Den store baby(og barne)tråden <3 2.0

[Gjest]

Takk. Håper det går fint med dere også! Blir fint når flere kommer igang så vi kan dele erfaringer

[Zitka]

Jeg kjenner jeg begynner å bli lei av alle de gode rådene jeg får når jeg er gressenke..

"Jeg tror du burde begynne med rutiner og struktur på henne..." - kan noen fortelle meg hvorfor jeg skal feks få rutine på søvnen hennes når hun varierer når hun er trøtt osv. Jeg legger henne selvfølgelig når hun er trøtt pg lar henne sove så mye hun vil..

"Hvis du er sliten, så må du bare gå og legge deg.." - og hvem skal da passe ungen som ikke bestandig sover?

Jeg tror ikke jeg har mista hormonene enda jeg

[Wednesday]

Jeg kjenner jeg begynner å bli lei av alle de gode rådene jeg får når jeg er gressenke..

"Jeg tror du burde begynne med rutiner og struktur på henne..." - kan noen fortelle meg hvorfor jeg skal feks få rutine på søvnen hennes når hun varierer når hun er trøtt osv. Jeg legger henne selvfølgelig når hun er trøtt pg lar henne sove så mye hun vil..

"Hvis du er sliten, så må du bare gå og legge deg.." - og hvem skal da passe ungen som ikke bestandig sover?

Jeg tror ikke jeg har mista hormonene enda jeg

Argh! Er rart så mange råd man får så fort man får seg en unge

[Raksha]

Jeg kjenner jeg begynner å bli lei av alle de gode rådene jeg får når jeg er gressenke..

"Jeg tror du burde begynne med rutiner og struktur på henne..." - kan noen fortelle meg hvorfor jeg skal feks få rutine på søvnen hennes når hun varierer når hun er trøtt osv. Jeg legger henne selvfølgelig når hun er trøtt pg lar henne sove så mye hun vil..

"Hvis du er sliten, så må du bare gå og legge deg.." - og hvem skal da passe ungen som ikke bestandig sover?

Jeg tror ikke jeg har mista hormonene enda jeg

Det høres så kjent ut! "alt løser seg med rutiner - det er bare..."

[Fillerya]

Det er så irriterende med alt dette rutine-gnålet! Man blir like sprø av det som søvnmanglen i seg selv

Vi har forresten lagt Isa på eget rom! Det gikk mye bedre for henne enn for meg. Nå meg jo ligge våken og lytte etter lyder og lure på om lyder jeg hører er henne, eller om det er vinden, naboen eller hva.

[soelvd]

Jeg kjenner jeg begynner å bli lei av alle de gode rådene jeg får når jeg er gressenke..

"Jeg tror du burde begynne med rutiner og struktur på henne..." - kan noen fortelle meg hvorfor jeg skal feks få rutine på søvnen hennes når hun varierer når hun er trøtt osv. Jeg legger henne selvfølgelig når hun er trøtt pg lar henne sove så mye hun vil..

"Hvis du er sliten, så må du bare gå og legge deg.." - og hvem skal da passe ungen som ikke bestandig sover?

Jeg tror ikke jeg har mista hormonene enda jeg

Det Jeg ikke klarer forstå er hvorfor det visstnok er mindre stressende å stresse med rutiner. For meg virker det fryktelig slitsomt. Bedre å erkjenne kaoset og gjøre det beste ut av det, så faller brikkene på plass. Sånn fungerte det i alle fall best hos oss.

Klem til Marie

[Raksha]

Det er så godt å lese at andre også har det sånn, legger ungen når den er trøtt og ikke styrer med rutinere som på død og liv må holdes. Her er det umulig å følge klokka på annet enn mat, hun spiser stort sett når som helst. Trodde liksom vi var de eneste som ikke får strenge rutiner til å fungere. Jeg er for at barn skal ha en forutsigbar dag, at de vet sånn ca hca som skjer i hvilken rekkefølge - men jeg klarer hvertfall ikke å leve etter klokka, spesielt ikke når jeg er alene med henne fra 7 til 16 og 18 til 22.

