Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Helt ærlig, Yodel, så hadde jeg himlet litt med øynene over Halloween-party til en 5-åring, litt overkill. Men jeg er en av de som synes det er crazy hvor tidlig man starter med barnebursdag også, og litt over hvor mye som blir gjort utav det. Synes en fin alder er når de starter på skolen, jeg. :lol:

Men! Det sagt, om dere får noe ut av det og det hadde gjort dagen spesiell for dere og Sindre spesifikt, så skal dere ikke la dere stoppe av sånne kjipinger som meg. For jeg vet at H hadde hatt det dritmorsomt i en sånn bursdag, og jeg har bare voksen-innvendinger om du skjønner? Og det er ikke voksne som står i sentrum. Jeg hadde følt litt press når det ble min tur da, og lurt på om det egentlig var nok med bløtkake og ballonger, det er vel den eneste ordentlige innvendingen. Du legger lista ganske høyt. Men det er strengt talt mitt problem det også. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Sindre vil gjerne ha "skummel bursdag", han har jo bursdag bare 3 dager etter Halloween. Det er ikke mer stress enn å skjære ut ett gresskar som kan stå på trammen, putte litt rød konditorfarge i pølsevannet og grønn konditorfarge i potetmosen så er mye gjort :P Legg på litt edderkoppnett og konditorfarge på muffinsene også så er vi jo nesten i mål. Ikke mye ekstrarbeid for meg, bare litt ekstra konditorfarge, he he.

(Også har jeg tanker om "avkappede fingre" av kransekakedeig med mandelnegler og rød konditrfarge soom blod).
Overkill for 5-åringer? Ja?

Jeg ser jo den at jeg kanskje hadde himlet med øye selv - hva skal de ha på seg og hele det stresset der. Derfor trenger jeg sonen-orakelet", og setter pris på ærlige meninger :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

God bedring til Ask med voksesmerter og til Heljar som falt så stygt!

Yodel: Morsomme ting er gøy, men jeg er litt enig med Mari i at småbarnsbursdager har blitt så stort. Barn blir så bombardert med inntrykk nå til dags. Men det er mulig jeg mener det fordi jeg selv er en sånn person som trives aller best når ting er litt rolig og enkelt! :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg elsker å holde på med sånne ting, og bare klør i fingra etter å ha theme-bursdager for T. Jeg syns det er skikkelig, skikkelig, skikkelig gøy å bake og dille, og sånn sett ville det nok være minst like mye for min del som for ungens :D men jeg ser helt klart innvendingen til Mari, for det er jo litt over-the top, og vil kanskje få enkelte foreldre til å sukke litt. Men ungene vil jo elske det, og hvis du ikke gjør det fordi du føler du , men fordi det er gøy, så syns jeg du bare skal peise på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal gjøre deg som er gøy både for deg og ungene Yodel! Da mine søstre har hatt barnebursdager opp igjennom har vi gjerne kjørt skikkelig utebursdag, med gjemmeleker, rebusløp, hesteridning (vi hadde egne hester altså), pil og bue-skyting og så videre. Noen av foreldrene syntes nok det var litt overkill, men samtidig så var det noe som både barna og foreldrearrangørene storkoste seg med.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da fikk Bonden mannet seg opp til å si fra skikkelig. Det ble mildt sagt IKKE tatt godt i mot. Han sensurerte heftig, men kort fortalt; hun kunne ikke skjønne at det kunne gjøre noe at hun kom inn hit uanmeldt hver dag. :aww: Vel, hun fikk beskjed om å si fra på forhånd og ferdig med den saken.

Blir ikke det respektert nå, så låser vi døra. Bonden er med på den.

  • Like 23
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente ikke at det var best for barn å ha det litt småkjedelig altså. :lol: Egentlig enig med både Garmen og Aya at man bare kan kjøre på, så lenge man selv synes det er gøy og ikke tror det vil bli litt mye for de minste.

Edit: Flott Raksha! Håper det blir bra nå!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da fikk Bonden mannet seg opp til å si fra skikkelig. Det ble mildt sagt IKKE tatt godt i mot. Han sensurerte heftig, men kort fortalt; hun kunne ikke skjønne at det kunne gjøre noe at hun kom inn hit uanmeldt hver dag. :aww: Vel, hun fikk beskjed om å si fra på forhånd og ferdig med den saken.

