Gå til innhold
Hundesonen.no

OMG - pappan din er verdens beste!


Recommended Posts

Skrevet

Jeg veit om flere som har bikkjer som mi. Hun er helt på tuppene riv ruskende gal etter pappan min. Den ultimate drømmen til bikkja mi er nok å være med pappan min 24/7, han er det mest fantastiske mennesket i hennes verden. Hvis pappan min har henta meg på flyplassen og jeg kommer hjem etter 1 måned på reise, løper hun rett til han, selv om han har passet henne hver dag i den perioden. Hun lyser opp i hele kroppen når han kommer, vet ikke hvor hun skal gjøre av seg, bråker og koserumler med hele kroppen, og når de sitter i soffaen så kan hun seriøst sitte og bare se på han og logre, sleike han litt i ansiktet og være helt tufsete tullete :lol:

Han har aldri gjort noe spesielt med henne, og han var på reise de første 6 mnd av hundens liv så hun bondet ikke med han da hun var lita.

Jeg lurer litt på hvorfor akkurat han ble episk og awesome, men synes jo det bare er artig at det er sånn. Hun har møtt oppdretteren sin, meg, familiemedlemmer, mamman min - ingen er som pappa'n min. Han er mannen i hennes liv.

Teorier, tanker på hvorfor det blir sånn? :P Flere som har sånne tispetroll som elsker en mannsperson hunden ikke bor sammen med/som ikke er "eieren"? Kan hannhunder bli slik?

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Han var som en klegg på Janka hele tiden, løp nesten ikke rundt, skulle bare kose og være med henne

Nora når hun har hørt samboers bil parkere. Løpetid-vorsteh Vita tar det helt easy! Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Eine reagerer også på slike biler som Mailin har. Det KAN jo være henne, sant! Nå har pappa en lignende bil som henne, så slike biler betyr at det kommer supre mennesker ut av den Ellers er Eine

Skrevet

Min hannhund er helt all over me. Han er jo sånn at kan kose og sånt men foretrekker alltid meg. Tispekrekene derimot. Det er jeg som mater, steller, koser, går tur med og trener dem 90 % av tiden men det øyeblikket Lars kommer hjem er jeg glemt. Ivy foretrekker faren min som all time favoritt person :P jeg har jobbet mye med simi og arya for å holde dem som mine, men arya er ikke helt overbevist og pleier å krype bort fra meg i sofaen bort til lars. ..... hmfr.

Skrevet

Khela hater broren min og pappa er bare "mja, okei", mamma er derimot verdens beste etter meg :P Tequila elsker alle på to bein, så hun telles ikke :lol:

Skrevet

Isak virker helt forelsket i eller betatt av mamma. Hun er verdens kuleste og jeg eksisterer ikke når hun er med oss :P Isak ser forelsket ut når han ser på henne. Han blir supergira og opphengt i henne når hun er i nærheten. Så på sist tur med Janka at han ble litt sånn med henne også. Skal se om jeg finner noen bilder i morgen :P

Skrevet

Min forrige hund forgudet min far :) Han var nok den beste personen i hele verden for Dina :D

Han som jeg har nå er også veldig glad i min far. Det kan nesten virke som at min far har en magisk tiltrekkingskraft på enkelte hunder.... :heart: Men så er min far veldig flink med hunder også :)

Skrevet

Min forrige hund forgudet min far :) Han var nok den beste personen i hele verden for Dina :D

Han som jeg har nå er også veldig glad i min far. Det kan nesten virke som at min far har en magisk tiltrekkingskraft på enkelte hunder.... :heart: Men så er min far veldig flink med hunder også :)

Ja det er det jeg undrer meg litt over. Spørsmålet er jo om dette er en sak med kun "tisper som liker menn", eller om det er "tisper som liker menn som har hundetekke". Pappan min har alltid hatt enormt hundetekke, uten at han gjør noe big deal av det. Tror han er selve personification av Cesar Millan's no touch no talk no eyecontact :lol: Jeg har jo vært hundegæærn hele mitt liv, men har vi vært på besøk hos noen med hund har bikkjene dilta etter pappa og tigget kos hos han, mens jeg bare satt der og drømte om å få kose med hunden..... :lol:

