Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av hannhund - fordeler og ulemper


Tabris
 Share

Recommended Posts

Nå skal jeg dobbelsjekke og røntge igjen neste sommeren for å bekrefte om Ozu faktisk har HD. Hvis han har, så er jo avl utelukket. Spørsmålet er da om jeg like godt kan kastrere ham?

Det er ikke noe jeg har tenkt på, og er egentlig i mot å gjøre slike inngrep hvis det ikke er en god grunn for det. Men jeg vet det er mange som gjør det. F.eks ei på treningene jeg går på som har en blandingshund - hun har kastrert ham fordi det siste hun vil er at han skal få en tispe "i uløkka" som blandingshund.

Fordelene er vel kanskje at han blir roligere, kanskje mer avslappet med andre hunder og slipper å stresse seg opp rundt løpetisper. Bakdelene er et unødvendig inngrep, at det kanskje ikke har noen effekt overhode og mulig at han har lettere for å legge på seg?

Jeg vet at det ikke er lov å kastrere hunder i Norge uten en medisinsk begrunnelse, men jeg vet også at mange skylder på at hunden har stress/angst/problematferd, og det er nok til at veterinæren gjennomfører det.

Selv heller jeg mest til at jeg ikke kommer til å kastrere ham uten at jeg faktisk har en konkret grunn, men vil gjerne høre deres meninger om emnet på generelt grunnlag for hanner som ikke skal i avl uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at du like greit kan kastrere hvis han uansett ikke skal i avl. Nå vet jeg ikke noe om temperamentet hans, men vær klar over at hvis han er engstelig i utgangspunktet kan kastrering faktisk gjøre dette værre! :) Hvis du er usikker er jo kjemisk kastrering en fin måte å se hvordan han fungerer som kastrert :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt litt på det selv, men fordi Aro kaver seg veldig opp rundt løpetisper og tisper generelt egentlig. Kanskje kan det hjelpe oss med de problemene vi har, samtidig har jeg vel også utelukket det da han allerede er godt over 2 år og at det kan være usikkerhet som ligger bak drittsekk-oppførselen, og ikke hormoner. Er kjipt hvis han blir mer usikker av det og det får en negativ virkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hannhund som måtte kastreres pga. medisinske årsaker. Han har nå en grusom pels og veldig lett for å legge på seg (som er spesielt negativt for ham i og med at han har HD).

Når det gjelder å smelle en tispe på tjukken så er det jo klart at en hannhundeier skal gjøre sitt for å forhindre at det skjer, men det største ansvaret ligger helt klart på tispeeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å legge hunden i narkose og kastrere er uansett, om en aldri så liten, risiko i seg selv. Så lenge hunden ikke har noen fysiske eller mentale problemer PGA HORMONER, så er det ingen grunn til å utsette ham for det. Det er ingen garanti for at han kommer bedre ut av det.

Usikkerhet og endret adferd er en av bivirkningene, samt dårlig pels, og at de legger lettere på seg.

Her i Norge hvor vi ikke har et løshundproblem (i den forstand at en hund bor ute på gata og ikke har noen eier...) så er kastrering for å unngå uønskede valper en utrolig dårlig unnskyldning. Det vi ser av blandingsvalper og mye av det som annonseres som "uhellskull" er gjort med viten og vilje.

Det skal sies at jeg selv nettopp har chippet Kovu med kjemisk kastrering, og er livredd for at det skal gå dårlig. Jeg trenger ikke en 40 kg hund som blir usikker og begynner å utagere, f.eks. Men han har så høy hormonproduksjon at han i perioder går og drypper blod fra tissen, så veterinær var ikke særlig i tvil om å anbefale kastrering. Jeg måtte likevel tenke meg om en stund før jeg valgte å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pels er en gedigen ulempe for deg med den hunden du har! Mor til min har blitt sterilisert, og hun har fått helt forferdelig pels siden, den inneholder null og niks av funksjonaliteten den før hadde, tørker seint og har blitt borrelås i skogen, og tover seg bare hun rører seg.. :hmm:

Ellers er jo mye annet allerede sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg så har du økt risiko for hormonbetingede krefttyper som påvirkes av testosteron/mangelen på testosteron, som er en større risiko enn testikkelkreft. (Sett på antall hunder med kreft per antall hunder, kastrerte vs ukastrerte, på de spesifikke krefttypene.)

Det er heller ikke sikkert han blir noe roligere rundt tisper med løpetid. Mange kastrerte hannhunder kan stå og jukke på tisper, bli gærne rundt tisper med løpetid osv. Han kan bli mer usikker overfor andre hunder, spesielt hvis han er usikker fra før.

