Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Muh håper det er såkalt utviklingssprang som gjør jenta min så lei seg og utrøstelig.. Har grått mer i dag og i går enn hun pleier å gjøre på en mnd. Ingenting funker, vil ikke sitte på fanget, bæres, trøsten, vrir seg unna og setter vi henne på gulvet så sitter hun bare med hengende hode og gråter sårt :( hun er feberfri og annet enn tett nese og eventuelt tenner så finner vi liksom ikke noe grunn...

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Muh håper det er såkalt utviklingssprang som gjør jenta min så lei seg og utrøstelig.. Har grått mer i dag og i går enn hun pleier å gjøre på en mnd. Ingenting funker, vil ikke sitte på fanget, bæres, trøsten, vrir seg unna og setter vi henne på gulvet så sitter hun bare med hengende hode og gråter sårt :( hun er feberfri og annet enn tett nese og eventuelt tenner så finner vi liksom ikke noe grunn...

De utviklingssprangene er helt håpløse innimellom.. Her i huset er vi nok i startgropa på en, og vi løser alt med sinne..

feks i dag skrek hun seg til en oppvaskkost på butikken bare for at jeg skulle få handle meg ferdig :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

De utviklingssprangene er helt håpløse innimellom.. Her i huset er vi nok i startgropa på en, og vi løser alt med sinne..

feks i dag skrek hun seg til en oppvaskkost på butikken bare for at jeg skulle få handle meg ferdig :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

vi har ikke hatt noen slike før vi, ikke sånn hvertfall - ting har gått veldig gradvis hele veien, HS har nevnt disse sprangene for oss med "plutselig" kan hun det og det - men vi syns ting har gått veldig enkelt og gradvis uten store overraskelser eller store "sprang" hele veien. Men kan vel hende vi er der nå, ja. Det skjer veldig mye motorisk med henne nå så kan nok være det som gjør det. Fryktelig uvant, hun pleier å være blid som ei sol og lett å trøste. River i mammahjertet når hun setter seg på gulvet og henger med hodet og bare gråter skikkelig sårt, og ingenting jeg gjør funker!

Skrevet

vi har ikke hatt noen slike før vi, ikke sånn hvertfall - ting har gått veldig gradvis hele veien, HS har nevnt disse sprangene for oss med "plutselig" kan hun det og det - men vi syns ting har gått veldig enkelt og gradvis uten store overraskelser eller store "sprang" hele veien. Men kan vel hende vi er der nå, ja. Det skjer veldig mye motorisk med henne nå så kan nok være det som gjør det. Fryktelig uvant, hun pleier å være blid som ei sol og lett å trøste. River i mammahjertet når hun setter seg på gulvet og henger med hodet og bare gråter skikkelig sårt, og ingenting jeg gjør funker!

Vi har hatt slike sprang, og da særlig når det er mye som skjer motorisk. Men det har alltid hjulpet at mamma kjem og berge dagen.. Det er vist en vindunerkur å få sitte på hofta til mamma og se seg litt rundt ;) og så merker vi det ved at hun drømmer mye om natta og får mareritt.. Generelt sover dårligere også..

Men vi har noen gråteanfall også.. Gjerne av bagateller. Feks ene leken kommer borti ene hånda eller foten, eller hvis hun mister den osv.. Mye likheter med å være skikkelig overtrøtt!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Vi har hatt slike sprang, og da særlig når det er mye som skjer motorisk. Men det har alltid hjulpet at mamma kjem og berge dagen.. Det er vist en vindunerkur å få sitte på hofta til mamma og se seg litt rundt ;) og så merker vi det ved at hun drømmer mye om natta og får mareritt.. Generelt sover dårligere også..

Men vi har noen gråteanfall også.. Gjerne av bagateller. Feks ene leken kommer borti ene hånda eller foten, eller hvis hun mister den osv.. Mye likheter med å være skikkelig overtrøtt!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Bortsett fra at vi ikke har noen vidunderkur, kanskje annet enn å dra i barnehagen? :lol: Så høres det veldig likt ut. Hun gav meg en body i stad og den datt i gulvet - DET var krise det! Gikk over da jeg tok den opp, men hun har aldri vært sånn før. Håper det går fort over.

Hun er frisk igjen, men siden hun snørrer og er utafor så blir hun hjemme fra barnehagen i morgen også - greit å gi henne skikkelig sjans til å bli helt frisk før hun drar dit igjen syns jeg.

