Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Bruk en liten rettetang istedenfor store strykegjernet for å feste merkelapper - hilsen min stemor :)

Skrevet

Jeg har ingen problemer med at andre liker det, jeg skjønner bare ikke hvorfor andre føler et behov for å overtale meg :lol: Fungerer ikke her, that's it.

Når det blir kastet ut en hel del rare påstander om merkelappene må vi få forsvare valgene. Det er superdupermegaviktig å forsvare viktige valg i barnas liv vet du :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Kristine og Amigo :wub:

IMG_0036-0.jpg

Ntaw! Nydelige begge to!

I dag snakket jeg med en to dager gammel bebis på tlf, eller dvs jeg forsøkte snakke med mammaen men det var ikke babyen helt enig i. Å gurimalla så babysyk jeg ble! Noe er feil med meg.. Jeg bør huske spedbarnsperioden med gru ennå...

Barnehagetilvenningen går bedre! Fingers crossed!

  • Like 3
Skrevet

:wub: Jeg blir heldigvis ikke babysyk, men de er vanvittig nydelige de små :wub:

Hurra @ElZorro - vi krysser alt vi krysse kan!

Puste litt og spise litt, så hente KnotteLotte. (Yep, hun har fryktelig mange rare kosenavn :wub: )

Edit: siden folk er så flinke til å tolke ting feil, "puste litt" fordi jeg har drevet på med ting og er svett og sliten, ikke fordi jeg gruer meg til å hente. Jeg henter istede for å vente en time til så pappan kan hente, savner bebis. :wub:

Skrevet

Her er det Store Sovedagen!

Jeg har benyttet sjansen til å rydde og sortere egne vinterklær, pakket bort babyklær str 50 og noe 56, vasket bad, ryddet ut oppvask, spist 3 måltider og drukket 2 kopper kaffe og skummet aftenposten.no, nrk og hundesonen! Jeg var nesten på nippet til å kjede meg men så våknet han heldigvis :sweat: Nå sitter han i fanget og ser jammen trøtt ut igjen.

Ellers var knotten nylig på 6 ukers kontroll (tiden flyr!), og har lagt på seg over en kilo og strukket seg over 7 cm!

  • Like 5
Skrevet

Et av barna i avdelingen til Isa mistet lillesøstreren sin brått og uventet. Det er så grusomt. Det har medført at jeg faktisk har gått ned i stillingsprosent for å ha litt mer overskudd til å ta av meg familien min. Jeg har en sinnsykt stressende jobb og prøver hardt på å søke meg til noe annet, men det har ikke noe positive resultater så langt. Det høye arbeidspresset gjør at jeg er sliten og sur hjemme også og det vil jeg jo ikke. Mannen mener jeg er urasjonell, men mammahjertet sier at det er verdt å gå ned i stilling iallefall midlertidig.

  • Like 4
Skrevet

Et av barna i avdelingen til Isa mistet lillesøstreren sin brått og uventet. Det er så grusomt. Det har medført at jeg faktisk har gått ned i stillingsprosent for å ha litt mer overskudd til å ta av meg familien min. Jeg har en sinnsykt stressende jobb og prøver hardt på å søke meg til noe annet, men det har ikke noe positive resultater så langt. Det høye arbeidspresset gjør at jeg er sliten og sur hjemme også og det vil jeg jo ikke. Mannen mener jeg er urasjonell, men mammahjertet sier at det er verdt å gå ned i stilling iallefall midlertidig.

:console:

Skrevet

Åååh :hug: fillerya - skjønner deg så vanvittig godt!

Ei som liksom skal legge seg nå, hun fyker rundt og jakter på pusekatten, "Gatt!"

Skrevet

Et av barna i avdelingen til Isa mistet lillesøstreren sin brått og uventet. Det er så grusomt. Det har medført at jeg faktisk har gått ned i stillingsprosent for å ha litt mer overskudd til å ta av meg familien min. Jeg har en sinnsykt stressende jobb og prøver hardt på å søke meg til noe annet, men det har ikke noe positive resultater så langt. Det høye arbeidspresset gjør at jeg er sliten og sur hjemme også og det vil jeg jo ikke. Mannen mener jeg er urasjonell, men mammahjertet sier at det er verdt å gå ned i stilling iallefall midlertidig.

Det der er så veldig wake up - call.

2 av kollegaene mine mistet jo barna sine rett før A ble født og det har gjort meg så utrolig bevisst på hvor dyrbart hvert sekund vi har sammen er :(

Det er litt rart å tenke på at A sin hovedfiende nr 1 fra august til ca mai i fjor har blitt den beste vennen han har.

De to gjør absolutt alt sammen i barnehagen og A har ikke tid til å gi hadetkos når vennen er der først.

