Gå til innhold
Hundesonen.no

Frisk og sunn - tråden for motivasjon, råd og selvskryt


Maria
 Share

Recommended Posts

  • Svar 2.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Gått noen runder med meg selv om jeg skulle tørre å publisere disse bildene, først gjorde jeg det på den lukkede gruppen "vår" på FB, også på min egen FB side. Så da kan jeg vel like gjerne legge dem

I did it! På lørdag løp jeg 86 km på 12 timer og 13 minutter. En ganske sinnsyk opplevelse, med oppturer og noen drøye nedturer underveis. Endte på en strålende 334. plass av de 650 som start

Selvskryt coming up: Da har jeg fått makeover med ny stil, ny frisyre - og, ikke minst, ti kilo lettere!

Posted Images

Jeg har vært litt flink i dag synes jeg, uka her har gått litt trått og det har blitt mye dårlig mat. Tenkte og lage noe lettvint i dag også, men så fikk jeg ånden over meg og tenkte at en gang må man jo begynne så hvorfor ikke i dag, så da ble det i det minste skikkelig middag :) Og ikke så alt for ille lørdagsgodt heller, kokesjokolade og peanøtter :) Også er planen og ta en joggetur i kveld, men vi får se hva jeg orker, har gjort mye i dag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i Sverige i dag... Trenger ikke si mer.

Jeg har ikke vært klar til å gi ordentlig slipp på ting ennå selv om jeg startet denne tråden tror jeg. Men NÅ har jeg lyst til å ikke lure meg selv. Jeg må begynne å like meg selv. Jeg er akkurat passe som jeg er. Men jeg må slutte å tenke på mat hele tiden. Absolutt hele tiden. Dagene blir kalkulert og ordna, men jeg kjenner at jeg stadig venter på neste mulighet til å skeie ut. Det er en evig kamp med meg selv. Jeg burde jo hatt hjelp fra noen som kan det her. Hjelp til å roe ned og ikke tenke på mat hele tiden..

Tja. Ja. Dette er ikke så lett. Og jeg begynner å innse at jeg ikke er på jakt etter nøkkelen til vektnedgang, men at jeg trenger hjelp til å rydde opp i hodet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i Sverige i dag... Trenger ikke si mer.

Jeg har ikke vært klar til å gi ordentlig slipp på ting ennå selv om jeg startet denne tråden tror jeg. Men NÅ har jeg lyst til å ikke lure meg selv. Jeg må begynne å like meg selv. Jeg er akkurat passe som jeg er. Men jeg må slutte å tenke på mat hele tiden. Absolutt hele tiden. Dagene blir kalkulert og ordna, men jeg kjenner at jeg stadig venter på neste mulighet til å skeie ut. Det er en evig kamp med meg selv. Jeg burde jo hatt hjelp fra noen som kan det her. Hjelp til å roe ned og ikke tenke på mat hele tiden..

Tja. Ja. Dette er ikke så lett. Og jeg begynner å innse at jeg ikke er på jakt etter nøkkelen til vektnedgang, men at jeg trenger hjelp til å rydde opp i hodet mitt.

Hva med å snakke med en ernæringsfysiolog? Som klarer å være med på å sortere hodet ditt litt? Men jeg ville gått på det mer private delen av "markedet". Det er ikke lett å komme inn til de offentlige alltid, så sant du ikke har en høy BMI. Det virker som om du har et anstrengt forhold til mat, og en ernæringsfysiolog kan kanskje hjelpe deg til å ikke få et anstrengt forhold?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det kan være løsningen. Men jeg har peiling på ernæring tror jeg. Har brukt utallige timer på emnet og er egentlig veldig klar over hva mat er og hvordan det virker på meg. Har helt ærlig vurdert psykolog, det har jeg. Men mulig en ernæringsfysiolog kan gjøre god nytte - spørs på kompetansen de har. Om det går mest direkte på ernæringen eller om de kan mye om tanker og psykologi også?

Alle som kjenner meg godt vet at jeg sliter med å ikke tenke på mat hele tiden. Jeg spiser sunt og alt det der, men blir jo ofte sliten av egne tanker. Det med å skulle ha kontroll, for så å miste kontrollen og spennet mellom der.

