Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaster du bæsjeposer i andre søplekasser?


Lisatittine
 Share

Recommended Posts

Jeg har ikke nøkkel til fellescontaineren, så jeg legger de ved siden av trappa (lukker pose, selvfølgelig) og tar de med og kaster de i søplekassen på bunnpris :P Kaster dog ikke posene hos personer med privat søplekasse, da jeg føler jeg entrer et sted hvor jeg ikke hører hjemme i det hele tatt, så da holder jeg posen fram til neste søplekasse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 154
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis ingen ser meg, og det er langt til egen/offentlig søppelkasse... ja, lett. Unngår å bruke samme søppelkasse til stadighet da, deler dem broderlig rundt om i bygda

Seriøst, pga denne tråden sykla jeg i nesten 3 km i går i regnet og bekmørket på en sykkel uten bremser med for en gangs skyld samarbeidsvillige røde farer med bæsjeposen i hånda på styret før jeg inn

Der vi bodde før hadde vi optisk sortering av søpla. Søpla med puttet i en slags sjakt og den ble sugd til et depo. Man måtte ha spesielle poser for det og det var kildesortering. Husker jeg da ble sp

i Lillehammer gjorde jeg det :) Der var det også noen som hadde klistremerker på, disse som sier at man gjerne kan kaste bæsjeposen der :P Her kan jeg ikke gjøre det, og blir rett og slett forbanna hvis noen andre gjør det.. Her er det sånn sortering i poser, så hvis jeg kaster den i egen søppelkasse uten å legge den i en søppelpose eller noe, så blir ikke søpla mi tømt den... Har prøvd det.

Dessverre så må jeg innrømme at det har ført til at jeg som har vært så flink til å nesten alltid ha med meg bæsjeposer og plukke opp etter meg, sjeldnere plukker opp enn jeg lar det ligge. Her må jeg liksom gå til en rasteplass eller noe for å kunne kaste. Jeg gidder ikke bære posen med meg i flere timer liksom. Kan ikke kaste den i skogen heller. Er jeg veldig slem, så krever jeg at Aro holder seg de 10 minuttene det tar for oss å gå til skogen, da er det fritt fram :):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Kaster du fra deg bæsjeposer i andres søplekasser når det er langt å gå til nærmeste "lovlige" søplekasse?

Selvfølgelig gjør jeg det. Hvis noen ikke ønsker det får de sette de inn i garasjen eller låse de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten kastet jeg aldri posen noen steder på Mortensrud, men der hadde vi uansett nok felleskasser.

Der var det en fredag de brukte på å finne ut hvem som hadde kastet hva i en søppelkasse. Og siden jeg var nyinnflytter, var selvfølgelig jeg synderen, for det var kastet gammel hundemat. Kjærringa krevde at jeg skulle vaske søppelkassa hennes, og jeg kunne ikke skjønne hva slags kasse jeg visstnok hadde kastet bedervet hundemat i (som jeg heller ikke hadde kastet noe av). Til slutt trampet husverten ned og åpna posene, og der lå det bæsjebleier og en barnelue. Så gamla måtte nok vaske selv. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvis de står ved veien. Jeg går ikke inn oppkjørselen til folk om de står der.

Her er det så vidt jeg vet ingen som har private søpledunker? De er delt ut av kommunen til hver enkelt husstand og tømmes av kommunen hver uke. De som disponerer søplekassene eier de jo ikke, liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvis de står ved veien. Jeg går ikke inn oppkjørselen til folk om de står der.Her er det så vidt jeg vet ingen som har private søpledunker? De er delt ut av kommunen til hver enkelt husstand og tømmes av kommunen hver uke. De som disponerer søplekassene eier de jo ikke, liksom?

de eier ikke kassen nei, men alle privatpersoner betaler jo for og få kjørt vekk søpla. Så vi betaler for tjenesten, både kasse og tømming av den.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst, pga denne tråden sykla jeg i nesten 3 km i går i regnet og bekmørket på en sykkel uten bremser med for en gangs skyld samarbeidsvillige røde farer med bæsjeposen i hånda på styret før jeg innså at jeg ikke gadd å dra den med meg på hele turen. :lol:

det er jo bare og binde den fast i styret så trenger du ikke tenke mer på den :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå går Chicka oftest på do langt inni tette buskas hvor det er vanskelig for meg å komme til for å plukke opp.

Når hun går på do der jeg kan plukke opp så bruker jeg enten kommunale søppelkasser eller felles søppelkasser, men er vi langt unna sånne søppelkasser så sniker jeg meg til å bruke private søppelkasser, jeg liker det virkelig ikke og er redd for å bli "fersket" hver gang :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst, pga denne tråden sykla jeg i nesten 3 km i går i regnet og bekmørket på en sykkel uten bremser med for en gangs skyld samarbeidsvillige røde farer med bæsjeposen i hånda på styret før jeg innså at jeg ikke gadd å dra den med meg på hele turen. :lol:

Haha, nå kom jeg på hva jeg gjorde da jeg sykla med bikkja da jeg var liten. Jeg satte den på bagasjebrettet og klemte den fast. Det funket det også. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

de eier ikke kassen nei, men alle privatpersoner betaler jo for og få kjørt vekk søpla. Så vi betaler for tjenesten, både kasse og tømming av den.

