Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Jeg begynner å bli babysyk! :| Jeg har en 5 mnd gammel baby. Det er mer enn nok. Jeg vil ikke ha to babyer. Men min kan godt bli liten igjen, så kan vi kjøre litt repeat på disse første månedene :wub: Han trenger jo ikke å bli stor riktig enda...

Jaja, godt bestevenninna mi har termin om under en måned!

Ellers er det navnefest i morgen. Jeg troooor vi har det meste (alt?) under kontroll. Grøss og gru, det får briste og bære. Satser på at det går bra jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Når man ER småbarn er søvn noe man prøver å unngå.

Når man HAR småbarn er søvn alt man tenker på.

Når man ER småbarn har man utømmelig energi man ikke vet hvordan man skal få brukt opp.

Når man HAR småbarn har man aldri energi nok til å få gjort alt man burde.

Er det bare jeg som syntes dette er forferdelig urettferdig?

Burde vi ikke få MER energi når vi blir eldre og plutselig har masse ting vi MÅ gjøre? Og ungene litt ( mye) mindre så de slapp å føle det som en pine å være i ro under et måltid eller en tannpuss? Hva er det egentlig en 3 åring MÅ gjøre i løpet av en dag?

Burde ikke barn som skal vokse ha et langt større søvnbehov og ønske om å sove enn voksne? Hvorfor i alle dager har A og jeg likt søvnbehov ( han har mindre får jeg inntrykk av noen ganger ), når det er JEG som har Tusen ting jeg gjerne skulle få gjort uten han på slep ?

Jeg føler at noen har spilt meg et grusomt puss. Det er NÅ jeg trenger den energien jeg hadde når jeg var 3 år :aww:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ER småbarn er søvn noe man prøver å unngå.

Når man HAR småbarn er søvn alt man tenker på.

Når man ER småbarn har man utømmelig energi man ikke vet hvordan man skal få brukt opp.

Når man HAR småbarn har man aldri energi nok til å få gjort alt man burde.

Er det bare jeg som syntes dette er forferdelig urettferdig?

Burde vi ikke få MER energi når vi blir eldre og plutselig har masse ting vi MÅ gjøre? Og ungene litt ( mye) mindre så de slapp å føle det som en pine å være i ro under et måltid eller en tannpuss? Hva er det egentlig en 3 åring MÅ gjøre i løpet av en dag?

Burde ikke barn som skal vokse ha et langt større søvnbehov og ønske om å sove enn voksne? Hvorfor i alle dager har A og jeg likt søvnbehov ( han har mindre får jeg inntrykk av noen ganger ), når det er JEG som har Tusen ting jeg gjerne skulle få gjort uten han på slep ?

Jeg føler at noen har spilt meg et grusomt puss. Det er NÅ jeg trenger den energien jeg hadde når jeg var 3 år :aww:

Dette er NØYAKTIG som om jeg skulle skrevet det selv :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter 5 barn vil jeg bare si: Kos dere. Nyt hvert øyeblikk av søvnmangel, bleie-eksem, de første skritt, oppfinnsomhet og emil-fakter :) om jeg kunne, ville jeg levd de dagene en gang til. Småbarnsperioden var en velsignelse. Til tross for all bekymring, feber, nattevåk. Jeg savner de dagene og nettene. Og ser frem til å kunne avlaste mine barn den dagen jeg får barnebarn :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter 5 barn vil jeg bare si: Kos dere. Nyt hvert øyeblikk av søvnmangel, bleie-eksem, de første skritt, oppfinnsomhet og emil-fakter :) om jeg kunne, ville jeg levd de dagene en gang til. Småbarnsperioden var en velsignelse. Til tross for all bekymring, feber, nattevåk. Jeg savner de dagene og nettene. Og ser frem til å kunne avlaste mine barn den dagen jeg får barnebarn :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er klar over det. Og jeg nyter det og truer A med "krympemat" jevnlig så han kan være kosegutten til mamma livet ut.