Blir ikke det respektert nå, så låser vi døra. Bonden er med på den.

Ville låst døra uansett nå jeg. Hvis beskjeden ikke gikk helt inn, så gjør den det når hun møter en låst dør.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville låst døra uansett nå jeg. Hvis beskjeden ikke gikk helt inn, så gjør den det når hun møter en låst dør.

venter og ser om det respekteres først altså - gi henne litt tillitt. Og vi les: jeg - skal ta med ida inn der oftere, sånn at det ikke fremstår som at hun ikke får treffe ida. Bonden er så lite hjemme at de få timene han er hjemme på hverdagene så vil jeg egentlig ha han for oss selv. :aww:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt normalt scenario her u huset : rak legger rolig unge hos bonden. Venter litt for å se at hun er rolig og fornøyd. Rak lister seg ut med hunder. Omtrent ti sek etter at rak har gått ut så er baby ferdig medå være rolig og fornøyd. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, Mari , det må ha vært grusomt! Heldigvis tåler de en trøkk, men allikevel. Tipper du er trøtt nå..

A sov som en stein i natt. Pysjbukse hjalp. Vi har prøvd varmt vann, men da klødde han halve natta :(

Lillesøster sier også at det er typiske voksesmerter, men jeg blir noen ganger litt bekymret for at det er noe mer. Typisk mødre :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Blande seg i barnebursdagsdiskusjonen*

Jeg ville lagd Halloween bursdag jeg. Ikke overkill, men litt "skummelt", slik som du alt har planlagt. Sindre kommer til å elske det.

Er det noe jeg som liten husker fra mine barnebursdager så er det toget som min mor lagde når det var ny stasjon på Løten, og snømannen fordi det var kommet masse snø natt til bursdagen min. De andre har gått meg hus forbi. Mads og Helle husker også de bursdagene som jeg har gjort meg bittelitt flid med. Sjørøverskuta, regnbuekaken, prinsesseslottet +++ har vært stor suksess og de har ikke glemt det. Mads snakker ennå om "havet" jeg hadde laget rundt båten og da var han 5.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

venter og ser om det respekteres først altså - gi henne litt tillitt. Og vi les: jeg - skal ta med ida inn der oftere, sånn at det ikke fremstår som at hun ikke får treffe ida. Bonden er så lite hjemme at de få timene han er hjemme på hverdagene så vil jeg egentlig ha han for oss selv. :aww:

Det tror jeg er kjempelurt Raksha!! Det er jo, uansett hvor dumt det er, helt sikkert sårt for svigermor som føler seg avvist (vi vet jo at det er ubegrunnet, men sånn som du fremstiller det føler hun seg nok det allikevel). Da er det viktig å virkelig gjøre en innsats for å vise at det IKKE er henne du har noe imot, eller at dere ikke vil se henne ofte/la henne se Ida ofte, men at det er privatlivet deres som må vernes om. Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg nok nå, etter all denne tiden, følt litt uvilje mot svigermor og verken hatt spesielt lyst til å komme inn dit eller invitere henne hjem, men nå er det sikkert lurt å legge det til side og gjøre en ekstra innsats for å være mye sammen - på dine premisser :) Flink du og dere er!! (Og jeg kjenner meg sååå igjen ... Selv uten barn. Hos oss ble det sånn at jeg ikke klarte å stole på at mannen tok ting med svigers, selv om vi hadde avtalt det, så jeg måtte til slutt psyke meg opp og gjøre det selv. Det hadde vært bedre for forholdet mellom meg og svigermor om bare han hadde gjort det.)

Mari, hvordan har natten gått?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Mari, hvordan har natten gått?

Jeg trenger litt input. Tuva har begynt å få ganske kraftig separasjonsangst. Greit nok på dagtid, da bare har vi henne på armen (kan ikke gå fra henne i stolen for å lage grøt feks, da er det fullstendig panikk). Men i forhold til legging må vi sitte inne hos henne til hun har sovnet. Prøver vi å liste oss ut før hun sover dypt så blir det hylgrining. Og hun bruker gjerne to timer på å sovne fordi hun stadig må kikke opp og se etter oss. Greit nok, det også.. Men nå har hun begynt å våkne på natten i tillegg. Tydelig i panikk fordi vi ikke er der. Og da må vi gjerne sitte der en halvtime-time før hun roer seg nok til å sove igjen.

