Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Herregud, fireårskontrollen var traumatisk for en liten prinsesse som gjerne ville at alt skulle være perfekt. Hun var så nervøs at hun strøk i hinking på venstre bein. Dere må ikke glemme å øve på å hinke! :P

Strøk! !! :o

Hinke? ?? :|

Det vet jeg ikke om han kan. MÅ han kunne sånt? Det kan hende han greier det altså, har bare aldri tenkt over det.

Vi tar det som det kommer, det kan da umulig være dritviktig å mestre alt ? :P Spesielt i den settingen. ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Ingen hinking på vår fireårskontroll. :lol:

Den var helt grei. H merket fort at han skulle bedømmes da. Det fort temmelig innlysende, og da setter han seg automatisk litt på bakbeina med en gang naturlig nok. Det er ganske basic greier, farger, telling, tegning, preposisjoner (over, under, foran, bak etc), sånne type ting.

Synstesten var vel det eneste vi for vår del fikk noe særlig ut av. Det er fint at han ser bra.

Helsesøsters oppgave er å skryte like mye av alle barn uansett synes jeg, så foreldrene sitter igjen og er stolte. Det tror og håper jeg de fleste er flinke til. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da dere hadde barn under 1 år, hva fikk de til drikke ved feks frokost?

Jeg gir henne sviskesaft nå, siden hun ikke kan få melk.. Men jeg kjenner jo litt i meg at jeg egentlig skulle ha servert melk..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det gikk i vann. Når jeg har god tid presser jeg juice (gulrot/eple/appelsin er favoritten). Hun liker ikke vanlig melk, men er veldig glad i biola.

Nå sitter hun og prater med seg selv mens hun leser i en Tassen bok. Jeg skulle ønske de klaffene var av litt bedre kvalitet, det merkes litt i ordensgenet mitt når hun river av klaffene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og der kom feberen igjen. Stakkars lille knøtt. Hun responderer bedre og raskere på ibux enn paracet, så vi bytter litt på det. Hun har veldig nedsatt allmenntilstand men leker og prater når hun får ibux heldigvis. Regner med legen bare vil v skal se det an enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strøk! ! :o

Hinke? ?? :|

Det vet jeg ikke om han kan. MÅ han kunne sånt? Det kan hende han greier det altså, har bare aldri tenkt over det.

Vi tar det som det kommer, det kan da umulig være dritviktig å mestre alt ? :P Spesielt i den settingen. ..

Jeg visste heller ikke. Men nå er jeg hun som hadde glemt å lære ungen sin å pusle før hun begynte i barnehagen nesten tre år gammel, også. For en mamma! :shocked: Men hun kunne flere Albert Åberg bøker utenat og alle bokstavene og tall og sånt, altså :teehe:

Ingen hinking på vår fireårskontroll. :lol:

Den var helt grei. H merket fort at han skulle bedømmes da. Det fort temmelig innlysende, og da setter han seg automatisk litt på bakbeina med en gang naturlig nok. Det er ganske basic greier, farger, telling, tegning, preposisjoner (over, under, foran, bak etc), sånne type ting.

Synstesten var vel det eneste vi for vår del fikk noe særlig ut av. Det er fint at han ser bra.

Helsesøsters oppgave er å skryte like mye av alle barn uansett synes jeg, så foreldrene sitter igjen og er stolte. Det tror og håper jeg de fleste er flinke til. :)

Husker bare hinkingen jeg. Har aldri sett en unge hinke så mye i ukene etterpå, som Ia :queen:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo ikke mamma enda, men jeg er overstolt "tante" til min bestevenninnes sønn, så jeg skriver litt her likevel jeg. I går var jeg på besøk hos han, han er litt over tre mnd nå, og han har blitt så kul!! Så oppmerksom og blid, vi hadde en lang samtale der han lo og skravlet, og jeg lo og skravlet tilbake. Jeg blir helt varm og myk inni meg og har lyst til å vise han hele verden og beskytte han for alt som er farlig samtidig. Heldige, heldige meg som får lov til å være en stor del av livet hans! Han ble forøvrig døpt her forrige helg, og jeg ga han en speiderkniv. Vi skal nemlig på tur sammen og spikke seljefløyter om et par år - jeg må bare pusse opp kunnskapene mine litt :P

