Gå til innhold
Hundesonen.no

Er dere selvopptatte- og hva legger dere i ordet?


Recommended Posts

Skrevet

Er det ikke egentlig forfengelighet vi snakker om her? Å være selvopptatt handler vel mer om dypere verdier enn hva som ligger i forfengelighet...
Jeg ser bedre ut med sminke, men går veldig ofte uten. Det er egentlig en tilvenningssak. Hvis jeg har sminket meg daglig en periode synes jeg at jeg ser veldig traus ut uten sminke, men et par dager uten sminke så føler jeg meg egentlig bra uten også. Ellers prøver jeg å bli flinkere til å bry meg om hvordan jeg ser ut. Jeg har jo en del fine klær jeg ikke bruker fordi jeg synes det er deiligere å gå i turklær hele tiden :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror det riktige ordet vil være forfengelig, ikke selvopptatt?

I så fall, så er jeg ikke spesielt forfengelig av meg. Bruker minimalt med sminke (if any), børster håret og setter det i en strikk. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Kan godt være at overskriften er misledene. Men jeg mener at noen drar dette med forfenglighet så langt at det bikker over til å bli selvopptatthet. Selvsentrert er kanskje et bedre ord.

Men takk for spennende svar.

Skrevet

Jeg ser også på ordet selvopptatt som å være mer egoistisk, og forfengelighet kan jo gå den veien om det blir for ekstremt.

Selv vil jeg si jeg er opptatt av utseendet, og liker å føle meg bra. Å si noe annet blir feil, da jeg har gjennomgått en operasjon for å bli mer fornøyd med meg selv. Men det er ikke alltid jeg bryr meg, så hjemme går jeg ofte uten sminke og i joggebukse, og "pynter" meg ikke for å gå ned i postkassa, gå på butikken eller på tur med bikkja (det går også litt på latskap :P , at jeg ikke gidder). Skal jeg ut å spise, ut med venner, på senteret, ol. så føler jeg meg mer komfortabel om jeg har sminket og ordnet meg (selvom jeg fint kan gå på kjøpesenter i joggebukse eller turklær). Mens om jeg og kjæresten skal ut på date, kose oss litt ekstra, så syns jeg det er koselig å kunne pynte seg litt ekstra for hverandre :)

Terskelen for hvor mye jeg sminker meg kommer litt an på også. Er huden ren og fin uten kviser, så føler jeg ikke det behovet for å dekke til med pudder, og holder meg til maskara og eyeliner. Mens under utbrudd (kroppen min er tydeligvis ikke noe glad i høsten) så er terskelen mye lavere for å dekke litt ekstra.

Jeg er ikke så opptatt av å følge stiler og trender og det som er moteriktig akkurat nå. Jeg kjøper og bruker det jeg føler meg komfortabel i, og det jeg syns er fint.

Skrevet

Jeg tenker at om man ikke engang kan gå på butikken uten sminke så har man dårlig selvtilitt. Men forfengelighet har lite med selvopptatthet å gjøre.

Jeg er ikke forfengelig eller selvsentrert, men en god dose selvopptatt ja

Skrevet

Jeg er ikke opptatt av å se perfekt ut, bruker ikke sminke til daglig. Selv på jobb. Kan godt gå i joggebukser og slikt på butikken, men klart, jeg føler meg jo mye bedre når jeg er fresha opp og kledd meg pent. Jeg bare orker ikke gjøre det hver dag, eller har interessen i å sminke meg. Er nok litt guttejente der. Er ganske komfortabel med den jeg er.

Selvopptatt er for meg ego, og ja er jo egoistisk vil jeg si. Vil jo det beste for meg selv og mitt liv. Men det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om andre av den grunn.

Skrevet

Har ikke lest hele tråden men må skrive mens jeg husker hva jeg hadde på hjertet...

Jeg er av den typen som ikke klarer gå ut av døren uten å føle jeg ser nogenlunde ok ut. Jeg bryr meg mye - altfor mye.

