Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Jeg fortalte A i forrige uke at det var strengt forbudt å leke og ha det gøy i barnehagen.

Etter det har alt gått veldig bra. Han har funnet tilbake til kompisene sine og kommer hjem med mye sår og blåmerker hver dag :lol:

Håper egentlig ikke at det er den nye Farvel- rutinen vår som gjorde utslaget ( 'nå må du love Mamma å IKKE leke og du får IKKE ga det noe gøy!' ) for da har jeg faktisk den mest ulydige ungen i universet :lol;

Omvendt psykologi :D:D:D Jeg brukte samme metoden når mine ikke spiste: Den brødskiven er bare til pynt, du får ikke lov å spise den opp! Vips, var maten borte.

  • Like 1
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Blir ikke lite babysyk av å passe en liten blid sjarmør på sju måneder da :wub: Blir ikke noe bedre av at søstra på tre er bare blid og grei hun også! Herlige er de :wub: Satt i sofaen med eldste mens lille sov. Så kikker hun på meg, og sier: Kristine, jeg liker deg, jeg.

Nevnte jeg at det er første gang jeg passer dem? <3

  • Like 5
Skrevet

@raksha Barnehagen går bra. Hun har begynt å gråte ved avlevering, men de sier det er normalt. Hun slutter visst når hun går inn til de andre barna igjen. Men det er litt vondt å gå i fra henne når jeg ser hun står ved ytterdøra med glassvindu og gråter når jeg drar :(

Hun elsker sang og musikk og de ansatte forteller at hun reiser seg og danser alene i midten når de har samlingsstund - selv når de på storebarn er med :lol: De sier hun har god rytme og har veldig god kroppsbeherskelse i forhold til alder. Jeg skulle ha begynt på musikkhøyskolen med henne da jeg var i permisjon, men visste ikke at tilbudet fantes...

  • Like 2
Skrevet

Vår perfekte lille gutt kom til verden 19. august, to dager over termin med sine 3,5 kg :wub:

Alt gikk fint, kort oppsummert: 1) Kroppen med sine instinkter og hormoner er awesome! 2) De som som ikke egentlig syns det var så vondt kan ta seg en bolle 3) Lystgass er supert! Siden har tiden flydd forbi, fylt med amming (født matvrak), vugging, raping og endeløs beundring av den lille skjønnasen.

  • Like 16
Skrevet

Vår perfekte lille gutt kom til verden 19. august, to dager over termin med sine 3,5 kg :wub:

Alt gikk fint, kort oppsummert: 1) Kroppen med sine instinkter og hormoner er awesome! 2) De som som ikke egentlig syns det var så vondt kan ta seg en bolle 3) Lystgass er supert! Siden har tiden flydd forbi, fylt med amming (født matvrak), vugging, raping og endeløs beundring av den lille skjønnasen.

Gratulerer så mye :D :D

Skrevet

Vår perfekte lille gutt kom til verden 19. august, to dager over termin med sine 3,5 kg :wub:

Alt gikk fint, kort oppsummert: 1) Kroppen med sine instinkter og hormoner er awesome! 2) De som som ikke egentlig syns det var så vondt kan ta seg en bolle 3) Lystgass er supert! Siden har tiden flydd forbi, fylt med amming (født matvrak), vugging, raping og endeløs beundring av den lille skjønnasen.

Gratulerer :D Må slenge ut bilde av vidunderet :wub:

Sånn er dagene her også, amming, amming, raping, byssing og enda mer amming :P

Skrevet

Vår perfekte lille gutt kom til verden 19. august, to dager over termin med sine 3,5 kg :wub:

Alt gikk fint, kort oppsummert: 1) Kroppen med sine instinkter og hormoner er awesome! 2) De som som ikke egentlig syns det var så vondt kan ta seg en bolle 3) Lystgass er supert! Siden har tiden flydd forbi, fylt med amming (født matvrak), vugging, raping og endeløs beundring av den lille skjønnasen.

Gratulerer så mye med den perfekte :D

Skrevet

Gleder meg ikke til de bekymringene...

Men en ting, syntes også hun klager på manglende samhold mellom storbarnsforeldre i forhold til småbarnsforeldre på nettet.
Men det har kanskje litt med "tiden" og gjøre også? Var det småbarnsforum og blogger da de store barna var små?

Man kan vel søke råd og støtte via nettet som storebarnsforeldre også, det er bare ikke samme kultur for det, eller?


Gratulerer masse Hanna!! :heart:

Skrevet

Vår perfekte lille gutt kom til verden 19. august, to dager over termin med sine 3,5 kg :wub:

Alt gikk fint, kort oppsummert: 1) Kroppen med sine instinkter og hormoner er awesome! 2) De som som ikke egentlig syns det var så vondt kan ta seg en bolle 3) Lystgass er supert! Siden har tiden flydd forbi, fylt med amming (født matvrak), vugging, raping og endeløs beundring av den lille skjønnasen.

Gratulerer :)

Vedr nr 2 der - min femte gjorde ikke særlig vondt :D:sleep: (men de 4 før gjorde….) og 3 - ja lystgass er fantastisk!!

@SiriEveline - gratulerer :)

Skrevet

Gleder meg ikke til de bekymringene...

Men en ting, syntes også hun klager på manglende samhold mellom storbarnsforeldre i forhold til småbarnsforeldre på nettet.

