Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

:lol: Litt seint ute, men av en eller annen merkelig grunn minnet akkurat det der meg veldig om argumenter i mot mentaltester/beskrivelser av hunder (har akkurat "deltatt" i en sånn en på facebook) - vi som eiere burde jo vite hva slags hunder vi har, vi tilbringer jo så mye tid med de, liksom :P Men som Raksha er inne på, det er greit med ting som blir satt i system, selv om mammaer får pigger av at avkommene blir testet og kanskje faller litt utenfor "ønskerutene" :P

Jeg synes egentlig dette blir veldig annerledes.

Jeg har forsåvidt ingen problemer med at sønnen min blir kartlagt, så lenge jeg blir informert på forhånd, men jeg tror de aller fleste som jobber med barn ville fanget opp hvis et barn hadde utfordringer i utviklingen. I motsetning til på hunder er det en utvikling som er veldig individbasert som skal kartlegges, ikke om barnet har god medfødt avreagering.

Sønnen min kunne ikke trå i fart med tohjulssykkel i juni. Ikke med trehjulssykkel heller forsåvidt. Da lå ha langt etter de andre i barnehagen på det området.

Nå er han den eneste i sin aldersgruppe som sykler uten støttehjul.

Hvis sykling var superviktig i skjemaene dems hadde det blitt vurdert tiltak i våres liksom :P

Det er fint at man har verktøy til å kartlegge de som muligens sliter , men jeg forstår ikke helt denne evige massekartleggingen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Der er absolutt ikke bare mødre. Flere pedagoger er skeptiske til veldet av skjema og tester av små barn.

Det har endel positivt for seg, men også sine skyggesider.

Dette er en kjent og omdiskutert problematikk i fagkretsene. En av de mest aktuelle vil jeg faktisk tippe.

For min del handler skepsisen ikke om mitt eget barn i det hele tatt, han er mer enn bra nok enten han faller innafor eller utafor. Det er en prinsipiell skepsis jeg har. En av mine beste venninner er førsteamanuensis på barnehagelærerutdanningen her i byen, og det en fryd å høre henne prate om dette. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da syns dere at det er helt annerledes, også forbeholder jeg meg retten til å synes at det er så likt som det får blitt mellom barn og hund ;) Jeg syns det er greit å vite, så lenge det er rom for individuelle forskjeller, og at man ikke henger seg opp i en såkalt fasit - både på barn og hund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lite jeg husker fra min barndom, men 4årstesten med hinking husker jeg som om det var i går. Jeg fikk liksom ikke til å hinke på kommando når jeg var der, så jeg måtte hinke hele vegen hjem..... :lol:

Utvilsomt noe med den "test-situasjonen" som ikke er helt heldig, men jeg tror også det var et dårlig helsesenter vi var på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg har skrevet et ord om hund jeg. :) Men jeg har ingen problemer med å være uenig. Det varierer nok hvor mye man har satt seg inn i problemstillingen også vil jeg tro. ;)

Jeg skal lese det du skriver i god tro og ikke tolke deg nedlatende ;) Nå har jeg og sittet på helsestasjon og vært passe grinete og uenig med helsesøster som hang seg opp i at barnet ikke tegna øyne, nese og munn på en tegning, fordi h*n hadde masse andre detaljer på hus og trær og blomster i stedet for, jeg har vært passe frustrert over at de alltid har kommentert at mine barn har vokst for "fort" *himle* Vi har ikke hatt noe sånt med barnehage eller skole, for der har mine alltid vært på "normalen" eller tidligere ute enn "normalen". Jeg har ingen problemer med å se at noen ganger så kan disse som jobber med barn henge seg litt vel mye opp i resultatet av disse testene deres, og at det sikkert er tester som ikke egentlig avslører noe viktig, jeg har til og med sett barn som ikke får den hjelpen de burde ha fordi tester og prøver er "normale", selv om foreldrene og de som har jobbet med barnet har vært helt sikre på at "noe" ikke har vært "normalt". Men, det er greit å ha noen standarder og normer for hva som er "normalt" allikevel, sånn at man forhåpentligvis kan finne ut om det er noe som trenger å jobbes ekstra med, tas ekstra hensyn til eller lignende. Det er ikke perfekt, det er ingen sånne "diagnostiseringsverktøy", vil jeg tro, men det er bedre enn ingenting?

Da jeg var ung, i forrige årtusen en gang.. Jeg veit om flere i min generasjon som både har fått ADHD-diagnose og dysleksi-diagnose som voksne. De har vært skoletapere i alle år på skolen fordi frustrasjon og manglende forståelse har gjort skolen til en kamparena og ikke et sted for læring. Jeg tror ikke under-diagnostisering er noe bedre enn over-diagnostisering.