Har bare aldri tenkt på kasssa utenfor huset som "vår". Kommunen har satt den der for at vi skal kaste vår søppel ja, men de kommer og tømmer den selv. Om noen kaster en bæsjepose oppi der trenger jo ikke jeg å forholde meg til den mener jeg!

Hvis det er folk som føler eierskap til bøtta si og faktisl blir irriterte over det så kan jeg jo ta med posen hjem, men har alltid tenkt på alle søplekasser som offentlige :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, nå kom jeg på hva jeg gjorde da jeg sykla med bikkja da jeg var liten. Jeg satte den på bagasjebrettet og klemte den fast. Det funket det også. :lol:

Det har jeg ofte gjort også :). Etterhvert hadde jeg en sånn liten veske under settet på sykkelen - der var det akkurat plass til en pose med dritt :lol:.

Ellers er det kanskje også mulig å plukke opp bæsjen, kaste den lenger ut i bushen (om det er bush der), vrenge posen og putten den i lomma. Det bruker jeg å gjøre når jeg går på ski (det er liksom ikke så kult å drasse med seg en full bæsjepose på skitur :lol:).

Men ja, jeg kvier meg faktisk for å kaste bæsjeposer i andres søppel. Søppel er liksom litt privat, det, tenker jeg, så jeg liker ikke å åpne andres søppeldunk engang - da føler jeg at jeg på en måte invaderer dem litt :). Nå er det heldigvis ikke et tema lenger - vi plukker liksom ikke opp sånt langs veiene der vi ferdes nå for tida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der vi bodde før hadde vi optisk sortering av søpla. Søpla med puttet i en slags sjakt og den ble sugd til et depo. Man måtte ha spesielle poser for det og det var kildesortering. Husker jeg da ble spurt av en eller annen suring om hvorfor jeg heiv bæsjeposene i sjakta, det gikk jo ikke an. Å si at jeg ble spurt er vel å si det mildt, typisk grinete gubbe i borettslag, dere kjenner nok til typen... ;) Da var det fint å kunne si at jeg hadde snakket med de som hadde med det å gjøre og si at det var helt tillatt og godkjent. Typen ble stiv i maska, fikk jo ikke kjefta fra seg den dagen :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det faktisk et problem at folk kaster bæsjeposene i søpla til andre (spesielt på tømmingsdagen når folk setter ut dunkene). Grunnen er at folk enten ikke kan reglene om hva som skal i de forskjellige dunkene, eller at de rett og slett ikke bryr seg. Det ble gjort sånne stikkprøver i matavfallsdunkene til folk nå nylig, og i den sammenheng uttalte de seg til avisen om at de fleste var flinke til å sortere, men at hundeposer ofte var synderen til hvorfor folk ikke fikk "grønn lapp" og godkjent sortering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det faktisk et problem at folk kaster bæsjeposene i søpla til andre (spesielt på tømmingsdagen når folk setter ut dunkene). Grunnen er at folk enten ikke kan reglene om hva som skal i de forskjellige dunkene, eller at de rett og slett ikke bryr seg. Det ble gjort sånne stikkprøver i matavfallsdunkene til folk nå nylig, og i den sammenheng uttalte de seg til avisen om at de fleste var flinke til å sortere, men at hundeposer ofte var synderen til hvorfor folk ikke fikk "grønn lapp" og godkjent sortering.

DET er skikkelig kjipt! Når jeg først kaster i andres søppelkasser, så passer jeg veldig på å ikke kaste i noe annet enn restavfall. Er jeg usikker, så tar jeg den med videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå går Chicka oftest på do langt inni tette buskas hvor det er vanskelig for meg å komme til for å plukke opp.

Når hun går på do der jeg kan plukke opp så bruker jeg enten kommunale søppelkasser eller felles søppelkasser, men er vi langt unna sånne søppelkasser så sniker jeg meg til å bruke private søppelkasser, jeg liker det virkelig ikke og er redd for å bli "fersket" hver gang :(

Er det virkelig så mye bedre føler du enn å la en hund tisse på søppelkasser (slike som ikke kan løftes eller tas i)?

Synes dette nesten er frekkere faktisk, jeg, bare siden du reagerte så voldsomt på det. Og å ikke plukke opp i det hele tatt?

Jeg gjør faktisk ikke dette selv.

Var en gang jeg kastet noe annet søppel i naboens søppelkasse (ikke snakk om mye), fordi jeg så at deres hadde mye plass igjen og vår var helt stappfull (deler med noen andre). Kvelden før søppeltømming.

Og da kom vedkommende i ettertid og gjorde det veldig klart at dette ikke var ok, så da har jeg ikke turt å kaste bæsjeposer i andres søppel hvertfall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...