Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du måtte byttet rase i morgen, hvilken?


Recommended Posts

  • Svar 138
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville nok valgt en dansk-svensk gårdshund eller en bichon havanais. DEN så dere ikke komme!

Joda, jeg skjønner deg godt jeg - hvem som ikke vil ha en sånn fin liten bustete fotvarmer og turkamerat?

Mitt evige dillemma.. Det er jo så mange jeg helst skulle vært innom og en del forskjellige raser med vidt forskjellige egenskaper og bruksområder så det er så vanskelig og sammenligne.. Nå har jeg jo

Skrevet

Podengo portugues liten strihår, eller kanskje ei søt lita buhundtispe. Alternativt en langhårscollie fra eget korthårskull men det gjelds kanskje ikke :-). Er i grunnen veldig få andre raser som frister etter at korthårscollien kom i hus. Kanskje en frisk og mentalt stabil gråschæfer-tispe...

Guest lijenta
Skrevet

om jeg måtte bytte, Striåret vorsteh, Blue Picardi Spaniel(falt totalt for den da jeg skulle velge rase første gang, forelskelsen er der fortsatt men ikke sett i virkeligheten)

Skrevet

Jeg ville hatt labrador, korthåret vorsteh, briard eller schapendoes. Bare sånn for å ha litt forskjellige varianter å velge i :P

Skrevet

hmm.. det kunne blitt mange forskjellige raser det altså :P

Korthåret Collie

Whippet

Shetland sheepdog

Schipperke

Alaska husky/Siberian husky

Jakt labrador

Kelpie

Noen av rasene går helt ut pga min helse, men de står på "har lyst på en gang i livet" listen :P

Skrevet

Man må ikke velge bare en? Jeg drømmer om saluki, kanskje whippet, eller en liten terrier som lakeland, irsk, skotsk. Skotske terriere er så ... pittoreske! Jeg har lyst på en liten hund, men av de små liker jeg terriere best, men så har jeg kanskje fått min andel terriergemytt å hanskes med. Vanskelig dette.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har jo ikke hund nå, men kommer forhåpentligvis en terv i hus. Så om jeg ikke kan få det så vil jeg ha rottis, den er på skal ha lista! Ellers kunne jeg hatt whippet, bull mastiff, staff, amstaff, bull terrier eller shiba.

Skrevet

Dette er faktisk en problemstilling her i heimen. Samboer (og div familie) vil at vi får oss noe annet enn lundehund neste gang. Men jeg vet ikke om jeg ville hatt noe annet om jeg ikke kunne hatt lundehund... :huh: Jeg og samboer diskuterer det mye, men jeg klarer aldri å helt godta noe annet. Mange jeg synes er flotte, mange som garantert hadde passet inn. Men jeg faller alltid tilbake på lundehund uansett. Hvorfor bytte ut noe som er perfekt liksom! Hvordan skal jeg klare finne noe som matcher meg så bra, når lundehunden er klin lik meg i personlighet, bare i hundeform :P

Men hvis jeg absolutt ikke kunne hatt lundis igjen, og ikke fungerte uten hund:
Om ikke chihuahua hadde kostet skjorta og samboer ville hatt (men det vil hun ikke), så kunne jeg vurdert det da :wub: Det har jeg egentlig alltid drømt om!
Kromforländer er jeg også svak for!
Islandsk fårehund. Det eneste jeg kanskje hadde vært skeptisk til, er at den ville vært for selvstendig. Jeg må ha hunder som liker nærhet og kos!
Saluki

Men nei, jeg vet ikke. Ah, jeg kan ikke se for meg et liv uten lundehunden! :hmm: Jeg får fysisk og psykisk vondt av å tenke på at neste hund kanskje blir noe annet. Og det på tross av at min første lundis ble avlivet fem år gammel av epilepsi, og han slet med magen hele livet. og lundisen nå er 4 år, syk og ingen finner ut hva som feiler henne, så vi vet ikke en gang om vi har henne til sommeren liksom...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...