[soelvd]

Det er så godt å lese at andre også har det sånn, legger ungen når den er trøtt og ikke styrer med rutinere som på død og liv må holdes. Her er det umulig å følge klokka på annet enn mat, hun spiser stort sett når som helst. Trodde liksom vi var de eneste som ikke får strenge rutiner til å fungere. Jeg er for at barn skal ha en forutsigbar dag, at de vet sånn ca hca som skjer i hvilken rekkefølge - men jeg klarer hvertfall ikke å leve etter klokka, spesielt ikke når jeg er alene med henne fra 7 til 16 og 18 til 22.

Enig! Nå begynner Tuva å få gode rutiner, men allikevel styrer de. Husker noen bekjente som alltid jobbet livet av seg for å få ungene til å holde seg våkne til sju, for noen dager var de trøtte tidligere. Her kan vi fint legge seks om hun er trøtt da. Eller åtte. Vi får en mye hyggeligere kveld om vi ser ungen an litt..

Edit: Har forståelse for at det hos noen er best med rutiner og, da. Men at man skal presse på rutiner på folk som har det greit som det er, forstår jeg ikke..

[Raksha]

Enig! Nå begynner Tuva å få gode rutiner, men allikevel styrer de. Husker noen bekjente som alltid jobbet livet av seg for å få ungene til å holde seg våkne til sju, for noen dager var de trøtte tidligere. Her kan vi fint legge seks om hun er trøtt da. Eller åtte. Vi får en mye hyggeligere kveld om vi ser ungen an litt..

Edit: Har forståelse for at det hos noen er best med rutiner og, da. Men at man skal presse på rutiner på folk som har det greit som det er, forstår jeg ikke..

Det kommer nok veldig an på livssituasjonen og hvordan man er som person selv. Jeg er ikke et rutinemenneske - vanemenneske ja, men jeg har aldri "fulgt klokka" om jeg ikke må. Mens andre syns det er grusomt å leve slik jeg gjør. Heldigvis er Bonden på samme måte, så da funker det for oss - så får vi jo se hvordan det blir etterhvert. Man kan ha gode rutiner uten å følge klokka slavisk, og så lenge man har "rekkefølgen" sånn nogenlunde inne så blir det forutsigbart for barnet.

[Zitka]

Jeg er helt for faste leggetider på barn, men ikke på babyer. Hvordan styrer man søvnen til noen som er 6,5 mnd liksom?

så har man alle disse som absolutt skal fiske frem om jeg er sliten osv, for å så slenge tilbake at de husker godt hvordan det var med småbarn og hvor sliten man var.. Folk jeg kjenner og vet at far i huset var hjemme hver dag fra kl 4, og de hadde foreldrene hans i nabohuset 20m unna. Det finnes ikke sammenlignbart engang

"Det er jo bare..," shit folk

[Zitka]

En annen ting jeg reagerer på er st helsesøster mente at for å få tiø at hun la seg samme tid hver kveld, så skulle jeg bare ordne henne og gå i senga til fast tid hver kveld og være i senga til hun sovnet. Uansett hvor lang tid det tok..

Men hvis voksne sliter med søvn, så anbefaler de at man ikke skal ligge våken i senga lenge osv.

Er det liksom så mye bedre at feks en baby skal herje i senga i 2 timer før den sovner?

[Raksha]

Helsesøster her er gull verd sånn, hun ser at ikke Ida funker med strenge klokkerutiner, så hun sier at vi må finne ut hva som funker for oss og henne, og at det er det som er riktig. Når jeg "klager" over at jeg aldri får henne til å sove før 22tiden, så sier hun at "ja, men husker du da dere ikke var i seng før 4?" da virker ikke 22 så ille likevel

[Zitka]

Helsesøsteren vår er ei slik som følger boka..

