Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Men det er jo faktisk de færreste som har råd til å kjøpe en buss eller et tog da :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Kjørt :lol: :lol:

Jeg er hysterisk på andre ting da. Som parkeringsplasser, vandring i trafikk og lek med ting i munnen..

Jeg får angst når jeg ser småbarn løpe rundt og herje med kjærlighet i munnen :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igår, 15. oktober 2014 klokka 16:03, ble jeg fem dager etter termin endelig mamma til lille Mari etter en lang og vond fødsel som ikke var over før 1 og et halvt døgn etter at vannet gikk.

Hun veier 3444 gram og er 47 cm lang, og selvsagt synes vi hun er verdens nydeligste :wub: Hun er gal etter pupp og lager det morsomste fornøyde ansiktsuttrykket når hun bæsjer :P Selv om mor er veldig sliten nå så koser vi oss :heart:

10405559_10154823035695145_6373888393781

  • Like 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igår, 15. oktober 2014 klokka 16:03, ble jeg fem dager etter termin endelig mamma til lille Mari etter en lang og vond fødsel som ikke var over før 1 og et halvt døgn etter at vannet gikk.

Hun veier 3444 gram og er 47 cm lang, og selvsagt synes vi hun er verdens nydeligste :wub: Hun er gal etter pupp og lager det morsomste fornøyde ansiktsuttrykket når hun bæsjer :P Selv om mor er veldig sliten nå så koser vi oss :heart:

10405559_10154823035695145_6373888393781

Gratulerer så mye ! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igår, 15. oktober 2014 klokka 16:03, ble jeg fem dager etter termin endelig mamma til lille Mari etter en lang og vond fødsel som ikke var over før 1 og et halvt døgn etter at vannet gikk.

Hun veier 3444 gram og er 47 cm lang, og selvsagt synes vi hun er verdens nydeligste :wub: Hun er gal etter pupp og lager det morsomste fornøyde ansiktsuttrykket når hun bæsjer :P Selv om mor er veldig sliten nå så koser vi oss :heart:

10405559_10154823035695145_6373888393781

Ååh gratulerer så mye :wub: Nydelig lita frøken! Håper du får henta deg inn igjen fort og dere koser dere masse. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igår, 15. oktober 2014 klokka 16:03, ble jeg fem dager etter termin endelig mamma til lille Mari etter en lang og vond fødsel som ikke var over før 1 og et halvt døgn etter at vannet gikk.

Hun veier 3444 gram og er 47 cm lang, og selvsagt synes vi hun er verdens nydeligste :wub: Hun er gal etter pupp og lager det morsomste fornøyde ansiktsuttrykket når hun bæsjer :P Selv om mor er veldig sliten nå så koser vi oss :heart:

10405559_10154823035695145_6373888393781

Gratulerer så mye, heelt nydelig! :heart:

Håper du blir tatt godt vare på så du kommer deg til hektene. Ikke prøv å vær supermamma, en fødsel er ikke bare bare!

... jeg er sånn anti - anti sukker jeg. Syntes det er et hysteri at sukker liksom skal være farlig.

Så lenge kostholdet ellers er bra og de har fokus på turer og aktivitet kan de spise så mye kaker på bursdager de vil for meg. Om de vil kose seg med vafler og kakao midt i uka en dag blir jeg bare glad. Ikke rettet mot deg Raksha, men jeg er bare så veldig mye mer redd for slankehysteri, spiseforstyrrelser osv.

Som Lill skrev, vi har alle våre saker. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer Irene. Hun ser nydelig ut. Kos deg.

Veldig enig med Marie. Nå er min for lita til å spise noe annet enn pupp men en tenker jo litt frem likevel. Alt med måte er mitt motto.

I dag har vi vært på jobben min en tur. Var veldig spent siden bilkjøring har vært litt vanskelig. Måtte ha en stopp på vei hjem og gå 45 min i bæresele før hun sovnet. Da sov hun til vi kom hjem, enda vi havnet i kø. Herlig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igår, 15. oktober 2014 klokka 16:03, ble jeg fem dager etter termin endelig mamma til lille Mari etter en lang og vond fødsel som ikke var over før 1 og et halvt døgn etter at vannet gikk.

Hun veier 3444 gram og er 47 cm lang, og selvsagt synes vi hun er verdens nydeligste :wub: Hun er gal etter pupp og lager det morsomste fornøyde ansiktsuttrykket når hun bæsjer :P Selv om mor er veldig sliten nå så koser vi oss :heart:

10405559_10154823035695145_6373888393781

Gratulerer med den vakre prinsessa :wub::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye, heelt nydelig! :heart:

Håper du blir tatt godt vare på så du kommer deg til hektene. Ikke prøv å vær supermamma, en fødsel er ikke bare bare!

... jeg er sånn anti - anti sukker jeg. Syntes det er et hysteri at sukker liksom skal være farlig.

Så lenge kostholdet ellers er bra og de har fokus på turer og aktivitet kan de spise så mye kaker på bursdager de vil for meg. Om de vil kose seg med vafler og kakao midt i uka en dag blir jeg bare glad. Ikke rettet mot deg Raksha, men jeg er bare så veldig mye mer redd for slankehysteri, spiseforstyrrelser osv.

Som Lill skrev, vi har alle våre saker. :)

jeg er enig, vi vil ha minst mulig mas og styr rundt mat, og er utrolig heldig med et barn som foreløpig er altetende. Min kjepphest er at hun er for liten til å "gå glipp" av kaker og godis. Hun får det tidsnok uansett.

Vi har og mye diabetes på pappaen sin side, og en mamma som er mer eller mindre sukkeravhengig. :lol: så håper at med å begrense tilgangen før hun skjønner greia og ikke gjøre noe big deal utav det når hun blir større, så kaaaanskje hun slipper lettere unna. Og nei, var ikke noe sukkerhysteri hjemme da jeg var lita, det kom, men lenge etter at jeg var hekta. Variert og smake på alt er vårt mål. Blir hun kresen etterhvert så endres vel prioriteringen seg på det punktet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå i dag gått rundt og tenkt på hva min fanesak er.. Og fant liksom ingenting siden jeg er noget avslappet når det gjelder det meste..

Inntil det slo meg; jeg er veldig imot at babyer skal " trosses". Jeg er veldig opptatt av at hun skal føle at hun blir hørt og føle seg trygg. Det betyr ikke fri barneoppdragelse, men for meg er det veldig viktig at hun føler seg trygg og signalene hun gir blir hørt.. Jeg håper bare at det gir grunnlaget for et godt forhold mellom oss når hun blir større og jeg enda større partypooper, og at hun blir en selvstendig og selvsikker jente :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
×
×
  • Opprett ny...