Men det har kanskje litt med "tiden" og gjøre også? Var det småbarnsforum og blogger da de store barna var små?

Man kan vel søke råd og støtte via nettet som storebarnsforeldre også, det er bare ikke samme kultur for det, eller?

Nei, det var ikke nettforum da mine var små, ADSL-linje f.eks fikk ikke vi før i 2001, da var mine 7 og 4 år gamle :P

Men en annen ting er at f.eks mine barn kan lese og forstå hva jeg skriver om dem, og de er såpass mye på nett at de kan snuble over det sjøl, i tillegg til at problemene blir mer personlige for dem, da er det begrensa hvor mye man kan dele om storebarnsproblemer på nettet.

Jeg er opptatt av det sjøl, at det er mitt valg hvor mye jeg vil dele om meg selv på internett. Selv om vi ikke har diskutert det konkret, er det noe jeg respekterer at mine barn vil også, det er en grunn til at jeg konsekvent omtaler de som datterbarnet og guttebarnet fremfor navnet deres f.eks. Ikke det at det er kjempevanskelig å finne ut hvem mine barn er om man veit hvem jeg er, men da må man gå inn for det, og det dukker ikke opp om man googler de eller meg, f.eks.

Det er mye jeg gjerne skulle ha diskutert med tenåringsforeldre i samme situasjon som mine, men det hadde ikke blitt på åpne forum eller blogger. Ikke på nett i det hele tatt, tror jeg. Fordi det blir for privat og for sårt og nært for andre enn bare meg som forelder.

Skrevet

@2ne

Er veldig enig i det du skriver, og det er litt tankevekkende også. Fordi vi er blandt de første småbarnsforeldrene på nettet så er det ikke lett å vite hva konsekvensene kan bli. Fordelene og tilbakemeldingene vi oppnår med å dele kommer med en gang, men konsekvensene er "langt fram" om det i det hele tatt blir noen.

Det sagt så tror jeg at alle foreldre tar et bevisst valg og er forsiktige med hva de deler utifra sine premisser.

Jeg står for det jeg deler her og nå, og at det er viktig for meg / har hjulpet meg gjennom tøffe tak. Men J får ikke sagt sin mening.

(Nå skulle ikke dette bli en forsvarstale fordi jeg deler, men ble visst det likevel.)

En annen ting som du er inne på er at det jeg skriver nå er vel ikke noe J kommer til å relatere seg til når hun blir eldre, hun husker jo ikke noe av det. Men hvis du hadde delt noe om dine nå, så hadde det vært dagsaktuelt og mye mer personlig. Alle spebarn kan ha vondt i magen eller sove dårlig liksom. Det blir mye mer individuelle problemer etterhvert.

Så jeg ser den!

Måtte vært på veldig anonyme og store nettverk da kanskje, men de kan likevel kjenne igjen saken.

En ting som en annen sa, så har det også med hvordan man ønsker å leve, å hva man skal bruke energi på å gå rundt å være redd for. (I forhold til det man mener er positivt som kommer ut av å dele.)

Fjernet det jeg skrev ang. bilder på FB da jeg føler det bare ble rot, pga trøtthet...

Skrevet

Det hadde garantert vært godt for foreldre til større barn å kunne dele og snakke om bekymringene sine friere. For det er helt andre problemer, de er i en hel annen skala. Men hvordan få til det uten å støte ungdommen det gjelder? Kanskje det blir mulig når våre små vokser opp, kanskje vi blir heldige å ha et nettverk rundt oss i større grad?

Når det er sagt, så ble jeg og min omgangskrets diskutert opp og ned og i mente i diverse syklubber, malerklubber ol. gjennom oppveksten, og blir forsåvidt det enda. Så jeg tror forskjellen ligger i at nå skjer det på nett, "åpent for alle", mens før var det mer face to face i begrensede grupper.

Skrevet

Det er jammen godt å ha en @Margrete i livet sitt :heart: Tror noe blir litt feil hvis man gjør seg avhengig av blogger og nettet generelt for å være trygg i mammarollen sin, uansett alder på barna. Men venner er det jammen godt å ha :P

  • Like 2
Skrevet

Det er jammen godt å ha en @Margrete i livet sitt :heart: Tror noe blir litt feil hvis man gjør seg avhengig av blogger og nettet generelt for å være trygg i mammarollen sin, uansett alder på barna. Men venner er det jammen godt å ha :P

Og det er godt for meg å ha en som har større barn å rådføre meg med, eller rett og slett å bare sukke til.

  • Like 1
Skrevet

Litt av greia er jo at om det står at "Frida får ikke sove, vi sliter med leggerutiner" så er ikke det noe spesielt for et småbarn. Det har ikke noe med personligheten til Frida å gjøre. Det er mye mer generelt enn at "hjelp, Per har begynt å kalle meg hore, han spiller dataspill hele natta og vil ikke prate med oss om noenting". Jeg syns hvertfall at i Per sitt tilfelle er det over streken utleverende, både ham selv og venner kan finne det, fører til større konflikter enn om et barn 15 år senere finner ut at de sleit med å sove på natta som 1,5 år gammel.

MEN; små barn går jo innunder personvern de også, det er jo alltids verdt å tenke på :) .

  • Like 3
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...