Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dere som har små hunder (da tenker jeg ikke nødvendigvis på miniatyrhunder men dere som har hunder ca i størrelsen 35+ cm - sånn type japaner eller sheltie) - hvor lange turer går dere med hundene? Da tenker jeg både på varighet og antall km.

Etter jeg oppdaget Geocaching så har jeg blitt "bitt av basillen" og jeg merker at turene mine har blitt vesentlig lenger. Ikke alltid i antall km, selv om det også har økt, men i varighet. Og nå lurer jeg nesten på om jeg er i ferd med å gjøre "for mye av det".

Etter Ozu ble ett år gammel, så har de daglige turene hans vært på 45-90 minutter, ofte med mulighet for å løpe løs i hvert fall deler av turen. Men jeg merker at turene mine nå blir lenger både fordi jeg går lenger for å finne cacher, og fordi det tar litt tid å lokalisere og finne selve cachen når jeg først har funnet frem.

Nå er det flere dager i uken hvor vi er ute kanskje 2-2,5 timer. (På det lengste var vi ute 4 timer, men det var da unntaket). Det er skjer ikke hver dag, og han har fortsatt turer på 45 minutter, men det blir nå turer på over to timer flere ganger i uken. Noen ganger kan han løpe løs deler av den turen (og da blir jo antall skritt, hopp og sprett mye mer på ham enn på meg), andre ganger går vi steder som gjør at han må gå i bånd hele turen.

Dette virker kanskje som et dumt spørsmål (og er kanskje det også), og hadde jeg hatt en schäfer, husky eller setter, så hadde jeg aldri tenkt på det en gang. Nå er Ozu en frisk og rask unghund som nettopp har bikket året, og som ikke har patella eller AD (og antagelig heller ikke HD). Men han er likevel liten. To timer hvorav halve turen kanskje er fri løping fra hans side i ulendt terreng med høye gresstuster og mosehauger er krevende når man ikke når høyere enn til knærne.

Jeg synes selv ikke det virker som om han er helt utslitt når han kommer hjem. Han har aldri vist antydning til f.eks halting, og det er ikke slik at han forsvinner i et hjørne for å sove resten av kvelden. Men han er definitivt mye roligere resten av kvelden etter en slik langtur, og jeg ser jo at han er sliten - jeg er bare redd jeg gjør for mye ut av det og gjør ham utmattet i steden for godsliten.

Hva mener dere? Dere som har hunder i tilsvarende høyde - hvor lange turer går dere?

Skrevet

Alt fra 20 minutter til 3 timer, og han er stort sett like energisk uansett lengde. :P

Joda, han er litt roligere etter 3 timer i skog og mark enn 20 minutter rundt kvartalet, men har definitivt ingen skade av det. Jeg tror det er litt det folk prøver å si med "stor hund i liten kropp". Jeg vet ikke om det finnes noen hunder (raser, ikke individer) som ikke tåler 3 timer tur sånn på generell basis.

Skrevet

Så heldig hunden din er som får rørt masse på seg er det første jeg tenker! Hunden din vil jo bygge opp god kondisjon. Og som du selv beskriver, hunden din er sliten, men ikke utslitt.

Aïda er 37 cm, og hun blir med uansett hvor langt jeg går. Ikke noe problem med en 4timerstur. Jeg har egentlig aldri tenkt at en tur er for lang for henne, hun har da mye bedre kondis enn meg :lol: Det jeg klarer, klarer hun :D

  • Like 5
Skrevet

Tar ikke hensyn. Det hørtes litt slemt ut, men tar ikke hensyn til størrelsen, kun kondisjonen på bikkja. :) Frøken er alltid med på lange skiturer på vintern og siden jeg snørekjører med border collien så går det ofte FORT og langt og hun må løpe ved siden av i flere timer (selvsagt med litt pauser og strekker der det går roligere. :) ) Hundene har ofte mye bedre kondisjon enn oss!

Skrevet

Min erfaring er at dvergpinscherne er langt sprekere enn andre store hunder vi har hatt.


Mine foreldre har to dvergpinschere. De er friluftslivsfolk, og hundene er med på alle turer. Blir det for bratt sitter de i sekken.