Men jeg har egentlig sagt langt mer om dette enn jeg strengt tatt er interessert i. Jeg syns sammenligninga står fortsatt. Noen leser for mye i "sånt" *veive rundt i en sånn intetsigende bevegelse* Mens andre igjen syns det er en overdrivelse med "sånt" *veive igjen* og at man heller burde stole på "god gammeldags folkevett", også har du en trilliard nyanser i mellom der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns sammenligninga står fortsatt.

Kanskje jeg misforstår deg, men jeg synes ikke diskusjonen rundt rutinemessige, standariserte tester på barn er spesielt lik diskusjonen rundt mentaltesting av hunder egentlig.

Den første diskusjonen oppstår gjerne mellom faglig kompetente pedagoger og fagfolk som gjerne i tillegg har en god del praktisk erfaring, mens den andre - i min erfaring - ofte dreier seg om innvendinger som bunner i uvitenhet, misforståelser og gode intensjoner.

Problematisering av denne type testing (jeg tenker ikke helsesøster) en temmelig forutsigbar del av utdanning innen pedagogikk, og bør også være det. Det er langt fra uproblematisk og det er viktig å innstille både praktikere og akademikere med en velutviklet kritisk sans.

Det er ikke bare mødre som ønsker å verne om sitt eget helt spesielle snøflak.

Jeg har ingen intensjon om å gå inn i den faktiske diskusjonen, til det har jeg ikke stamina akkurat nå. Kanskje en annen gang om muligheten byr seg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er absolutt ikke bare mødre. Flere pedagoger er skeptiske til veldet av skjema og tester av små barn.

Jeg velger å påstå (skyt meg de som vil) at kompetente arbeidere i barnehagen, pedagoger som assistenter, skal kunne fange opp slike ting gjennom lek og tilstedeværelse med barna :)

Men så er jo @Mud sin historie ganske morsom da, den gutten der kommer til å bli noe helt spesielt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å påstå (skyt meg de som vil) at kompetente arbeidere i barnehagen, pedagoger som assistenter, skal kunne fange opp slike ting gjennom lek og tilstedeværelse med barna :)

Jeg var tydeligvis ikke ferdig med dette allikevel. Selvsagt vil "kompetente arbeidere i barnehagen, pedagoger som assistenter" fange opp "slike ting", problemet er at ikke alle som jobber i barnehage (eller barneskole) er "kompetente". Det er en del av det. Så har du den delen som jeg syns var lik for hundeeiere og foreldre - det er ikke alltid det hjelper hva "kompetente" folk sier om våre barn eller hunder, for vi som foreldre eller hundeeiere ser ikke alltid at slik og så oppførsel kan være problematisk, eller at slik og så oppdragelse kan gjøre mer skade enn gagn. Vi er ikke objektive, vi vil ikke alltid se ting for hvordan det er, og da er det greit som "kompetent arbeider" å ha en standarisert whatever som sier at dette er faktisk et problem, og dette er noe vi bør ta tak i nå.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var tydeligvis ikke ferdig med dette allikevel. Selvsagt vil "kompetente arbeidere i barnehagen, pedagoger som assistenter" fange opp "slike ting", problemet er at ikke alle som jobber i barnehage (eller barneskole) er "kompetente". Det er en del av det. Så har du den delen som jeg syns var lik for hundeeiere og foreldre - det er ikke alltid det hjelper hva "kompetente" folk sier om våre barn eller hunder, for vi som foreldre eller hundeeiere ser ikke alltid at slik og så oppførsel kan være problematisk, eller at slik og så oppdragelse kan gjøre mer skade enn gagn. Vi er ikke objektive, vi vil ikke alltid se ting for hvordan det er, og da er det greit som "kompetent arbeider" å ha en standarisert whatever som sier at dette er faktisk et problem, og dette er noe vi bør ta tak i nå.

Jeg kan strekke meg til å si at standardiserte skjemaer og spørreskjemaer er greit om det ikke føles ut som ren utspørring og skaper ubehag for barnet.. Der problemet ligger.

Vi hadde f.eks. 30 månedersspørreskjemaet nå denne måneden. Endte jo opp med at vi brukte vel 1-2 uker på å gå gjennom alt for spurte vi ungen "Kan du si pappa?" eller "Kan du se sammenhengen mellom ditt og datt?" så gadd hun ihvertfall ikke. Sånne ting må 'testes' i et naturlig miljø hvor det faller ungen naturlig å se sammenhenger, gi personer/ting navn og gjøre seg forstått. Vår slutter ihvertfall å snakke om tvinges til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naturen skulle ha gjort det slik at på uroskråker vokser ikke neglene før de klarer å sitte rolig slik at man får klippet..

