seg ned igjen så eiern dør på seg av angst.

Har jeg nevnt at jeg ikke er fan av bikkja mi sine do-vaner?

  • Like 2
Skrevet

Her og skal det bæsjes på ting, gjerne i oppoverbakke. Brøytekanter og sånt som stikker opp av snøen er toppen på vinterstid! Det er for så vidt dødsviktig å finne akkurat riktig plass, og man kan gjerne gå å holde seg til det nærmest kommer ut av seg selv, da er det to mulige utfall; 1. la det komme ut litt, for så å klemme igjen som bare det og holde seg til man finner "the spot" (han er en kløpper på å holde seg..), eller 2. løpe ut til siden og la det stå til, selv om man ikke finner noe å sette seg på.

Guest Michellus
Skrevet

Alice bare setter seg ned der det passer. Angus sliter veldig med å finne det riktige området, men når han finner det, så må han sette seg perfekt, gjerne med utsikt :lol: Han elsker også å bæsje på topper, oppover lyktestolper (????) og i skarpe nedoverbakker.

Skrevet

Mine går aldri i ring før dei driter? Har ikkje observert fenomenet.

 

Fram og tilbake, ja. Finne riktig haug å drite på, ja. Plutselig styrte over på andre sida av vegen i bæsjeposisjon, ja.

Min gjør som din :lol: Og hvis han er skikkelig do-trengt nærmest løper han rundt i bæsjepositur og febrilsk trenger riktig plass å legge den på! "Frem og tilbake, frem og tilbake, derjaaa!"

Og at det er for å trampe ned gresstuster ol er jeg litt usikker på om stemmer. Vår legger gjerne kabelen svevende på en gresstue han skarru se! :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...