Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Og av den grunn er anmeldelse til politiet helt grei håndtering av dette her? Er kanskje å dra det litt langt eller?

jeg kjenner ikke til saken, men jeg synes det er ekstremt av en voksen å nekte barnet sitt å leke med en annen 5 åring.

Det kan gi ødeleggende konsekvenser for barnet at en voksen stigmatiserer ungen sosialt.

Når man vet hvor alvorlig mobbing på arbeidsplassen feks er , så kan man jo bare tenke seg hvordan det er for barn å bli utsatt for det av voksne?

Synes ikke du det er alvorlig at en voksen åpenbart synes at det er helt greit?

  • Like 2
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Artikkel i Dagbladet+ om det dere prater om:


En del kvier seg for å sende barna sine hjem til andre barn, fordi de ikke liker foreldrene deres

Hvor mye galskap skal du tillate at barna utsettes for i andres hjem? spør Håvard Tjora.

(Magasinet): I arbeidet med å skape et foreldreengasjement rundt barn som faller på utsida, har en del foreldre argumentert med at noen av disse barna er så vanskelige, uhøflige eller uoppdragne at de helst ikke vil ha besøk av dem.

En del kvier seg også for å sende barna sine hjem til andre barn, fordi de ikke liker foreldrene deres.

Argumentene varierer fra familiens manglende bordmanerer, til at det er så rotete, til at foreldrene røyker inne, til at de har så ubehøvlet tone der hjemme; kort sagt, væremåter som et godt møblert hjem ikke kan tolerere.

For, hva hvis barna plukkert opp noen av disse uheldige væremåtene?

Jeg vokste opp i en A4-familie. To foreldre i full jobb som ikke røykte, nesten ikke drakk, som ikke kjørte for fort, som i det store og hele tok «riktige» valg.

De var opptatt av at vi barna skulle få oss en utdanning, og hjalp oss så godt de kunne. Trygt og godt og forutsigbart, akkurat etter boka. Jeg har ingenting å utsette på det jeg fikk med meg hjemmefra.

I min oppvekst var det likevel personer som var annerledes enn min egen familie, som i stor grad har vært med på å berike mitt barne- og ungdomsliv.

Ulike manneroller

Stallmesteren på stallen jeg vanket i i hele ungdomstiden, som befriende upedagogisk kjeftet og smelte hvis ting ikke var bra nok.

Som satte meg i arbeid fra første gang jeg viste meg i stallen, og etter hvert introduserte meg for fester som skilte seg voldsomt fra familiefestene jeg så langt hadde erfaring med, for å si det mildt.

Stefaren til en av mine nærmeste barndomsvenner, som lot oss kjøre hundespann alene innover vinterskogene. Som sendte oss alene på teltturer fra vi var små.

Som tulla med oss om damer og kjærester før vi visste noe som helst om den delen av livet, og som lo av oss og ristet oppgitt på hodet når vi rødmende sto svar skyldig.

Som lot oss prøve å skyte med både hagle og rifle. I skapet sto en AG3 som vi lekte med i smug - min far er pasifist og var skeptisk til innkjøp av kruttlappistoler.

Vi ble satt til å rydde huset, måke snø, pelle hundemøkk i hundegården og fore bikkjer.

Hvis vi ymtet frampå at vi heller ville bygge lego enn å hjelpe til, kunne det komme trusler av typen «hvis dere ikke setter i gang nå med en gang, spikrer jeg ballene deres fast til veggen og pisker dere huset rundt». Da la vi vekk legoen.

Erfaring med mennesker

I pedagogisk målestokk er det mye man kunne satt fingeren på her. Mye hendte hos andre, som ikke ville skjedd hjemme.

Og for meg var det fantastisk. Det var annerledes, spennende og ga innblikk i en verden som var større enn andedammen jeg selv vokste opp i.

Det ga erfaring med mennesker som hadde en annen væremåte, annen språkbruk og andre holdninger. Noe av det jeg opplevde på besøk hos andre var jeg skeptisk til, og noe hadde jeg nesegrus beundring for.

Disse mennene viste en mye tøffere linje, og på mange måter var den en helt annen linje enn den mine egne foreldre kanskje ville satt pris på.

Men det ble aldri ytret et negativt ord om de familiene ut fra det jeg fortalte hjemme.

TIPS

Det er foreldres lodd å være bekymret for sine barns ve og vel. Men det er viktig å tenke gjennom konsekvensene dersom vi lar bekymringene våre bestemme og innfører restriksjoner overfor barnet.

Foreldre kan ikke og bør ikke bufre for alle mulige eventualiteter. Læring skjer gjennom refleksjon rundt det de opplever.

Snakk derfor med barna om hvorfor dere har de reglene dere har hjemme. Da har barna det med seg i møte med det som måtte være annerledes i andre familier.