Så jeg tenker, skal vi kanskje flytte henne inn til oss selv igjen for en periode? Så hun ser at vi alltid er der. Leser at det er vanlig med sånt i denne alderen og at det er vanlig at de begynner å våkne på natten for å forsikre seg om at mamma og pappa er der.

Og, et problem til. Jeg skal på kurs hele neste helg, borte fredag til søndag. Nå vet jeg ikke om jeg vil lenger. I dag bare skrek hun desperat selv om pappaen gikk inn til henne. Når jeg kom ut ble det stille med en gang. Da kunne jeg gå igjen og legge med så sant han fanget oppmerksomheten hennes. Men det er tydelig at hun er litt mer knyttet. Lurer også på om hun kan ha vært mer stresset i natt om ikke jeg var borte hele lørdagen og hele søndagen. Så nå vet jeg ikke om jeg vil på kurs og være borte en hel helg heller... Sukk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Natten gikk greit, etter boken i følge legevakten, så jeg regner med at alt er fint. Lite søvn ble det jo, og jeg har stor forståelse for at Loke er lei av samsoving. Jeg våknet med at H lå og sov med hodet sitt oppå hodet mitt og purksov. Wtf?

Slapper mer av nå iallfall. Men den lyden... Grøss!

Soelvd, jeg ville tatt henne inn hos dere ja, det er jo en periode hun skal igjennom. Gjør den enklest mulig for dere alle, det hadde iallfall jeg gjort.

Høres ut som du ville dratt på kurs med kjip magefølelse, så med mindre du har mulighet til å dra hjem, så spørs det vel hvor mye du får ut av det?

Jeg vet ikke.

Foreldresamtale i bhg i dag, masse skryt av en trygg og glad gutt som tør å være hele seg. De er så flinke til å få meg til å føle som H er helt spesiell, slik de garantert gjør til alle foreldre. Slik skal det være. :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Natten gikk greit, etter boken i følge legevakten, så jeg regner med at alt er fint. Lite søvn ble det jo, og jeg har stor forståelse for at Loke er lei av samsoving. Jeg våknet med at H lå og sov med hodet sitt oppå hodet mitt og purksov. Wtf?

Slapper mer av nå iallfall. Men den lyden... Grøss!

Soelvd, jeg ville tatt henne inn hos dere ja, det er jo en periode hun skal igjennom. Gjør den enklest mulig for dere alle, det hadde iallfall jeg gjort.

Høres ut som du ville dratt på kurs med kjip magefølelse, så med mindre du har mulighet til å dra hjem, så spørs det vel hvor mye du får ut av det?

Jeg vet ikke.

Så bra det gikk bra med H :) *Gliser litt av tanken på hvordan han sov* :lol: Tuva sov inne hos oss en natt når hun var så forkjølet og det bare surklet i halsen hennes. Våknet flere ganger av at hun lugget hardt. Blid mamma da ja :sleep::lol:

Takk for tips. Ja, jeg tror vi bare må gjøre det så enkelt som mulig en stund, for nå er det mye stress og uro hos henne. Hun som har vært så trygg og enkel hele veien.

Håper bare ikke kurset er betalt, det er første trinn av babyinstruktørkurs. Men det er alltid mulighet for å sette seg på bussen hjem fra Bergen. Og det er muuuuligens en mulighet å ta begge to med, jeg får jo eget hotellrom, så.. Takk for innspill :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Mari, hvordan har natten gått?

Jeg trenger litt input. Tuva har begynt å få ganske kraftig separasjonsangst. Greit nok på dagtid, da bare har vi henne på armen (kan ikke gå fra henne i stolen for å lage grøt feks, da er det fullstendig panikk). Men i forhold til legging må vi sitte inne hos henne til hun har sovnet. Prøver vi å liste oss ut før hun sover dypt så blir det hylgrining. Og hun bruker gjerne to timer på å sovne fordi hun stadig må kikke opp og se etter oss. Greit nok, det også.. Men nå har hun begynt å våkne på natten i tillegg. Tydelig i panikk fordi vi ikke er der. Og da må vi gjerne sitte der en halvtime-time før hun roer seg nok til å sove igjen.

