Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Jeg fortalte A i forrige uke at det var strengt forbudt å leke og ha det gøy i barnehagen.

Etter det har alt gått veldig bra. Han har funnet tilbake til kompisene sine og kommer hjem med mye sår og blåmerker hver dag :lol:

Håper egentlig ikke at det er den nye Farvel- rutinen vår som gjorde utslaget ( 'nå må du love Mamma å IKKE leke og du får IKKE ga det noe gøy!' ) for da har jeg faktisk den mest ulydige ungen i universet :lol;

Omvendt psykologi :D:D:D Jeg brukte samme metoden når mine ikke spiste: Den brødskiven er bare til pynt, du får ikke lov å spise den opp! Vips, var maten borte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Blir ikke lite babysyk av å passe en liten blid sjarmør på sju måneder da :wub: Blir ikke noe bedre av at søstra på tre er bare blid og grei hun også! Herlige er de :wub: Satt i sofaen med eldste mens lille sov. Så kikker hun på meg, og sier: Kristine, jeg liker deg, jeg.

Nevnte jeg at det er første gang jeg passer dem? <3

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha Barnehagen går bra. Hun har begynt å gråte ved avlevering, men de sier det er normalt. Hun slutter visst når hun går inn til de andre barna igjen. Men det er litt vondt å gå i fra henne når jeg ser hun står ved ytterdøra med glassvindu og gråter når jeg drar :(

Hun elsker sang og musikk og de ansatte forteller at hun reiser seg og danser alene i midten når de har samlingsstund - selv når de på storebarn er med :lol: De sier hun har god rytme og har veldig god kroppsbeherskelse i forhold til alder. Jeg skulle ha begynt på musikkhøyskolen med henne da jeg var i permisjon, men visste ikke at tilbudet fantes...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår perfekte lille gutt kom til verden 19. august, to dager over termin med sine 3,5 kg :wub:

Alt gikk fint, kort oppsummert: 1) Kroppen med sine instinkter og hormoner er awesome! 2) De som som ikke egentlig syns det var så vondt kan ta seg en bolle 3) Lystgass er supert! Siden har tiden flydd forbi, fylt med amming (født matvrak), vugging, raping og endeløs beundring av den lille skjønnasen.

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår perfekte lille gutt kom til verden 19. august, to dager over termin med sine 3,5 kg :wub:

Alt gikk fint, kort oppsummert: 1) Kroppen med sine instinkter og hormoner er awesome! 2) De som som ikke egentlig syns det var så vondt kan ta seg en bolle 3) Lystgass er supert! Siden har tiden flydd forbi, fylt med amming (født matvrak), vugging, raping og endeløs beundring av den lille skjønnasen.

Gratulerer så mye :D :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår perfekte lille gutt kom til verden 19. august, to dager over termin med sine 3,5 kg :wub:

Alt gikk fint, kort oppsummert: 1) Kroppen med sine instinkter og hormoner er awesome! 2) De som som ikke egentlig syns det var så vondt kan ta seg en bolle 3) Lystgass er supert! Siden har tiden flydd forbi, fylt med amming (født matvrak), vugging, raping og endeløs beundring av den lille skjønnasen.

Gratulerer :D Må slenge ut bilde av vidunderet :wub:

Sånn er dagene her også, amming, amming, raping, byssing og enda mer amming :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår perfekte lille gutt kom til verden 19. august, to dager over termin med sine 3,5 kg :wub:

Alt gikk fint, kort oppsummert: 1) Kroppen med sine instinkter og hormoner er awesome! 2) De som som ikke egentlig syns det var så vondt kan ta seg en bolle 3) Lystgass er supert! Siden har tiden flydd forbi, fylt med amming (født matvrak), vugging, raping og endeløs beundring av den lille skjønnasen.

Gratulerer så mye med den perfekte :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gleder meg ikke til de bekymringene...

Men en ting, syntes også hun klager på manglende samhold mellom storbarnsforeldre i forhold til småbarnsforeldre på nettet.
Men det har kanskje litt med "tiden" og gjøre også? Var det småbarnsforum og blogger da de store barna var små?

Man kan vel søke råd og støtte via nettet som storebarnsforeldre også, det er bare ikke samme kultur for det, eller?


Gratulerer masse Hanna!! :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår perfekte lille gutt kom til verden 19. august, to dager over termin med sine 3,5 kg :wub:

Alt gikk fint, kort oppsummert: 1) Kroppen med sine instinkter og hormoner er awesome! 2) De som som ikke egentlig syns det var så vondt kan ta seg en bolle 3) Lystgass er supert! Siden har tiden flydd forbi, fylt med amming (født matvrak), vugging, raping og endeløs beundring av den lille skjønnasen.

Gratulerer :)

Vedr nr 2 der - min femte gjorde ikke særlig vondt :D:sleep: (men de 4 før gjorde….) og 3 - ja lystgass er fantastisk!!

@SiriEveline - gratulerer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gleder meg ikke til de bekymringene...

Men en ting, syntes også hun klager på manglende samhold mellom storbarnsforeldre i forhold til småbarnsforeldre på nettet.