Jeg har egentlig ingen utbytte ut av de besøkene møt opp, smil og dra hjem igjen

[ida]

Jeg kom på noe akkurat nå og det kan hende det er litt dumt. Først vil jeg si at alt det rutinemaset med babyer er slitsomt og jeg er helt enig i alt. Men sånne rutiner som at man sitter sammen og spiser rundt kjøkkenbordet, man spiser alltid i den høye stolen, man bader/får på pysj/har et eller annet koselig rituale på badet før man legger seg etc, det er vel fine rutiner. Er det ikke? Altså, gjentakelser og gjenkjennelser skaper trygghet. Høres ikke det lurt ut? Barn lærer ikke klokka før i 2-3 klasse, så det med klokkeslettene haster vel ikke så fært. Viktigere med rekkefølgen, spør du meg.

[Zitka]

Jeg kom på noe akkurat nå og det kan hende det er litt dumt. Først vil jeg si at alt det rutinemaset med babyer er slitsomt og jeg er helt enig i alt. Men sånne rutiner som at man sitter sammen og spiser rundt kjøkkenbordet, man spiser alltid i den høye stolen, man bader/får på pysj/har et eller annet koselig rituale på badet før man legger seg etc, det er vel fine rutiner. Er det ikke. Altså, gjentakelser og gjenkjennelser skaper trygghet. Høres ikke det lurt ut?  Barn lærer ikke klokka før i 2-3 klasse, så det med klokkeslettene haster vel ikke så fært. Viktigere med rekkefølgen, spør du meg.

Det er ikke slike rutiner jeg er imot. Jeg er veldig for slike rutiner!

Men det evigvinnende maset om legging til riktig tid, stå opp i riktig tid, sove dupp riktig osv. Det synes jeg er vanskelig, fordi jeg føler at jeg får jo ikke styrt lilletupp på noen måte allikevel..

[Perfect Image]

Ungene her har selv skapt "rutiner" når de er blitt litt større, det kom veldig naturlig. Frem til da var det også sånn "Møte opp, nikke, smile, dra" på helsestasjonen

Jeg har jo slitt med litt omvendt problem enn noen kanskje, men han sover jo så mye... Nevnte det, og hvordan det var vanskelig å gjøre noe som helst (Han sover ikke i vogna. Han kan sove i bilen og i hvilken som helst seng, men ikke i vogn og det må ikke være masse bevegelser rundt han, bakgrunnstøy fra andre rom er ok.) for han MÅ virkelig sove, og det er noen gode timer på dagen. Når man da er kronisk syk og ikke har noen til å være barnevakt eller familie/far til å kunne hjelpe er det vanskelig mtp oppfølging av spesialister, sykehus, fastlege osv.... Sa det vel egentlig bare for å blåse ut, men ble nesten sintere når jeg fikk høre at svare var enkelt "Bare å holde han våken eller la han sovne til slutt i vogna" Jah. Overtrøtt unge som HYLER fordi han MÅ sove er gøy.... Han sovner sikkert til slutt av utmattelse, men det er jo bare ****** mot han!

Samme HS sa forresten til legen av vi måtte måle han på nytt fordi han var altfor stor til å være et år. Når legen sa det stemte så spurte HS hva man skulle gjøre. Legen så ekstremt oppgitt ut og spurte tilbake hva hun hadde til forslag for guttebarn som var for lange ifølge skjemaet hennes

[Mud]

Vi hadde ikke rutiner på ting ( altså klokkerutiner ) før barnehage og da kom det Av seg selv. Jeg ble også mer sliten av andres mas enn av ungen.

A ville ikke sove i går.

Jeg sa han fikk lov til å være våken hele natten om han ville, mot at han lå helt stille!