Hilsen mamman som ligger med litt lys oppi senga og klipper negler av et sovende avkom :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Må si meg veldig enig der :P Her tar vi den ukentlige kloklippen når poden halvsover på brystet :lol:

Greiere med bikkjer og kaniner, da kan man si et strengt "nei, ligg i ro" :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må skryte litt av vesle tøtta

I dag har vi vært på klubbmesterskap og vi var med å gikk i ca 2 timer før vi dro hjem. Og hun bare smiler, sover og er så kul :wub:

10401965_10203169413417837_6764337382636

Og så la jeg ut et bilde på Instagram som Devold har brukt, det er litt stas

Link her

:wub:

Skulle til å spørre hvordan det gikk med småttis på jakt, men ser ikke ut til å være noe spesielt stort problem :P

Har veldig lyst å bli med litt til neste år, men vi får bare se hvordan situasjonen er da. Det blir endelig jegerprøve på samboer og meg til høsten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker å ønske oss babycall til jul, men det er jo så mange å velge i.

Hva har dere, pluss og minuser med den?

Vil ha med video. Har tittet litt på denne fra topcom http://www.prisjakt.no/product.php?p=602805 og denne fra phillips avent http://www.prisjakt.no/product.php?p=1545456 . Noen som har erfaringer med disse eller hørt noe om disse? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker å ønske oss babycall til jul, men det er jo så mange å velge i.

Hva har dere, pluss og minuser med den?

Vil ha med video. Har tittet litt på denne fra topcom http://www.prisjakt.no/product.php?p=602805 og denne fra phillips avent http://www.prisjakt.no/product.php?p=1545456 . Noen som har erfaringer med disse eller hørt noe om disse? :)

Vi har phillips avent uten kamera. Jeg er veldig fornøyd med det merket. Hadde jeg valgt på nytt ville jeg helt klart hatt med kamera! Da slipper man å stå opp for å se om barnet ligger nede og klarer å sovne av seg selv igjen eller romsterer rundt i senga :P Særlig når man har et barn som våkner av det minste tegn til at det er andre i rommet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har phillips avent uten kamera. Jeg er veldig fornøyd med det merket. Hadde jeg valgt på nytt ville jeg helt klart hatt med kamera! Da slipper man å stå opp for å se om barnet ligger nede og klarer å sovne av seg selv igjen eller romsterer rundt i senga :P Særlig når man har et barn som våkner av det minste tegn til at det er andre i rommet :)

Er det jeg også tenker, kjekt med kamera, pluss jeg er hønemor til tusen :P hun blir jo å sove inne hos oss i starten uansett, men greit å kunne ønske seg litt slikt til jul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Videoovervåking av babyer/barn? Er det vanlig? :huh:

Det gir trygghet til både foreldre og barn, og litt ro og hvile på nettene - er det noe galt i det? :) jeg tenker det er fint å bruke den teknologien som er tilgjengelig jeg, hvis det gjør småbarnslivet litt enklere:)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Videoovervåking av babyer/barn? Er det vanlig? :huh:

Hvorfor skal dere være noe huh?

Er jo ikke stort annerledes enn standard babycall med lyd, bare at man kan se at ungen ikke har fått dyna over seg f.eks. Eller om ungen ligger våken med uten å lage lyder, så kan man følge med om man trenger å gå inn. Og jeg vet at jeg vil få en litt mer trygghet av å kunne sjekke ståa uten å måtte inn på barnerommet og evt vekke hun hele tiden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker å ønske oss babycall til jul, men det er jo så mange å velge i.

Hva har dere, pluss og minuser med den?

Vil ha med video. Har tittet litt på denne fra topcom http://www.prisjakt.no/product.php?p=602805 og denne fra phillips avent http://www.prisjakt.no/product.php?p=1545456 . Noen som har erfaringer med disse eller hørt noe om disse? :)

Vi har den fra topcom. Kjempefornøyd, og eneste som skulle vært annerledes, er bedre rekkevidde. Den kom akkurat i grenseland ibsommer da vi satt ute på terrassen ved kveldstid. Var litt styrete. Ellers knallfornøyd :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har den fra topcom. Kjempefornøyd, og eneste som skulle vært annerledes, er bedre rekkevidde. Den kom akkurat i grenseland ibsommer da vi satt ute på terrassen ved kveldstid. Var litt styrete. Ellers knallfornøyd :)

Hvor langt unna var det da? Hun kommer til å få rom i2. Etasje, rett over stua og mot verandaen og hagen. Vil det funke da tror du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er noe galt i det? Jeg bare lurte på om det var vanlig for det virker veldig spesielt i mine øyne (derfor den "smileyen"), derfor spurte jeg.

helt greit det, jeg tolket bare spørsmålet ditt som ganske kritisk, my bad:)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...