Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Jeg kjenner forresten en beardis som trodde at eierne satte opp stakitt rundt eiendommen for at hun skulle ha noe morsomt å hoppe over. Hun hopper ut og inn av hagen hele dagen, men siden hun ikke går noen steder så er jo det greit. :lol: (Nei, det er ikke Symra).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Har alltid sett på med forundring når foreldre svarer små barn når de sier ting og jeg ikke forstår et kvekk. Nå er jeg der selv, forstår hva hun sier men det er det nok ingen andre som gjør :lol: Tuva kan gå :D "Okei ja. Komme ja."

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har gjerdet inn bakgården mtp kaniner og fremtidig hund.

Hvis Ikke blir siste luftetur halv 7 ( før kveldsstell) når sambo er borte og det er litt vel tidlig. Kan jo selvfølgelig lufte i hagen med bånd, men det er mye bedre å bare tuppe ut bikkja enn å gå rundt og rundt med den i mens jeg lytter etter lyder fra A.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inngjerding i hagen, men skjeldent jeg lufter hunder der. De står der gjerne noen timer midt på dagen da :) Men jeg har en god babycall og unger som liker friskluft og lydhøre hunder. Jaran har vært med på tur i ergobaby i veldig mange måneder nå, min velsignelse for å få gått tur med hunder :lol:

Edit;

Flinke Tuva :D Skravlebøtte :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inngjerding i hagen, men skjeldent jeg lufter hunder der. De står der gjerne noen timer midt på dagen da :) Men jeg har en god babycall og unger som liker friskluft og lydhøre hunder. Jaran har vært med på tur i ergobaby i veldig mange måneder nå, min velsignelse for å få gått tur med hunder :lol:

Edit;

Flinke Tuva :D Skravlebøtte :lol:

Å gå tur med hunden før leggetid er jo liksom ikke problemet. Men de skal jo gjerne tisse litt til kvelds også. Her begynner kveldstellet kl 19 og ungen er ferdig lagt kl 20 stort sett. Er jeg alene med hund og barn da er jo hagen eneste alternativ . Da kan man like gjerne gjerde den inn :)

Det samme med morgentissing hvis jeg er alene. Jeg bør være på jobb innen kl 08 hvis jeg skal slutte kl 16, da må jeg dra senest halv 8. Det tar ca 1 time å få ungen barnehageklar ( han har gå sakteaksjon hver morgen). Jeg har ingen illusjoner om at A er en velvillig turgåer tidlig om morgenen i møkkavær på vinterstid og det er selvfølgelig ikke et alternativ å la han Være alene hjemme. Ergo blir det hagetur da også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også bor vi litt forskjellig. Her bor jeg liksom, og her lufter jeg hunder :P Trenger ikke å traske avgårde på tissetur akkurat. Har en babycall med rekkevidde på 800 meter så vi går gjerne litt ned på jorde rett bak huset og kaster litt ball og sånt etter ungene har lagt seg.

10153974_10152262876870256_1041122685_n.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også bor vi litt forskjellig. Her bor jeg liksom, og her lufter jeg hunder :P Trenger ikke å traske avgårde på tissetur akkurat. Har en babycall med rekkevidde på 800 meter så vi går gjerne litt ned på jorde rett bak huset og kaster litt ball og sånt etter ungene har lagt seg.

10153974_10152262876870256_1041122685_n.

jeg har jorde rett bak huset jeg også, men det er ikke så stort og 800 meter her er ganske mye forstyrrelser på babycallen pga nabotetthet :P

Jeg har i tillegg totalt angst for brann, så jeg tør ikke gå så langt unna :|

edit: herregud, så misunnelig jeg er på den beliggenheten der..

Det er .. perfekt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid sett på med forundring når foreldre svarer små barn når de sier ting og jeg ikke forstår et kvekk. Nå er jeg der selv, forstår hva hun sier men det er det nok ingen andre som gjør :lol: Tuva kan gå :D "Okei ja. Komme ja."

Å så morsomt, når du sa det så skjønte jeg det og. Hun er kjempeflink til å snakke :D

Hvordan er leggetiden deres nå? Hun skal bare turne rundt med meg, og ler hvis jeg prøver å bli streng. Samtidig har hun veldig vanskelig for å finne søvnen og kan fort bli veldig lei seg og. Noen ganger trenger hun nærhet, at jeg holder på henne til hun sovner, andre ganger blir hun illsint av det. Hvis hun reiser seg hundre ganger, så blir det en lek at jeg legger henne ned igjen, så jeg prøvde å ignorere det. Da var det ikke like gøy, før hun fant ut at hun kunne kaste alt ut av senga og jeg ikke klarte å ignorere det...