Nå er jeg sikkert veldig utleverende, men jeg er veldig åpen om at mitt forhold til mat og kropp er veldig anstrengt. På en måte er jeg mye bedre nå enn før. Jeg har vært igjennom mange runder spesielt ift kropp, og det er like tøft selv om jeg har det bra og er fornøyd størsteparten av tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei bekjent av meg er nyutdannet ernæringsfysiolog, og det virker som at de har hatt fokus på ernæringspsykologi også, for det henger jo veldig sammen. Det er kanskje mer retta mot overvektige med usunt forhold til mat (jeg hakke peiling altså), men jeg tenker det er samme tankesettet: personen har et usunt forhold til mat/vekt.

Syns det er bra at du selv ser at det er i hodet og ikke på vekten det sitter hos deg, for jeg har jo sett bildene av deg på fb, og det ser i grunn ikke ut som at du har et gram for mye.

Lykke til Maria :flowers: Håper det ordner seg! (Og, jeg får ikke sagt det nok; takk for å ha startet tråden i det minste, det har faktisk gjort veldig mye for meg og min motivasjon :heart:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaggu ble det ikke en joggetur også :) Kanskje jeg har fått snudd litt nå da etter ei dårlig uke. 4 km, kroppen er tung, dog ikke fullt så ille som sist jeg var ute, pusten er fin da, så der har det virkelig vært fremgang. Må forsøke og se litt på det positive også :) Ny pers på gjennomsnittsfart, men Varga må vell få litt av æren for det, ettersom hun trakk litt mer enn normalt, men sånn som ståa er så er jeg fornøyd med at jeg hang på, at det kjentes forholdsvis greit ut og at jeg spurta på litt ekstra helt for egen maskin den siste km :) Klarer jeg 2 km i morgen så har jeg klart ukesmålet mitt også, og det hadde jeg ikke trodd etter mandagens tur.

Kveldsmat: Banan og peanøtter :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maria: Jeg har dessverre ingen gode tips, men sliter med det samme selv, det eneste som har berget meg fra voldsom overvekt er at jeg hele livet har vært veldig aktiv. Det er slitsomt. For min del så har jeg opplevd perioder hvor motivasjon har kommet og jeg har over lengre tid ikke hatt lyst på snop, og ikke engang tenkt på det. Tror det har med mer og gjøre enn at jeg bare har blitt avvent, det har nok med hvordan jeg har det med meg selv og gjøre også i stor grad, så uten at jeg skal fortelle deg hvordan (siden jeg ikke klarer og fikse meg selv heller) så tror jeg det er som du sier, første bud er og rydde opp i hodet og tanker, rundt mat, men også rundt andre ting om det er noe som ligger og gnager som fører til overspising/over fokus på mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan reagerer folk rundt dere at dere har lagt om kosthold og/eller livsstil?

Jeg får masse positiv tilbakemelding på jobb og av de rundt meg for at jeg går så mye tur som jeg gjør. Ellers er omleggingen av kostholdet så moderat at det er lite som merkes. Det var kun en gang jeg var hos mor og hun hadde ordnet både noe mat og kaffegodt som tilsammen ville blitt altfor mye kalorier den dagen. Så jeg spiste bare bittelitt av kaffegodtet for å være høflig, og hun sa ikke noe på det. Men det stakk litt i samvittigheten da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har strengt talt levd som jeg gjør nå veldig lenge, men da jeg første gang la om livsstil for snart fem år siden kommenterte folk at jeg så godt ut nesten med en gang. Går vel på at man blir mer tilfreds med seg selv. :) Kosten har vært som den er nå lenge.