Det tok 5 min før han sov tungt

I still outsmart him! *Moahahaha*

Vi koser oss masse for tiden selv om jeg er litt lei av å fiske

[Gjest]

Helsesøster hadde jeg nesten glemt allerede. Utrolig kort tid de er i livene våre egentlig. Vår var helt ok da, men ikke så mye til hjelp med søvnproblemene.

Med J måtte vi ha veldig strenge rutiner for å hjelpe kroppen til å få en klokke på en måte. Det hjalp veldig, men syntes jo de som bare kan se ann og legge når ungen er trøtt osv. er heldigere. Og vi gjør det mer sånn nå

[Puttiva]

Her ser vi an ungen, og guess what - det funker. Vi er heldige sånn, og det vil jeg ikke ødelegge ved å stresse med klokka og strenge rutiner. Han tar natta mellom syv og ni, og har mer eller mindre et eget mønster på hvordan natta går. Dagtid er det null struktur. Noen ganger er han våken tre timer i strekk, andre ganger én. Å holde en trøtt unge til å være våken, eller tvinge han til å sove (how?), er ganske dødfødt syns jeg. Da blir det bare ukoselig stemning for oss alle. De fleste kjøper det argumentet der. Vi har det veldig koselig, vi, uten noen klokke eller andre rutiner.

Helsesøster her er helt ok. Maser noe skrekkelig om at jeg må legge han masse på magen, til tross for at han er helt aldersadekvat. Var på fire måneders fysioterapigruppe i forrige uke. Brage fulgte boka på hvor langt de skal ha kommet motorisk. De andre ungene var på seksmåneders stadie i forhold til mageleie. Hvorfor i alle dager er det bedre?! Det er da ingen konkurranse. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor de maser sånn med at ungen må trene på mageleie når den åpenbart hater det... Nå går det bedre, han blir ikke sur med en gang, så da er det litt hyggeligere. Likevel, hvorfor stresse sånn når ungen tross alt er aldersadekvat uten å stresse med det? Grmpf

[soelvd]

Det kommer nok veldig an på livssituasjonen og hvordan man er som person selv. Jeg er ikke et rutinemenneske - vanemenneske ja, men jeg har aldri "fulgt klokka" om jeg ikke må. Mens andre syns det er grusomt å leve slik jeg gjør. Heldigvis er Bonden på samme måte, så da funker det for oss - så får vi jo se hvordan det blir etterhvert. Man kan ha gode rutiner uten å følge klokka slavisk, og så lenge man har "rekkefølgen" sånn nogenlunde inne så blir det forutsigbart for barnet.

Enig. Og noen må jo faktisk, om de må tilbake til rutiner. Når Tuva var ett og hos dagmamma måtte vi inn med noen morgenrutiner og sånn, da kunne hun jo ikke leve helt etter egen tone.

Jeg er helt for faste leggetider på barn, men ikke på babyer. Hvordan styrer man søvnen til noen som er 6,5 mnd liksom?

så har man alle disse som absolutt skal fiske frem om jeg er sliten osv, for å så slenge tilbake at de husker godt hvordan det var med småbarn og hvor sliten man var.. Folk jeg kjenner og vet at far i huset var hjemme hver dag fra kl 4, og de hadde foreldrene hans i nabohuset 20m unna. Det finnes ikke sammenlignbart engang

"Det er jo bare..," shit folk

Lurer på hvor mange ganger jeg har hatt samtalen

En eller annen: "Ja, er du sliten nå da? Huff, det er så slitsomt med små, men dere kommer gjennom det. "

Jeg: "Det går egentlig veldig greit, vi tar det som det kommer og sover når det passer. "

En aeller annen: "Ja, dere har det nok myyyyyye lettere enn vi hadde det.... blablabla"

Så enten må vi si vi er superslitne ellers så får vi leksa om hvor mye lettere vi har det "Så bra det går bra med dere!" har jeg vel aldri hørt

Jeg kom på noe akkurat nå og det kan hende det er litt dumt. Først vil jeg si at alt det rutinemaset med babyer er slitsomt og jeg er helt enig i alt. Men sånne rutiner som at man sitter sammen og spiser rundt kjøkkenbordet, man spiser alltid i den høye stolen, man bader/får på pysj/har et eller annet koselig rituale på badet før man legger seg etc, det er vel fine rutiner. Er det ikke? Altså, gjentakelser og gjenkjennelser skaper trygghet. Høres ikke det lurt ut? Barn lærer ikke klokka før i 2-3 klasse, så det med klokkeslettene haster vel ikke så fært. Viktigere med rekkefølgen, spør du meg.