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo ikke mamma enda, men jeg er overstolt "tante" til min bestevenninnes sønn, så jeg skriver litt her likevel jeg. I går var jeg på besøk hos han, han er litt over tre mnd nå, og han har blitt så kul! Så oppmerksom og blid, vi hadde en lang samtale der han lo og skravlet, og jeg lo og skravlet tilbake. Jeg blir helt varm og myk inni meg og har lyst til å vise han hele verden og beskytte han for alt som er farlig samtidig. Heldige, heldige meg som får lov til å være en stor del av livet hans! Han ble forøvrig døpt her forrige helg, og jeg ga han en speiderkniv. Vi skal nemlig på tur sammen og spikke seljefløyter om et par år - jeg må bare pusse opp kunnskapene mine litt :P

Og heldige han som har en så engasjert "tante" :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men selvfølgelig er der bra å fange opp barn som kan slite så tidlig som mulig, det er ikke det , men hva har skjedd med barnehagene hvis de plutselig trenger en hel haug med skjemaer for å oppdage at et av barna de tilbringer 8 timer med 5 dager i uka trenger litt ekstra støtte på et område.

Jeg får det ikke helt til å stemme. .

:lol: Litt seint ute, men av en eller annen merkelig grunn minnet akkurat det der meg veldig om argumenter i mot mentaltester/beskrivelser av hunder (har akkurat "deltatt" i en sånn en på facebook) - vi som eiere burde jo vite hva slags hunder vi har, vi tilbringer jo så mye tid med de, liksom :P Men som Raksha er inne på, det er greit med ting som blir satt i system, selv om mammaer får pigger av at avkommene blir testet og kanskje faller litt utenfor "ønskerutene" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Litt seint ute, men av en eller annen merkelig grunn minnet akkurat det der meg veldig om argumenter i mot mentaltester/beskrivelser av hunder (har akkurat "deltatt" i en sånn en på facebook) - vi som eiere burde jo vite hva slags hunder vi har, vi tilbringer jo så mye tid med de, liksom :P Men som Raksha er inne på, det er greit med ting som blir satt i system, selv om mammaer får pigger av at avkommene blir testet og kanskje faller litt utenfor "ønskerutene" :P

Jeg synes egentlig dette blir veldig annerledes.

Jeg har forsåvidt ingen problemer med at sønnen min blir kartlagt, så lenge jeg blir informert på forhånd, men jeg tror de aller fleste som jobber med barn ville fanget opp hvis et barn hadde utfordringer i utviklingen. I motsetning til på hunder er det en utvikling som er veldig individbasert som skal kartlegges, ikke om barnet har god medfødt avreagering.

Sønnen min kunne ikke trå i fart med tohjulssykkel i juni. Ikke med trehjulssykkel heller forsåvidt. Da lå ha langt etter de andre i barnehagen på det området.

Nå er han den eneste i sin aldersgruppe som sykler uten støttehjul.

Hvis sykling var superviktig i skjemaene dems hadde det blitt vurdert tiltak i våres liksom :P

Det er fint at man har verktøy til å kartlegge de som muligens sliter , men jeg forstår ikke helt denne evige massekartleggingen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er absolutt ikke bare mødre. Flere pedagoger er skeptiske til veldet av skjema og tester av små barn.

Det har endel positivt for seg, men også sine skyggesider.

Dette er en kjent og omdiskutert problematikk i fagkretsene. En av de mest aktuelle vil jeg faktisk tippe.