Jeg tror hun er trøtt og kan finne roen raskere enn på 1,5 time. Må bare finne riktig fremgangsmåte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å så morsomt, når du sa det så skjønte jeg det og. Hun er kjempeflink til å snakke :D

Hvordan er leggetiden deres nå? Hun skal bare turne rundt med meg, og ler hvis jeg prøver å bli streng. Samtidig har hun veldig vanskelig for å finne søvnen og kan fort bli veldig lei seg og. Noen ganger trenger hun nærhet, at jeg holder på henne til hun sovner, andre ganger blir hun illsint av det. Hvis hun reiser seg hundre ganger, så blir det en lek at jeg legger henne ned igjen, så jeg prøvde å ignorere det. Da var det ikke like gøy, før hun fant ut at hun kunne kaste alt ut av senga og jeg ikke klarte å ignorere det...

Jeg tror hun er trøtt og kan finne roen raskere enn på 1,5 time. Må bare finne riktig fremgangsmåte...

Ja, man hører det ganske tydelig om man bare vet hva hun sier :D

Leggetiden vår er strålende, legger seg rundt sju, bare legger henne ned og der sovner hun selv. Men hun hadde en vanskelig periode. Da fant vi ut at vi nok la henne for sent (halv åtte-ish). Om vi legger for sent blir hun som du forklarer. Egentlig overtrøtt, får veldig mange egne meninger, leker, skravler, etc. Hva skjer hvis du legger henne ned, gir henne smokken, noe å kose med og går ut? Vi må gjøre det med Tuva, hvis ikke kaver hun fælt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker lang tid på leggingen, men det er helt greit. Vi bruker tiden på å lese og prate, og noen ganger merker jeg at det er jeg som haler ut tiden fordi jeg koser meg :lol:

Jeg blir helt utslitt av å lese månedsplanene til barnehagen jeg.

Jeg vet at det er ting som blir tredd over hodet på de og neppe er barnehagen sin feil, men kan ikke ungene bare få leke liksom?

Hvorfor skal det være så himla mye organiserte aktiviteter, temaer og gud vet hva?

Jeg hadde elsket hvis det bare sto "lekt ute" på tavla når jeg hentet en dag. De stakkars voksne må jo bruke fryktelig mye tid på å planlegge og forberede alt disse ungene skal igjennom for å tilfredsstille en eller annen rammeplan, når ungene hadde hatt mye mer utbytte av å bare få leke...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Månedsplan barnehage :aww: ? Hos oss er det mest frilek tror jeg :lol: Nei, men fra spøk til alvor, de er ute fra 10-12 om være tillater, spise fra 12 -> og når de er ferdig går de igjen ut og er ute resten av dagen. Frukt&brødskivemåltidet klokken 14.30 spises også ute. De har samling etter frokosten, og har "opplegg" da på samme tid fra 8.30 ->10.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker lang tid på leggingen, men det er helt greit. Vi bruker tiden på å lese og prate, og noen ganger merker jeg at det er jeg som haler ut tiden fordi jeg koser meg :lol:

Jeg blir helt utslitt av å lese månedsplanene til barnehagen jeg.

Jeg vet at det er ting som blir tredd over hodet på de og neppe er barnehagen sin feil, men kan ikke ungene bare få leke liksom?

Hvorfor skal det være så himla mye organiserte aktiviteter, temaer og gud vet hva?

Jeg hadde elsket hvis det bare sto "lekt ute" på tavla når jeg hentet en dag. De stakkars voksne må jo bruke fryktelig mye tid på å planlegge og forberede alt disse ungene skal igjennom for å tilfredsstille en eller annen rammeplan, når ungene hadde hatt mye mer utbytte av å bare få leke...

Så veldig enig! Overorganisering av barndommen tror jeg er bare dumt for alle parter. Det enkleste er gjerne ... osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får også månedsplan fra barnehagen, men den har aldri vært så omfattende at jeg blir svett av å lese den :lol:

Men jeg tenker mye på om H skal få begynne med noe organisert fritidsaktivitet, og isåfall når og hva. Jeg tenker at hun har nok med barnehagen, men det er visst ikke uvanlig å begynne i 2-årsalderen..? For ikke å snakke om at man må regne med en lang venteliste for div aktiviteter også. Hm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke så "ille" når han gikk i småbarnsavdeling, men i storbarn er det mye temaer føler jeg. Og uhorvelig mye pynt som skal lages til hver høytid osv. Ofte har turer blitt avlyst fordi ungene jobber med noe prosjekter etc.

A LIKER forming, han elsker å lære osv, men det han lærer det viktigste i livet av er frilek.

Blyantgrep, Alf Prøysen, husdyr, resirkulering etc etc kan jeg lære han selv. Det jeg ikke kan lære han like godt er hvordan man leker med mange forskjellige barn.