Vennen hans prøvde jo å bli venner med A fra dag 1 og det var der det skar seg for A. Han taklet ikke oppmerksomheten og at guttungen plutselig kunne prøve å klemme på han :lol:

Han har flere kompiser der, men det er ingen over og ingen ved siden av bestevennen. Det er godt å se :wub:

Og heldigvis er kompisen 2010 barn så han skal over på A sin avdeling til høsten og ikke inn i skolen som resten av vennene hans.

  • Like 3
Skrevet

Hva slags forhold har dere med de andre foreldrene i barnehagen?
Feks:
Vet ikke eller bare såvidt hvem de er foreldre til

"På hei med"
Prater en stund når dere er i barnehagen samtidig
Omgås på fritiden

Skrevet

Et av barna i avdelingen til Isa mistet lillesøstreren sin brått og uventet. Det er så grusomt. Det har medført at jeg faktisk har gått ned i stillingsprosent for å ha litt mer overskudd til å ta av meg familien min. Jeg har en sinnsykt stressende jobb og prøver hardt på å søke meg til noe annet, men det har ikke noe positive resultater så langt. Det høye arbeidspresset gjør at jeg er sliten og sur hjemme også og det vil jeg jo ikke. Mannen mener jeg er urasjonell, men mammahjertet sier at det er verdt å gå ned i stilling iallefall midlertidig.

Liker tankegangen! Ikke det som har skjedd, bare så det er helt klart.

Forstår deg godt jeg :hug:

Skrevet

Hahaha. Jeg er så GAMMEL! Jeg husker da jeg skulle på sommerleir og leirskole og man skulle ha med 2 små håndklær, 1 badehåndkle, 2 vaskekluter, 1 stillongs, 1 sommerskjørt, 1 kortbukse etc. Alt skulle være navnet. Mamma fulgte listene til punkt og prikke og sydde pent inn bendelbåndlapper med STAVESTRAND brodert på absolutt alt. Jeg husker enda hvor koselig det var når hun satt på verandaen med kaffekoppen og sydde inn disse navnelappene. Det er ikke sikkert hun syntes det var så koselig, da :) På kluter og håndklær ble lappen sydd slik at de ble små hemper :D

Edit: På Bjøntegaard sommerleir ved Hanestad stasjon (Raksha vet nok hvor det er) skulle vi ha med 20 kroner i lommepenger for to uker. De ble levert til lederen i en konvolutt og ble delt ut i posjoner to ganger i uka. Man fikk mye godteri for en femmer. Vi sprang bort til landhandleriet og kjøpte kandissukker som hang sammen i klumper på en hyssing og frosne saftposer :) Har mange historier fra Bjøntegård, mitt barndoms paradis som ganske sikkert ikke ville blitt sett på som noe egnet sted for en haug med unger og nesten ikke noe voksentilsyn i dag :lol:

  • Like 5
Skrevet

Hva slags forhold har dere med de andre foreldrene i barnehagen?

Feks:

Vet ikke eller bare såvidt hvem de er foreldre til

"På hei med"

Prater en stund når dere er i barnehagen samtidig

Omgås på fritiden

På hils med de jeg husker. .dvs , de som henter og leverer likt som meg. Vi kan prate litt sammen om vi møtes på butikken etc, ikke mer enn det.

Jeg vet flere av de omgåes jevnlig, men de bor i nærheten av hverandre. .

Planlagt to kaker, pølser med div tilbehør og kjøpt inn spiderman altmulig i plast. Inkl tomme godteposer som skal fylles.

Har jeg glemt noe vesentlig til barnehagebursdag da?

Skrevet

@Mud Eh, har du ikke valgt tema flere måneder i forveien, laget inspirationboards og planlagt farger? Hva med cakepopsene? Hva med de bittesmå popcorneskene? Hva med goodiebagsene??? Jeg trodde dette var gjengs... :no:

Bare for å understreke: (tulla) :P

  • Like 7
Skrevet

Et av barna i avdelingen til Isa mistet lillesøstreren sin brått og uventet. Det er så grusomt. Det har medført at jeg faktisk har gått ned i stillingsprosent for å ha litt mer overskudd til å ta av meg familien min. Jeg har en sinnsykt stressende jobb og prøver hardt på å søke meg til noe annet, men det har ikke noe positive resultater så langt. Det høye arbeidspresset gjør at jeg er sliten og sur hjemme også og det vil jeg jo ikke. Mannen mener jeg er urasjonell, men mammahjertet sier at det er verdt å gå ned i stilling iallefall midlertidig.

Uff, så grusomt. Det blir så mye mer virkelig når det kommer tett på. Jeg tenker det er viktig å følge hjertet sitt på det der jeg. Har man råd til å gå ned i stillingsprosent midlertidig, og har lyst til det, så er det jo faktisk veldig bra for både foreldre og barn. Det viktigste er jo å ha det bra i hverdagen, og ta de grepene som gjør at man har det - ikke sant? (Egentlig synes jeg menn er en smule irrasjonelle hvis de ikke forstår det behovet ;) )

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...