For min del handler skepsisen ikke om mitt eget barn i det hele tatt, han er mer enn bra nok enten han faller innafor eller utafor. Det er en prinsipiell skepsis jeg har. En av mine beste venninner er førsteamanuensis på barnehagelærerutdanningen her i byen, og det en fryd å høre henne prate om dette. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da syns dere at det er helt annerledes, også forbeholder jeg meg retten til å synes at det er så likt som det får blitt mellom barn og hund ;) Jeg syns det er greit å vite, så lenge det er rom for individuelle forskjeller, og at man ikke henger seg opp i en såkalt fasit - både på barn og hund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lite jeg husker fra min barndom, men 4årstesten med hinking husker jeg som om det var i går. Jeg fikk liksom ikke til å hinke på kommando når jeg var der, så jeg måtte hinke hele vegen hjem..... :lol:

Utvilsomt noe med den "test-situasjonen" som ikke er helt heldig, men jeg tror også det var et dårlig helsesenter vi var på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg har skrevet et ord om hund jeg. :) Men jeg har ingen problemer med å være uenig. Det varierer nok hvor mye man har satt seg inn i problemstillingen også vil jeg tro. ;)

Jeg skal lese det du skriver i god tro og ikke tolke deg nedlatende ;) Nå har jeg og sittet på helsestasjon og vært passe grinete og uenig med helsesøster som hang seg opp i at barnet ikke tegna øyne, nese og munn på en tegning, fordi h*n hadde masse andre detaljer på hus og trær og blomster i stedet for, jeg har vært passe frustrert over at de alltid har kommentert at mine barn har vokst for "fort" *himle* Vi har ikke hatt noe sånt med barnehage eller skole, for der har mine alltid vært på "normalen" eller tidligere ute enn "normalen". Jeg har ingen problemer med å se at noen ganger så kan disse som jobber med barn henge seg litt vel mye opp i resultatet av disse testene deres, og at det sikkert er tester som ikke egentlig avslører noe viktig, jeg har til og med sett barn som ikke får den hjelpen de burde ha fordi tester og prøver er "normale", selv om foreldrene og de som har jobbet med barnet har vært helt sikre på at "noe" ikke har vært "normalt". Men, det er greit å ha noen standarder og normer for hva som er "normalt" allikevel, sånn at man forhåpentligvis kan finne ut om det er noe som trenger å jobbes ekstra med, tas ekstra hensyn til eller lignende. Det er ikke perfekt, det er ingen sånne "diagnostiseringsverktøy", vil jeg tro, men det er bedre enn ingenting?

Da jeg var ung, i forrige årtusen en gang.. Jeg veit om flere i min generasjon som både har fått ADHD-diagnose og dysleksi-diagnose som voksne. De har vært skoletapere i alle år på skolen fordi frustrasjon og manglende forståelse har gjort skolen til en kamparena og ikke et sted for læring. Jeg tror ikke under-diagnostisering er noe bedre enn over-diagnostisering.

Men jeg har egentlig sagt langt mer om dette enn jeg strengt tatt er interessert i. Jeg syns sammenligninga står fortsatt. Noen leser for mye i "sånt" *veive rundt i en sånn intetsigende bevegelse* Mens andre igjen syns det er en overdrivelse med "sånt" *veive igjen* og at man heller burde stole på "god gammeldags folkevett", også har du en trilliard nyanser i mellom der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns sammenligninga står fortsatt.

Kanskje jeg misforstår deg, men jeg synes ikke diskusjonen rundt rutinemessige, standariserte tester på barn er spesielt lik diskusjonen rundt mentaltesting av hunder egentlig.

Den første diskusjonen oppstår gjerne mellom faglig kompetente pedagoger og fagfolk som gjerne i tillegg har en god del praktisk erfaring, mens den andre - i min erfaring - ofte dreier seg om innvendinger som bunner i uvitenhet, misforståelser og gode intensjoner.

Problematisering av denne type testing (jeg tenker ikke helsesøster) en temmelig forutsigbar del av utdanning innen pedagogikk, og bør også være det. Det er langt fra uproblematisk og det er viktig å innstille både praktikere og akademikere med en velutviklet kritisk sans.