Skrevet

Bortsett fra at vi ikke har noen vidunderkur, kanskje annet enn å dra i barnehagen? :lol: Så høres det veldig likt ut. Hun gav meg en body i stad og den datt i gulvet - DET var krise det! Gikk over da jeg tok den opp, men hun har aldri vært sånn før. Håper det går fort over.

 

Hun er frisk igjen, men siden hun snørrer og er utafor så blir hun hjemme fra barnehagen i morgen også - greit å gi henne skikkelig sjans til å bli helt frisk før hun drar dit igjen syns jeg.

Det blir så veldig krise også i slike tider :lol:

I dag klarte hun å velte en stor plastboks, jenta bare klatrer på hun shø :P , og nesten over seg. Det gjorde ingenting! Men så kom lekehunden borti tåa hennes, og krisen var et faktum! :P

Men avledning har vært beste trikset her.. Men da av mamma vel og merke :lol: det har som regel ikke vært så ille lenge altså, kjem og går i litt perioder.. Nå er hun der pga hun holder på å lære og gå.. Sist hun hadde, så lærte hun seg å sitte, ake fremover og opp på knæra på ei lita uke.. Men vi er jo så heldig at det klaffer bra med tenner samtidig..

Ikke lett å være liten i alle fall...

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Vi avskriver utviklingssprangkomplikasjoner og sier hei til vår første ørebetendelse (tror vi). Bare mer og mer gråt, vil ikke ligge, vil ikke sitte, gnir seg i ansiktet (ikke noe særlig i øra) og er rett og slett skikkelig utilpass, samt redusert matlyst. Så etter 2,5 timer med utrøstelig gråt i dag fikk hun smertestillende, og sluknet som et lys da den slo inn, begynte påan igjen i kveld - da ringte jeg legevakt. Min lege som hadde vakt, så fikk prate direkte med henne og vi ble enige om å gi mer smertestillende, funker det så konstaterer vi ørebetendelse, funker det ikke så skal vi inn. Ser ut som det funker.

Skrevet

Vi avskriver utviklingssprangkomplikasjoner og sier hei til vår første ørebetendelse (tror vi). Bare mer og mer gråt, vil ikke ligge, vil ikke sitte, gnir seg i ansiktet (ikke noe særlig i øra) og er rett og slett skikkelig utilpass, samt redusert matlyst. Så etter 2,5 timer med utrøstelig gråt i dag fikk hun smertestillende, og sluknet som et lys da den slo inn, begynte påan igjen i kveld - da ringte jeg legevakt. Min lege som hadde vakt, så fikk prate direkte med henne og vi ble enige om å gi mer smertestillende, funker det så konstaterer vi ørebetendelse, funker det ikke så skal vi inn. Ser ut som det funker.

Å huff, det er så vondt det - stakkar lille, og dere da. :hug:

Håper det gir seg fort! Godt det finnes smertestillende!

Skrevet

Å huff, det er så vondt det - stakkar lille, og dere da. :hug:

Håper det gir seg fort! Godt det finnes smertestillende!

Takk! Veldig glad for smertestillende, og fornuftig lege så vi slapp å dra henne ut i minusgrader for at de skulle si "gi smertestillende". Nå sitter hun og leker med pappan :wub:

  • Like 2
Skrevet

Vi avskriver utviklingssprangkomplikasjoner og sier hei til vår første ørebetendelse (tror vi). Bare mer og mer gråt, vil ikke ligge, vil ikke sitte, gnir seg i ansiktet (ikke noe særlig i øra) og er rett og slett skikkelig utilpass, samt redusert matlyst. Så etter 2,5 timer med utrøstelig gråt i dag fikk hun smertestillende, og sluknet som et lys da den slo inn, begynte påan igjen i kveld - da ringte jeg legevakt. Min lege som hadde vakt, så fikk prate direkte med henne og vi ble enige om å gi mer smertestillende, funker det så konstaterer vi ørebetendelse, funker det ikke så skal vi inn. Ser ut som det funker.

Masse god bedring :hug: :hug:

Innkallelse til 4 års kontroll. Har ikke vært på helsestasjonen på to år , så brått ble det uvant :lol:

Fikk med et brev om at hs er med på å kartlegge norske barns språk og at de ville vi også skulle prate med barnehagen om hvordan de vurderer barnet først.

