Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Nei :)

Nei :)

Vi har vært der noen ganger, Oliver var vel rundt 1,5 første gangen. Kjempesuksess. :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Menmenmen, er det sånn at man liksom bare slipper barnet inn også må de finne ut av ting selv, eller kan man "være med" å hjelpe til (hvis det trengs altså, skakke være helt teit)? Ser for meg masse store barn som løper og hyler og skriker og lille L som blir helt overkjørt og hoppet på... *bekymret mamma*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje dere har lest denne allerede folkens? Jeg synes den var veldig tankevekkende: http://mammalivet.blogg.no/1393580921_ikke_fortell_min_datt.html

Jeg syns den der er vanskelig jeg. For jeg syns man skal ha lov til å fortelle barna at de er verdens nydeligste. Det trenger de å høre, men det gjelder å balansere. En ting er å se dem for det de gjør, men er ikke mange sidene siden @ElZorro frustrerte over at hennes Tuva får høre hvor "flink" hun er til alt mulig.

Jeg har tenkt å fortelle Ida hver eneste kveld at hun er verdens nydeligste lille jente. Med helt ren samvittighet, jeg kommer også til å fortelle henne at hun er flink/tøff når hun er det, og at jeg og pappan elsker henne over alt i verden UANSETT hvor pen/flink hun er. For det er den siste der som i min verden er den vesentlige. At de blir sett også når de ikke er pene (noe som vel er poenget til bloggeren), men også når de ikke er flinke. Vi elsker dem uansett. Ikke fordi de er pene eller flinke.

Mener det var @ som skrev at hun reagerte på kommentaren Ask hadde fått om at han var flink (?) som ikke gråt i barnehagen, og Ask selv hadde reagert veldig på den, og sa han måtte få lov til å gråte når han var lei seg, eller noe i den duren. Den ene kommentaren fra Ask syns jeg var mye mye viktigere enn det blogginnlegget.

Nå roter jeg meg vel langt ut på viddene. :icon_redface: Poenget er at vi må få frem at barnet er bra nok, selv om det ikke alltid er "pent" eller "flinkt". Bloggeren har et poeng, de dagene "pen"kommentarene uteblir så merker barnet det. Det skal man faktisk huske. Men likevel skal man "se" barnet når det gjør noe spesielt, og faktisk skryte av ting det "er" helt av seg selv også.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

 

 

Menmenmen, er det sånn at man liksom bare slipper barnet inn også må de finne ut av ting selv, eller kan man "være med" å hjelpe til (hvis det trengs altså, skakke være helt teit)? Ser for meg masse store barn som løper og hyler og skriker og lille L som blir helt overkjørt og hoppet på... *bekymret mamma*

Min 190 høye eks slet med å bli med gjennom løypa, men det går helt fint an for meg å være med. Området for de "små" var for kjedelig for Oliver, men jeg kunne ikke og vil nok fortsatt ikke ta øynene fra han og være mer enn 5-10 meter unna.

Det er veldig godt sikret overalt, men det er greit å være der om de trenger hjelp og ikke minst å unngå kjipe opplevelser med de store barna som ikke alltid er like flinke til å ta hensyn. Det betyr ikke at du er en teit mamma som kommer til å "gå i veien" for henne. ;)

Åh, vi burde tatt en tur dit igjen snart kjenner jeg.. @Loke? :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns den der er vanskelig jeg. For jeg syns man skal ha lov til å fortelle barna at de er verdens nydeligste. Det trenger de å høre, men det gjelder å balansere. En ting er å se dem for det de gjør, men er ikke mange sidene siden @ElZorro frustrerte over at hennes Tuva får høre hvor "flink" hun er til alt mulig.

Jeg har tenkt å fortelle Ida hver eneste kveld at hun er verdens nydeligste lille jente. Med helt ren samvittighet, jeg kommer også til å fortelle henne at hun er flink/tøff når hun er det, og at jeg og pappan elsker henne over alt i verden UANSETT hvor pen/flink hun er. For det er den siste der som i min verden er den vesentlige. At de blir sett også når de ikke er pene (noe som vel er poenget til bloggeren), men også når de ikke er flinke. Vi elsker dem uansett. Ikke fordi de er pene eller flinke.

Mener det var @ som skrev at hun reagerte på kommentaren Ask hadde fått om at han var flink (?) som ikke gråt i barnehagen, og Ask selv hadde reagert veldig på den, og sa han måtte få lov til å gråte når han var lei seg, eller noe i den duren. Den ene kommentaren fra Ask syns jeg var mye mye viktigere enn det blogginnlegget.