Jeg ønsker bare å si at man behøver ikke legge om livsstil for at denne tråden skal være til nytte. For dem som eventuelt måtte føle på det. Jeg merker selv at jeg er veldig imponert over dere som legger om livsstilen og ser tydelige resultater, men samtidig klarer jeg ikke relatere meg til det, da det er lenge siden jeg gjorde det samme. Så hvis noen vil sutre om hverdagsproblemer sammen med meg så er det veldig velkommen altså! :D Jeg trenger å høre at andre enn meg har det litt trått med å unngå for mye godt i helgene osv. selv om livsstilen generelt er ganske så god. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på hva slags folk du henger med til tider Nirm :P Jeg nevnte til feo at du var vegetarianer for å forklare hvorfor du ikke ville ha kyllingen liksom :P så mye bryr det meg :P Men så har jo vi mye av det samme da, gluten osv.

Er ingen i min omgangskrets på jobb eller privat som foreslår at jeg skal spise noe jeg ikke vil spise, tåler ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hverken lagt om kostholdet eller livstilen, bare justert det litt :) Så nei, jeg får ingen kommentarer om det, men jeg får positive kommentarer om vekten min, og det er jo alltid stas :)

Jeg går jo ikke mye ned i vekt fort, det går litt etter litt, og det er sånn jeg vil ha det. For det er en livsstil jeg kan ha for resten av livet, jeg trenger litt snop og kaker og brus innimellom, men de store utskeielsene har jeg sluttet med. Men mest sannsynlig i jula, påska og sommerferiene kommer jeg til å skeie ut, men jeg veit med meg selv at jeg kan gå ned det jeg legge på meg resten av året, så jeg har ikke så store problemer med det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hverken lagt om kostholdet eller livstilen, bare justert det litt :) Så nei, jeg får ingen kommentarer om det, men jeg får positive kommentarer om vekten min, og det er jo alltid stas :)

Jeg går jo ikke mye ned i vekt fort, det går litt etter litt, og det er sånn jeg vil ha det. For det er en livsstil jeg kan ha for resten av livet, jeg trenger litt snop og kaker og brus innimellom, men de store utskeielsene har jeg sluttet med. Men mest sannsynlig i jula, påska og sommerferiene kommer jeg til å skeie ut, men jeg veit med meg selv at jeg kan gå ned det jeg legge på meg resten av året, så jeg har ikke så store problemer med det :)

Jeg er i samme situasjon som deg egentlig :) Må bare bli ennå flinkere til å begrense utskeielser i helgene, så er jeg på et greit spor egentlig. Føler meg akkurat nå motivert for å bli mer restriktiv i helgene og ennå flinkere i ukedagene. Spise variert, få i seg nok vitaminer og næring og tenke på mat som en nødvendighet, det er mitt fokus.

Tror det er viktig for meg å tenke på mat som noe man må ha når man er sulten og ikke som noe man koser seg med og gleder seg til hele tiden. Høres sikkert brutalt ut, men føler løsningen for meg må være å tenke at mat er litt kjedelig. :P For jeg er så glad i mat at jeg bruker i overkant mye tid på det Ila en dag. Godt jeg ikke er kokk (selv om det hadde vært skikkelig gøy!) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan reagerer folk rundt dere at dere har lagt om kosthold og/eller livsstil?

Har fått utelukkende fine kommentarer om at jeg har blitt flink, ser bedre ut, er i bedre humør, osv :) Og heldigvis ikke noe mas! Alle rundt meg er veldig forståelsesfulle og snille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så herlig å merke hvordan holdningen til det å presse seg selv litt har endret seg. Tidligere var jeg veldig bekvem, og ville helst unngå enhver tegn til oppoverbakke som kunne gjøre meg andpusten eller svett. Og gå på tur oppover mot fjelltopper var helt uaktuelt (nå skal det sies at jeg også har hjertefeil, noe som gjør slike ting enda verre).

Men på cachetur i dag ble jeg nesten skuffet da skogen vi gikk gjennom var helt flat. Det var aldeles nydelig der, men det var ikke utfordrende å gå. Det var til og med en liten sti, noe som jo er luksus der jeg pleier å gå. :P Men etter å ha kikket på GPSen igjen, så ser jeg at jeg skal opp på en liten topp - og da ble jeg ordenlig glad! Endelig en bakke og en utfordring!

