Gå til innhold
Hundesonen.no

Dobbeltdyne eller to dyner i dobbeltseng


Recommended Posts

Skrevet

Kom i diskusjon med venninna mi her ang dette.

Hun mener det er rart å ha to dyner i dobbeltseng, der skal man ha en stor dyne.

Jeg argumenterte med at jeg ville ha to dyner, og at det er mest vanlig.

Så kjære sonefolk:

Hva har dere, og hva synes dere er mest normalt?

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er ikke ordet dyne et fryktelig pussig ord? Men her går det i enkeltdyner med ekstra lengde.

Da har jo partneren mulighet til å rulle seg inn i sin, og umulig å varme kalde tær på de.

Nå er jo jeg ganske så kort, så vanlig er helt passe for meg. Den er lang nok til at jeg kan liksom brette den under føttene, og det er så digg! Natt til i dag sov jeg og mannfolket med dobbeltdyn

Skrevet

Vi hadde dobbeldyne i mange år, og har nå gått over til to dyner. Jeg syntes egentlig det var mest romantisk med dobbeldyne, men nå bryr jeg meg ikke. Er en vanesak, bare.

Guest lijenta
Skrevet

TO dyner liker o pakke meg inn i dyna og det er alt for vanskelig med ei stor. Mye billigere med sengetøy er det også. <også kan den ene ha sommerdyne men den andre har vinterdyne for eks. <stor dyne har bare den fortreffeligheten at er det to under dyna er det enklere å ligge tett tett intil hverandre

Skrevet

Vi har dobbeltdyne. Koselig! :D Har forsåvidt alltid hatt dobbeltdyne, også når jeg var singel. Deilig med stor og god dyne! :)

Skrevet

To dyner. Hater å sove inntil folk, klamt og varmt og ubehagelig. Får vi dobbeltdyne på hotell ber jeg om min egen, takler ikke å sove under samme dyne som samboeren. :P

I tillegg fryser jeg MYE mens han alltid er varm så må ha forskjellig dyne og jeg sover veldig urolig og tar mye plass.

  • Like 2
Skrevet

Dobbeltdyne :wub: Trenger ikke sove inntil folk eller noen ting, og sover man alene har man masse dyne og pakke seg inn i. Skal man ha to bør man ha to dobbeltdyner :sleep: Ingen av delene er unormalt, men jeg kommer aldri til og bruke noe annet enn dobbeltdyne, det var kjærlighet ved første møte, elsker det.

  • Like 1
Skrevet

TO dyner! Hater å ligge inntil folk, det blir varmt og klamt. I tillegg ligger samboer ganske urolig, og vi har ofte ulik varmepreferanse. Her i huset har jeg enkeldyne mens han har dobbeldyne :teehe:

Skrevet

Ordet dyne har fullstendig mistet sin mening etter at jeg har lest denne tråden ned hit. Dyne, dyne.

Måtte venne meg til dobbeltdyne i England, der har jo ca alle det. Likte det dårlig i starten, jeg liker at dyna er tett og ligger man to stk under samme dyne blir det for mye "luft" oppe under dyna. Dessuten er jeg en av de hypervarme kroppene, så jeg syns ikke det er spesielt romantisk å ligge inntil partner i mer enn to minutter :lol: .

Min stemme går til hver sin dyne, man kan jo spleise sammen når man vil kose! :D

Skrevet

Jeg hater dobbeldyner! Må ha to enkle! Vil ha dyna mi for meg sjøl. Og det er vanskelig å legge dynetrekk på dobbeldyne.

Nisj da, teknikk! :sleep: Og så slipper man jo å re på TO dyner, så totalt sett tar det mindre tid!

Skrevet

Jeg hater dobbeldyner! Må ha to enkle! Vil ha dyna mi for meg sjøl. Og det er vanskelig å legge dynetrekk på dobbeldyne.

Det der er en teknikk. Man må nemlig stappe hele overkroppen inn i dynetrekket, mens man dytter hjørnene på dyna inn i hjørnene på dynetrekket. Det funker gull.

Skrevet

Stress. Og jeg pleier riste på plass dyna inni dynetrekket, noe som ikke er mulig med dobbeldyne fordi den er for stor. Dessuten er det vanskelig å se hvilket hjørne av dyna som skal inn i hvilket hjørne på dynetrekket, fordi de er ikke helt kvadratiske, bare nesten!

Skrevet

Jeg er så tynn at hvis jeg vil dele dyne (DYNEDYNEDYNE) med samboern så egler jeg meg bare innpå han under enkeltdyna. Fungerer fint det :lol: Når jeg er blitt varm tar jeg med meg den gode varme dyna og kaster den kalde over til han :aww::D

Skrevet

Vi hadde vær vår dyne når jeg hadde samboer pga at jeg ligger urolig og vil helst ha dyna pakket godt rundt meg..Så det er mest praktisk.Nå som jeg er singel har jeg dobbel dyne som er ekstra lang så jeg virkelig kan boltre meg..Men den gang jeg får meg type igjen blir det nok enkelt dyne igjen :P

Skrevet

To dyner! Jeg vil pakke meg godt inn, og jeg syns det blir altfor klamt å ligge under samme dyne som andre. Kosen og kontakten får skje under ei dyne før soving, soving skjer under hver sin :sleep:

Også kravler man da ikke inn i trekket eller noe sånt, man vrenger dynetrekket, tar tak i hjørnene på dyna og vrenger trekket over igjen. No problemo!

Herregud så stygt ordet dyne ble :lol:

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...