Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Takk. Riene kommer tett i tett her og vannet har gått.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Lykke lykke til, endelig kommer det baby!

Skrevet

Sniker litt i denne tråden, synes det er så koselig å lese her! Lykke til med fødsler for de som nærmer seg! :)

Også tenkte jeg kanskje dere har noen tanker om dette: når får man kalle seg tante/onkel?

Typen min (vært sammen 3år, forlovet) har en søster med to barn. Han er jo onkelen dems, og de omtaler han kun som onkel. Når jeg f.eks skal forklare noen hvem disse barna er, sier jeg typens nevø og niese. Jeg føler meg ikke helt som tante, selv om jeg ikke hadde hatt noe mot å blitt kalt det :P Forventer ikke å bli kalt tante eller noe, bare lurer på hvordan dere tenker i forhold til det? Når kaller dere barnets tanter/onklers kjæreste for tante/onkel?

Håper noen forstod spørsmålet! :)

Skrevet

Også tenkte jeg kanskje dere har noen tanker om dette: når får man kalle seg tante/onkel?

Typen min (vært sammen 3år, forlovet) har en søster med to barn. Han er jo onkelen dems, og de omtaler han kun som onkel. Når jeg f.eks skal forklare noen hvem disse barna er, sier jeg typens nevø og niese. Jeg føler meg ikke helt som tante, selv om jeg ikke hadde hatt noe mot å blitt kalt det :P Forventer ikke å bli kalt tante eller noe, bare lurer på hvordan dere tenker i forhold til det? Når kaller dere barnets tanter/onklers kjæreste for tante/onkel?

Håper noen forstod spørsmålet! :)

Jeg er kanskje litt gammeldags, men jeg tenker når man er gift. Dog så er jo tante og onkel tidvis brukt om personer som ikke er ekte tanter og onkler, så veldig strikt med begrepet er man jo ikke alltid.

Uansett så er det gjerne litt annerledes når man kommer inn i en familie hvor det er allerede er barn, enn når disse barnene blir født mens du er en del av familien. For førstnevnte blir det kanskje aldri naturlig å kalle deg tante. Ikke det at du ikke nødvendigvis er som en tante for dem, men hvis du ikke har blitt kalt tante hele veien så kan det føles rart å begynne og kalle deg tante.

Skrevet

Sniker litt i denne tråden, synes det er så koselig å lese her! Lykke til med fødsler for de som nærmer seg! :)

Også tenkte jeg kanskje dere har noen tanker om dette: når får man kalle seg tante/onkel?

Typen min (vært sammen 3år, forlovet) har en søster med to barn. Han er jo onkelen dems, og de omtaler han kun som onkel. Når jeg f.eks skal forklare noen hvem disse barna er, sier jeg typens nevø og niese. Jeg føler meg ikke helt som tante, selv om jeg ikke hadde hatt noe mot å blitt kalt det :P Forventer ikke å bli kalt tante eller noe, bare lurer på hvordan dere tenker i forhold til det? Når kaller dere barnets tanter/onklers kjæreste for tante/onkel?

Håper noen forstod spørsmålet! :)

Min samboers nieser kalte meg for tante i fjor, da hadde vi vært sammen i to år, de er 11 og 13, det var deres valg.

Nå som søsteren til min samboer får baby så føler hans familie at jeg automatisk blir tante, fordi jeg kom inn i bildet før de får baby. Nå gifter vi oss til sommeren da, så da blir jeg vel "offisielt" tante for alle 3.

Jeg selv syns det var litt rart når de kalte meg for tante første gang, da de er mine første "tantebarn" og de var såppas gamle, men jeg syns kanskje barna selv må bestemme når du er tante, hvis dere ble sammen etter de ble født.

Skrevet

Var naturlig her at jeg var tante fra veldig tidlig av i forhold til dem, da jeg møtte dem først når jeg ble gravid og siden de ble søskenbarnet til mitt barn, så ble tante naturlig del av det, selv om jeg ikke hadde kjent dem så lenge. (Tok evigheter før jeg faktisk møtte familien til Lars. :P )

Skrevet

Som sagt så forventer jeg ikke å bli kalt tante, spesielt fordi de er såpass gamle (6 og 10år er det vel). Bare lurte hvordan dere tenker.

Personlig synes jeg kanskje det er litt rart å vente til man er gift, med tanke på hvor mange som ikke gifter seg selv om de bor sammen og får barn sammen.

