Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Edit: De ser veldig ulike ut på bildene! :o

Neida, jeg tenkte jeg skulle spørre om han var like blid i dag jeg, helt til du skreiv at han var like blid også :lol:

Fine gutter du har, Wed :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, jeg tenkte jeg skulle spørre om han var like blid i dag jeg, helt til du skreiv at han var like blid også :lol:

Fine gutter du har, Wed :ahappy:

:lol: Jeg må ofte se to ganger på dem for å se hvem som er hvem, men her synes jeg ikke de ser ut som søsken engang :aww:

Takk :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha okay. Da tar jeg det tilbake :P

Ta tempen hver dag og satse på på time ting til trygge og utrygge perioder? Skal visst finnes noen svindyre maskiner som forteller deg om det er trygg dag eller ikke, evt bare måle seg selv over lang nok tid og føre logg til du ser kroppens mønster.

Ja, er sånn dings jeg snakket om :) Jeg er ikke organisert nok til å klare å fikse det selv, altfor distre :lol:

Jeg hadde en slik dings. Det fungerer utmerket så lenge kroppen er regelmessig av seg. Men så døde min mormor samtidig som det skjedde en del andre ting og jeg ble stressa, og vips - tolka maskina hormon-nivåene feil.

Voila: yngste datterbarn var en realitet! :) (som viste seg å være verdens største velsignelse :wub: )

Har ikke stolt på den dingsen siden. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en slik dings. Det fungerer utmerket så lenge kroppen er regelmessig av seg. Men så døde min mormor samtidig som det skjedde en del andre ting og jeg ble stressa, og vips - tolka maskina hormon-nivåene feil.

Voila: yngste datterbarn var en realitet! :) (som viste seg å være verdens største velsignelse :wub: )

Har ikke stolt på den dingsen siden. :innocent:

:lol: Da må jeg med andre ord leve i en ikke stressfull hverdag i ca to år så den tolker meg rett frem til jeg kan få en baby til og mannen kan snippe seg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjempesøte gutter du har Wed. Lurer på hvordan det må være å ha tvillinger, jeg husker at jeg følte meg så rik av å få ett barn!

Takk :ahappy: Ja, det er hektisk, men mest gøy! I det siste tar jeg meg i å lure på hvordan det hadde vært med trillinger :aww: De er heldige. (Skal absolutt ikke ha fler da! :lol: )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes de var veldig like jeg @Wednesday :lol:

Herlige gutter!

Min er sofaslakt. Danseskole er supergøy ( så lenge ingen av de andre barna klemmer på han, da ble han dødelig fornærmet og trampet ut til meg for å høre om han virkelig måtte finne seg i sånt! :lol: ) , men veldig slitsomt.

I dag ble han satt ved siden av instruktøren hele tiden av en eller annen grunn, det gjorde det jo vanskeligere for han å følge med siden han ikke fikk sett henne hele tiden, men han klarte seg bra. Jeg forsto ikke helt hvorfor, han er jo en av de få som ikke må følges med på, men kanskje derfor? Han er forbausende "lydig". Gir hun en beskjed følger han den helt til hun sier noe annet, om han så står rett opp og ned med en hånd på hodet i mens hun skifter musikk og alle de andre flyr rundt :lol: Han er IKKE sånn hjemme...

Her må alt gjentas 100 ganger og er glemt neste sekund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg jobba i barnehage ble sånt tatt tak i med en gang. Men kan du ikke spørre ped.leder hvordan de har tenkt til å jobbe med dette? Samt å fortelle hvilke reaksjoner A har hatt på det han har opplevd. Jeg synes ikke dette er grei oppførsel i barnehagen heller og det bør de lære med en gang. Det kan sikkert være at de får et samhold gjennom den oppførselen, men da må barnehagen og foreldrene sammen lære de andre måter å oppnå det samholdet på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fortalt om A sin reaksjon, og det virket som det blir tatt på alvor, men jeg har ikke sett noen konkrete tiltak typ å skille de. Hver for seg er de sikkert hyggelige gutter, men det er svært sjelden jeg ser de fra hverandre og de gangene det har skjedd er det fordi de andre er syke etc. Merkelig nok leker han ene ofte med A når noen av de andre er borte.

Jeg kommer til å sette av 30 min hver morgen for å få han inn i leken etc heretter, for disse gutta er alltid de som blir levert tidligst og hentet sist. Det er ikke kult for A å bli ooverlevert til de alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noen ped. utdannelse så det er sikkert noen med bedre fagtyngde som kan komme med råd. Men jeg har vært heldig å jobbe med veldig flinke pedagoger.

Jeg synes du skal spørre konkret om hvordan de jobber med dette. Det kan jo godt være de jobber med dette flere ganger i løpet av dagen uten at det synes ved levering og hente situasjoner. Hvis A opplever leveringen som vanskelig synes jeg du skal si dette på nytt til de.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ - da jeg gikk i barnehage selv var jeg en liten stund med i en sånn gruppe. Det ble tatt tak i på en sånn måte at jeg aaaldri noen gang ville mobbet noen igjen ;) (Jeg var altså bare fire-fem år, sånn til midt forsvar). Jeg synes det er superviktig at sånt virkelig både blir tatt tak i og slått ned på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ - da jeg gikk i barnehage selv var jeg en liten stund med i en sånn gruppe. Det ble tatt tak i på en sånn måte at jeg aaaldri noen gang ville mobbet noen igjen ;) (Jeg var altså bare fire-fem år, sånn til midt forsvar). Jeg synes det er superviktig at sånt virkelig både blir tatt tak i og slått ned på!

Hvordan tok de tak i det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...