Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Er det virkelig kun jeg som kunne tenkt meg ei sengegrind på min egen seng? Tuppa sover jo i vår seng, og jeg har nå snudd senga inn mot veggen for at hun skal ligge innerst osv. Men hadde jo vært fint å hatt en sengegrind slik at jeg hadde turt å gått ifra henne.. Og enn når hun blir større og begynner å bli enda mer mobil.. Hvorfor kan hun ikke bare sove i sin egen seng :-/ :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Sengegrind bruker vist bare gamlinger.. For det heter vist sengehest til småtroll :P

Sengehest liksom :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Så vanvittig lite fristende å gå tur med hunden på dagtid når det regner. Ikke vil han gå tur, og i tillegg kommer hele styret med barnevogn, regntrekk osv. Sukk. Jeg vil ha fint vær, hvertfall opphold, det gjør alt så veldig mye enklere.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går gravla vi bestefar og begravelses-issuet gikk finfint. Mannen kom over fjellet og i tillegg engasjerte vi et yngre søskenbarn som i utgangspunktet ikke ville i begravelsen ville om hun fikk ha ansvaret for Tuva. Så der ble det vinn-vinn. Så fikk jeg spilt trompet uten å bekymre meg. :) Etterpå sjarmerte hun alle ved middag og kaffe/kaker og når alle kom for å si ha det til bestemoren min satt Tuva på fanget mens hun ble vist frem stolt av bestemor til alle kjente og kjære. Utroig hvor mye ei lita tulle kan glede :wub:

10331740_10152343624912225_843849846_n.j

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går gravla vi bestefar og begravelses-issuet gikk finfint. Mannen kom over fjellet og i tillegg engasjerte vi et yngre søskenbarn som i utgangspunktet ikke ville i begravelsen ville om hun fikk ha ansvaret for Tuva. Så der ble det vinn-vinn. Så fikk jeg spilt trompet uten å bekymre meg. :) Etterpå sjarmerte hun alle ved middag og kaffe/kaker og når alle kom for å si ha det til bestemoren min satt Tuva på fanget mens hun ble vist frem stolt av bestemor til alle kjente og kjære. Utroig hvor mye ei lita tulle kan glede :wub:

10331740_10152343624912225_843849846_n.j

Ååh heldig bestemor som har en sånn skjønn liten gledespreder på fanget :cry::wub:

Godt å lese at det gikk bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror 2-3årsalderen må være den slitsomste perioden i et helt liv, jeg. Kan ikke se for meg at puberteten er verre en gang... SÅ mye opp og ned i humøret, SÅ mye usikkerhet og det er helt umulig å bestemme seg for ting. Bare å ta på sko er dramatisk, liksom. "Ta på ko", så tar man på sko, og så er det sammenbrudd og "ikke none ko".

En liten hverdagsbetraktning fra meg...

*kvalmt skryt starter* Når det er sagt; her for noen uker siden klaget jeg på trassalder og ingen henting eller bringing uten hyl og skrik. Nå om dagen skinner sola selv når det regner, og alt er bare fryd og gammen. Og da koser vi oss. Hun sier så mye morsomt, og vi er så stolte av jenta vår at det er helt umulig å skjule :) Her om dagen satt hun plutselig sammen setninger på en helt ny måte, mye mer modent. Kan synge hele sanger, riktignok er ikke alle ordene riktig, men imponerende mange (syns vi da). Om noen uker skal vi på "2årskontroll" med lege og ppt. Fordi hun ble født prematur, får man automatisk tilbud om en ekstra "sjekk". På skjemaet vi skulle fylle ut, er det ingenting hun ikke kan. Samme med "språktesten" i barnehagen. Jeg hadde sikkert vært like stolt uansett, men det var liksom en gang langt bak der vi ikke trodde det skulle gå så bra. Og nå klarer hun seg helt supert. Og da overser vi selvsagt det at hun sikkert er blitt kjempebortskjemt, og at jeg vet at hun kommanderer oss rundt alt for mye "Mamma, jeg få jolbæl?" *store øyne og hodet på skakke* Det er bra ting går opp og ned, for da har man oppturene å seile på når nedturene kommer :) *kvalmt skryt slutt*

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungen min blir mer og mer tydelig redhead! Det er så gøy, jeg håper ikke det forsvinner. :D Syns best i dagslys. På kvelden ser der mer mørk blond ut. Lilevel syns jeg rødheten blir tydeligere. Sikkert fordi han får mer og tettere hår :)

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungen min blir mer og mer tydelig redhead! Det er så gøy, jeg håper ikke det forsvinner. :D Syns best i dagslys. På kvelden ser der mer mørk blond ut. Lilevel syns jeg rødheten blir tydeligere. Sikkert fordi han får mer og tettere hår :)

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

xn prøvde lenge å påstå at A IKKE hadde rødt hår ! :lol: Det var brunt mente han.