Men det har ikke noe som helst med forfengelighet eller snobbethet å gjøre. Når folk kommenterer ting som "du trenger jo ikke gjøre "ditten datten" vi skal bare "bla bla", som feks at jeg tar på litt sminke om jeg skal noe, fikser håret litt... Da tenker jeg "hvis jeg hadde sett ut som deg hadde ikke jeg heller brydd meg. Du aner ikke hva du snakker om." Jeg er lei av at folk klager om jeg velger å ta på litt ekstra pudder før jeg går på butikken, eller hva nå enn det måtte være. Jeg føler selv jeg ikke ser normal ut, at jeg har en rar ansiktsform... Når jeg ser andre "normale" mennesker tenker jeg at hvis jeg og så sånn ut, hadd ejg aldri brydd meg og vært så opptatt av utseende som jeg er nå. Jeg blir litt irritert, og tenker fort "hadde du sett ut som meg hadde du og brydd deg."

Jeg syns nesten det er irriterende at pene jenter som ser helt normale og fine ut uten å styre med sminke osv, skryter av at de feks "kunne ikke brydd seg mindre", at de er så careless liksom. Men det jeg tenker, er at de er ikke noe mer careless enn det jeg er eegentlig. De er bare heldige som har blitt så naturlig pene som de er, at dersom de var meg hadde de og brydd seg slik jeg gjør. Jeg er overbevist om at det ikke bare er min selvfølelse som er problemet, jeg føler folk sier det bare for å være snille, for jeg SER ikke ut som vanlig pene mennesker... :P

Så jeg blir lei av andre skal klage over at JEG velger å ta på litt ekstra pudder eller vaske håret eller ta på noe pent fordi DE mener det ikke er vits. Jeg klarer ikke oppføre meg nromalt rundt folk om jeg føler jeg ser totalt crap ut (kommer litt an på hvem de folkene er da), klarer ikke se folk i øynene osv. Så om jeg tar på litt ekstra sminke/mascara om jeg så "bare skal diten og datten", så er det fordi JEG trives med det, og det gjør meg ikke så sinnsykt mye å gjøre det selvom jeg såklart skulle ønske jeg var normalt pen. Jeg må ha på bittelitt sminke om jeg så bare sitter hjemme hele dagen alene... For jeg klarer ikke gå forbi speilet uten å irritere meg.

Nå ser jeg ikke SÅ unormal ut som det sikkert høres ut i dette innlegget, men jeg følte for å fortelle fra denne vinkelen... Jeg er så lei av å bli beskyldt for å være forfengelig når det ikke er det det handler om. Selvom jeg kan være litt forfengelig i klesveien (type liker helst kjoler osv), så har ikke sminkingen noe med det å gjøre.

Til dere som gir blaffen i sminke osv og går til butikken uten noe og med dult på hodet, dere er heldige.

Skrevet

Har ikke lest hele tråden men må skrive mens jeg husker hva jeg hadde på hjertet...

Jeg er av den typen som ikke klarer gå ut av døren uten å føle jeg ser nogenlunde ok ut. Jeg bryr meg mye - altfor mye.

Men det har ikke noe som helst med forfengelighet eller snobbethet å gjøre. Når folk kommenterer ting som "du trenger jo ikke gjøre "ditten datten" vi skal bare "bla bla", som feks at jeg tar på litt sminke om jeg skal noe, fikser håret litt... Da tenker jeg "hvis jeg hadde sett ut som deg hadde ikke jeg heller brydd meg. Du aner ikke hva du snakker om." Jeg er lei av at folk klager om jeg velger å ta på litt ekstra pudder før jeg går på butikken, eller hva nå enn det måtte være. Jeg føler selv jeg ikke ser normal ut, at jeg har en rar ansiktsform... Når jeg ser andre "normale" mennesker tenker jeg at hvis jeg og så sånn ut, hadd ejg aldri brydd meg og vært så opptatt av utseende som jeg er nå. Jeg blir litt irritert, og tenker fort "hadde du sett ut som meg hadde du og brydd deg."