Håper barnehagen skjønner hva hs er ute etter , for jeg forsto ikke helt. .

Bekreftelse på at han er en normal og fornøyd liten gutt? Uansett, det blir artig å få greie på hvor høy han er og hvor mye han veier.

Språk er hans absolutte styrke fortsatt ( mamma mener han har bedre ordforråd enn henne :lol: ) , men han er klønete med ball ( han skal visst kaste ball ) , og jeg regner liksom med at det er helt ok.

Jeg var aldri en ballspiller jeg heller.

Skrevet

Da dere hadde barn under 1 år, hva fikk de til drikke ved feks frokost?

Jeg gir henne sviskesaft nå, siden hun ikke kan få melk.. Men jeg kjenner jo litt i meg at jeg egentlig skulle ha servert melk..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Da dere hadde barn under 1 år, hva fikk de til drikke ved feks frokost?

Jeg gir henne sviskesaft nå, siden hun ikke kan få melk.. Men jeg kjenner jo litt i meg at jeg egentlig skulle ha servert melk..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Vann da , vann fortsatt. Poden liker ikke melk..

  • Like 1
Skrevet

Masse god bedring :hug: :hug:

Innkallelse til 4 års kontroll. Har ikke vært på helsestasjonen på to år , så brått ble det uvant :lol:

Fikk med et brev om at hs er med på å kartlegge norske barns språk og at de ville vi også skulle prate med barnehagen om hvordan de vurderer barnet først.

Håper barnehagen skjønner hva hs er ute etter , for jeg forsto ikke helt. .

Bekreftelse på at han er en normal og fornøyd liten gutt? Uansett, det blir artig å få greie på hvor høy han er og hvor mye han veier.

Språk er hans absolutte styrke fortsatt ( mamma mener han har bedre ordforråd enn henne :lol: ) , men han er klønete med ball ( han skal visst kaste ball ) , og jeg regner liksom med at det er helt ok.

Jeg var aldri en ballspiller jeg heller.

Herregud, fireårskontrollen var traumatisk for en liten prinsesse som gjerne ville at alt skulle være perfekt. Hun var så nervøs at hun strøk i hinking på venstre bein. Dere må ikke glemme å øve på å hinke!! :P

Skrevet

Herregud, fireårskontrollen var traumatisk for en liten prinsesse som gjerne ville at alt skulle være perfekt. Hun var så nervøs at hun strøk i hinking på venstre bein. Dere må ikke glemme å øve på å hinke! :P

Strøk! !! :o

Hinke? ?? :|

Det vet jeg ikke om han kan. MÅ han kunne sånt? Det kan hende han greier det altså, har bare aldri tenkt over det.

Vi tar det som det kommer, det kan da umulig være dritviktig å mestre alt ? :P Spesielt i den settingen. ..

Skrevet

Ingen hinking på vår fireårskontroll. :lol:

Den var helt grei. H merket fort at han skulle bedømmes da. Det fort temmelig innlysende, og da setter han seg automatisk litt på bakbeina med en gang naturlig nok. Det er ganske basic greier, farger, telling, tegning, preposisjoner (over, under, foran, bak etc), sånne type ting.

Synstesten var vel det eneste vi for vår del fikk noe særlig ut av. Det er fint at han ser bra.

Helsesøsters oppgave er å skryte like mye av alle barn uansett synes jeg, så foreldrene sitter igjen og er stolte. Det tror og håper jeg de fleste er flinke til. :)

  • Like 1
Skrevet

Det er vist stas for både whippeter og barn at de får ligge sammen i senga og sove dupp..

Muttern derimot får klaustrofobiske tendenser..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Da dere hadde barn under 1 år, hva fikk de til drikke ved feks frokost?

Jeg gir henne sviskesaft nå, siden hun ikke kan få melk.. Men jeg kjenner jo litt i meg at jeg egentlig skulle ha servert melk..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det gikk i vann. Når jeg har god tid presser jeg juice (gulrot/eple/appelsin er favoritten). Hun liker ikke vanlig melk, men er veldig glad i biola.

Nå sitter hun og prater med seg selv mens hun leser i en Tassen bok. Jeg skulle ønske de klaffene var av litt bedre kvalitet, det merkes litt i ordensgenet mitt når hun river av klaffene..

