Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Er det virkelig kun jeg som kunne tenkt meg ei sengegrind på min egen seng? Tuppa sover jo i vår seng, og jeg har nå snudd senga inn mot veggen for at hun skal ligge innerst osv. Men hadde jo vært fint å hatt en sengegrind slik at jeg hadde turt å gått ifra henne.. Og enn når hun blir større og begynner å bli enda mer mobil.. Hvorfor kan hun ikke bare sove i sin egen seng :-/ :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Sengegrind bruker vist bare gamlinger.. For det heter vist sengehest til småtroll :P

Sengehest liksom :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Så vanvittig lite fristende å gå tur med hunden på dagtid når det regner. Ikke vil han gå tur, og i tillegg kommer hele styret med barnevogn, regntrekk osv. Sukk. Jeg vil ha fint vær, hvertfall opphold, det gjør alt så veldig mye enklere.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går gravla vi bestefar og begravelses-issuet gikk finfint. Mannen kom over fjellet og i tillegg engasjerte vi et yngre søskenbarn som i utgangspunktet ikke ville i begravelsen ville om hun fikk ha ansvaret for Tuva. Så der ble det vinn-vinn. Så fikk jeg spilt trompet uten å bekymre meg. :) Etterpå sjarmerte hun alle ved middag og kaffe/kaker og når alle kom for å si ha det til bestemoren min satt Tuva på fanget mens hun ble vist frem stolt av bestemor til alle kjente og kjære. Utroig hvor mye ei lita tulle kan glede :wub:

10331740_10152343624912225_843849846_n.j

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går gravla vi bestefar og begravelses-issuet gikk finfint. Mannen kom over fjellet og i tillegg engasjerte vi et yngre søskenbarn som i utgangspunktet ikke ville i begravelsen ville om hun fikk ha ansvaret for Tuva. Så der ble det vinn-vinn. Så fikk jeg spilt trompet uten å bekymre meg. :) Etterpå sjarmerte hun alle ved middag og kaffe/kaker og når alle kom for å si ha det til bestemoren min satt Tuva på fanget mens hun ble vist frem stolt av bestemor til alle kjente og kjære. Utroig hvor mye ei lita tulle kan glede :wub:

10331740_10152343624912225_843849846_n.j

Ååh heldig bestemor som har en sånn skjønn liten gledespreder på fanget :cry::wub:

Godt å lese at det gikk bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror 2-3årsalderen må være den slitsomste perioden i et helt liv, jeg. Kan ikke se for meg at puberteten er verre en gang... SÅ mye opp og ned i humøret, SÅ mye usikkerhet og det er helt umulig å bestemme seg for ting. Bare å ta på sko er dramatisk, liksom. "Ta på ko", så tar man på sko, og så er det sammenbrudd og "ikke none ko".

En liten hverdagsbetraktning fra meg...

*kvalmt skryt starter* Når det er sagt; her for noen uker siden klaget jeg på trassalder og ingen henting eller bringing uten hyl og skrik. Nå om dagen skinner sola selv når det regner, og alt er bare fryd og gammen. Og da koser vi oss. Hun sier så mye morsomt, og vi er så stolte av jenta vår at det er helt umulig å skjule :) Her om dagen satt hun plutselig sammen setninger på en helt ny måte, mye mer modent. Kan synge hele sanger, riktignok er ikke alle ordene riktig, men imponerende mange (syns vi da). Om noen uker skal vi på "2årskontroll" med lege og ppt. Fordi hun ble født prematur, får man automatisk tilbud om en ekstra "sjekk". På skjemaet vi skulle fylle ut, er det ingenting hun ikke kan. Samme med "språktesten" i barnehagen. Jeg hadde sikkert vært like stolt uansett, men det var liksom en gang langt bak der vi ikke trodde det skulle gå så bra. Og nå klarer hun seg helt supert. Og da overser vi selvsagt det at hun sikkert er blitt kjempebortskjemt, og at jeg vet at hun kommanderer oss rundt alt for mye "Mamma, jeg få jolbæl?" *store øyne og hodet på skakke* Det er bra ting går opp og ned, for da har man oppturene å seile på når nedturene kommer :) *kvalmt skryt slutt*

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungen min blir mer og mer tydelig redhead! Det er så gøy, jeg håper ikke det forsvinner. :D Syns best i dagslys. På kvelden ser der mer mørk blond ut. Lilevel syns jeg rødheten blir tydeligere. Sikkert fordi han får mer og tettere hår :)

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungen min blir mer og mer tydelig redhead! Det er så gøy, jeg håper ikke det forsvinner. :D Syns best i dagslys. På kvelden ser der mer mørk blond ut. Lilevel syns jeg rødheten blir tydeligere. Sikkert fordi han får mer og tettere hår :)

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

xn prøvde lenge å påstå at A IKKE hadde rødt hår ! :lol: Det var brunt mente han.