Så det er kanskje noe med å ha den "magiske tiltrekningskraften" som du sier? :)

Skrevet

Lotta kom til meg som 2åring.. Hun er glad i meg, og lykkelig for å se meg om hun har vært på pass en helg el likn, men min mor.. DET er helten hennes, INGEN over, INGEN ved siden av :heart:

Skrevet

Ja det er det jeg undrer meg litt over. Spørsmålet er jo om dette er en sak med kun "tisper som liker menn", eller om det er "tisper som liker menn som har hundetekke". Pappan min har alltid hatt enormt hundetekke, uten at han gjør noe big deal av det. Tror han er selve personification av Cesar Millan's no touch no talk no eyecontact :lol: Jeg har jo vært hundegæærn hele mitt liv, men har vi vært på besøk hos noen med hund har bikkjene dilta etter pappa og tigget kos hos han, mens jeg bare satt der og drømte om å få kose med hunden.... :lol:

Så det er kanskje noe med å ha den "magiske tiltrekningskraften" som du sier? :)

Jeg tror så absolutt at enkelte mennesker har det. Enten hunden har truffet dem før eller ikke.... :P Min hund er av den typen som kunne gått hjem med hvem som helst. Han er litt i overkant sosial til tider. Alle som vil hilse på han, skal rundsleikes, vedkommende må klø han på baken(for det er såååå godt) og de er en potensiell ny bestevenn osv :lol:

Skrevet

Jeg tror så absolutt at enkelte mennesker har det. Enten hunden har truffet dem før eller ikke.... :P Min hund er av den typen som kunne gått hjem med hvem som helst. Han er litt i overkant sosial til tider. Alle som vil hilse på han, skal rundsleikes, vedkommende må klø han på baken(for det er såååå godt) og de er en potensiell ny bestevenn osv :lol:

Kjenner igjen den oversosiale beskrivelsen, og det som er fascinerende er jo at hunden er sånn mot alt og alle - men fattern er liksom "to hakk over det igjen". Han er en lottopremie hver gang liksom. Helt sjukt at det går an :lol:

Skrevet

Rikkemin var sånn mot samboern til mamma - hun ble helt mo i knærne og myk som smør når hun møtte han. Prøvde å hoppe opp og nusse mannen på nesa. Problemet var bare at hun var en cavalier og han en mann på nesten to meter. :lol:

De jeg har nå har ingen favorittpersoner tror jeg, kasko er mammadalt, lupin er ikke såå avhengig av meg som kasko er - men er heller ingen andre han blir fullstendig smørmyk av, selv om han er veldig glad i de aller aller fleste på 2 bein.

Skrevet

Hmf. Ingen av mine som har noe spesielle mennesker. Alle som kan gi de mat er favorittpersoner. Ellers har Bjørn (chien) en forkjærlighet for min pappa. (Fordi han alltid gir han mat når vi er på besøk...)

Skrevet

Rico er helt galt etter ene venninna til stemora mi. Vanligvis oppfører han seg pent under besøk, men når denne damen kommer så skal han sitte oppå henne i sofaen, han skal følge henne på do og han nærmest sitter på føttene hennes om de sitter ved kjøkkenbordet. Blir han stengt ute fra stua står han og gauler til han får komme inn igjen og sitte oppå min stemor sin venninne. Har aldri sett han så opptatt av et menneske før. :P

Skrevet

Milo er sånn mot begge foreldrene mine. En dag pappa hadde passet han fordi jeg forsov meg til jobb og ikke rakk å gå tur, så gadd han ikke engang å reagere da jeg kom inn døra. Han var opptatt med å ligge i armkroken til pappa på sofaen og sove, så om jeg var der var totalt likegyldig for hans del. :P

