Gå til innhold
Hundesonen.no

Dogs4All 2013


Ingvild
 Share

Recommended Posts

  • Svar 411
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Trave venstresvinger rett ved siden av agilityringen, det kan bli intressant kjenner jeg!

Jeg flyr eller kjører bort med Mokkis for å heie på soniser og knipse bilder

Jeg kommer om søndagen og regner med at skulle se nogle korthårede collies, og gerne kose litt med dem

jeg synes ikke det jeg. Det kommer nok an på hva slags hund man har :)

Hehe hunden tar det med stor ro, men så trangt som det er rundt om og folk som driter i hvor de setter beina sine så er det ikke noe særlig med hund under knehøyde synes jeg. I tillegg er det jo ikke tillatt å ha hunder med inn dit store ringen er, så da får man ikke sett finalene om man har pelsen med heller. Men hver sin smak :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe hunden tar det med stor ro, men så trangt som det er rundt om og folk som driter i hvor de setter beina sine så er det ikke noe særlig med hund under knehøyde synes jeg. I tillegg er det jo ikke tillatt å ha hunder med inn dit store ringen er, så da får man ikke sett finalene om man har pelsen med heller. Men hver sin smak :)

Nei, man må passe godt på hundene. Det er viktig. Så mange bittesmå hunder og tenkte faktisk på det at jeg ikke hadde turt å ta med en så liten og skjør hund inn der. Min er ikke så liten da, og staut og en skikkelig liten plugg haha.

Jeg ble forresten hoppet og skrapet på av en stor hund idag, fikk skikkelig vondt, eieren passet ikke på hunden sin :( var vel stressa kanskje, men, men :) Overlevde det og :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes ikke det jeg. Det kommer nok an på hva slags hund man har :)

Ikke for hunden. ;)

Som jeg sa på trening i dag, jeg tror ikke noen hunder har godt av å være der inne. Mange har sikkert ikke vondt av det heller, men etter min mening er det feil område for miljøtrening og sosialisering i de fleste tilfeller. De færreste har noe positivt igjen for det.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal dit imorgen med Tetris selvom jeg ikke skal stille.

Det ser jeg ikke noe feil med, vi skal møte oppdretter og flere fra rasen og det er uaktuelt for meg å la hunden være hjemme.

Nå kommer jeg til å ha en base, der vil Tetris ha muligheten til å legge seg ned å slappe av. Det er jo ikke slik at man MÅ gå rundt i timesvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leja joiner Khela som armhund. Vi skal treffe oppdretteren hennes og jeg gleder meg til å ha henne med. :) Folk får mene hva de vil, men det bryr ikke meg om noen har noe å si om mitt valg ift det å ta med hunden min på hundeutstilling - så det så! :P

Vi gleder oss og jeg skal heie både portis og papillon :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for hunden. ;)

Som jeg sa på trening i dag, jeg tror ikke noen hunder har godt av å være der inne. Mange har sikkert ikke vondt av det heller, men etter min mening er det feil område for miljøtrening og sosialisering i de fleste tilfeller. De færreste har noe positivt igjen for det.

Men så lenge hunden ikke får noe vondt av det og liker seg, gjør det ikke noe om den er med. Det er litt vanskelig å kjøpe f.eks sele m. messetilbud om hunden er hjemme. For å se hvordan passformen er på akkurat den hunden. Eller å prøve aktiviteter og se om de er noe for hunden og eieren. Det var jo aktiviteter der for hund og eier.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for hunden. ;)

Som jeg sa på trening i dag, jeg tror ikke noen hunder har godt av å være der inne. Mange har sikkert ikke vondt av det heller, men etter min mening er det feil område for miljøtrening og sosialisering i de fleste tilfeller. De færreste har noe positivt igjen for det.

Når jeg ser på hvordan Willy storkoser seg på utstilling og spesielt når han får være med rundt og se på alt som skjer, masse folk som hilser og masse deilige dufter, så skjønner jeg ikke for mitt bare liv hvordan dette ikke er positivt for ham.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser på hvordan Willy storkoser seg på utstilling og spesielt når han får være med rundt og se på alt som skjer, masse folk som hilser og masse deilige dufter, så skjønner jeg ikke for mitt bare liv hvordan dette ikke er positivt for ham.

Talli også elsker være med og rundt slike steder. Blaze stresser litt midt i mengdene så henne drar jeg ikke med "rundt".

Men Talli er helt slik :wub: over all klem, kos, godbiter, kjent folk, lukter, stjele ting i sjapper osv osv :wub::wub: Hun er en "hund" etter opplevelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Talli også elsker være med og rundt slike steder. Blaze stresser litt midt i mengdene så henne drar jeg ikke med "rundt".

Men Talli er helt slik :wub: over all klem, kos, godbiter, kjent folk, lukter, stjele ting i sjapper osv osv :wub::wub: Hun er en "hund" etter opplevelser.

Sånn er Willy også - og selv om han har det travelt med å komme seg framover (det har han jo alltid), så ser jeg hvordan han storkoser seg, og stopper opp, hilser og "gnur" og "stanger" på folk *ler*. Han var muligens noe overtrøtt helt på slutten da vi satt og så finalene, for da deltok han i hylekoret da Bamsevinneren ble ropt opp *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dogs 4 aller ikke noe egna sted for små valper igrunn :-) De trygge/stødige valpene tar nok ikke skade av det, men de har nok heller ingen utbytte av denne floodingen.

Mine hunder synes slike ting er greit :) De er ikke berørte, og de liker å være i ringen. Men jeg ser etterpå hvor sliten de er i hodet. Så jeg hadde nok ikke tatt med en liten valp på d4a.

De var rimelig sløve med å sjekke vaksinasjonskort? Vi hadde med hund begge dagene, og ingen spurte om vaksinasjonskort... Dag 1 spurte vi om de ville se vaksinasjonskort samtidig som vi betalte oss inn og det ville de ikke :-/ Det er igrunn ganske dumt synes jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som har fått skikkelig diare etter Dogs4All. Håper ikke det er noe alvorlig…!

Ang å ha med hunder inn for miljøtrening: Hvis man har ambisjoner om at hundene skal prestere i det miljøet senere, så må man faktisk øve på det. Jo mer de blir vant det det, jo bedre går det.

Kiter var SÅ fin å ha med i år. Ikke noe tull med andre hunder og slappet av ganske godt etterhvert. Vi hadde ingen stor dag i LP-ringen siden han på det punktet ennå var litt stresset av miljøet. Men det gikk seg fort til. Amira ELSKET å komme inn. Tidligere ble hun veldig tom i blikket og syntes det var kjipt, men når hun fikk komme inn på lørdag masjerte/hoppet hun fri ved fot på eget initiativ gjennom HELE glassgata og inn i hallen og med en gang jeg stoppet tilbø hun sitt og dekk i det uendelige. Gjett om hun hadde lyst til å konkurrere a?!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...