Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg koser meg aller mest når jeg har mulighet til å ha hundene løse, om det så er på strand, skog, "vidde", fjell, osv. Og jeg vil helst ha lite til ingen andre folk og hunder slik at det er mest mulig ro. Bare lyden av hunden(e) og naturen. Jeg kan godt være ute i flere dager og ligge i telt (men jeg bor jo på fjellet, så jeg har ikke noe urbant å reise hjem til :P ), men foretrekker 2-8 timer inkl pause og kos.

Også koser jeg meg himla mye når jeg har det slik:

IMG_7913_zps7c0cf17b.jpg

Jevnt tempo over stille jorder, myrer, mellom trærne, opp og ned bakkene.. :wub:

  • Like 10
  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg koser meg aller mest når jeg har mulighet til å ha hundene løse, om det så er på strand, skog, "vidde", fjell, osv. Og jeg vil helst ha lite til ingen andre folk og hunder slik at det er mest muli

Dette bildet er nesten overjordisk vakkert.

Posted Images

Skrevet

Jeg koser meg aller mest når jeg har mulighet til å ha hundene løse, om det så er på strand, skog, "vidde", fjell, osv. Og jeg vil helst ha lite til ingen andre folk og hunder slik at det er mest mulig ro. Bare lyden av hunden(e) og naturen. Jeg kan godt være ute i flere dager og ligge i telt (men jeg bor jo på fjellet, så jeg har ikke noe urbant å reise hjem til :P ), men foretrekker 2-8 timer inkl pause og kos.

Også koser jeg meg himla mye når jeg har det slik:

IMG_7913_zps7c0cf17b.jpg

Jevnt tempo over stille jorder, myrer, mellom trærne, opp og ned bakkene.. :wub:

Stiene som er kjørt opp av hundekjørere er fine for oss andre også, som kommer på ski og med en eller to hunder foran oss :)

gqtl.jpg

vdwo.jpg

Mitt favorittlandskap er fjellene, her på vei mot Gullfjellet fra Totland i Bergen. Det er her jeg har mine absolutt flotteste turer.

il8r.jpg

  • Like 4
Skrevet

Skikkelig godtur for meg er de "famøse" Indiana Janzsó-turene utenom båndtvangen. (Jeg heter Janzsó til etternavn, for de som ikke tok den. :P )

Da er vi ute 3-7 timer og beveger oss over ganske store områder og gjerne steder hvor en skulle tru det ikke gikk an å komme opp eller forsere. Ikke fordi strev i seg sjøl er en målsetning, men fordi det bortenfor stiene og vaffelhyttene finnes urørt og magisk mark som ikke erobres engang av oss, men som vi får tre inn i en stakket stund. Vi møter kanskje en sjelden setter som Imouto tar seg en ekstra runde med, men ellers har vi kun selskap av spor, lyder og lukter. Aiko henger med, men må bruke hodet litt mer for å komme seg fram på grunn av handicappen sin, så hun har jeg feks rappellert ned flere steder mens fjellgeita Imouto bare stuper ned.

Jeg hater teltliv og liker ikke å fryse, så dagsturer er tingen for meg. Sirkus Samurai er jeg derimot sikker på at hadde elska å få leve med en Lars/ine Monsen og sovne utendørs til lyset av sluknende bål.

Edit: Foretrekker kupert skog hvor en virkelig får brukt hele kroppen, ikke snaufjell hvor alt en gjør er å gå og gå, sjøl om det blir spektakulære bilder av det. :)

14291_10152233079150301_942823585_n.jpg

  • Like 1
Skrevet

En god tur er for meg å være ute hele eller halve dagen et sted der vi ikke treffer så mye folk og fjotten kan løpe løs, helst med en venninne og en hund eller to til. En venninne som jeg bare kan gå med, uten at vi må snakke hele tiden :)

Et godt eksempel er vidden på en godværsdag midt i uken (på våren før eller på høsten etter båndtvang). For uinnvidde er "vidden" å gå opp Ulriken over "vidden" til Fløyen, ikke Hardangervidden ;) Ellers elsker jeg skog, helst løvskog, og å kunne gå noen timer alene i skogen er noe av det beste jeg vet. Dessverre er det alt for få muligheter til det her i Bergen. En god tur for meg går på sti, ikke vei :)

post-5705-0-34097000-1383570261_thumb.jp

post-5705-0-06302200-1383570358_thumb.jp

  • Like 1
Skrevet

Jeg liker aller best turer med et mål i form av en trimkasse, en turhytte, en liten topp eller hva som helst annet som markerer at "nå er vi framme og her skal vi snu". Med andre ord syns jeg det er skikkelig piss å gå i skogene her på Ås og jeg gleder meg til jeg en gang flytter herfra og får litt ordentlig skog igjen. :P