Rødt hår er kulest :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror 2-3årsalderen må være den slitsomste perioden i et helt liv, jeg. Kan ikke se for meg at puberteten er verre en gang... SÅ mye opp og ned i humøret, SÅ mye usikkerhet og det er helt umulig å bestemme seg for ting. Bare å ta på sko er dramatisk, liksom. "Ta på ko", så tar man på sko, og så er det sammenbrudd og "ikke none ko".

En liten hverdagsbetraktning fra meg...

Jeg husker da jeg tenkte det jeg og for 14-15 år siden. Jeg tok feil. Den største forskjellen på da og nå er at nå snakker hun reint :P

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker da jeg tenkte det jeg og for 14-15 år siden. Jeg tok feil. Den største forskjellen på da og nå er at nå snakker hun reint :P

Mulig det er for lenge siden jeg var i puberteten :P Har nok fortrengt dramatikken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungen min blir mer og mer tydelig redhead! Det er så gøy, jeg håper ikke det forsvinner. :D Syns best i dagslys. På kvelden ser der mer mørk blond ut. Lilevel syns jeg rødheten blir tydeligere. Sikkert fordi han får mer og tettere hår :)

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Da blir det mange rødhårede sonenunger :D Mine var veldig røde en periode, men er nå mer brunblonde. Men rødskjæret er der ennå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det er for lenge siden jeg var i puberteten :P Har nok fortrengt dramatikken...

Nja. Guttebarnet var aldri så dramatisk av seg, hverken i 2-3 års alderen eller senere. Jeg er forholdsvis sikker på at jeg aldri var så dramatisk av meg da jeg var i pubertet. Men datterbarnet har alltid følt så mye av hva det nå enn hun føler, hun er veldig blid når hun er blid, og veldig lei seg når hun er lei seg. Det har ikke forandret seg fra 2-3 års alderen til nå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja. Guttebarnet var aldri så dramatisk av seg, hverken i 2-3 års alderen eller senere. Jeg er forholdsvis sikker på at jeg aldri var så dramatisk av meg da jeg var i pubertet. Men datterbarnet har alltid følt så mye av hva det nå enn hun føler, hun er veldig blid når hun er blid, og veldig lei seg når hun er lei seg. Det har ikke forandret seg fra 2-3 års alderen til nå :P

Jeg var visstnok veldig dramatisk som liten, og må vel innrømme at jeg var litt dramatisk som tenåring (selv om jeg gjorde lite galt i den perioden). Da har vi vel mye å se frem til antagelig :P (har det noe med kjønn å gjøre? Min bror var også et sånt rolig barn, og han var veldig lite dramatisk senere også.... og så langt har alle 2 -3 årige gutter jeg har møtt med L vært små engler i forhold til henne. Dvs JEG syns selvsagt hun er en engel. Men en veldig sta, og aktiv engel full av store følelser...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var visstnok veldig dramatisk som liten, og må vel innrømme at jeg var litt dramatisk som tenåring (selv om jeg gjorde lite galt i den perioden). Da har vi vel mye å se frem til antagelig :P (har det noe med kjønn å gjøre? Min bror var også et sånt rolig barn, og han var veldig lite dramatisk senere også... og så langt har alle 2 -3 årige gutter jeg har møtt med L vært små engler i forhold til henne. Dvs JEG syns selvsagt hun er en engel. Men en veldig sta, og aktiv engel full av store følelser...)

Nei, jeg tror ikke det har mest med kjønn å gjøre. Lillebroren min har alltid vært en håndfull eller tre mer enn meg, f.eks :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en dramaqueen av hannkjønn...

Nei, jeg tror ikke det har mest med kjønn å gjøre. Lillebroren min har alltid vært en håndfull eller tre mer enn meg, f.eks :)

Så jeg slipper ikke unna det hvis et eventuelt barn nr to blir en gutt, altså :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg slipper ikke unna det hvis et eventuelt barn nr to blir en gutt, altså :P

Tja. Det kan jo hende at det stort sett bare fordeles 1 sånn en pr familie? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært verst i vår familie - et dramatisk og følsomt barn, en dramatisk, følsom og dørslamrende tenåring, og en dramatisk og følsom voksen. Det er slitsomt å være oss :P (og sikkert slitsomt å leve med oss!)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En studievennine av meg annonserte i dag at hun er gravid. Sykt misunnelig. Om noen kan fortelle eggstokkene mine at det ikke er aktuelt på 6-7 år hadde det vært fint. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært verst i vår familie - et dramatisk og følsomt barn, en dramatisk, følsom og dørslamrende tenåring, og en dramatisk og følsom voksen. Det er slitsomt å være oss :P (og sikkert slitsomt å leve med oss!)

Jeg som er sånn "det går sikkert bra" og "erre så nøye'a?" av natur stiller meg totalt uforstående når A kjører Emo-session fordi spidermansokkene som var rene var blå og ikke grønne.

Eller fordi han ikke finner akkurat den boka han ville lese. Eller at akkurat DEN ( av 5 ) spaden er i Kongsberg.

O.s.v, o s.v...

Jeg forstår det bare ikke, og er kanskje ikke like forståelsesfull som man burde vært :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...