Jeg syns nesten det er irriterende at pene jenter som ser helt normale og fine ut uten å styre med sminke osv, skryter av at de feks "kunne ikke brydd seg mindre", at de er så careless liksom. Men det jeg tenker, er at de er ikke noe mer careless enn det jeg er eegentlig. De er bare heldige som har blitt så naturlig pene som de er, at dersom de var meg hadde de og brydd seg slik jeg gjør. Jeg er overbevist om at det ikke bare er min selvfølelse som er problemet, jeg føler folk sier det bare for å være snille, for jeg SER ikke ut som vanlig pene mennesker... :P

Så jeg blir lei av andre skal klage over at JEG velger å ta på litt ekstra pudder eller vaske håret eller ta på noe pent fordi DE mener det ikke er vits. Jeg klarer ikke oppføre meg nromalt rundt folk om jeg føler jeg ser totalt crap ut (kommer litt an på hvem de folkene er da), klarer ikke se folk i øynene osv. Så om jeg tar på litt ekstra sminke/mascara om jeg så "bare skal diten og datten", så er det fordi JEG trives med det, og det gjør meg ikke så sinnsykt mye å gjøre det selvom jeg såklart skulle ønske jeg var normalt pen. Jeg må ha på bittelitt sminke om jeg så bare sitter hjemme hele dagen alene... For jeg klarer ikke gå forbi speilet uten å irritere meg.

Nå ser jeg ikke SÅ unormal ut som det sikkert høres ut i dette innlegget, men jeg følte for å fortelle fra denne vinkelen... Jeg er så lei av å bli beskyldt for å være forfengelig når det ikke er det det handler om. Selvom jeg kan være litt forfengelig i klesveien (type liker helst kjoler osv), så har ikke sminkingen noe med det å gjøre.

Til dere som gir blaffen i sminke osv og går til butikken uten noe og med dult på hodet, dere er heldige.

Jeg tipper det går den andre veien også, at de jentene du ser på som pene ikke er enig og heller ville sett ut som deg. Og kanskje derfor de også sier som de gjør? Vi jenter er flinke til å finne feil ved oss selv.

Jeg har dager jeg syns jeg er direkte stygg i trynet, men jeg orker ikke bry meg om å sminke meg for de 5 minuttene på butikken. Og heldigvis har jeg en hjemme jeg vet syns at jeg er pen uansett :) og det hjelper litt på kjipe dager.

Skrevet

Jeg tipper det går den andre veien også, at de jentene du ser på som pene ikke er enig og heller ville sett ut som deg. Og kanskje derfor de også sier som de gjør? Vi jenter er flinke til å finne feil ved oss selv.

Jeg har dager jeg syns jeg er direkte stygg i trynet, men jeg orker ikke bry meg om å sminke meg for de 5 minuttene på butikken. Og heldigvis har jeg en hjemme jeg vet syns at jeg er pen uansett :) og det hjelper litt på kjipe dager.

Hmm nei det tror jeg ikke. Kommer an på hvem. Det finnes folk som ser verre ut enn meg liksom. Jeg vet jenter er flinke til å finne feil, men det er helt sant at jeg har en rar ansiktsform :P Har aldri sett noen andre som ser sånn ut... Litt vanskelig å forklare hva jeg mener med vanlig... men... Og det er det at jeg har rar ansiktsform kombinert med fet ut, da må jeg HVERTFALL ta på pudder for å skjule urenheter.

Ja det kan jeg skjønne, er deilig å ha kjæreste når man har slike dager :) Savner det litt hehe.

Guest Christine
Skrevet

Jeg liker også å føle meg bra, og etter et dykk i sminken kan jeg føle meg bedre, men som oftest føler jeg meg j*vlig neste gang jeg ser meg i speilet. Jeg kan fint ta turen på butikken uten sminke, men kan aldri forlate døra uten mascara og fuktighetskrem. Jeg er oppvokst på en plass og med folk hvor alt handlet om å se best mulig ut, og det har satt sine spor i ei som aldri kan se bra ut :lol:

Jeg elsker å sminke meg, gå på skolen i høyhæler osv, men mtp på den typen utdanning jeg tar nå så kjører jeg en mer chill stil. Sminker meg hver dag, men når jeg skal ut i praksis osv så dropper jeg det. Hvem gidder vel å leke med barn og må være forsiktig så de ikke ødelegger sminken? På jakt, hytteturer osv så er det også kun mascara det går i. Klarer ikke å gå uten til tross for at sjansen for å møte på noen er 0,01%.

