Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

A har faktisk begynt å få empati :| Når han så gnagsåret mitt kom han løpende med plaster og han maser om at jeg trenger nye sko.

Det var oppriktig empati, ikke bare A leker doktor.

Det tok litt tid :lol:

Dyr har han av en eller annen grunn litt medfødt empati for. Jeg vet det ikke er "mulig", men han er langt mer opptatt av at dyra ikke skal bli redde/få vondt enn mennesker. Hvis ikke kunne vi ikke hatt frittgående kaniner, i hvertfall ikke en lettskremt en. A er jo den Stereo stoler mest på til tross for at "fasiten" er at kaniner og småbarn er fy fy..

Hadde Stereo vært et menneske derimot...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har virkelig vært noen tøffe tak dere har vært gjennom, Marie. Så godt at dere endelig ser resultater! Vel unt sier jeg bare, den utmattetheten du snakker om gjør at man smaker på galskapen rett og slett. Det er helt utrolig hva altfor lite søvn kan gjøre med en når det strekker seg over en lengre periode.

Nå skal det fortsette slikt!

I går fikk jeg servert den tiraden da H la seg. "Jeg er så stolt av deg mamma, jeg er så glad i deg. Vi er bestevenner! Du får komme i lørdagsbursdagen min. Du er flink til å lage mat. Jeg er elska i deg."

Seriøst. Den følelsen inni deg da, vutt. Om det ikke var for at det var pur kjærlighet så hadde det nesten vært for mye.

Takk, og ja virkelig. Er litt gal fremdeles, våkner jeg midt på natten (av meg selv når J sover) så får jeg helt angst for å tenke feil tanker, for da våkner hun jo. Det høres tullete ut på dagtid, men det er faktisk ganske grusomt å ligge å skulle prøve å sovne igjen samtidig som du har en svær tankekrig gående. :lol:

Åh...*smelt* :wub: Så utrolig flotte komplimenter også da! :ahappy:

Sniker litt i denne tråden, synes det er så koselig å lese her! Lykke til med fødsler for de som nærmer seg! :)

Også tenkte jeg kanskje dere har noen tanker om dette: når får man kalle seg tante/onkel?

Typen min (vært sammen 3år, forlovet) har en søster med to barn. Han er jo onkelen dems, og de omtaler han kun som onkel. Når jeg f.eks skal forklare noen hvem disse barna er, sier jeg typens nevø og niese. Jeg føler meg ikke helt som tante, selv om jeg ikke hadde hatt noe mot å blitt kalt det :P Forventer ikke å bli kalt tante eller noe, bare lurer på hvordan dere tenker i forhold til det? Når kaller dere barnets tanter/onklers kjæreste for tante/onkel?

Håper noen forstod spørsmålet! :)

Jeg er nøye med å kalle kjæresten til broren til Ø for tante, men legger litt merke til at ikke resten av familien gjør det enda.(?)

Regner med at de tenker på det at de ikke er gift. Men i våre dager er jo absolutt ikke det noen selvfølge at de skal.

Hipp hipp hurra Baby!

:|

:lol:

Gratulerer så mye Baby :heart:

Heia Puttiva! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neimen, her kommer det jo bebiser i bøtter og spann! Gratulerer så mye, @Baby med en nydelig liten jente med et veldig flott navn :) Og masse lykke til @Puttiva nå er du snart i mål!

@Mari jeg elsker den gutten din, virkelig. Han er liksom en liten Emil, syns jeg: litt rampete, og veeeeldig søt :)

Og for the record, siden T har gått i barnehagen i halvannen måned nå: er det virkelig mulig å være så mye syk? :| Altså, jeg har mest lyst å trekke av 50% av neste regning, for han er jo aldri der :P vi har gått rett fra forkjølelse til influensa til diare til oppkast til øyebetennelse, og med unntak av oppkast og diare og øyebetennelse (takk og lov!) har vi resten fått det samme. Jeg tror ingen av oss har hatt en hel uke uten å være hjemme fra jobb og studier med siden vi startet der 11. februar. Slikt immunforsvar som vi bygger nå så tror jeg vi takler svartedauden om den kommer tilbake liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forresten fått hilse på lille Marlene i dag :wub: Nyydelig lita frøken, sovedukke da, prøvde å fortelle Ida at du og kan sove sånn, men hun ville ikke høre. :aww: 

Hun har sovet hele tiden etter vi kom hjem også mer eller mindre :P

Men Ida var jo bare super skjønn som pratet og tullet :) gleder meg til mi "våkner" også :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etterrier? Hva skal det være godt for? Høres vondt ut.. Hadde heldigvis ikke det!

Er ikke det livmora som begynner å trekke seg sammen.....?

Er vel vanligst at førstegangsfødende slipper unna, men kjem ved unge nr 2 og 3 osv.. Jeg var ikke så heldig og hadde etterrier, spesielt når jeg ammet.. Er ikke noe direkte behagelig nei..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...