Men spennende å høre hva folk tenker om saken! Er jo mange som kaller gode venninner for tanter f.eks, det synes jeg personlig er litt rart.. men kanskje hva man er vandt med som spiller inn

Skrevet

Sniker litt i denne tråden, synes det er så koselig å lese her! Lykke til med fødsler for de som nærmer seg! :)

Også tenkte jeg kanskje dere har noen tanker om dette: når får man kalle seg tante/onkel?

Typen min (vært sammen 3år, forlovet) har en søster med to barn. Han er jo onkelen dems, og de omtaler han kun som onkel. Når jeg f.eks skal forklare noen hvem disse barna er, sier jeg typens nevø og niese. Jeg føler meg ikke helt som tante, selv om jeg ikke hadde hatt noe mot å blitt kalt det :P Forventer ikke å bli kalt tante eller noe, bare lurer på hvordan dere tenker i forhold til det? Når kaller dere barnets tanter/onklers kjæreste for tante/onkel?

Håper noen forstod spørsmålet! :)

Jeg synes at det er noe som kommer naturlig når man er godt etablert med partner - enten det er i et samboerforhold av noe lengde, man er gift, man skal ha barn sammen eller lignende - og særlig når det er sånn at man følger barna fra de er små, og man selv er ganske voksen. Å vente til man er gift blir jo vanskelig for alle de som ikke er gift, men en eller annen form for litt mer stabil forpliktelse synes jeg er riktig.

Skrevet

Min onkel fikk seg ny kjæreste for.. Sju-

åtte år siden til sommeren. Det vil si at jeg var 14-15 da hun kom inn i familien, broren min var 7-8 og kusinen min 17-18. Innen et år kalte vi henne tante hele gjengen. Vet ikke hva det kom av at det gikk så fort egentlig, kanskje at hun skled rett inn som en del av familien? Hun er i alle fall tanta mi for meg! :heart:

Skrevet

Jeg har aldri kalt onkel for onkel annet enn når jeg snakker om han til andre, men den italienske dama han ble sammen med for en del år siden ble kalt tante av meg med en gang :lol: De har giftet seg nå, to unger på 5 og 2(?) år, men var veldig naturlig å kalle henne tante tidlig. Så det kommer helt an på. Tror hun liker å bli kalt tante på norsk :)

Hmhm, nå fikk jeg inderlig lyst på en tur til Torino!! :P

Søstern kaller seg tante til nevøene og niesene til samboeren sin også, de ble født før hun ble sammen med han.

Skrevet

Yay, baby! :D

@Arkan , jeg visste jo egentlig at du ikke var så nær termin, det var @Puttiva jeg skulle mase på.... :whistle:

Men er du så dårlig form? Er det ikke på det stadiet formen skal være ok? Så kjipt! :hug:

Skrevet

Ja det er utrolig kjipt, kroppen min liker ikke å være gravid så har for det meste vært dårlig i varierende grad :(

Så nå teller jeg ned for harde livet og gleder meg til at han skal starte livet på utsiden. Noen ganger er det greit å ikke vite hva man går til.

Skrevet

Noor Sofia ble født 16.44 i dag. Stor jente på 4.4 kg og 53 cm. ♡post-172-1395248339,0743_thumb.jpg

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

  • Like 23
Skrevet

Ja det er utrolig kjipt, kroppen min liker ikke å være gravid så har for det meste vært dårlig i varierende grad :(

Så nå teller jeg ned for harde livet og gleder meg til at han skal starte livet på utsiden. Noen ganger er det greit å ikke vite hva man går til.

Huff, kjenner meg igjen i lesingen din og føler veldig veldig med deg. :hug: :hug:

Gratulerer såå masse Baby, med baby :lol: Noor Sofia, nydelig navn :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Ja det er utrolig kjipt, kroppen min liker ikke å være gravid så har for det meste vært dårlig i varierende grad :(

Så nå teller jeg ned for harde livet og gleder meg til at han skal starte livet på utsiden. Noen ganger er det greit å ikke vite hva man går til.

Huff, det er så store forskjeller det der! Trøsten får være at de sier alle graviditeter er forskjellige, så det er ikke sikkert det blir like ille om dere skal ha flere. :)

@Baby , åååh, for ei nydelig lita jente! Gratulerer så mye til hele familien. Flott navn har dere valgt også.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...