Så jeg tenker, skal vi kanskje flytte henne inn til oss selv igjen for en periode? Så hun ser at vi alltid er der. Leser at det er vanlig med sånt i denne alderen og at det er vanlig at de begynner å våkne på natten for å forsikre seg om at mamma og pappa er der.

Og, et problem til. Jeg skal på kurs hele neste helg, borte fredag til søndag. Nå vet jeg ikke om jeg vil lenger. I dag bare skrek hun desperat selv om pappaen gikk inn til henne. Når jeg kom ut ble det stille med en gang. Da kunne jeg gå igjen og legge med så sant han fanget oppmerksomheten hennes. Men det er tydelig at hun er litt mer knyttet. Lurer også på om hun kan ha vært mer stresset i natt om ikke jeg var borte hele lørdagen og hele søndagen. Så nå vet jeg ikke om jeg vil på kurs og være borte en hel helg heller... Sukk!

Vi har hatt det der i flere omganger, og som regel har det endt med at hun i perioder har sovet inne hos oss, evt at vi har sovet inne hos henne (madrass på gulvet eller nå, egen seng) og så byttet på. For en halvtannenåring er heller ikke noe særlig stas å ha i senga. I natt har jeg hatt føtter sparkende i ansiktet hele natten mens mannen har hatt et hode sovende oppå sitt. Vi sov LITE, for å si det sånn. Og sånn har det vært flere netter nå. Anyway; man må finne en måte å takle det på som gjør at man ikke blir helt ødelagt selv, tenker jeg da. Om det er å ta henne opp i senga, så du ivertfall får litt søvn om natten, så gjør man det... Vi har som sagt opplevd det der i flere perioder, og i mellomperiodene sover hun jo fint og rolig i senga si...

Når det gjelder kurs; L er sånn kengubarn for tiden. Skal henge på meg hele tiden, og vil ikke forlates. Og det er værst med meg. Jeg har hoppet over alle overnattingsgreier, så vi slipper at ting blir værre (mest for meg fordi jeg vet hvordan det er og ikke greier å slappe av). Men jeg er visst en sånn mamma som ikke kjenner så mye på det behovet for å komme meg ut, jeg da, så det gjør meg liksom ikke så mye... Kanskje litt dumt for meg, L er sikkert glad for det.... Men samtidig; jeg tror egentlig at det hadde gått veldig bra. For når mamma er borte er det bare å ty til neste på lista, liksom... Hvordan det er hos dere, aner jeg ikke. Men L er værre med grining og klenging når jeg er tilstede. Når mannen er alene med henne er mindre av det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt det der i flere omganger, og som regel har det endt med at hun i perioder har sovet inne hos oss, evt at vi har sovet inne hos henne (madrass på gulvet eller nå, egen seng) og så byttet på. For en halvtannenåring er heller ikke noe særlig stas å ha i senga. I natt har jeg hatt føtter sparkende i ansiktet hele natten mens mannen har hatt et hode sovende oppå sitt. Vi sov LITE, for å si det sånn. Og sånn har det vært flere netter nå. Anyway; man må finne en måte å takle det på som gjør at man ikke blir helt ødelagt selv, tenker jeg da. Om det er å ta henne opp i senga, så du ivertfall får litt søvn om natten, så gjør man det... Vi har som sagt opplevd det der i flere perioder, og i mellomperiodene sover hun jo fint og rolig i senga si...

Når det gjelder kurs; L er sånn kengubarn for tiden. Skal henge på meg hele tiden, og vil ikke forlates. Og det er værst med meg. Jeg har hoppet over alle overnattingsgreier, så vi slipper at ting blir værre (mest for meg fordi jeg vet hvordan det er og ikke greier å slappe av). Men jeg er visst en sånn mamma som ikke kjenner så mye på det behovet for å komme meg ut, jeg da, så det gjør meg liksom ikke så mye... Kanskje litt dumt for meg, L er sikkert glad for det.... Men samtidig; jeg tror egentlig at det hadde gått veldig bra. For når mamma er borte er det bare å ty til neste på lista, liksom... Hvordan det er hos dere, aner jeg ikke. Men L er værre med grining og klenging når jeg er tilstede. Når mannen er alene med henne er mindre av det...

