Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

attachicon.gifImageUploadedByTapatalk1391019758.361505.jpg

Sånn ligger vi for tiden mens vi ser på The Vikings :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Aldeles nydelig :wub:

Hønemoralarm:

Ungen kjennes varm ut, temp på 37,9. Forsåvidt ingenting å bli hønemor for, men! Jeg har nettop skiftet tørr blei nr to i dag. Ikke to på "rappen" men likevel. Etter fire timer så bør bleie være skikkelig våt når hun har fått endel melk?

Følger med temp og matlyst i kveld tenker jeg. Jeg er syk, hatt et par dager med feber og halsvondt og sånt igjen, så er vel ikke utenkelig at hun er på vei til å bli dårlig. Men liker veldig dårlig tørre bleier.

Skrevet

Alle navn blir vel populære før eller siden, bare man venter lenge nok! :lol:

Ikke alle. Dagfart og Oddmar sitter langt inne hos folk. Men Emilie, Emma, Otilie, Julie og Sofie og mange flere, var veldig gammeldagse da jeg var liten. Nå er det jo de som er populære, så noen navn går i sykluser. Lurer på om Bjørg, Randi og Berit kommer på moten igjen, jeg :D

  • Like 3
Skrevet

Febern kom snikende ja. Fått i henne greit med væske syns jeg, så neppe noen stor fare for noe som helst. Formen er litt slapp men ellers ok. Så da avventer vi det meste.

Nå syns jeg forkjølelsen snart skal forlate huset, febern kom snikende på meg og. Bonden er heller ikke i form.

Skrevet

Ikke alle. Dagfart og Oddmar sitter langt inne hos folk. Men Emilie, Emma, Otilie, Julie og Sofie og mange flere, var veldig gammeldagse da jeg var liten. Nå er det jo de som er populære, så noen navn går i sykluser. Lurer på om Bjørg, Randi og Berit kommer på moten igjen, jeg :D

Det gjør de nok. Man må bare vente på at generasjonen som bærer de navnene i dag skal dø ut. Det regnes som normalt at navn har 110år sykluser. For ingen vil kalle opp barnet sitt etter ei gammal grandtante. Men når ingen lengre kjenner noen med disse navnene blir de populære igjen. Jeg kommer nok til å protestere den dagen jeg evt får et barnebarn/oldebarn ved navn Jan, Kjell eller Grete! Så da blir jeg vel som gamle kjærringer flest. Legger meg oppi ting jeg ikke har noe med :P

  • Like 3
Skrevet

Rar dag. Levert Tuva til dagmamma tante Anja og søskenbarnet hennes for første gang. Som regel når de passer er det jo fordi jeg må rekke noe. Nå har jeg hele dagen til.. skolearbeid. Veldig rart :P

Det måtte selvsagt dokumenteres:

1620793_10152138528647225_558997655_n.jp

1560373_10152138528712225_819673616_n.jp

1660776_10152138528857225_1729238854_n.j

Vogna stod klar, det samme gjorde egen skittentøyskurv, kurv til Tuvamat og Tuvarting, etc.. Noen gleder seg visst :)

1655836_10152195076601718_1714880398_n.j

  • Like 6
Skrevet

Holy shit! La ungene i 7-8 tida i går. De sovna ikke med en gang, men det tok ikke altfor lang tid heller. Klokka 9 på morran ble jeg vekket av mannen som lurte på om jeg ville ha frokost. Hører da litt pludring fra våkne unger i sprinkelsengene...DE HAR IKKE SPIST I NATT! Så den nattavvenninga har jo gått over all forventning. Har jo ikke gjort noe som helst :P Sikkert bare én natt med flaks :aww:

  • Like 13
Skrevet

Er jeg kjempe lei meg :( Det gjør direkte vondt i hele kroppen og jeg vet ikke helt hvor jeg skal snu meg. Vært på møte med BUP, diagnosen på småen er klar. Og hvem er årsaken til diagnosen og alle problemene? Jeg...

Skrevet

Er jeg kjempe lei meg :( Det gjør direkte vondt i hele kroppen og jeg vet ikke helt hvor jeg skal snu meg. Vært på møte med BUP, diagnosen på småen er klar. Og hvem er årsaken til diagnosen og alle problemene? Jeg...