Skulle gitt mye for å ha et mer avslappet forhold til meg selv og kroppen min, men nå er det bare sånn jeg er.

Og når det gjelder ordet selvopptatt så tenker jeg som ingvildoline at det er noen som bryr seg mer om seg selv enn andre. Det er jeg langt i fra, for jeg setter alltid andre først, selv om det noen ganger går utover meg selv.

Skrevet

Nei, ikke spesielt selvopptatt eller selvbevisst eller forfengelig. Fordelen med 7 års mobbing er at når folk ikke liker deg uansett hva du gjør, så er det heller ingen grunn til å bry seg om hva folk tenker om deg.

Skrevet

Til dere som gir blaffen i sminke osv og går til butikken uten noe og med dult på hodet, dere er heldige.

Jeg håper du med tiden bryr deg mer om hva folk mener om den du ER, og ikke hvordan du ser ut :hug:

OT, men jeg husker Tøfflus skrev om et bilde Rak tok av meg for to år sia: grepa kvinnfolk. For meg er det et kompliment for jeg ER grepa, jeg er ikke redd for å ta i et tak og bli svett og skitten. Og ja, jeg så ut som ei traktorlesbe, men jeg hadde iallefall kjeften igjen, noe jeg er på en promille av bilder som er tatt av meg oppigjenna åra :lol:

  • Like 1
Skrevet

Har ikke lest hele tråden men må skrive mens jeg husker hva jeg hadde på hjertet...

Jeg er av den typen som ikke klarer gå ut av døren uten å føle jeg ser nogenlunde ok ut. Jeg bryr meg mye - altfor mye.

Men det har ikke noe som helst med forfengelighet eller snobbethet å gjøre. Når folk kommenterer ting som "du trenger jo ikke gjøre "ditten datten" vi skal bare "bla bla", som feks at jeg tar på litt sminke om jeg skal noe, fikser håret litt... Da tenker jeg "hvis jeg hadde sett ut som deg hadde ikke jeg heller brydd meg. Du aner ikke hva du snakker om." Jeg er lei av at folk klager om jeg velger å ta på litt ekstra pudder før jeg går på butikken, eller hva nå enn det måtte være. Jeg føler selv jeg ikke ser normal ut, at jeg har en rar ansiktsform... Når jeg ser andre "normale" mennesker tenker jeg at hvis jeg og så sånn ut, hadd ejg aldri brydd meg og vært så opptatt av utseende som jeg er nå. Jeg blir litt irritert, og tenker fort "hadde du sett ut som meg hadde du og brydd deg."

Jeg syns nesten det er irriterende at pene jenter som ser helt normale og fine ut uten å styre med sminke osv, skryter av at de feks "kunne ikke brydd seg mindre", at de er så careless liksom. Men det jeg tenker, er at de er ikke noe mer careless enn det jeg er eegentlig. De er bare heldige som har blitt så naturlig pene som de er, at dersom de var meg hadde de og brydd seg slik jeg gjør. Jeg er overbevist om at det ikke bare er min selvfølelse som er problemet, jeg føler folk sier det bare for å være snille, for jeg SER ikke ut som vanlig pene mennesker... :P

Så jeg blir lei av andre skal klage over at JEG velger å ta på litt ekstra pudder eller vaske håret eller ta på noe pent fordi DE mener det ikke er vits. Jeg klarer ikke oppføre meg nromalt rundt folk om jeg føler jeg ser totalt crap ut (kommer litt an på hvem de folkene er da), klarer ikke se folk i øynene osv. Så om jeg tar på litt ekstra sminke/mascara om jeg så "bare skal diten og datten", så er det fordi JEG trives med det, og det gjør meg ikke så sinnsykt mye å gjøre det selvom jeg såklart skulle ønske jeg var normalt pen. Jeg må ha på bittelitt sminke om jeg så bare sitter hjemme hele dagen alene... For jeg klarer ikke gå forbi speilet uten å irritere meg.

