Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

attachicon.gifImageUploadedByTapatalk1391019758.361505.jpg

Sånn ligger vi for tiden mens vi ser på The Vikings :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Aldeles nydelig :wub:

Hønemoralarm:

Ungen kjennes varm ut, temp på 37,9. Forsåvidt ingenting å bli hønemor for, men! Jeg har nettop skiftet tørr blei nr to i dag. Ikke to på "rappen" men likevel. Etter fire timer så bør bleie være skikkelig våt når hun har fått endel melk?

Følger med temp og matlyst i kveld tenker jeg. Jeg er syk, hatt et par dager med feber og halsvondt og sånt igjen, så er vel ikke utenkelig at hun er på vei til å bli dårlig. Men liker veldig dårlig tørre bleier.

Skrevet

Alle navn blir vel populære før eller siden, bare man venter lenge nok! :lol:

Ikke alle. Dagfart og Oddmar sitter langt inne hos folk. Men Emilie, Emma, Otilie, Julie og Sofie og mange flere, var veldig gammeldagse da jeg var liten. Nå er det jo de som er populære, så noen navn går i sykluser. Lurer på om Bjørg, Randi og Berit kommer på moten igjen, jeg :D

  • Like 3
Skrevet

Febern kom snikende ja. Fått i henne greit med væske syns jeg, så neppe noen stor fare for noe som helst. Formen er litt slapp men ellers ok. Så da avventer vi det meste.

Nå syns jeg forkjølelsen snart skal forlate huset, febern kom snikende på meg og. Bonden er heller ikke i form.

Skrevet

Ikke alle. Dagfart og Oddmar sitter langt inne hos folk. Men Emilie, Emma, Otilie, Julie og Sofie og mange flere, var veldig gammeldagse da jeg var liten. Nå er det jo de som er populære, så noen navn går i sykluser. Lurer på om Bjørg, Randi og Berit kommer på moten igjen, jeg :D

Det gjør de nok. Man må bare vente på at generasjonen som bærer de navnene i dag skal dø ut. Det regnes som normalt at navn har 110år sykluser. For ingen vil kalle opp barnet sitt etter ei gammal grandtante. Men når ingen lengre kjenner noen med disse navnene blir de populære igjen. Jeg kommer nok til å protestere den dagen jeg evt får et barnebarn/oldebarn ved navn Jan, Kjell eller Grete! Så da blir jeg vel som gamle kjærringer flest. Legger meg oppi ting jeg ikke har noe med :P

  • Like 3
Skrevet

Rar dag. Levert Tuva til dagmamma tante Anja og søskenbarnet hennes for første gang. Som regel når de passer er det jo fordi jeg må rekke noe. Nå har jeg hele dagen til.. skolearbeid. Veldig rart :P

Det måtte selvsagt dokumenteres:

1620793_10152138528647225_558997655_n.jp

1560373_10152138528712225_819673616_n.jp

1660776_10152138528857225_1729238854_n.j

Vogna stod klar, det samme gjorde egen skittentøyskurv, kurv til Tuvamat og Tuvarting, etc.. Noen gleder seg visst :)

1655836_10152195076601718_1714880398_n.j

  • Like 6
Skrevet

Holy shit! La ungene i 7-8 tida i går. De sovna ikke med en gang, men det tok ikke altfor lang tid heller. Klokka 9 på morran ble jeg vekket av mannen som lurte på om jeg ville ha frokost. Hører da litt pludring fra våkne unger i sprinkelsengene...DE HAR IKKE SPIST I NATT! Så den nattavvenninga har jo gått over all forventning. Har jo ikke gjort noe som helst :P Sikkert bare én natt med flaks :aww:

  • Like 13
Skrevet

Er jeg kjempe lei meg :( Det gjør direkte vondt i hele kroppen og jeg vet ikke helt hvor jeg skal snu meg. Vært på møte med BUP, diagnosen på småen er klar. Og hvem er årsaken til diagnosen og alle problemene? Jeg...

Skrevet

Er jeg kjempe lei meg :( Det gjør direkte vondt i hele kroppen og jeg vet ikke helt hvor jeg skal snu meg. Vært på møte med BUP, diagnosen på småen er klar. Og hvem er årsaken til diagnosen og alle problemene? Jeg...