Skrevet

Og der kom feberen igjen. Stakkars lille knøtt. Hun responderer bedre og raskere på ibux enn paracet, så vi bytter litt på det. Hun har veldig nedsatt allmenntilstand men leker og prater når hun får ibux heldigvis. Regner med legen bare vil v skal se det an enda.

Skrevet

Strøk! ! :o

Hinke? ?? :|

Det vet jeg ikke om han kan. MÅ han kunne sånt? Det kan hende han greier det altså, har bare aldri tenkt over det.

Vi tar det som det kommer, det kan da umulig være dritviktig å mestre alt ? :P Spesielt i den settingen. ..

Jeg visste heller ikke. Men nå er jeg hun som hadde glemt å lære ungen sin å pusle før hun begynte i barnehagen nesten tre år gammel, også. For en mamma! :shocked: Men hun kunne flere Albert Åberg bøker utenat og alle bokstavene og tall og sånt, altså :teehe:

Ingen hinking på vår fireårskontroll. :lol:

Den var helt grei. H merket fort at han skulle bedømmes da. Det fort temmelig innlysende, og da setter han seg automatisk litt på bakbeina med en gang naturlig nok. Det er ganske basic greier, farger, telling, tegning, preposisjoner (over, under, foran, bak etc), sånne type ting.

Synstesten var vel det eneste vi for vår del fikk noe særlig ut av. Det er fint at han ser bra.

Helsesøsters oppgave er å skryte like mye av alle barn uansett synes jeg, så foreldrene sitter igjen og er stolte. Det tror og håper jeg de fleste er flinke til. :)

Husker bare hinkingen jeg. Har aldri sett en unge hinke så mye i ukene etterpå, som Ia :queen:

  • Like 1
Skrevet

Jeg er jo ikke mamma enda, men jeg er overstolt "tante" til min bestevenninnes sønn, så jeg skriver litt her likevel jeg. I går var jeg på besøk hos han, han er litt over tre mnd nå, og han har blitt så kul!! Så oppmerksom og blid, vi hadde en lang samtale der han lo og skravlet, og jeg lo og skravlet tilbake. Jeg blir helt varm og myk inni meg og har lyst til å vise han hele verden og beskytte han for alt som er farlig samtidig. Heldige, heldige meg som får lov til å være en stor del av livet hans! Han ble forøvrig døpt her forrige helg, og jeg ga han en speiderkniv. Vi skal nemlig på tur sammen og spikke seljefløyter om et par år - jeg må bare pusse opp kunnskapene mine litt :P

  • Like 7
Skrevet

Jeg er jo ikke mamma enda, men jeg er overstolt "tante" til min bestevenninnes sønn, så jeg skriver litt her likevel jeg. I går var jeg på besøk hos han, han er litt over tre mnd nå, og han har blitt så kul! Så oppmerksom og blid, vi hadde en lang samtale der han lo og skravlet, og jeg lo og skravlet tilbake. Jeg blir helt varm og myk inni meg og har lyst til å vise han hele verden og beskytte han for alt som er farlig samtidig. Heldige, heldige meg som får lov til å være en stor del av livet hans! Han ble forøvrig døpt her forrige helg, og jeg ga han en speiderkniv. Vi skal nemlig på tur sammen og spikke seljefløyter om et par år - jeg må bare pusse opp kunnskapene mine litt :P

Og heldige han som har en så engasjert "tante" :ahappy:

  • Like 2
Skrevet

Men selvfølgelig er der bra å fange opp barn som kan slite så tidlig som mulig, det er ikke det , men hva har skjedd med barnehagene hvis de plutselig trenger en hel haug med skjemaer for å oppdage at et av barna de tilbringer 8 timer med 5 dager i uka trenger litt ekstra støtte på et område.

Jeg får det ikke helt til å stemme. .

:lol: Litt seint ute, men av en eller annen merkelig grunn minnet akkurat det der meg veldig om argumenter i mot mentaltester/beskrivelser av hunder (har akkurat "deltatt" i en sånn en på facebook) - vi som eiere burde jo vite hva slags hunder vi har, vi tilbringer jo så mye tid med de, liksom :P Men som Raksha er inne på, det er greit med ting som blir satt i system, selv om mammaer får pigger av at avkommene blir testet og kanskje faller litt utenfor "ønskerutene" :P

Skrevet

Jeg synes det er helt greit at ting testes jeg.. Så lenge det er rom for at man er forskjellig og at Barna fortsatt får utvikle seg i sitt tempo..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...