Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå skal jeg dobbelsjekke og røntge igjen neste sommeren for å bekrefte om Ozu faktisk har HD. Hvis han har, så er jo avl utelukket. Spørsmålet er da om jeg like godt kan kastrere ham?

Det er ikke noe jeg har tenkt på, og er egentlig i mot å gjøre slike inngrep hvis det ikke er en god grunn for det. Men jeg vet det er mange som gjør det. F.eks ei på treningene jeg går på som har en blandingshund - hun har kastrert ham fordi det siste hun vil er at han skal få en tispe "i uløkka" som blandingshund.

Fordelene er vel kanskje at han blir roligere, kanskje mer avslappet med andre hunder og slipper å stresse seg opp rundt løpetisper. Bakdelene er et unødvendig inngrep, at det kanskje ikke har noen effekt overhode og mulig at han har lettere for å legge på seg?

Jeg vet at det ikke er lov å kastrere hunder i Norge uten en medisinsk begrunnelse, men jeg vet også at mange skylder på at hunden har stress/angst/problematferd, og det er nok til at veterinæren gjennomfører det.

Selv heller jeg mest til at jeg ikke kommer til å kastrere ham uten at jeg faktisk har en konkret grunn, men vil gjerne høre deres meninger om emnet på generelt grunnlag for hanner som ikke skal i avl uansett.

Skrevet

Jeg synes at du like greit kan kastrere hvis han uansett ikke skal i avl. Nå vet jeg ikke noe om temperamentet hans, men vær klar over at hvis han er engstelig i utgangspunktet kan kastrering faktisk gjøre dette værre! :) Hvis du er usikker er jo kjemisk kastrering en fin måte å se hvordan han fungerer som kastrert :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har tenkt litt på det selv, men fordi Aro kaver seg veldig opp rundt løpetisper og tisper generelt egentlig. Kanskje kan det hjelpe oss med de problemene vi har, samtidig har jeg vel også utelukket det da han allerede er godt over 2 år og at det kan være usikkerhet som ligger bak drittsekk-oppførselen, og ikke hormoner. Er kjipt hvis han blir mer usikker av det og det får en negativ virkning.

Skrevet

Jeg har en hannhund som måtte kastreres pga. medisinske årsaker. Han har nå en grusom pels og veldig lett for å legge på seg (som er spesielt negativt for ham i og med at han har HD).

Når det gjelder å smelle en tispe på tjukken så er det jo klart at en hannhundeier skal gjøre sitt for å forhindre at det skjer, men det største ansvaret ligger helt klart på tispeeier.

Skrevet

Å legge hunden i narkose og kastrere er uansett, om en aldri så liten, risiko i seg selv. Så lenge hunden ikke har noen fysiske eller mentale problemer PGA HORMONER, så er det ingen grunn til å utsette ham for det. Det er ingen garanti for at han kommer bedre ut av det.

Usikkerhet og endret adferd er en av bivirkningene, samt dårlig pels, og at de legger lettere på seg.

Her i Norge hvor vi ikke har et løshundproblem (i den forstand at en hund bor ute på gata og ikke har noen eier...) så er kastrering for å unngå uønskede valper en utrolig dårlig unnskyldning. Det vi ser av blandingsvalper og mye av det som annonseres som "uhellskull" er gjort med viten og vilje.

Det skal sies at jeg selv nettopp har chippet Kovu med kjemisk kastrering, og er livredd for at det skal gå dårlig. Jeg trenger ikke en 40 kg hund som blir usikker og begynner å utagere, f.eks. Men han har så høy hormonproduksjon at han i perioder går og drypper blod fra tissen, så veterinær var ikke særlig i tvil om å anbefale kastrering. Jeg måtte likevel tenke meg om en stund før jeg valgte å gjøre det.

Skrevet

Pels er en gedigen ulempe for deg med den hunden du har! Mor til min har blitt sterilisert, og hun har fått helt forferdelig pels siden, den inneholder null og niks av funksjonaliteten den før hadde, tørker seint og har blitt borrelås i skogen, og tover seg bare hun rører seg.. :hmm:

Ellers er jo mye annet allerede sagt.

Skrevet

I tillegg så har du økt risiko for hormonbetingede krefttyper som påvirkes av testosteron/mangelen på testosteron, som er en større risiko enn testikkelkreft. (Sett på antall hunder med kreft per antall hunder, kastrerte vs ukastrerte, på de spesifikke krefttypene.)

Det er heller ikke sikkert han blir noe roligere rundt tisper med løpetid. Mange kastrerte hannhunder kan stå og jukke på tisper, bli gærne rundt tisper med løpetid osv. Han kan bli mer usikker overfor andre hunder, spesielt hvis han er usikker fra før.

Og med tanke på evt uønskede kull så er det tispeeiers ansvar å passe på hunden sin i løpetiden, og hannhundeiers ansvsr å passe på hunden når det er tisper med løpetid i nærheten.