Nå roter jeg meg vel langt ut på viddene. :icon_redface: Poenget er at vi må få frem at barnet er bra nok, selv om det ikke alltid er "pent" eller "flinkt". Bloggeren har et poeng, de dagene "pen"kommentarene uteblir så merker barnet det. Det skal man faktisk huske. Men likevel skal man "se" barnet når det gjør noe spesielt, og faktisk skryte av ting det "er" helt av seg selv også.

Enig med deg. Jeg tror hovedpoenget til bloggeren var at mange er litt "lettvinte" når de gir respons til barn, det blir mye skryt for pene kjoler og lite respons av den typen barn har bruk for, nemlig sånt som gjør at de føler seg sett og verdsatt for den de er. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten jobber vi en del med disse "kjipe" følelsene om dagen. "Lei seg", "sint" osv. Vi snakker om det. Både fordi jeg trenger å vite hvorfor han skriker hysterisk og fordi han har godt av å lære å sette ord på følelsene sine. Og ikke minst, når han forteller kan jeg ytre forståelse og så blir alt fort mye bedre. :D

Unntatt de gangene jeg må bryte han på plass i bilstolen fordi han er så sint at han står i bue...

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 190 høye eks slet med å bli med gjennom løypa, men det går helt fint an for meg å være med. Området for de "små" var for kjedelig for Oliver, men jeg kunne ikke og vil nok fortsatt ikke ta øynene fra han og være mer enn 5-10 meter unna.

Det er veldig godt sikret overalt, men det er greit å være der om de trenger hjelp og ikke minst å unngå kjipe opplevelser med de store barna som ikke alltid er like flinke til å ta hensyn. Det betyr ikke at du er en teit mamma som kommer til å "gå i veien" for henne. ;)

Åh, vi burde tatt en tur dit igjen snart kjenner jeg.. @Loke? :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Vi blir med! Men når? ?

A er ikke mulig å følge med på mer. Jeg måtte leid inn en toppidrettsutøver i så fall... Han er absolutt overalt i det vi kommer inn døra. Veldig bra for motorikk og selvfølelse da! Det er jo som en gigantisk hinderløype, bare innendørs :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi blir med! Men når? ?

A er ikke mulig å følge med på mer. Jeg måtte leid inn en toppidrettsutøver i så fall... Han er absolutt overalt i det vi kommer inn døra. Veldig bra for motorikk og selvfølelse da! Det er jo som en gigantisk hinderløype, bare innendørs :D

Han er min nesten alle helger i Mars. Så om jeg blir i form igjen passer det fint en helg du har A. :P

Jeg skulle ønske man kunne sykmeldes fra barn... :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at barn har godt av å bli møtt med en positiv respons på hvem de er, ikke hvordan de ser ut. I barnehagen jeg jobbet i møtte vi hvert barn hver morgen med "så fint at DU kom nå, jeg har ventet på deg og gledet meg til å se deg!!". Jeg tror mange voksne glemmer å fortelle barna (ikke egne barn gjerne, men kanskje besteforeldre, tanter osv) at de er glade for å se de, men heller møter de med et "så fin du er i dag!", eller roser veldig for de tingene de gjør. Det er bra det og, men jeg tror det er viktig å balansere, det er ikke noe særlig når barnet lærer at pent utseende og gode prestasjoner = positiv forsterkning. Vi må huske å ikke ta for gitt at barna skjønner at det er nettopp den personen de er som vi er glade i og gleder oss til å være sammen med, og ikke bare gi feedback på de ytre tingene. Tenker jeg da!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 190 høye eks slet med å bli med gjennom løypa, men det går helt fint an for meg å være med. Området for de "små" var for kjedelig for Oliver, men jeg kunne ikke og vil nok fortsatt ikke ta øynene fra han og være mer enn 5-10 meter unna.

Det er veldig godt sikret overalt, men det er greit å være der om de trenger hjelp og ikke minst å unngå kjipe opplevelser med de store barna som ikke alltid er like flinke til å ta hensyn. Det betyr ikke at du er en teit mamma som kommer til å "gå i veien" for henne. ;)

Åh, vi burde tatt en tur dit igjen snart kjenner jeg.. @? :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lekeland var stor suksess! Trampoline var fantastisk, og L sover nå;) Mye bedre enn mamman fryktet (jeg hatet sånne steder da jeg var liten, men ting er nok litt annerledes bygd opp nå), og veldig bra at det var litt delt opp etter alder. Dog veldig greit å være der tidlig. Det var ikke fullt så morsomt å være 2år når hele bygget ble fylt opp av unger fra fem og oppover som hadde mye energi å bruke opp...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kyiomi

Da finner vi en dag. Neste samværshelg (altså neste helg) har jeg lovt A at vi skal være her på småbruket da..