Takk :) Inntil videre så klarer hun fint å ligge i sin egen seng så lenge vi er der. Hun trenger ikke se oss heller, men hun må høre at vi prater med henne og hun kan ikke SE at vi går. Så jeg tenker at flytter vi sengen hennes inn nå så kan hun fortsette å sove i senga si.

Jeg tenker nok egentlig som deg ang overnatting. Jeg har ingen behov i hele verden for å reise på kurset, egentlig, men det er jo noe jeg bør ha etterhvert. Også er jeg litt redd for at det kan ha noe å si videre i livet. "De" (les: kvinneguiden og linkene deres) anbefaler jo ikke å være så lenge borte fra barnet når de er så små (hun er 8 mnd nå) uansett, og da tenker jeg at det må jo være enda mer kritisk når hun er i denne perioden. Men hun har det jo bra med pappaen sin hele dagen, men finner tydelig mer ro med meg..

Ang sutring og sånn så er det aldri sutring når vi er i nærheten.. Hun har heller ingen problemer med å være med fremmede folk. Det er bare det når det ikke er noen der og leggetidene som er kritiske. Hun har nesten sluttet å sove på dagtid, for hun bruker så lang tid på å finne roen og finne ut at vi faktisk er der at hun er over sove"tidspunktet" og da sover hun ikke. Men sover leeenge på morgenen da, det er deilig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor klem til Mari: Den lyden må ha vært hel grusom, blir nesten litt kvalm av å tenke på det. Godt å høre at natten gikk etter boka (for kan man si at natten gikk fint når man sover så lite? :aww: )

Stor klem til rak! Godt at bonden sa tydelig i fra og at beskjeden ble motatt. Har en snikende mistanke at hun har hørt beskjeden før, men ikke brydd seg så mye fordi hun ikke har respektert deres grenser. Håper at hun endrer adferd!

Stor klem til soelvd, det må være slitsomt å ha det sånn!

Siden jeg var på sonenmesterskap i går var de to andre hjemme alene sammen en hel dag! Tror pappan hadde skikkelig godt av å få litt alenetid (og litt godt for meg at han innser hvor mye hun krever når man er alene med henne) :)

Jeg har kontaktet de som driver med babysvømming her, og de har ikke instruktøren slutter så da blir det ikke noe babysvømming for oss :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker nok egentlig som deg ang overnatting. Jeg har ingen behov i hele verden for å reise på kurset, egentlig, men det er jo noe jeg bør ha etterhvert. Også er jeg litt redd for at det kan ha noe å si videre i livet. "De" (les: kvinneguiden og linkene deres) anbefaler jo ikke å være så lenge borte fra barnet når de er så små (hun er 8 mnd nå) uansett, og da tenker jeg at det må jo være enda mer kritisk når hun er i denne perioden. Men hun har det jo bra med pappaen sin hele dagen, men finner tydelig mer ro med meg..

Jeg tenker at (selv om jeg gjerne vil være sammen med L hele tiden) ¨det ikke er noe katastrofe å være noen dager borte så lenge barnet har en annen kjent omsorgsperson hos seg. Selv om du er mest stas, så er jo pappan ikke en ukjent person for henne (går jeg ut fra).... så om det skulle bli krise en gang, og du MÅ være borte, så blir ikke barnet ødelagt av det...

Men som sagt, det er jo noe annet hva vi føler. Og hvis man går med det i bakhodet hele tiden at du har forlatt barnet ditt og at det brister hjertet ditt at hun savner deg og du savner henne, så er det jo ikke noe vits i å reise bort. (jeg ødela mitt eget utdrikningslag, jeg, med det der. Mine forlovere (som forøverig er på et heeelt annet sted i livet hvor barn ikke finnes) hadde lagt opp til en hel helg langt unna mann og barn, Marianne våknet opp lørdag morgen, og gråt og gråt og hjertet bristet (seriøst, det kjentes sånn ut, og jeg har aldri savnet noen så dypt og ikke greid å ta meg sammen) og det endte med en liten fjelltur, og avlysning av det siste døgnet med utdrikningslag... Forferdelig flaut, men det var virkelig helt umulig å sitte der og savne så forferdelig...)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...