Det er ikke bare mødre som ønsker å verne om sitt eget helt spesielle snøflak.

Jeg har ingen intensjon om å gå inn i den faktiske diskusjonen, til det har jeg ikke stamina akkurat nå. Kanskje en annen gang om muligheten byr seg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er absolutt ikke bare mødre. Flere pedagoger er skeptiske til veldet av skjema og tester av små barn.

Jeg velger å påstå (skyt meg de som vil) at kompetente arbeidere i barnehagen, pedagoger som assistenter, skal kunne fange opp slike ting gjennom lek og tilstedeværelse med barna :)

Men så er jo @Mud sin historie ganske morsom da, den gutten der kommer til å bli noe helt spesielt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å påstå (skyt meg de som vil) at kompetente arbeidere i barnehagen, pedagoger som assistenter, skal kunne fange opp slike ting gjennom lek og tilstedeværelse med barna :)

Jeg var tydeligvis ikke ferdig med dette allikevel. Selvsagt vil "kompetente arbeidere i barnehagen, pedagoger som assistenter" fange opp "slike ting", problemet er at ikke alle som jobber i barnehage (eller barneskole) er "kompetente". Det er en del av det. Så har du den delen som jeg syns var lik for hundeeiere og foreldre - det er ikke alltid det hjelper hva "kompetente" folk sier om våre barn eller hunder, for vi som foreldre eller hundeeiere ser ikke alltid at slik og så oppførsel kan være problematisk, eller at slik og så oppdragelse kan gjøre mer skade enn gagn. Vi er ikke objektive, vi vil ikke alltid se ting for hvordan det er, og da er det greit som "kompetent arbeider" å ha en standarisert whatever som sier at dette er faktisk et problem, og dette er noe vi bør ta tak i nå.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var tydeligvis ikke ferdig med dette allikevel. Selvsagt vil "kompetente arbeidere i barnehagen, pedagoger som assistenter" fange opp "slike ting", problemet er at ikke alle som jobber i barnehage (eller barneskole) er "kompetente". Det er en del av det. Så har du den delen som jeg syns var lik for hundeeiere og foreldre - det er ikke alltid det hjelper hva "kompetente" folk sier om våre barn eller hunder, for vi som foreldre eller hundeeiere ser ikke alltid at slik og så oppførsel kan være problematisk, eller at slik og så oppdragelse kan gjøre mer skade enn gagn. Vi er ikke objektive, vi vil ikke alltid se ting for hvordan det er, og da er det greit som "kompetent arbeider" å ha en standarisert whatever som sier at dette er faktisk et problem, og dette er noe vi bør ta tak i nå.

Jeg kan strekke meg til å si at standardiserte skjemaer og spørreskjemaer er greit om det ikke føles ut som ren utspørring og skaper ubehag for barnet.. Der problemet ligger.

Vi hadde f.eks. 30 månedersspørreskjemaet nå denne måneden. Endte jo opp med at vi brukte vel 1-2 uker på å gå gjennom alt for spurte vi ungen "Kan du si pappa?" eller "Kan du se sammenhengen mellom ditt og datt?" så gadd hun ihvertfall ikke. Sånne ting må 'testes' i et naturlig miljø hvor det faller ungen naturlig å se sammenhenger, gi personer/ting navn og gjøre seg forstått. Vår slutter ihvertfall å snakke om tvinges til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naturen skulle ha gjort det slik at på uroskråker vokser ikke neglene før de klarer å sitte rolig slik at man får klippet..

Hilsen mamman som ligger med litt lys oppi senga og klipper negler av et sovende avkom :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Må si meg veldig enig der :P Her tar vi den ukentlige kloklippen når poden halvsover på brystet :lol:

Greiere med bikkjer og kaniner, da kan man si et strengt "nei, ligg i ro" :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...