Milo er da altså så nysgjerrig at han må vite hvem som kommer, og han skulle helst ha visst hvem som kom flere timer før de gikk inn døra. Noe annet er bare krise. :P

Guest lijenta
Skrevet

Tja han jeg husker var mest jippi for at det menneske kom var den første hunden min. Han skulle hilse på sin måte på en kompis av meg. HANs måte var å bli løftet opp og kost med. 30 kg hund opp i armene. Om det tok ti sekunder elelr fire timer elelr mer han maste til dette ritualet vr gjenomført så kunen han gå og legge seg.

Ellers har jeg da hatt hund som sønnen har hatt boksekamper med

Og i starten tror jeg det var sønnens store fortvilelse å se hunden hans løpe ot emg å vine henført nå flirer han

Skrevet

Det der gjelder ikke bare tisper nei :) For min Birk er min pappa verdens beste! De ser hverandre ikke så ofte, men de gledeshylene Birk kommer med når han ser min pappa er ganske ubeskrivelige :lol: Birk var med hjem til mine foreldre for en stund siden, og pappa var tilfeldigvis ikke hjemme akkurat når vi kom. Birk fant en passelig tøffel som han kunne bære på (man må jo vise frem noe når man er glad), og lette igjennom alle rom i huset på jakt etter pappa, mamma var ikke like viktig :P Lykken var stor når pappa endelig kom inn døra!

Kiri elsker alle mannfolk hun, det er nesten litt flaut :lol: De andre elsker alle :P

Skrevet

Det her er litt OT, men da jeg var liten hadde vi to marsvin som hyyyylte av glede hver gang de hørte stemmen til pappa. Så det er nok ikke bare hunder heller.

Hun nye ambullen har en ting for pappaer. Både pappaen min og Bård sin har vært skikkelig stas, og det er gjensidig. Hun er en skikkelig pappa-hund.

  • Like 1
Skrevet

Amira tror faren min er en gud. Hun blir helt tussete! Piper, tripper og setter seg foran ham og skal klappes mens hun myser, logrer og lager koselyder. Min teori er at hun forstår at han er "familiens overhode", eller at det er fordi han holder på med kuene, noe Amira synes er sinnsykt kult. Faren min gir henne aldri mat, skjeldent matrester, går aldri tur med henne eller trener henne. Men etterhvert som han oppdaget hvor høyt hun elsket ham har han også begynt å gi henne særbehandling :P Men det var uansett Amira som startet å "tilbe" ham først!

Skrevet

Mine er også blitt veldig glad i pappa. Det er litt stas, for Felix var veldig redd han den første tida etter jeg fikk han. Nå lekesloss de og koser seg i sofaen sammen når vi er på besøk.

Skrevet

Scilos elsker menn, han. Aller mest pappaen til Ane som han er hos når vi skal på ferie og sånt, men alle menn som gir ham oppmerksomhet er dødskule. Selv broren min som egentlig er litt redd hunder og klasker dem litt med stiv hånd på toppen av hodet, er superduper i følge Scilos :D

Skrevet

Det der er så underlig! Her har forøvrig Mikke lagt sin elsk på mamma mens Gneis elsker pappa og begge ELSKER min bror. Når han kommer sørover så sitter Gneis på fanget hans i timer og bare glaner på han. Jeg tror hu lett kunne ha gitt opp både luft og mat så lenge hun får sitte i fanget hans. :ahappy:

Skrevet

Casper og er veldig glad i pappaen min. Han er kjempeglad i begge foreldrene mine (hver gang vi går forbi en Caravelle, eller en kjører forbi, blir han dritglad og jeg må holde ham igjen så han ikke hopper på bilen. Mamma og pappa har slik bil). Han er veldig begeistret for mannfolk generelt. Men det er mest i begynnelsen egentlig, det er alltid jeg som er #1 :wub:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...