Neimen i alle dager :console::hug: Hvordan kan de være sikre på det? (Unnskyld at jeg spør, ikke out ting du ikke vil altså! :hug: )

Skrevet

@Enits :hug: Det er en grusom beskjed å få, men du må ikke la det knekke deg! Ingen kan gjøre noe annet enn det en til enhver tid føler er det riktige for seg og sitt barn, og så får det de konsekvensene det får av og til. Men det inntrykket jeg har fått av deg er at du gjør alt du kan for din datter og du er en god mor.Du må bare kjempe videre, gi din datter trygghet og støtte og hjelpe din datter alt du kan og så går det bra til slutt! :console:

Skrevet

Nå har jeg fått hentet meg litt inn igjen. Hele greien var nokså uventet og tok meg på sengen så til de grader.

Jeg velger å tro at dette uansett er den beste reaksjonen å kunne jobbe med og få kontroll på, kontra den hun ville hatt om jeg ikke hadde tatt de valgene jeg hadde. Så får tiden vise om det er riktig :) Det ville vært stor omsorgssvikt og mer til om jeg ikke tok de valgene som gjør at vi står der vi gjør idag. Men nå vet jeg hva "problemet" vårt er, og vet mer om hvordan jeg kan møte henne på de. Så får vi jobbe jevnt og trutt sammen fremover :)

Takk for klemmer og gode ord, det hjalp veldig :)

  • Like 2
Skrevet

:gaah: Ikke hiss deg opp over bagateller - det er ikke verd det. Puste! *telle baklengs fra 101* :aww: Valium anyone?

@Enits :hug: Så sort hvitt er det heldigvis sjelden, selv om du helt sikkert føler det slik nå. :hug:

  • Like 1
Skrevet

Når kan jeg forvente at vekta stabilisere seg etter fødselen? Litt spent på "sluttresultatet" kan man si :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Tror ikke det finnes noe fasitsvar, selve babyvekta er jo borte fort, men noen som ammer går jo ned så lenge de ammer, mens andre ikke går ned et gram.

Skrevet

Tror ikke det finnes noe fasitsvar, selve babyvekta er jo borte fort, men noen som ammer går jo ned så lenge de ammer, mens andre ikke går ned et gram.

Kjedelig :P

Menmen.. Får bare fortsette å veie meg og følge med :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Enits :hug: Signerer det Raksha skriver. Det er sjeldent så sort-hvitt, men kanskje det føles ekstra sånn i dag når man får alt i fleisen? :hug:

Skrevet

Når kan jeg forvente at vekta stabilisere seg etter fødselen? Litt spent på "sluttresultatet" kan man si :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

De sier jo 9 mnd-1 år på at kroppen er stabilisert seg etter fødselen, tror jeg vår jordmor i barselsgruppen sa.

Skrevet

@Enits :hug:

Mødre legger ofte ekstra skyld på sine skuldre og oppfatter alt som sin skyld. Jeg er sikker på at det ikke er så sort/hvitt som du føler.

Du elsker barnet ditt og gjør alt du kan. Som de fleste av oss.

  • Like 2
Skrevet

:gaah: Ikke hiss deg opp over bagateller - det er ikke verd det. Puste! *telle baklengs fra 101* :aww: Valium anyone?

@Enits :hug: Så sort hvitt er det heldigvis sjelden, selv om du helt sikkert føler det slik nå. :hug:

Enits :hug: Signerer det Raksha skriver. Det er sjeldent så sort-hvitt, men kanskje det føles ekstra sånn i dag når man får alt i fleisen? :hug:

@Enits :hug:

Mødre legger ofte ekstra skyld på sine skuldre og oppfatter alt som sin skyld. Jeg er sikker på at det ikke er så sort/hvitt som du føler.

Du elsker barnet ditt og gjør alt du kan. Som de fleste av oss.

Nei, det er nok ikke så sort hvitt som jeg føler det idag. Men det er ikke mulig å komme unna det faktum at min sykdom og de valgene jeg har måttet ta som følge av den har påvirket henne negativt. Men det ville vært mer negativt om hun ble tvunget til å stå i det sammen med meg. Er heller ingen garantier for at vi ikke hadde hatt noen utfordringer om oppveksten hennes var normal heller. Vi må bare jobbe med de utfordringene vi har fått og gjøre det beste av det.

Nå har hun vært veldig uheldig uansett, for når moren ikke var i stand til å ta seg av henne så sviktet også faren. Men nå er alle på banen og alle er like opptatt av å gjøre det som er riktig og best for henne. Så får vi håpe det fortsetter på den måten når hun nå igjen skal gjennom et nytt skolebytte til høsten.

Setter pris på omtanken og de gode ordene, det hjelper når det stormer som verst :)

  • Like 3
Skrevet

De sier jo 9 mnd-1 år på at kroppen er stabilisert seg etter fødselen, tror jeg vår jordmor i barselsgruppen sa.

Det var da fryktelig lenge :P

Jaja, får sette meg ned med kake til lunsj og vente da :aww::P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...