Ja, men det er jo ikke sånne rutiner som er et pes heller, det er jo bare hyggelig.

[Zitka]

Her ser vi an ungen, og guess what - det funker. Vi er heldige sånn, og det vil jeg ikke ødelegge ved å stresse med klokka og strenge rutiner. Han tar natta mellom syv og ni, og har mer eller mindre et eget mønster på hvordan natta går. Dagtid er det null struktur. Noen ganger er han våken tre timer i strekk, andre ganger én. Å holde en trøtt unge til å være våken, eller tvinge han til å sove (how?), er ganske dødfødt syns jeg. Da blir det bare ukoselig stemning for oss alle. De fleste kjøper det argumentet der. Vi har det veldig koselig, vi, uten noen klokke eller andre rutiner.

Helsesøster her er helt ok. Maser noe skrekkelig om at jeg må legge han masse på magen, til tross for at han er helt aldersadekvat. Var på fire måneders fysioterapigruppe i forrige uke. Brage fulgte boka på hvor langt de skal ha kommet motorisk. De andre ungene var på seksmåneders stadie i forhold til mageleie. Hvorfor i alle dager er det bedre?! Det er da ingen konkurranse. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor de maser sånn med at ungen må trene på mageleie når den åpenbart hater det... Nå går det bedre, han blir ikke sur med en gang, så da er det litt hyggeligere. Likevel, hvorfor stresse sånn når ungen tross alt er aldersadekvat uten å stresse med det? Grmpf

Ho mi likte heller ikke magen så godt tidligere fordi hun så ingenting mente henne. Det løsnet for oss ved at jeg bygde brystkassa hennes litt opp ved hjelp av et teppe. Da fikk hun hendene litt mer fri og oversikt. Da var det veldig gøy å gjøre noe annet enn ryggen

[Martine]

Min erfaring med innkjøring i barnehage er at så lenge jeg er der, så vil E kun være med meg. Det vil si at hun ikke blir kjent med hverken barn eller voksne, og jo flere dager/timer jeg er der med henne, jo vanskeligere blir det for henne når jeg må gå. Det er jo nettopp fordi jeg må jobbe at hun må være i barnehage... E begynte i ny bhg i går, og jeg var der med henne hele tiden. I dag gikk jeg etter litt, og hentet henne etter 2,5 timer. Jeg dro fra en jente som var "alene" (hun ene ansatte tok seg av henne), og kom tilbake til en jente som var omringet av barn i alle aldri, og storkoste seg. Hun lo, og var med på leken. Både når de lekte med vannet, og når han ene som jobber der løp rundt omkring. Hun ville faktisk ikke hjem. Så for oss er dette løsningen for at hun skal kunne være en del av gruppen. Det er ikke noe gøy når hun blir lei seg, men jeg er 99% sikker på at det gjør at hun tørr å bli kjent med de andre. Jeg vet jo hvordan hun er når hun ikke er sjenert lengre, og det er hun ofte når jeg er der sammen med henne. Da er min mening at det er verre at hun blir vandt til at jeg skal være der sammen med henne det er min mening om meg og mitt barn, og jeg respekterer selvfølgelig andre som velger å løse situasjonen på en annen måte.