Skrevet

Siden jeg ikke kan gå så himla langt pga knærne så må jeg spe på med frislepp for at hundene skal få rørt seg litt. Turen går ofte ned i fjæra, der Symra kan løpe så mye hun vil løs mens Pippin må være i langline. Dette gjør jeg i grunnen selv om det er båndtvang må jeg tilstå, har aldri sett fugler på reir eller annet sårbart vilt her. Nærskogen vår er bebygd nå, men om vi går et stykke på asfalt så har vi noen andre muligheter til å få kvist og kvas i pelsen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes nesten alle turer er gode turer jeg, enten de er korte, lange, kalde, varme, enten vi sykler, går, jogger, sparker eller snørekjører :). Men det er klart jeg har noen favoritter - for hva kan vel slå en deilig tur med ski på beina og en passe trekkvillig hund i front?

67199_604579409569272_1545384935_n.jpg

  • Like 5
Skrevet

Jeg koser meg aller mest når jeg har mulighet til å ha hundene løse, om det så er på strand, skog, "vidde", fjell, osv. Og jeg vil helst ha lite til ingen andre folk og hunder slik at det er mest mulig ro. Bare lyden av hunden(e) og naturen. Jeg kan godt være ute i flere dager og ligge i telt (men jeg bor jo på fjellet, så jeg har ikke noe urbant å reise hjem til :P ), men foretrekker 2-8 timer inkl pause og kos.

Også koser jeg meg himla mye når jeg har det slik:

IMG_7913_zps7c0cf17b.jpg

Jevnt tempo over stille jorder, myrer, mellom trærne, opp og ned bakkene.. :wub:

Jeg gleder meg til vinteren!! :D

  • Like 1
Skrevet

Er David Toska... Walther?

Egentlig synd du bor så langt unna, tror mine kunne likt en tur med dine, selv om mine, særlig salukien, er litt bøllete (tror han i hvert fall, innerst inne er han største pysen i verden) av og til.

Ataham (forbryterhjerne med helårs båndtvang)
  • Like 2
Skrevet

De eneste turene jeg ikke er glad i, er båndturer langs asfalt. Men av og til så må det til også når man bor litt sentralt.

Så lenge jeg er ute og alene, så er alle turer gode turer. :ahappy: Av og til er det hyggelig å gå med andre også, men jeg foretrekker å gå alene. Da kan jeg gå så langt jeg vil, så lenge jeg vil og hvor jeg vil, uten at noen klager. Men skal jeg lade batterier, så MÅ det være alene.Og så er hundene enten i sele og belte eller løse.

Skrevet

Ataham (forbryterhjerne med helårs båndtvang)

Oki, "kjenner" ikke hundene dine så godt, men Walther og Ataham er i hvert fall navn jeg har fått med meg :)

Skrevet

Jeg synes nesten alle turer er gode turer jeg, enten de er korte, lange, kalde, varme, enten vi sykler, går, jogger, sparker eller snørekjører :). Men det er klart jeg har noen favoritter - for hva kan vel slå en deilig tur med ski på beina og en passe trekkvillig hund i front?

67199_604579409569272_1545384935_n.jpg

Min favoritt av dine turer er sparkturen som du tok film av, det så deilig ut, også den skituren du tok film av, herlige bilder for oss som ikke går ski ;)
  • Like 2
Skrevet

Helt klart områder uten bilvei der jeg kan slippe hunden og samtidig slappe av, og heller der det ikke er noe særlig med syklister. Om det er i skogen, fjellet eller rundt et vann/sjøen har ikke noe å si for meg.

Skrevet

Jeg koser meg aller mest når jeg har mulighet til å ha hundene løse, om det så er på strand, skog, "vidde", fjell, osv. Og jeg vil helst ha lite til ingen andre folk og hunder slik at det er mest mulig ro. Bare lyden av hunden(e) og naturen. Jeg kan godt være ute i flere dager og ligge i telt (men jeg bor jo på fjellet, så jeg har ikke noe urbant å reise hjem til :P ), men foretrekker 2-8 timer inkl pause og kos.

Også koser jeg meg himla mye når jeg har det slik:

IMG_7913_zps7c0cf17b.jpg

Jevnt tempo over stille jorder, myrer, mellom trærne, opp og ned bakkene.. :wub:

Dette bildet er nesten overjordisk vakkert.