Edit: vi klarer å skille våre hunder under løpetid, vi har både hannhund og tisper, så jeg ser ikke helt problemet med å holde en hannhund unna tisper han ikke bor sammen med?

Skrevet

Hvis hunden din har HD, så vet du sikkert allerede at hunden skal holdes i god form og slankest mulig. Hvis du kastrerer så kan det skje at du får et matmonster som blir vanskelig å holde vekten på. Unntaksvis kan du få de som legger på seg bare de tenker på mat. Det kan være mye mer krevende å eventuelt ha en manisk sulten hund med stadig overvekt, enn å ta den selvfølgen at en passer på at hunden ikke parrer seg. Jeg foretrekker i hvert fall det sistnevnte.

Skrevet

Takk for gode innspill. Dette med pels hadde jeg helt glemt, men har hørt om flere tilfeller av steriliserte/kastrerte japanere som rett og slett har bltit barbert fordi pelsen blir umulig å holde. Overvekt er også et godt argument mot for meg som har hund med HD.

Forresten - noen som vet hvorfor pelsen blir så annerledes etter kastrering?

Tror ikke det blir noe kastrering her. :)

Skrevet

Forresten - noen som vet hvorfor pelsen blir så annerledes etter kastrering?

En endrer jo hormonbalansen. Kjønnshormoner stimulerer hårsekkene. Stoffskiftet senkes også ved kastrering. Dette også kan påvirke pelsen. Binyrebarken har en liten produksjon av hormoner i tillegg til kjønnskjertlene, men dette kan være utilstrekkelig mtp pels i noen tilfeller.

Skrevet

Min havanais ble kastert pga medisinske årsaker. Han har alltid slitt med å legge på seg men nå sliter jeg med at han blir for tjukk. Han er blitt mer engstelig mot fremmede hunder. Pelsen er også blitt litt annerledes men han barberes uansett så det er litt vanskelig å si om den tover mer - men akkurat som at den er blitt litt stivere og ikke så bløt hvis det er en forklaring? :)

Den andre hunden min er også hannhund og jeg tenker at hvis vi ikke får konkrete problemer eller sykdommer med å ha ballene på han så skal han forbli ukastrert. Har man ingen problemer med hunden sin tenker jeg det er unødvendig å utsette den for kastrering - er man redd for valper så passer man jo på hunden sin og ikke bare slipper den løs i nabolaget :lol:

Skrevet

Jeg har riktignok kastrert ei tispe, men merker også på henne hvordan dette med pelsen har blitt annerledes. Hun har heldigvis ikke fått endra struktur, men har fortsatt sin meget gode pelskvalitet, men hun røyter alltid littegrann. I tillegg får hun helt absurde mengder pels om vinteren, og ser ut som en liten, tjukk bjørn. :wub: Hun pleide å bli fullstendig nedrøyta etter løpetider, sånn at hun nærmest slapp dekkhår også, men nå er hun alltid fin og fyldig i pelsen. Men den evige røytinga og det at hun har blitt veldig glad i mat har vært store forandringer!

Guest Klematis
Skrevet

Min hundetass ble kastrert av medisinske årsaker, og han har ikke hatt problemer med at han legger for mye på seg. Han er veldig rolig og behagelig å være rundt, mindre stresset og det er også behagelig ift andre hunder vi omgås.

Skrevet

hadde en han hund vi kastrerte (medesinsk grun) vil ikke anbefalle det, uten go grun. Han havnet ofte i klameri med tispeer (noe han aldri gjor før kastreringen) han blei lei, for han hunder brukte så lang tid på å snuse på han. Han var mye greiere med andre hunder før kastreringen. Det her va en godt sosialisert hund

Skrevet

Bikkja di har en arvelig sykdom. Bikkja di skal ikke avles på. Bikkja di skal ikke stilles ut, eller brukes til noe. Dersom du ikke er 100% sikker på at du klarer å passe på at han aldri får parret seg -kasterer ham. Heller det, enn at han et ubevoktet øyeblikk lager HD-valper med en eller annne tispe. Drøft det for veterinæren, og veterinæren kan komme med en anefaling om hva som er best for din hund.

Pels er godt nok argument for meg! Jeg har tilgode å se en pelsa hund som er kastrert/sterlisert som ikke tover og ikke filtrer seg. Og ikke alt feste seg i pelsen til!

Du kan få hilse å min :)
945591_10151576786460091_1728904618_n.jp

Aldri hatt problemer med pelsen etter at hu ble kasterert.

Skrevet

I mitt hode har du ikke god nok grunn til å kastrere, rett og slett :-) Man bør ha en veeeldig god grunn for å kastrere, og da gjerne en medisinsk en. Det skal være for hundens beste!