[Perfect Image]

Min erfaring med innkjøring i barnehage er at så lenge jeg er der, så vil E kun være med meg. Det vil si at hun ikke blir kjent med hverken barn eller voksne, og jo flere dager/timer jeg er der med henne, jo vanskeligere blir det for henne når jeg må gå. Det er jo nettopp fordi jeg må jobbe at hun må være i barnehage... E begynte i ny bhg i går, og jeg var der med henne hele tiden. I dag gikk jeg etter litt, og hentet henne etter 2,5 timer. Jeg dro fra en jente som var "alene" (hun ene ansatte tok seg av henne), og kom tilbake til en jente som var omringet av barn i alle aldri, og storkoste seg. Hun lo, og var med på leken. Både når de lekte med vannet, og når han ene som jobber der løp rundt omkring. Hun ville faktisk ikke hjem. Så for oss er dette løsningen for at hun skal kunne være en del av gruppen. Det er ikke noe gøy når hun blir lei seg, men jeg er 99% sikker på at det gjør at hun tørr å bli kjent med de andre. Jeg vet jo hvordan hun er når hun ikke er sjenert lengre, og det er hun ofte når jeg er der sammen med henne. Da er min mening at det er verre at hun blir vandt til at jeg skal være der sammen med henne det er min mening om meg og mitt barn, og jeg respekterer selvfølgelig andre som velger å løse situasjonen på en annen måte.

Sånn var det her også!

[Gjest]

Min erfaring med innkjøring i barnehage er at så lenge jeg er der, så vil E kun være med meg. Det vil si at hun ikke blir kjent med hverken barn eller voksne, og jo flere dager/timer jeg er der med henne, jo vanskeligere blir det for henne når jeg må gå. Det er jo nettopp fordi jeg må jobbe at hun må være i barnehage... E begynte i ny bhg i går, og jeg var der med henne hele tiden. I dag gikk jeg etter litt, og hentet henne etter 2,5 timer. Jeg dro fra en jente som var "alene" (hun ene ansatte tok seg av henne), og kom tilbake til en jente som var omringet av barn i alle aldri, og storkoste seg. Hun lo, og var med på leken. Både når de lekte med vannet, og når han ene som jobber der løp rundt omkring. Hun ville faktisk ikke hjem. Så for oss er dette løsningen for at hun skal kunne være en del av gruppen. Det er ikke noe gøy når hun blir lei seg, men jeg er 99% sikker på at det gjør at hun tørr å bli kjent med de andre. Jeg vet jo hvordan hun er når hun ikke er sjenert lengre, og det er hun ofte når jeg er der sammen med henne. Da er min mening at det er verre at hun blir vandt til at jeg skal være der sammen med henne det er min mening om meg og mitt barn, og jeg respekterer selvfølgelig andre som velger å løse situasjonen på en annen måte.

Takk for tilbakemelding, skjønner veldig godt hva du mener.

Og så koselig det må ha vært og se så bra hun hadde det!

Det er jo sånn at de alltid foretrekker "primær tilknytningspersoner" og at andre er gode nok, først når de ikke er der lenger. Men da er det jo fint hvis de har vært i nærheten en tid, så de er litt kjente likevel.

Det jeg sliter med er at de presser en mor som syntes det er feil, til å gå fra et lite barn i barnehagen som ikke har blitt trygg der enda. Da blir det som at barnet blir overlatt til fremmede på en helt ny plass, og det er også snakk om barn uten språk. Selv om det er tøft for deg å gå, så valgte du det selv og ble forhåpentligvis ikke presset ut av dra mot din vilje. Jeg tror akkurat det har mye å si både for foreldre og barn som merker det hvis foreldrene syntes dette er fortvilende. Vet ikke om jeg forklarer bra nok. Det er forskjell på å dra men vite at det er riktig selv om barnet blir lei seg, og å dra når det overhodet ikke føles riktig enda.

Det barnet dette skjedde med igår hadde det ikke bra etter moren gikk heller. Det de sa om at hun kom til å rose seg, stemte ikke.