På vei hjem igjen gikk jeg heller et stykke lenger i det ulendte terrenget enn å rett opp på grusveien igjen - noe som ville vært hel uhørt for bare noen måneder siden.

Det er så gøy når det å trimme ikke bare er en plikt man føler man "må" gjøre, men noe man faktisk oppsøker og gleder seg til! :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så herlig å merke hvordan holdningen til det å presse seg selv litt har endret seg. Tidligere var jeg veldig bekvem, og ville helst unngå enhver tegn til oppoverbakke som kunne gjøre meg andpusten eller svett. Og gå på tur oppover mot fjelltopper var helt uaktuelt (nå skal det sies at jeg også har hjertefeil, noe som gjør slike ting enda verre).

Men på cachetur i dag ble jeg nesten skuffet da skogen vi gikk gjennom var helt flat. Det var aldeles nydelig der, men det var ikke utfordrende å gå. Det var til og med en liten sti, noe som jo er luksus der jeg pleier å gå. :P Men etter å ha kikket på GPSen igjen, så ser jeg at jeg skal opp på en liten topp - og da ble jeg ordenlig glad! Endelig en bakke og en utfordring!

På vei hjem igjen gikk jeg heller et stykke lenger i det ulendte terrenget enn å rett opp på grusveien igjen - noe som ville vært hel uhørt for bare noen måneder siden.

Det er så gøy når det å trimme ikke bare er en plikt man føler man "må" gjøre, men noe man faktisk oppsøker og gleder seg til! :D

Samme her! Det er skikkelig gøy å kjenne på seg selv! Jeg hadde angst mot svette (og fordi jeg har mongis termostat i kroppen svetter jeg så fort jeg er litt varmere eller i mer aktivitet enn vanlig sitte/tusle/stå) og hadde intense problemer med å skulle trene, nå bryr jeg meg ikke sååå veldig lenger. "Hva så jeg er svett, det kan du bry deg f med" liksom :)

Men, jeg syns fortsatt det er ganske kjipt at jeg blir så fort varm og svett av ingenting i forhold til alle andre jeg kjenner, da. Skal innrømme det. Lyst til å reise til syden uten å måtte ta en kalddusj hver halvtime jeg også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her! Det er skikkelig gøy å kjenne på seg selv! Jeg hadde angst mot svette (og fordi jeg har mongis termostat i kroppen svetter jeg så fort jeg er litt varmere eller i mer aktivitet enn vanlig sitte/tusle/stå) og hadde intense problemer med å skulle trene, nå bryr jeg meg ikke sååå veldig lenger. "Hva så jeg er svett, det kan du bry deg f med" liksom :)

Men, jeg syns fortsatt det er ganske kjipt at jeg blir så fort varm og svett av ingenting i forhold til alle andre jeg kjenner, da. Skal innrømme det. Lyst til å reise til syden uten å måtte ta en kalddusj hver halvtime jeg også..

Jeg er akkurat lik. Begynner å svette av den minste anstrengelse. Det er derfor jeg ikke liker å være med på f.eks bøy-og-tøy type aktiviteter på jobb - blir svett selv om jeg ikke blir sliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Mamma sa jeg hadde gått ned i vekt i sta. Jeg tror ikke det stemmer, men det høres jo fint ut da? :P

Ellers er mamma flink til å si ting feil. Vi er jo ca like store, men hun har gått ned litt i vekt da, men ellers bruker vi samme størrelse og sånn. Har hun klær som jeg trenger sier hun: Du kan jo få dette for det er jo for stort for meg. Enten er jeg veldig følsom (blir ikke lei meg eller noe, bare spøker med henne tilbake :P ), eller så ordlegger hun seg rart, eller så prøver hun å insinuere at jeg er feitere enn henne :P

Spiser vi junk og jeg forteller det får jeg "Michelle daaaa... :( " regla av henne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg gått ned fire kilo! :bananas:

Og det ser ut som om alle de gode turene Ozu og jeg har hatt, nå også begynner å få gode resultater på ham også - på utstillingen på lørdag fikk jeg i kritikken "velmusklet bakben". Gutten er ikke 1,5 år enda. :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...