Det er ikke sikkert de andre foreldrene er enige med meg da :P

Lillesøster opplever det samme i en annen kommune. Det er så mye ungene skal gjøre at de knapt får tid til å fordype seg i lek.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungene vil bare stå! Ligging og sitting er uaktuelt. Men de sklir! Hvor får man kjøpt gymsokker/sokkiplast? Altså sånne med antiskli under hele foten, ikke bare sånne prikker. Finner det ikke NOE sted!

kappahl :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fritidsaktiviteter? Toåringer? Omg... Jeg blir rent matt på barnas vegne jeg. Er dette virkelig noe folk gjør og skaper forventninger om at er en ting man bør gjøre som forelder? Ikke rart foreldre er belemret med konstant dårlig samvittighet.

Her starter idrettsskolen når barna er fem og jeg synes DET er veldig tidlig jeg. Synes det er naturlig å begynne pent og forsiktig når de starter på skolen kanskje?

Jeg tenker at H kan starte når han blir fem slik at han er inkludert, men jeg kommer til å se an. Det ligger prestasjon i bunnen i de fleste organiserte fritidsaktiviteter kan jeg se for meg, det ville jeg iallfall vært veldig bevisst på at det ikke var.

Den beste fritidasaktiviteten for så barnehagebarn må vel være kvalitetstid sammen med familien sin, det er det de fleste av oss streber etter mer av. Alt det andre starter tidlig nok.

Sorry tiraden, jeg håper jeg ikke framstår som megadømmende her, det er absolutt ikke meningen. Men jeg ble litt sjokkert her nå må jeg innrømme. To år? Den beste fritidasaktiviteten må være en oppdagelsesferd i nabolaget med mamma og/eller pappas fulle oppmerksomhet. Det blir vel ikke bedre enn det for en toåring?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophia begynte på "dans" når hun var to år, og vi synes det var kjempetrivelig. Det var mer eller mindre lek til dans der en av foreldrene skulle være involvert sammen med, og jeg er kjempeglad vi gikk på det. (Måtte slute pga av lillebror) Hun er nå 3 år og går på "turn", noe hun virkelig elsker og synes er synd ikke er oftere. Et par ganger i måneden er hun på ponniridning, men der går vi ikke noe fast pga av vaskelig å ha med lillebror på. Jeg har jo skjønt at hun har endel energi enn de fleste og er lett med på noen timers tur i skogen og det er ikke krevende for henne eller får ut energi på samme måte som når hun er på "turn" eller ponniridning. Treneren på "turnen" hun går på ser hvor utfordrende hun kan være og ser hvordan hun koser seg når hun får noe ekstra å bryne seg på og er utrolig flink til å utfordre henne og holde det så det er alltid gøy.

Ser ikke noe galt med å gå på det så lenge det skjer på barnets premisser og det ikke er konkurransepreget.... S hadde som 2åring ikke blitt utfordret på noe måte av å gå en tur i nærområde for å utforske. Det gjør hun jo hele tiden.. Hos oss så hjalp det å finne på noe 1 til 2 ettermiddag i uken på å få ut overskuddsenergi og ting ble triveligere. Den dagen henter vi litt tidligere i barnehagen, spiser middag tidligere og hun er fit for fight når hun skal dra. Når Lars er hjemme blir helgene enten brukt på ponniridning en dag og svømming den andre eller langturer der hun må gå selv i skogen/fjellet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

A trivdes veldig på dans frem til han ikke ble utfordret nok og mistet interressen. De gjorde jo det samme om og om og om igjen, da døde gnisten hos han.

Jeg tror man må se ann barnet.

For min del kan han gjerne vente så lenge som mulig med mer aktiviteter, vi har tidsklemme nok som det er føler jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

A trivdes veldig på dans frem til han ikke ble utfordret nok og mistet interressen. De gjorde jo det samme om og om og om igjen, da døde gnisten hos han.

Jeg tror man må se ann barnet.

Og ikke minst aktivitet. Hadde S vært med på noe som gjentok noe om og om og om igjen hadde hun bare gått ut tror jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi finner på mye vi også, som felles aktiviteter. Jeg er helt enig i å finne på ting sammen. Det er det organiserte jeg blir litt sjokkert over, og at det er stort nok marked for fritidsaktiviteter for toåringer at det er årevis med venteliste. Det legger forventinger og press som jeg synes vitner om en ukultur.

Jeg vil at ungen min skal få være unge så lenge som det går an. Han trenger ikke alt det der rundt, han trenger lek, venner, trygghet og omsorg. Det er nok å bare være unge. Alt det andre han skal inn i kommer så fort så fort, altfor fort.

Men barn er forskjellige og foreldre er forskjellige. Man må gjøre det som er riktig for en selv. Det er ikke bare en frase heller, det er helt oppriktig. Du kjenner Sophia best og er det dette som får det til å fungere best hos dere så er det det riktige, jeg forsøker ikke å så tvil om det. Men jeg kan ikke se for meg at det er et vanlig behov for den gjennomsnittlige toåringen og da stiller jeg litt spørsmålstegn ved hvem man gjør det for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...