Rødt hår er kulest :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror 2-3årsalderen må være den slitsomste perioden i et helt liv, jeg. Kan ikke se for meg at puberteten er verre en gang... SÅ mye opp og ned i humøret, SÅ mye usikkerhet og det er helt umulig å bestemme seg for ting. Bare å ta på sko er dramatisk, liksom. "Ta på ko", så tar man på sko, og så er det sammenbrudd og "ikke none ko".

En liten hverdagsbetraktning fra meg...

Jeg husker da jeg tenkte det jeg og for 14-15 år siden. Jeg tok feil. Den største forskjellen på da og nå er at nå snakker hun reint :P

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker da jeg tenkte det jeg og for 14-15 år siden. Jeg tok feil. Den største forskjellen på da og nå er at nå snakker hun reint :P

Mulig det er for lenge siden jeg var i puberteten :P Har nok fortrengt dramatikken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungen min blir mer og mer tydelig redhead! Det er så gøy, jeg håper ikke det forsvinner. :D Syns best i dagslys. På kvelden ser der mer mørk blond ut. Lilevel syns jeg rødheten blir tydeligere. Sikkert fordi han får mer og tettere hår :)

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Da blir det mange rødhårede sonenunger :D Mine var veldig røde en periode, men er nå mer brunblonde. Men rødskjæret er der ennå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det er for lenge siden jeg var i puberteten :P Har nok fortrengt dramatikken...

Nja. Guttebarnet var aldri så dramatisk av seg, hverken i 2-3 års alderen eller senere. Jeg er forholdsvis sikker på at jeg aldri var så dramatisk av meg da jeg var i pubertet. Men datterbarnet har alltid følt så mye av hva det nå enn hun føler, hun er veldig blid når hun er blid, og veldig lei seg når hun er lei seg. Det har ikke forandret seg fra 2-3 års alderen til nå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja. Guttebarnet var aldri så dramatisk av seg, hverken i 2-3 års alderen eller senere. Jeg er forholdsvis sikker på at jeg aldri var så dramatisk av meg da jeg var i pubertet. Men datterbarnet har alltid følt så mye av hva det nå enn hun føler, hun er veldig blid når hun er blid, og veldig lei seg når hun er lei seg. Det har ikke forandret seg fra 2-3 års alderen til nå :P

Jeg var visstnok veldig dramatisk som liten, og må vel innrømme at jeg var litt dramatisk som tenåring (selv om jeg gjorde lite galt i den perioden). Da har vi vel mye å se frem til antagelig :P (har det noe med kjønn å gjøre? Min bror var også et sånt rolig barn, og han var veldig lite dramatisk senere også.... og så langt har alle 2 -3 årige gutter jeg har møtt med L vært små engler i forhold til henne. Dvs JEG syns selvsagt hun er en engel. Men en veldig sta, og aktiv engel full av store følelser...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var visstnok veldig dramatisk som liten, og må vel innrømme at jeg var litt dramatisk som tenåring (selv om jeg gjorde lite galt i den perioden). Da har vi vel mye å se frem til antagelig :P (har det noe med kjønn å gjøre? Min bror var også et sånt rolig barn, og han var veldig lite dramatisk senere også... og så langt har alle 2 -3 årige gutter jeg har møtt med L vært små engler i forhold til henne. Dvs JEG syns selvsagt hun er en engel. Men en veldig sta, og aktiv engel full av store følelser...)

Nei, jeg tror ikke det har mest med kjønn å gjøre. Lillebroren min har alltid vært en håndfull eller tre mer enn meg, f.eks :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en dramaqueen av hannkjønn...

Nei, jeg tror ikke det har mest med kjønn å gjøre. Lillebroren min har alltid vært en håndfull eller tre mer enn meg, f.eks :)

Så jeg slipper ikke unna det hvis et eventuelt barn nr to blir en gutt, altså :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg slipper ikke unna det hvis et eventuelt barn nr to blir en gutt, altså :P

Tja. Det kan jo hende at det stort sett bare fordeles 1 sånn en pr familie? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært verst i vår familie - et dramatisk og følsomt barn, en dramatisk, følsom og dørslamrende tenåring, og en dramatisk og følsom voksen. Det er slitsomt å være oss :P (og sikkert slitsomt å leve med oss!)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En studievennine av meg annonserte i dag at hun er gravid. Sykt misunnelig. Om noen kan fortelle eggstokkene mine at det ikke er aktuelt på 6-7 år hadde det vært fint. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært verst i vår familie - et dramatisk og følsomt barn, en dramatisk, følsom og dørslamrende tenåring, og en dramatisk og følsom voksen. Det er slitsomt å være oss :P (og sikkert slitsomt å leve med oss!)

Jeg som er sånn "det går sikkert bra" og "erre så nøye'a?" av natur stiller meg totalt uforstående når A kjører Emo-session fordi spidermansokkene som var rene var blå og ikke grønne.

Eller fordi han ikke finner akkurat den boka han ville lese. Eller at akkurat DEN ( av 5 ) spaden er i Kongsberg.

O.s.v, o s.v...

Jeg forstår det bare ikke, og er kanskje ikke like forståelsesfull som man burde vært :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...