Og med tanke på evt uønskede kull så er det tispeeiers ansvar å passe på hunden sin i løpetiden, og hannhundeiers ansvsr å passe på hunden når det er tisper med løpetid i nærheten.

Edit: vi klarer å skille våre hunder under løpetid, vi har både hannhund og tisper, så jeg ser ikke helt problemet med å holde en hannhund unna tisper han ikke bor sammen med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden din har HD, så vet du sikkert allerede at hunden skal holdes i god form og slankest mulig. Hvis du kastrerer så kan det skje at du får et matmonster som blir vanskelig å holde vekten på. Unntaksvis kan du få de som legger på seg bare de tenker på mat. Det kan være mye mer krevende å eventuelt ha en manisk sulten hund med stadig overvekt, enn å ta den selvfølgen at en passer på at hunden ikke parrer seg. Jeg foretrekker i hvert fall det sistnevnte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode innspill. Dette med pels hadde jeg helt glemt, men har hørt om flere tilfeller av steriliserte/kastrerte japanere som rett og slett har bltit barbert fordi pelsen blir umulig å holde. Overvekt er også et godt argument mot for meg som har hund med HD.

Forresten - noen som vet hvorfor pelsen blir så annerledes etter kastrering?

Tror ikke det blir noe kastrering her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten - noen som vet hvorfor pelsen blir så annerledes etter kastrering?

En endrer jo hormonbalansen. Kjønnshormoner stimulerer hårsekkene. Stoffskiftet senkes også ved kastrering. Dette også kan påvirke pelsen. Binyrebarken har en liten produksjon av hormoner i tillegg til kjønnskjertlene, men dette kan være utilstrekkelig mtp pels i noen tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min havanais ble kastert pga medisinske årsaker. Han har alltid slitt med å legge på seg men nå sliter jeg med at han blir for tjukk. Han er blitt mer engstelig mot fremmede hunder. Pelsen er også blitt litt annerledes men han barberes uansett så det er litt vanskelig å si om den tover mer - men akkurat som at den er blitt litt stivere og ikke så bløt hvis det er en forklaring? :)

Den andre hunden min er også hannhund og jeg tenker at hvis vi ikke får konkrete problemer eller sykdommer med å ha ballene på han så skal han forbli ukastrert. Har man ingen problemer med hunden sin tenker jeg det er unødvendig å utsette den for kastrering - er man redd for valper så passer man jo på hunden sin og ikke bare slipper den løs i nabolaget :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har riktignok kastrert ei tispe, men merker også på henne hvordan dette med pelsen har blitt annerledes. Hun har heldigvis ikke fått endra struktur, men har fortsatt sin meget gode pelskvalitet, men hun røyter alltid littegrann. I tillegg får hun helt absurde mengder pels om vinteren, og ser ut som en liten, tjukk bjørn. :wub: Hun pleide å bli fullstendig nedrøyta etter løpetider, sånn at hun nærmest slapp dekkhår også, men nå er hun alltid fin og fyldig i pelsen. Men den evige røytinga og det at hun har blitt veldig glad i mat har vært store forandringer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min hundetass ble kastrert av medisinske årsaker, og han har ikke hatt problemer med at han legger for mye på seg. Han er veldig rolig og behagelig å være rundt, mindre stresset og det er også behagelig ift andre hunder vi omgås.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde en han hund vi kastrerte (medesinsk grun) vil ikke anbefalle det, uten go grun. Han havnet ofte i klameri med tispeer (noe han aldri gjor før kastreringen) han blei lei, for han hunder brukte så lang tid på å snuse på han. Han var mye greiere med andre hunder før kastreringen. Det her va en godt sosialisert hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja di har en arvelig sykdom. Bikkja di skal ikke avles på. Bikkja di skal ikke stilles ut, eller brukes til noe. Dersom du ikke er 100% sikker på at du klarer å passe på at han aldri får parret seg -kasterer ham. Heller det, enn at han et ubevoktet øyeblikk lager HD-valper med en eller annne tispe. Drøft det for veterinæren, og veterinæren kan komme med en anefaling om hva som er best for din hund.

Pels er godt nok argument for meg! Jeg har tilgode å se en pelsa hund som er kastrert/sterlisert som ikke tover og ikke filtrer seg. Og ikke alt feste seg i pelsen til!

Du kan få hilse å min :)
945591_10151576786460091_1728904618_n.jp

Aldri hatt problemer med pelsen etter at hu ble kasterert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt hode har du ikke god nok grunn til å kastrere, rett og slett :-) Man bør ha en veeeldig god grunn for å kastrere, og da gjerne en medisinsk en. Det skal være for hundens beste!