Jeg kjenner ikke mange kastrater men de fleste jeg kjenner som har pels har fått en grusom pels etter kastrering, til og med min tantes goldenmix som ikke hadde så mye pels fikk en utrolig stygg pels etter kastrering :/

Det er faktisk ikke god nok grunn, for det er bare å unngå parring. vi har selv en rottweiler som ikke skal i avl, pga en sykdom jeg ikke unner noen (furunkulose :/ ). Han er nå 11 år gammel og ikke kastrert og ikke vært i nærheten av parring heller. Det er ikke så vanskelig å unngå...

  • Like 1
Skrevet

Enig, det er faktisk ikke veldig vanskelig å unngå en parring.

Ang. dette med pels så kjenner jeg en kastrat som har verdens fineste og blankeste pels, så er nok litt forskjellig. Men jeg ville nok kanskje vært litt skeptisk til å ta sjansen på en såpass bepelset hund, kjipt å ende opp med en skikkelig vanskelig pels.

Skrevet

Jeg ser poenget ditt, Red Merle, men jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å kastrere ham. For meg er det to grunner som veier tyngst i min situasjon:

1. Sjanse for overvekt. Noe av det viktigste man bør unngå med HD. Den sjansen tar jeg ikke.

2. Pelsproblemer. Ozu har masse pels og tykk pels. Den fungerer bra slik den er nå, og jeg ønsker ikke å leve i 10+ år til med en umulig pels. Spesielt ikke siden vi går mye tur i skog og mark der det er der lyng, gress, lave grener og det meste.

  • Like 3
Skrevet

Takk for gode innspill. Dette med pels hadde jeg helt glemt, men har hørt om flere tilfeller av steriliserte/kastrerte japanere som rett og slett har bltit barbert fordi pelsen blir umulig å holde. Overvekt er også et godt argument mot for meg som har hund med HD.

Min måtte barberes ned flere ganger i året etter at han ble kastrert (Japaner), da pelsen ble umulig og holde bra uansett børsting. Vet ikke hvor mange børster jeg har kjøpt og prøvd, men resultatet ble alltid det samme, helt forferdelig.

Jeg kjøpte tilslutt barbermaskin og barberte selv.

Han gikk også forferdelig fort opp i vekt, han lå på samme vekten i 6-7 år før han ble kastrert.

  • Like 1
Skrevet

Pelsen vil nok endre seg ja. På den annen side er jeg veldig for kastrering av hunder, som på ingen måte vil ha bruk for testiklene sine. Verken fra eiers side (utstilling) eller hundens egen (paring). Har fått oppleve nok overkåte hannhunder som må pisse på ALT og voldta alt fra valper til katter, at jeg ser de helt store ulempene med kastrering. Hos kattereiere er dette NORMEN, i USA har man kastreringskampanjer for hund på lik linje som vi har her for katt. I Norge er det kriminalitet å kastrere en hund uten "medisinsk" grunn. Flere veterinærer gjør det likevel, og da mener jeg det er legitimt å spørre seg, hvorfor?

  • Like 1
Guest Kåre Lise
Skrevet

Flere veterinærer gjør det likevel, og da mener jeg det er legitimt å spørre seg, hvorfor?

Fordi de får betalt for det?

Skrevet

Pelsen vil nok endre seg ja. På den annen side er jeg veldig for kastrering av hunder, som på ingen måte vil ha bruk for testiklene sine. Verken fra eiers side (utstilling) eller hundens egen (paring). Har fått oppleve nok overkåte hannhunder som må pisse på ALT og voldta alt fra valper til katter, at jeg ser de helt store ulempene med kastrering. Hos kattereiere er dette NORMEN, i USA har man kastreringskampanjer for hund på lik linje som vi har her for katt. I Norge er det kriminalitet å kastrere en hund uten "medisinsk" grunn. Flere veterinærer gjør det likevel, og da mener jeg det er legitimt å spørre seg, hvorfor?

De fleste hanner er etter min mening ikke overkåte hannhunder som skal pisse på alt og voldta alt og alle. De som gjør det, og det ikke bare er dårlig oppdragelse, kan man sjekke hormonnivået på og vurdere om en kastrering vil hjelpe. Det vil jeg isåfall si er en medisinsk grunn.

I Norge har vi ikke noe problem med løshunder, og da synes jeg at å kastrere hunden for at du skal slippe å passe på at hunden din ikke stikker av og parrer seg med nabotispa når hun løper, er unødvendig. Jeg vil også påstå at det er ytterst sjelden alle tilfeldighetene sammenfaller slik at dette faktisk skjer. Mange uhellskull er vel så mye et resultat av kalkulert risiko (hann og tispe i samme hus), feilberegning av løpetid og lignende, og gjerne med hunder som uansett ikke er vurdert kastrert.

Vi er ikke USA. Heldigvis.

  • Like 3
Skrevet

I Norge har vi ikke løshunder, fordi de fleste hjemløse hunder blir avlivet om de ikke finner en ny eier, eller havner i mattilsynets hender, satt på spissen. Å si at veterinærer kasterterer fordi de får betalt for det, og de avliver også, for de får ta betalt for det au.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...