Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Du får ta bilde av han under trappen og skrive "Helgen til bamsen var mørk."

:lol:

Herregud ja! Jeg hadde gått bananas med den der i hus. Bunny Suicide style. :D

bunny-suicide-21.jpg

bunny_example.jpg

bunny-suicides-dog1.jpg

Bare å nyt mens de er bittiser ja. Min da jeg sa at vi ikke rakk å lese en bok til; "Skal jeg banke deg i tissen, eller?" :blink: WTF?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud ja! Jeg hadde gått bananas med den der i hus. Bunny Suicide style. :D

bunny-suicide-21.jpg

bunny_example.jpg

bunny-suicides-dog1.jpg

Bare å nyt mens de er bittiser ja. Min da jeg sa at vi ikke rakk å lese en bok til; "Skal jeg banke deg i tissen, eller?" :blink: WTF?

:lol: :lol:

Og: :lol: :lol: :lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er kult at du har gått ut med det så tidlig! Det er vel en "regel" at man ikke skal si det til andre enn de nærmeste før 12 uker, men det synes jeg er teit. Skjønner de som vil vente altdå, men de som vil dele med en gang liker jeg! Tror ikke jeg vil vente til 12 uker. Jeg tenker at om vi mister det, så er det lettere om folk vet, enn om alt er hemmelig. Vet om en del som har fått småsure kommentarer om de har gått ut med det før 12 uker, "for sånn er jo regelen".. Det gjør meg sinna :P

Vet alle om deg? :)

Syntes det passet meg best å gå ut med det tidlig. Jeg forklarte selvfølgelig først til nærmeste familie, men så syntes jeg det passet greit å fortelle på sonen :)

"Alle" vet det ja, men det er ikke noe jeg har postet på FB liksom da blir det så innmari mye ståhei rundt det.

Men de jeg tilbringer tid med i hverdagen som jobb og nærmeste venner er godt inni sirkelen.

Mye greiere og få støtte og kunne stille spørsmål osv. hvis man lurer på noe :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ventet ekstra lenge med å si noe, bare min sjef som viste noe. Ingen fikk vite noe før etter oul i uke 18. Men hadde jeg ikke opplevd de 2 sa'ene hadde vi nok fortalt det tidligere, i hvertfall til nærmeste familie etter første ul om alt sto bra til da.

Vi har jo fått en del kommentarer på at vi ikke har sagt noe om dette tidligere til noen :) tror man bare må finne ut av hva som føles riktig for en.

Edit. Begge gangene vi mistet var det deilig for meg at så mange ikke viste noe rundt meg, hadde ikke orket alt fokuset fra folk på det da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes det passet meg best å gå ut med det tidlig. Jeg forklarte selvfølgelig først til nærmeste familie, men så syntes jeg det passet greit å fortelle på sonen :)

"Alle" vet det ja, men det er ikke noe jeg har postet på FB liksom da blir det så innmari mye ståhei rundt det. 

Men de jeg tilbringer tid med i hverdagen som jobb og nærmeste venner er godt inni sirkelen.

 

Mye greiere og få støtte og kunne stille spørsmål osv. hvis man lurer på noe :)

Phew. Godt å høre. "Avslørte" det nemlig til vår felles NVH vennine i dag fordi jeg trodde alle visste, og fikk akutt dårlig samvittighet når hun ble sjokkert. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første svangerskap fortalte vi det tidlig til nærmeste familie, første barnebarn på begge sider og alle var over seg av begeistring. Nr 2 sa vi fra 10-12 uker. Nr 3 og 4 jeg var ca 4 mnd på veg. Da vi informerte om nr 4 var det en i familien som utbrøt:"Skal dere ha enda en unge? Noe så pinlig," Og det tok jeg meg ganske nær av, så da vi ble gravide m nr 5 sa vi ingenting til noen i familien før jeg var 6 mnd på veg, jeg greidde faktisk å skjule det så lenge.