Idag har J og jeg vært nesten hele dagen i barnehagen sammen. På morgenen var det mye gråt fra de andre og da trivdes verken jeg eller hun noe særlig. ikke de ansatte heller tror jeg! Den gråten er veldig sterk. Da tok hun meg i hånda og gikk til porten og syntes at vi skulle gå hjem. Jeg leverte noen ark med info og da fikk jeg endelig sagt at jeg ikke vil at de skal tvinge meg til å gå før det føles riktig. De pratet det bare bort og sa at jeg fikk manne meg opp. Følte meg ikke hørt i det hele tatt, derfor tok jeg i litt mer og sa jeg at jeg kom til å ta med meg ungen å gå hvis det skjedde. Da begynte de endelig høre på meg og spørre litt mer rundt hva jeg tenkte, og forklare litt bedre hva de tenkte.

Ble mye bedre etter det! Hun sov der og det gikk ganske fint. Ellers syntes hun det er spennende, men litt overveldende, i tillegg måtte jekslene velge å komme akkurat nå, så vi har en ganske sliten jente her!

[Martine]

Takk for tilbakemelding, skjønner veldig godt hva du mener.

Og så koselig det må ha vært og se så bra hun hadde det!

Det er jo sånn at de alltid foretrekker "primær tilknytningspersoner" og at andre er gode nok, først når de ikke er der lenger. Men da er det jo fint hvis de har vært i nærheten en tid, så de er litt kjente likevel.

Det jeg sliter med er at de presser en mor som syntes det er feil, til å gå fra et lite barn i barnehagen som ikke har blitt trygg der enda. Da blir det som at barnet blir overlatt til fremmede på en helt ny plass, og det er også snakk om barn uten språk. Selv om det er tøft for deg å gå, så valgte du det selv og ble forhåpentligvis ikke presset ut av dra mot din vilje. Jeg tror akkurat det har mye å si både for foreldre og barn som merker det hvis foreldrene syntes dette er fortvilende. Vet ikke om jeg forklarer bra nok. Det er forskjell på å dra men vite at det er riktig selv om barnet blir lei seg, og å dra når det overhodet ikke føles riktig enda.

Det barnet dette skjedde med igår hadde det ikke bra etter moren gikk heller. Det de sa om at hun kom til å rose seg, stemte ikke.

Idag har J og jeg vært nesten hele dagen i barnehagen sammen. På morgenen var det mye gråt fra de andre og da trivdes verken jeg eller hun noe særlig. ikke de ansatte heller tror jeg! Den gråten er veldig sterk. Da tok hun meg i hånda og gikk til porten og syntes at vi skulle gå hjem. Jeg leverte noen ark med info og da fikk jeg endelig sagt at jeg ikke vil at de skal tvinge meg til å gå før det føles riktig. De pratet det bare bort og sa at jeg fikk manne meg opp. Følte meg ikke hørt i det hele tatt, derfor tok jeg i litt mer og sa jeg at jeg kom til å ta med meg ungen å gå hvis det skjedde. Da begynte de endelig høre på meg og spørre litt mer rundt hva jeg tenkte, og forklare litt bedre hva de tenkte.

Ble mye bedre etter det! Hun sov der og det gikk ganske fint. Ellers syntes hun det er spennende, men litt overveldende, i tillegg måtte jekslene velge å komme akkurat nå, så vi har en ganske sliten jente her!

Veldig deilig å se at det gikk så bra denne gangen også

Ellers tenker jeg at det er vel få barnehageansatte (med peiling) som tvinger foreldrene til å gå? Begge barnehagene E har gått i har de ansatte spurt om jeg synes det er OK å gå "nå". Har heldigvis ikke følt meg presset på noen som helst måte. Var jo ekstra tøft å gå i fra E da hun var kun 9 mnd gammel, men hun syntes det var helt greit. Ikke noe gråting eller noe, hun stortrivdes da også

Så bra at du fikk sagt i fra! Da løser det seg helt sikkert