Men det betyr ikke at det ikke er slitsomt i perioder. Jeg har fått så lite søvn de siste nettene at nå klarer jeg ikke lukke øynene. Og jeg snøvler.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter 5 barn vil jeg bare si: Kos dere. Nyt hvert øyeblikk av søvnmangel, bleie-eksem, de første skritt, oppfinnsomhet og emil-fakter :) om jeg kunne, ville jeg levd de dagene en gang til. Småbarnsperioden var en velsignelse. Til tross for all bekymring, feber, nattevåk. Jeg savner de dagene og nettene. Og ser frem til å kunne avlaste mine barn den dagen jeg får barnebarn :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det pleier svigermor også å si :) Hun har ikke fem barn da, men likevel.

Jeg er klar over det. Og jeg nyter det og truer A med "krympemat" jevnlig så han kan være kosegutten til mamma livet ut.

Men det betyr ikke at det ikke er slitsomt i perioder. Jeg har fått så lite søvn de siste nettene at nå klarer jeg ikke lukke øynene. Og jeg snøvler.

Klart man blir utslitt til tider, tror ikke det var poenget til Frk. Nesevis :)

Men du.. Når du blir så sliten, er det egentlig den beste løsningen å samsove? Du vet selvfølgelig best selv, men av innleggene dine har jeg inntrykk av at du hadde sovet bedre uten A i senga. No offence! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det pleier svigermor også å si :) Hun har ikke fem barn da, men likevel.

Klart man blir utslitt til tider, tror ikke det var poenget til Frk. Nesevis :)

Men du.. Når du blir så sliten, er det egentlig den beste løsningen å samsove? Du vet selvfølgelig best selv, men av innleggene dine har jeg inntrykk av at du hadde sovet bedre uten A i senga. No offence! :)

Nei, samsoving er ikke ideelt for meg når han et syk. Men han hadde nok havnet oppi senga uansett i sykdomsperioder.

"Problemet" med A er at han har et medfødt lite søvnbehov og at han faktisk sover mye bedre med nærhet.

Det med nærhet er tildels medfødt ( jeg kunne aldri legge han fra meg som baby. Aldri ) og jeg tror tildels påført pga livssituasjon hans.

Altså blir det mindre søvn hvis han sover alene, og det orker hverken jeg eller faren :P Er han frisk og ikke i en vokseperiode sover vi begge godt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å være sliten! Og det er lov å si at man er så sliten at man ikke henger sammen annet enn på grunn av klærne. Jeg synes dere er tøffe og sterke damer jeg :) Og det er absolutt ikke noe syting fra noen av mødrene her inne sin side synes jeg - bare masse gladhistorier fra hverdagene, med et par drypp av utmattethet og utslitthet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, samsoving er ikke ideelt for meg når han et syk. Men han hadde nok havnet oppi senga uansett i sykdomsperioder.

"Problemet" med A er at han har et medfødt lite søvnbehov og at han faktisk sover mye bedre med nærhet.

Det med nærhet er tildels medfødt ( jeg kunne aldri legge han fra meg som baby. Aldri ) og jeg tror tildels påført pga livssituasjon hans.

Altså blir det mindre søvn hvis han sover alene, og det orker hverken jeg eller faren :P Er han frisk og ikke i en vokseperiode sover vi begge godt :)

Sånn ja, jeg trodde han var urolig uansett. Håper dere får duppa litt sammen på sofaen og slik når han er syk. Det pleier jeg og H å gjøre når vi er pjusk, veldig koselig :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn ja, jeg trodde han var urolig uansett. Håper dere får duppa litt sammen på sofaen og slik når han er syk. Det pleier jeg og H å gjøre når vi er pjusk, veldig koselig :ahappy:

Han skjærer tenner og hoster når han er syk. Og slår :P

Skal jeg være helt ærlig med meg selv synes jeg det stort sett er så vanvittig koselig og betryggende å ha han i senga at jeg kommer til å slite mer enn han når det tar slutt :P

Det er noe med å kunne høre pusten hans og stryke han over håret når som helst når jeg våkner :P