Så forstår godt de som ønsker å si fra tidlig- i glede over svangerskapet. Og de som vil holde det skjult forde de ikke orker alskens reaksjoner. Mange tror gravide er "fritt villt" ift hva man kan tillate seg å ytre av personlige meninger. Om både det ene og det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuppa her er også første barnebarn på begge sider, så da vi skulle fortelle det til mine svigerforeldre, hadde svigerfar bursdag noen dager etter. Så jeg kjøpte inn krus det sto "verdens beste farfar" og lik til framor, pakka inn og la det i en pose. I kortet la jeg ved et ul-bilde, og så gav jeg dem posen og sa de måtte åpne når dem ble for nysgjerrig.

Det gikk nok en time, kanskje to, før svigermor tvang svigerfar åpne og grininga derfra tok jo aldri slutt :lol: hadde dog en liten pausen fra dagen etter til hun kom på besøk på føden.. Da starta det igjen :lol:

Det er litt merkelig når man som nybakt mor sitter der med baby i hendene, tar ting overraskende rolig og kuli, og så kommer svigermor gråtende inn. Hun hadde vist grått hele veien opp fra bilen :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Her ble svigermor sur da hun fikk vite det, men den som gråt på barselavdelinga da hun fikk lillemor i armene, det var svigermor. Min mor ble mest furt fordi jeg ikke kom oppover i nyttårshelga som planalgt. (Lå på sykehus med intravenøs væske istedenfor :lol: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Her ble svigermor sur da hun fikk vite det, men den som gråt på barselavdelinga da hun fikk lillemor i armene, det var svigermor. Min mor ble mest furt fordi jeg ikke kom oppover i nyttårshelga som planalgt. (Lå på sykehus med intravenøs væske istedenfor :lol: ).

Det synes jeg var i grenseland til ego av deg da, rak.. Du lå jo bare på sykehuset :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal i 1 års dag til min nevø i morgen. Foreldrene sa de trengte klær, så klær er kjøpt. Men ungen syns jo ikke klær er så spennende, men hva syns egentlig en 1 åring er spennende? Tenker en liten ting jeg enten kan lage på en dag selv eller som ikke koster så mye. Han er glad i gule ting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal i 1 års dag til min nevø i morgen. Foreldrene sa de trengte klær, så klær er kjøpt. Men ungen syns jo ikke klær er så spennende, men hva syns egentlig en 1 åring er spennende? Tenker en liten ting jeg enten kan lage på en dag selv eller som ikke koster så mye. Han er glad i gule ting!

En pose ballonger :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har besøk av klassebamsen i helgen. For tredje gang i løpet av 1. og 2. klasse har han ligget i gangen under trappa en hel helg. Det forventes en historie og bilder av alt det morsomme han har vært med på, men jeg har ingenting å skrive ... og jeg gidder ikke mase på datteren om å ta han med seg heller, for hun synes det er kjedelig  :hmm:  

Haha! Fant bamseboka vi hadde hatt på barneskolen, og en hadde skrevet:

"Stripa har bare liggi i posa hele helga"

:lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt som er innpakket er spennende for en 1åring. Ofte er det nok med papiret. :P

Hva med en liten gul badeand eller lekebil? :)

Lekebil var lurt! :D Tenkte papiret kom til å være spennende, ja :)

@Krutsi Mamman er veldig flink til å pynte. Tipper hun har pyntet med masse ballonger :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lekebil var lurt! :D Tenkte papiret kom til å være spennende, ja :)

@Krutsi Mamman er veldig flink til å pynte. Tipper hun har pyntet med masse ballonger :P

Da får du kjøpe en sånn pose med smellerter, sånne man drar i ei snor og så sier det "popp" og så flyr det ut sånn pynteting :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig hvordan det går an å savne henne sånn, hun er jo bare i barnehage. Spesielt når jeg venter på bussen hjem. Bonden sa han kunne hente etter jobb i dag, men jeg er i barnehagen før han, så det kunne han glemme :lol: 8,5 timer uten lille er nok for tenk. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...