Jeg kjenner ikke mange kastrater men de fleste jeg kjenner som har pels har fått en grusom pels etter kastrering, til og med min tantes goldenmix som ikke hadde så mye pels fikk en utrolig stygg pels etter kastrering :/

Det er faktisk ikke god nok grunn, for det er bare å unngå parring. vi har selv en rottweiler som ikke skal i avl, pga en sykdom jeg ikke unner noen (furunkulose :/ ). Han er nå 11 år gammel og ikke kastrert og ikke vært i nærheten av parring heller. Det er ikke så vanskelig å unngå...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, det er faktisk ikke veldig vanskelig å unngå en parring.

Ang. dette med pels så kjenner jeg en kastrat som har verdens fineste og blankeste pels, så er nok litt forskjellig. Men jeg ville nok kanskje vært litt skeptisk til å ta sjansen på en såpass bepelset hund, kjipt å ende opp med en skikkelig vanskelig pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser poenget ditt, Red Merle, men jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å kastrere ham. For meg er det to grunner som veier tyngst i min situasjon:

1. Sjanse for overvekt. Noe av det viktigste man bør unngå med HD. Den sjansen tar jeg ikke.

2. Pelsproblemer. Ozu har masse pels og tykk pels. Den fungerer bra slik den er nå, og jeg ønsker ikke å leve i 10+ år til med en umulig pels. Spesielt ikke siden vi går mye tur i skog og mark der det er der lyng, gress, lave grener og det meste.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode innspill. Dette med pels hadde jeg helt glemt, men har hørt om flere tilfeller av steriliserte/kastrerte japanere som rett og slett har bltit barbert fordi pelsen blir umulig å holde. Overvekt er også et godt argument mot for meg som har hund med HD.

Min måtte barberes ned flere ganger i året etter at han ble kastrert (Japaner), da pelsen ble umulig og holde bra uansett børsting. Vet ikke hvor mange børster jeg har kjøpt og prøvd, men resultatet ble alltid det samme, helt forferdelig.

Jeg kjøpte tilslutt barbermaskin og barberte selv.

Han gikk også forferdelig fort opp i vekt, han lå på samme vekten i 6-7 år før han ble kastrert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelsen vil nok endre seg ja. På den annen side er jeg veldig for kastrering av hunder, som på ingen måte vil ha bruk for testiklene sine. Verken fra eiers side (utstilling) eller hundens egen (paring). Har fått oppleve nok overkåte hannhunder som må pisse på ALT og voldta alt fra valper til katter, at jeg ser de helt store ulempene med kastrering. Hos kattereiere er dette NORMEN, i USA har man kastreringskampanjer for hund på lik linje som vi har her for katt. I Norge er det kriminalitet å kastrere en hund uten "medisinsk" grunn. Flere veterinærer gjør det likevel, og da mener jeg det er legitimt å spørre seg, hvorfor?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelsen vil nok endre seg ja. På den annen side er jeg veldig for kastrering av hunder, som på ingen måte vil ha bruk for testiklene sine. Verken fra eiers side (utstilling) eller hundens egen (paring). Har fått oppleve nok overkåte hannhunder som må pisse på ALT og voldta alt fra valper til katter, at jeg ser de helt store ulempene med kastrering. Hos kattereiere er dette NORMEN, i USA har man kastreringskampanjer for hund på lik linje som vi har her for katt. I Norge er det kriminalitet å kastrere en hund uten "medisinsk" grunn. Flere veterinærer gjør det likevel, og da mener jeg det er legitimt å spørre seg, hvorfor?

De fleste hanner er etter min mening ikke overkåte hannhunder som skal pisse på alt og voldta alt og alle. De som gjør det, og det ikke bare er dårlig oppdragelse, kan man sjekke hormonnivået på og vurdere om en kastrering vil hjelpe. Det vil jeg isåfall si er en medisinsk grunn.

I Norge har vi ikke noe problem med løshunder, og da synes jeg at å kastrere hunden for at du skal slippe å passe på at hunden din ikke stikker av og parrer seg med nabotispa når hun løper, er unødvendig. Jeg vil også påstå at det er ytterst sjelden alle tilfeldighetene sammenfaller slik at dette faktisk skjer. Mange uhellskull er vel så mye et resultat av kalkulert risiko (hann og tispe i samme hus), feilberegning av løpetid og lignende, og gjerne med hunder som uansett ikke er vurdert kastrert.

Vi er ikke USA. Heldigvis.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...