Nå ser jeg ikke SÅ unormal ut som det sikkert høres ut i dette innlegget, men jeg følte for å fortelle fra denne vinkelen... Jeg er så lei av å bli beskyldt for å være forfengelig når det ikke er det det handler om. Selvom jeg kan være litt forfengelig i klesveien (type liker helst kjoler osv), så har ikke sminkingen noe med det å gjøre.

Til dere som gir blaffen i sminke osv og går til butikken uten noe og med dult på hodet, dere er heldige.

For min del er det nesten omvendt. Altså, jeg synes selv at jeg er stygg og jeg klarer aldri å tro at folk virkelig mener det om de kommer med komplimenter. Men jeg kan likevel gå å handle f.eks med joggebukse og stor tskjorte uten å ha stelt meg noe. Jeg er av den tro at jeg ikke blir bedre likt av den grunn, og har egentlig fått bevist flere ganger at venner får jeg ikke flere av selv om jeg sminker meg og kler meg pent.

Så alle er ikke nødvendigvis heldige selv om de lar vær å sminke seg. Jeg føler meg like stygg uansett, rett og slett. Men det hender jo at jeg steller meg litt mer av og til, men det er helst for å få litt forandring, eller for at kjæresten skal få slippe å se meg i daffeklær hele tiden ;)

Skrevet

Ja jeg veit tråden er død, men jeg fant det interessant at jeg får så mye medlidenhet og at folk oppfatter meg som at jeg har lav selvtillit fordi jeg liker å sminke og pynte meg før jeg går ut døra og har en look som går under kategorien "tryna i et malespann". Og jeg som tenkte jeg gjorde det motsatte, ga uttrykk for min kreativitet og at jeg er trygg nok på meg selv til å gå som jeg vil. Jaja. :ahappy:

  • Like 3
Skrevet

Ja jeg veit tråden er død, men jeg fant det interessant at jeg får så mye medlidenhet og at folk oppfatter meg som at jeg har lav selvtillit fordi jeg liker å sminke og pynte meg før jeg går ut døra og har en look som går under kategorien "tryna i et malespann". Og jeg som tenkte jeg gjorde det motsatte, ga uttrykk for min kreativitet og at jeg er trygg nok på meg selv til å gå som jeg vil. Jaja. :ahappy:

Var litt det jeg prøvde å få fram med mitt forrige innlegg, om enn noe omvendt. Jeg tror ikke selvtillit verken kommer eller forsvinner om man sminker seg. Jeg sminker meg som sagt veldig sjelden, men har absolutt ikke høy selvtillit. Men for andre kan det motsatte gjelde, at de er så trygge pp seg selv at de ikke ser vitsen i å sminke seg.

Men, kan jo si at jeg har litt inntrykk av at de fleste av de som liker best å få oppmerksomhet og som gjerne vil være midtpunkt, gjerne er veldig opptatt av hvordan de ser ut også.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget egentlig... Synes bare det er litt kjipt at folk tar det for gitt at man er sånn og sånn basert på om man er opptatt av sminke, klær og utseende eller ikke.

Skrevet

Synes bare det er litt kjipt at folk tar det for gitt at man er sånn og sånn basert på om man er opptatt av sminke, klær og utseende eller ikke.

Ikke sant. Det går begge veier, og man kan ikke skue hunden på håret som det så fint heter.

Skrevet

Jeg håper du med tiden bryr deg mer om hva folk mener om den du ER, og ikke hvordan du ser ut :hug:

:)

Det er jo ikke et problem med folk jeg kjenner og venner og sånn, jeg vet jo at de liker meg for den jeg er. Men jeg takler fremdeles ikke tanken på at fremmede eller folk jeg kjenner bttelitt om jeg skulle møtt dem på gata skulle tenkt "æsj se så stygg hun er" "oi du var ikke så fin uten sminke nei..." For jeg vil så gjerne være pen, at jeg bare takler ikke tanken på at folk skulle tenkt det. Teit, men sånn er det nå bare!

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...