Ved å fjerne møtene med det som er
annerledes, ubehagelig, merkelig og på kanten, tar du bort en enorm arena for læring og evne til å takle ulike situasjoner.

Selvstendige unger

Men dette var også en annen tid. Det var kanskje mer rom for avvik fra det oppleste og vedtatte riktige?

På den tiden var ikke idealet at mammaene skulle lage flottest mulige cupcakes, det var heller ingen sosiale medier som hele tiden pumpet ut bilder av den vellykkede familien.

Foreldre fulgte ikke ungene overalt, det var kanskje mer tillit til at vi ungene skulle klare oss selv enn det som er tilfelle i dag. Foreldrene mine spurte innimellom hva jeg drev med, og om jeg hadde det bra, men de la seg aldri opp i hva andre foreldre drev med.

Det finnes ingen fasit på en perfekt familie. Det som kan virke skremmende og fremmed på oss, fordi det avviker fra vår egen standard, er sjelden skadelig eller farlig - det er bare annerledes.

Det skal være rimelig vanvittige tilstander hos familien til dine barns venner for at det skal påvirke ditt barn negativt. Barn klarer fra de er helt små å forholde seg til hva de liker og hva de synes er ubehagelig.

Hvis de ønsker å være hos vennene, så oppleves de voksne der trygge nok. Det barn kan se av fine og mer trøblete sider hos andre familier, det lærer de av, og de fleste klarer fint å gjøre gode refleksjoner rundt det de opplever.

Ikke vanskeliggjør et vennskap, bare fordi den andre familien har andre standarder enn dere.

Den største risikoen du løper, er at barnet ditt kanskje får litt videre horisont enn deg.

  • Like 8
Skrevet

Lei.. jeg plages så sinnsykt med slim i halsen og så og si hver gang jeg hoster så ender jeg opp med å kaste opp. Sliiitsomt. :/

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Skrevet

I går kveld, for første gang, var jeg sikker på at jeg kjente bevegelse fra småen!

Jeg lå på ryggen i senga, og Hannamannen hadde armen over magen min så det ble litt motstand, og så plutselig var det noen som "poket" tilbake, flere ganger, akkuratt der :|

Veldig merkelig og veldig koselig følelse!! Er straks 18 uker på vei.

  • Like 12
Skrevet

I går kveld, for første gang, var jeg sikker på at jeg kjente bevegelse fra småen!

Jeg lå på ryggen i senga, og Hannamannen hadde armen over magen min så det ble litt motstand, og så plutselig var det noen som "poket" tilbake, flere ganger, akkuratt der :|

Veldig merkelig og veldig koselig følelse! Er straks 18 uker på vei.

Det er en utrolig herlig (og merkelig) følelse :wub:

Er like langt på vei som deg, og har kjent liv i et par uker nå. Særlig når jeg spiser blir det stor begeistring :lol::wub:

  • Like 4
Skrevet

Det er en utrolig herlig (og merkelig) følelse :wub:

Er like langt på vei som deg, og har kjent liv i et par uker nå. Særlig når jeg spiser blir det stor begeistring :lol::wub:

Det var tidlig! Jeg har morkaka forran, så da sa JM at det kunne gå lenger før jeg kjente bevegelse.

Ellers er jeg i upåklagelig form, var på jentemiddag i går, og var ikke i seng før kl 3 ! Så når jeg skrev i går kveld, var det egentlig i går natt, og Hannamannen mente at sparkingen var streng beskjed om at nå var det natta :lol:

  • Like 1
Skrevet

Skærtent! :D Dialektord for barn som ikke har alle tennene :P Kjempesøt!

Det verste er at de fire oppe og nede er de fire fremste :P Et lite mellomrom oppe :lol: Hun er så søt atte :)

Tusen takk, Puttiva :ahappy::ahappy:

Vet ikke om dere husker det, men jeg var så spent på om hun arvet svigefamiliens grå øyne. Og det har hun. Kan stirre i evigheter på henne :wub::wub:

1912374_10152233461127225_468626064_n.jp

  • Like 3
Skrevet

Spennende Baby!! Jeg ble også sendt hjem pga riene ga seg en lørdag, han ble født mandag morgen.... Blir nok ikke lenge for deg å vente heller nå.

Skrevet

Har ligget med vonde tak i hele natt så har ikke blitt mye søvn, men på morgenen i dag var de helt borte. :/

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Skrevet

Har ligget med vonde tak i hele natt så har ikke blitt mye søvn, men på morgenen i dag var de helt borte. :/

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Ååh, så frustrerende!! Lykke til,Baby, veldig snart er babyen her selv om det er slitsomt akkurat nå.. :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...