Neste helg er den eneste helgen i Mars som jeg ikke har barn, så det passer fint. :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at barn har godt av å bli møtt med en positiv respons på hvem de er, ikke hvordan de ser ut. I barnehagen jeg jobbet i møtte vi hvert barn hver morgen med "så fint at DU kom nå, jeg har ventet på deg og gledet meg til å se deg!". Jeg tror mange voksne glemmer å fortelle barna (ikke egne barn gjerne, men kanskje besteforeldre, tanter osv) at de er glade for å se de, men heller møter de med et "så fin du er i dag!", eller roser veldig for de tingene de gjør. Det er bra det og, men jeg tror det er viktig å balansere, det er ikke noe særlig når barnet lærer at pent utseende og gode prestasjoner = positiv forsterkning. Vi må huske å ikke ta for gitt at barna skjønner at det er nettopp den personen de er som vi er glade i og gleder oss til å være sammen med, og ikke bare gi feedback på de ytre tingene. Tenker jeg da!

Helt enig, rett og slett være litt bevisst på hva man sier. Det er jo veldig lett / vanlig å si "så fin kjole du har" når man møtes som voksne og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man ikke få gi unger komplimenter? Unnskyld, men :blink: Treffer jeg et barn jeg ikke kjenner så godt, blir det veldig rart å si: Åh, så glad jeg er for å se akkurat deg i dag. Det er like unaturlig å si til et fremmed barn at det er pent. Men det er ganske naturlig å si at buksa er tøff, hårspennen er fin, bamsen ser veldig snill ut, etc. Til mine egne forbeholder jeg meg retten til å kalle dem for verdens vakreste prinsesser, passe tynne, fine pupper, kjolen sitter som et skudd, kloke, varme, hva jeg føler for, egentlig. I grunnen kan jeg finne på å si sånt til andres barn, også, hvis det kjennes riktig. Ja, ikke det med puppene, kanskje :lol: Nei takk til sensur av komplimenter.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke snakk om at man ikke skal gi barn komplimenter, men hva slags komplimenter man gir. Jeg sier også til barna mine at de er fantastiske, morsomme, smarte, whatever, Det hender også at jeg gir de komplimenter for hvordan de ser ut. Men for meg, som har en straks 17 år gammel frøken som er svært opptatt av at hun ikke (i følge henne) er pen nok, tynn nok, har fine nok klær, ikke har langt nok hår, ikke har rette nok tenner osv, så skulle jeg ønske at vi kunne være mer fokusert på hvordan vi er inni oss fremfor utapå oss. Ikke at vi aldri skal si noe om at noen er fine, men at det ikke er det de er alltid. De er mer enn hva vi ser på utsiden.

Jeg skjønner ikke hvordan blogginnlegget kan leses som at man ikke skal gi unger komplimenter heller jeg. Mulig jeg bare er veldig påvirket av tenåringslivet her i huset, men det ER overdrevent fokus på utseende nå om dagen, og det starter tidlig. Det er greit å tenke over hva for slags komplimenter man gir, og hva man setter fokus på når man roser unger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner heller ikke at det kan leses sånn @2ne .. Skjønner ikke at det skal være vanskelig eller unaturlig å si "så gøy å se deg i dag" eller "så fint å treffe deg, nå ble jeg glad", men jeg tror nok blogginnlegget er myntet på folk som kjenner barna godt. Jeg tror ikke det er så uvanlig, jeg har i alle fall noen i familien som alltid møter andre (og særlig barn) med veeldig utseendefokuserte komplimenter. "hei, så fin du var i dag", "oi, for et fint hår du har! ", og veien til å tenke at det er et pent utseende som genererer positiv feedback er jo ikke så lang? Man får da det man forsterker hos unger og. Det er jo forsåvidt ikke noe nytt poeng heller, i alle fall Jesper juul har snakket om dette i årevis.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare så dere vet det, det er ikke spesielt å holde en liten frøken på 2 år i ro når hun har vært syk siden onsdag, og ble skadet i går. Hun er litt for aktiv for sitt eget beste akkurat nå, synes jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av dere som har tips på noen gode strømpebukser eller? Lille krabbelars her har jo laget på hull på knærne i alle nøstebarn-strømpebuksene sine :P Gjerne ull, men nå som det blir varmere er det vel ikke like farlig lenger. Men gjerne noe som varer mer enn noen få uker liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...