Og så er han VELDIG god trøst når jeg har mareritt, selv om han ikke våkner :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han skjærer tenner og hoster når han er syk. Og slår :P

Skal jeg være helt ærlig med meg selv synes jeg det stort sett er så vanvittig koselig og betryggende å ha han i senga at jeg kommer til å slite mer enn han når det tar slutt :P

Det er noe med å kunne høre pusten hans og stryke han over håret når som helst når jeg våkner :P

Og så er han VELDIG god trøst når jeg har mareritt, selv om han ikke våkner :lol:

Forstår deg veldig godt! Jeg sov sammen med mine tre yngste til DE ikke ville lenger. Og mannen la seg på gulvet slik at vi hadde plass :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår deg veldig godt! Jeg sov sammen med mine tre yngste til DE ikke ville lenger. Og mannen la seg på gulvet slik at vi hadde plass :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er slitsomt i perioder, men jeg tror jeg ville syntes det var mer slitsomt å ha han på eget rom. Jeg har liksom behov for å kunne se han hele tiden, så jeg ville garantert måtte stått opp om natten for å se han sove i senga si titt og ofte.

Det er litt rart , for egentlig er jeg en ganske laidback mor som lar ungen prøve seg på mer enn de fleste. Så lenge jeg SER eller hører han :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slitsomt i perioder, men jeg tror jeg ville syntes det var mer slitsomt å ha han på eget rom. Jeg har liksom behov for å kunne se han hele tiden, så jeg ville garantert måtte stått opp om natten for å se han sove i senga si titt og ofte.

Det er litt rart , for egentlig er jeg en ganske laidback mor som lar ungen prøve seg på mer enn de fleste. Så lenge jeg SER eller hører han :aww:

mine barn har klatret i trær og løpt tulling i skogen osv. Men jeg har likevel hatt behov for "kontroll" om natten; å vite at de sover godt, puster, ikke har feber. De nettene de har valgt å ligge i egen seng har jeg vandret rundt og sjekket at de puster.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ER småbarn er søvn noe man prøver å unngå.

Når man HAR småbarn er søvn alt man tenker på.

Når man ER småbarn har man utømmelig energi man ikke vet hvordan man skal få brukt opp.

Når man HAR småbarn har man aldri energi nok til å få gjort alt man burde.

Er det bare jeg som syntes dette er forferdelig urettferdig?

Burde vi ikke få MER energi når vi blir eldre og plutselig har masse ting vi MÅ gjøre? Og ungene litt ( mye) mindre så de slapp å føle det som en pine å være i ro under et måltid eller en tannpuss? Hva er det egentlig en 3 åring MÅ gjøre i løpet av en dag?

Burde ikke barn som skal vokse ha et langt større søvnbehov og ønske om å sove enn voksne? Hvorfor i alle dager har A og jeg likt søvnbehov ( han har mindre får jeg inntrykk av noen ganger ), når det er JEG som har Tusen ting jeg gjerne skulle få gjort uten han på slep ?

Jeg føler at noen har spilt meg et grusomt puss. Det er NÅ jeg trenger den energien jeg hadde når jeg var 3 år :aww:

Veldig bra skrevet, jeg føler liksom at naturen som pleier å være så gjennomtenkt har vært litt kjapp i vendingen der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mine barn har klatret i trær og løpt tulling i skogen osv. Men jeg har likevel hatt behov for "kontroll" om natten; å vite at de sover godt, puster, ikke har feber. De nettene de har valgt å ligge i egen seng har jeg vandret rundt og sjekket at de puster.

Da er vi like der :lol:

Jeg har mer angst for at A skal plutselig dø i søvne eller bli kidnappet eller gud vet hva enn at han skal brekke nakken :|

Og jeg sover MYE dårligere når han er hos faren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fineste som finnes er når hun krøller seg inntil meg når jeg legger meg, og sukker tilfreds akkurat som om hun tenker "ah, ENDELIG kom mamma å la seg!" :wub:

Jepp :wub:

A må krølle seg inntil ryggen min og så ligger han og stryker på den med de små varme hendene sine i søvne :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...