  • Like 6
Guest Klematis
Skrevet

Det må være en tur i skogen/fjellet hvor han kan løpe løs, sammen med venner/familie, og eventuelt en annen hund.

Skrevet

Den optimale turen er å ligge i dagevis inne fjellet i telt på rypejakt. Den nest optimale turen er å dra på lang tur med sledehundene, og overnatte ute under åpen himmel.

Det knytes sterke bånd i løpet av slike turer som vi har igjen masse for ellers i dagliglivet med hund. Det hjelper godt på "hverdagslydigheten".

Skrevet

"Det e turan som tælle!"

Ingen tur er bortkasta, men de fineste er når vi finner en ny sti i skogen å utforske. Helst litt avsidesliggende så vi ikke møter en sjel og hundene kan løpe rundt som de vil. Noen km lang må den være, men så lenge vi er ute over lengre tid og hundene trives gjør det ikke så mye om det er 5 eller 10km.

Det er ikke så ofte vi utforsker nye stier ( jeg begynner å bli godt kjent rundt om i Tr.heim), men vi er i skogen stort sett hver dag. De turene vi får med oss selskap er ekstra trivelige :)

Også har jeg en greie med å bli raskt lei, så jeg går uhyre sjelden samme runde to dager på rad. Jeg varierer på tursteder ofte, helt fra Lade til Melhus og alle stedene i mellom.

Skrevet

Jeg leste denne tråden fra mobilen på vei over fjellet med toget fra Oslo til Bergen i går, og fikk så vanvittig lyst til å dra på tur!

Før jeg flytta til Bergen har jeg kun vært på kysttur eller i skogen, har nesten aldri vært på fjellet - og har i alle fall ikke nytt å være på fjellet. Men her har jeg lært å elske fjellturer, synes det er vanvittig flott å gå over tregrensa og ha full oversikt. Særlig etter at Isac kom har jeg virkelig begynt å sette pris på turer - også i dårlig vær. Synes tur uten hund nesten er litt "waste"!

Perfekt tur for meg er å være riktig kledd (HATER dårlig utstyr) i hvilketsomhelstvær (men gjerne sol) og gå og gå til man er utslitt. Byfjellene er fine, men ikke så lange, men de passer meg egentlig godt. Vidden er nydelig!

Men som østlending vant med skog savner jeg skog i Bergen. Var nettopp hjemom en tur, da gikk vi i skogen med Isac og mormors labrador løse i skogen - det er balsam for sjelen.

Skrevet

Tur er løse hunder,gjerne i skogen og helst på steder med få eller ingen andre. Om den tar en eller tre timer spiller ingen rolle så lenge hundene koser seg.

Skrevet

Jeg koser meg mest når jeg kan slippe henne løs ute i naturen. Spiller ingen rolle om det er i fjøra, i skogen, på fjellet eller på vidda. Kan gjerne gå sammen med venner, familie eller andre hunder, men vil helst ikke møte på fremmede. Hvor vi kan gå til vi blir lei, sette oss ned og ta en kaffe og litt sjokolade, høre på fuglekvitter, elvebrus eller bølger som slår. Og så gå videre eller hjem igjen. DET er livet :heart:

(Har også en drøm om å dra med bikkje og samboer på telttur i flere dager. I total ensomhet på et eller annet fjell. Mat på stormkjøkken, bålkos og uteliv. Har aldri prøvd, men i mitt hode er dette idyll :ahappy: )

Skrevet

(Har også en drøm om å dra med bikkje og samboer på telttur i flere dager. I total ensomhet på et eller annet fjell. Mat på stormkjøkken, bålkos og uteliv. Har aldri prøvd, men i mitt hode er dette idyll :ahappy: )

En veldig enkel drøm å gjøre til virkelighet. Ja, det er idyll!

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner det er litt vanskelig, jeg sa jo tur i skog og mark med løs hund, og det er nok det jeg må si om jeg må velge en. Men mest gøy har jeg når jeg snørekjører på ski eller sykkel, den fineste utsikten er på fjellet med snø i løypene og sol på himmelen, mest avslappende synes jeg det er på kvelden i byens gater når det er helt stille. Så svaret må vell egentlig være at for meg så er det hver sin tur til hver sin anledning, og trives best når vi har et variert liv hvor vi får gjort litt som er gøy, litt som er kos, litt som er avslappende og litt som er spennende :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...