Neimen i alle dager :console::hug: Hvordan kan de være sikre på det? (Unnskyld at jeg spør, ikke out ting du ikke vil altså! :hug: )

Skrevet

@Enits :hug: Det er en grusom beskjed å få, men du må ikke la det knekke deg! Ingen kan gjøre noe annet enn det en til enhver tid føler er det riktige for seg og sitt barn, og så får det de konsekvensene det får av og til. Men det inntrykket jeg har fått av deg er at du gjør alt du kan for din datter og du er en god mor.Du må bare kjempe videre, gi din datter trygghet og støtte og hjelpe din datter alt du kan og så går det bra til slutt! :console:

Skrevet

Nå har jeg fått hentet meg litt inn igjen. Hele greien var nokså uventet og tok meg på sengen så til de grader.

Jeg velger å tro at dette uansett er den beste reaksjonen å kunne jobbe med og få kontroll på, kontra den hun ville hatt om jeg ikke hadde tatt de valgene jeg hadde. Så får tiden vise om det er riktig :) Det ville vært stor omsorgssvikt og mer til om jeg ikke tok de valgene som gjør at vi står der vi gjør idag. Men nå vet jeg hva "problemet" vårt er, og vet mer om hvordan jeg kan møte henne på de. Så får vi jobbe jevnt og trutt sammen fremover :)

Takk for klemmer og gode ord, det hjalp veldig :)

  • Like 2
Skrevet

:gaah: Ikke hiss deg opp over bagateller - det er ikke verd det. Puste! *telle baklengs fra 101* :aww: Valium anyone?

@Enits :hug: Så sort hvitt er det heldigvis sjelden, selv om du helt sikkert føler det slik nå. :hug:

  • Like 1
Skrevet

Når kan jeg forvente at vekta stabilisere seg etter fødselen? Litt spent på "sluttresultatet" kan man si :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Tror ikke det finnes noe fasitsvar, selve babyvekta er jo borte fort, men noen som ammer går jo ned så lenge de ammer, mens andre ikke går ned et gram.

Skrevet

Tror ikke det finnes noe fasitsvar, selve babyvekta er jo borte fort, men noen som ammer går jo ned så lenge de ammer, mens andre ikke går ned et gram.

Kjedelig :P

Menmen.. Får bare fortsette å veie meg og følge med :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Enits :hug: Signerer det Raksha skriver. Det er sjeldent så sort-hvitt, men kanskje det føles ekstra sånn i dag når man får alt i fleisen? :hug:

Skrevet

Når kan jeg forvente at vekta stabilisere seg etter fødselen? Litt spent på "sluttresultatet" kan man si :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

De sier jo 9 mnd-1 år på at kroppen er stabilisert seg etter fødselen, tror jeg vår jordmor i barselsgruppen sa.

Skrevet

@Enits :hug:

Mødre legger ofte ekstra skyld på sine skuldre og oppfatter alt som sin skyld. Jeg er sikker på at det ikke er så sort/hvitt som du føler.

Du elsker barnet ditt og gjør alt du kan. Som de fleste av oss.

  • Like 2
Skrevet

:gaah: Ikke hiss deg opp over bagateller - det er ikke verd det. Puste! *telle baklengs fra 101* :aww: Valium anyone?

@Enits :hug: Så sort hvitt er det heldigvis sjelden, selv om du helt sikkert føler det slik nå. :hug:

Enits :hug: Signerer det Raksha skriver. Det er sjeldent så sort-hvitt, men kanskje det føles ekstra sånn i dag når man får alt i fleisen? :hug:

@Enits :hug:

Mødre legger ofte ekstra skyld på sine skuldre og oppfatter alt som sin skyld. Jeg er sikker på at det ikke er så sort/hvitt som du føler.

Du elsker barnet ditt og gjør alt du kan. Som de fleste av oss.

Nei, det er nok ikke så sort hvitt som jeg føler det idag. Men det er ikke mulig å komme unna det faktum at min sykdom og de valgene jeg har måttet ta som følge av den har påvirket henne negativt. Men det ville vært mer negativt om hun ble tvunget til å stå i det sammen med meg. Er heller ingen garantier for at vi ikke hadde hatt noen utfordringer om oppveksten hennes var normal heller. Vi må bare jobbe med de utfordringene vi har fått og gjøre det beste av det.

Nå har hun vært veldig uheldig uansett, for når moren ikke var i stand til å ta seg av henne så sviktet også faren. Men nå er alle på banen og alle er like opptatt av å gjøre det som er riktig og best for henne. Så får vi håpe det fortsetter på den måten når hun nå igjen skal gjennom et nytt skolebytte til høsten.

Setter pris på omtanken og de gode ordene, det hjelper når det stormer som verst :)

  • Like 3
Skrevet

De sier jo 9 mnd-1 år på at kroppen er stabilisert seg etter fødselen, tror jeg vår jordmor i barselsgruppen sa.

Det var da fryktelig lenge :P

Jaja, får sette meg ned med kake til lunsj og vente da :aww::P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...