Men det har kanskje litt med "tiden" og gjøre også? Var det småbarnsforum og blogger da de store barna var små?

Man kan vel søke råd og støtte via nettet som storebarnsforeldre også, det er bare ikke samme kultur for det, eller?

Nei, det var ikke nettforum da mine var små, ADSL-linje f.eks fikk ikke vi før i 2001, da var mine 7 og 4 år gamle :P

Men en annen ting er at f.eks mine barn kan lese og forstå hva jeg skriver om dem, og de er såpass mye på nett at de kan snuble over det sjøl, i tillegg til at problemene blir mer personlige for dem, da er det begrensa hvor mye man kan dele om storebarnsproblemer på nettet.

Jeg er opptatt av det sjøl, at det er mitt valg hvor mye jeg vil dele om meg selv på internett. Selv om vi ikke har diskutert det konkret, er det noe jeg respekterer at mine barn vil også, det er en grunn til at jeg konsekvent omtaler de som datterbarnet og guttebarnet fremfor navnet deres f.eks. Ikke det at det er kjempevanskelig å finne ut hvem mine barn er om man veit hvem jeg er, men da må man gå inn for det, og det dukker ikke opp om man googler de eller meg, f.eks.

Det er mye jeg gjerne skulle ha diskutert med tenåringsforeldre i samme situasjon som mine, men det hadde ikke blitt på åpne forum eller blogger. Ikke på nett i det hele tatt, tror jeg. Fordi det blir for privat og for sårt og nært for andre enn bare meg som forelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne

Er veldig enig i det du skriver, og det er litt tankevekkende også. Fordi vi er blandt de første småbarnsforeldrene på nettet så er det ikke lett å vite hva konsekvensene kan bli. Fordelene og tilbakemeldingene vi oppnår med å dele kommer med en gang, men konsekvensene er "langt fram" om det i det hele tatt blir noen.

Det sagt så tror jeg at alle foreldre tar et bevisst valg og er forsiktige med hva de deler utifra sine premisser.

Jeg står for det jeg deler her og nå, og at det er viktig for meg / har hjulpet meg gjennom tøffe tak. Men J får ikke sagt sin mening.

(Nå skulle ikke dette bli en forsvarstale fordi jeg deler, men ble visst det likevel.)

En annen ting som du er inne på er at det jeg skriver nå er vel ikke noe J kommer til å relatere seg til når hun blir eldre, hun husker jo ikke noe av det. Men hvis du hadde delt noe om dine nå, så hadde det vært dagsaktuelt og mye mer personlig. Alle spebarn kan ha vondt i magen eller sove dårlig liksom. Det blir mye mer individuelle problemer etterhvert.

Så jeg ser den!

Måtte vært på veldig anonyme og store nettverk da kanskje, men de kan likevel kjenne igjen saken.

En ting som en annen sa, så har det også med hvordan man ønsker å leve, å hva man skal bruke energi på å gå rundt å være redd for. (I forhold til det man mener er positivt som kommer ut av å dele.)

Fjernet det jeg skrev ang. bilder på FB da jeg føler det bare ble rot, pga trøtthet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde garantert vært godt for foreldre til større barn å kunne dele og snakke om bekymringene sine friere. For det er helt andre problemer, de er i en hel annen skala. Men hvordan få til det uten å støte ungdommen det gjelder? Kanskje det blir mulig når våre små vokser opp, kanskje vi blir heldige å ha et nettverk rundt oss i større grad?

Når det er sagt, så ble jeg og min omgangskrets diskutert opp og ned og i mente i diverse syklubber, malerklubber ol. gjennom oppveksten, og blir forsåvidt det enda. Så jeg tror forskjellen ligger i at nå skjer det på nett, "åpent for alle", mens før var det mer face to face i begrensede grupper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jammen godt å ha en @Margrete i livet sitt :heart: Tror noe blir litt feil hvis man gjør seg avhengig av blogger og nettet generelt for å være trygg i mammarollen sin, uansett alder på barna. Men venner er det jammen godt å ha :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jammen godt å ha en @Margrete i livet sitt :heart: Tror noe blir litt feil hvis man gjør seg avhengig av blogger og nettet generelt for å være trygg i mammarollen sin, uansett alder på barna. Men venner er det jammen godt å ha :P

Og det er godt for meg å ha en som har større barn å rådføre meg med, eller rett og slett å bare sukke til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av greia er jo at om det står at "Frida får ikke sove, vi sliter med leggerutiner" så er ikke det noe spesielt for et småbarn. Det har ikke noe med personligheten til Frida å gjøre. Det er mye mer generelt enn at "hjelp, Per har begynt å kalle meg hore, han spiller dataspill hele natta og vil ikke prate med oss om noenting". Jeg syns hvertfall at i Per sitt tilfelle er det over streken utleverende, både ham selv og venner kan finne det, fører til større konflikter enn om et barn 15 år senere finner ut at de sleit med å sove på natta som 1,5 år gammel.

MEN; små barn går jo innunder personvern de også, det er jo alltids verdt å tenke på :) .

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...