De går dagsturer, med overnatting, videre neste dag, osv. De er med på breturer, på klatreturer, toppturer...
Hele vinteren er det skiturer, der hundene trekker. Turer på alt fra 1 til 4 mil.

Jeg hadde ikke slengt en utrent hund med på disse turene (uansett størrelse på hunden), akkurat som at det ikke er turer som er tiltenkt utrente personer, men så sant hunden er godt trent så er størrelse ingen hindring. :)

Legger ved noen bilder, (fra fb, så gi beskjed dersom de ikke kommer opp).
Her har de vært en uke i sunnmøre nå, og dvergpinscherne har de vært med på bretur, og flere toppturer. Blant annet Slogen (1564 moh), Brekketind (1578 moh) og Geithornet (1460 moh).

1094974_10153057449150109_1268054515_n.j


På tur med min bror. Måtte klatre et lite stykke, da er hundene godt vant med å sitte i sekken.
554909_10153057449695109_1633357883_n.jp

12335_10153057450370109_23326349_n.jpg

  • Like 3
Skrevet

Takker for svar!

Ja, jeg tar også hensyn til temperatur. Bikker det 23 grader, så blir det 30 minutters tusletur - for hans del. Han takler ikke varme. Men f.eks i går var det overskyet, vind og 16 grader - perfekt turvær! Vi var ute i 2,5 timer. Vi gikk ikke lenger enn ca 5 km, men det ble en del småpauser fra min side, snusepauser fra hans side, en god stunds leting etter cachen, Ozu fikk flørte litt med ei tispe osv. Så da gikk tiden.

Og jeg går heller ikke fort. Jeg er selv ute av form og overvektig, så jeg har ikke lyst å redusere turene. Jeg trenger virkelig denne mosjonen selv også, og synes det er supermotiverende med geocaching + hund! Så vi tar det i rolig tempo og legger inn pauser her og der. Men hvis vi f.eks går i skogen og han løper løs, så blir det jo straks mer krevende for ham pga størrelsen - han må jo hoppe og bykse over alle gresshaugene.

Når det gjelder å trenes opp, så er det jo egentlig det jeg gjør. Jeg har gått gradvis lenger med ham fra han var valp til han nå har rundet ett år. Han virker sliten når turen bikker 2 timer, men er f.eks ikke særlig gåen etter 45 minutters tusling i bånd. Så det er tydelig at han er på vei i bedre form. Og det er matmor også, siden jeg nå synes turer på èn time er småturer. Så dette er så gøy jeg har ikke lyst å stoppe. :)

Edit: Men da blir mitt nesten spørsmål - når bør jeg eventuelt begynne å gi ham mer eller annerledes fôr pga mosjonsmengde? Nå får han 200g V&H til dagen, og han er på ingen måte stor. Han er nesten for tynn, synes jeg.

Guest lijenta
Skrevet

Hvor mye for du skal gi han kan du best svare på ved å kjenne på han og følge med på vekten hans. Ellers er det kjempefint å høre at eiere av småhunder tar dem med på turer av en hvis varighet

Skrevet

Man kommer langt ved å bruke sunn fornuft.. Hvilket det virker som om du gjør. :) Tror nok folk har en tendens til å undervurdere små hunder.

Men selvfølgelig så må man ta et visst hensyn til hva slags føre det er. En to timer tur i løssnø, er vel ikke akkurat optimalt for en dachs..

Skrevet

Det er bare å gå ivei! Tror det er veeeeldig mye som skal til før det blir for mye tur, ihvertfall hvis turen er i normalt tempo

Jeg har en liten terrier blanding 3 år og 33 cm og en sheltie på 2 år. De går som regel 2 timer tur hver dag... vi går tur i all slags vær og føre. Jeg tror det er veldig sunt med masse tur.

Skrevet

Takker for svar!

Ja, jeg tar også hensyn til temperatur. Bikker det 23 grader, så blir det 30 minutters tusletur - for hans del. Han takler ikke varme. Men f.eks i går var det overskyet, vind og 16 grader - perfekt turvær! Vi var ute i 2,5 timer. Vi gikk ikke lenger enn ca 5 km, men det ble en del småpauser fra min side, snusepauser fra hans side, en god stunds leting etter cachen, Ozu fikk flørte litt med ei tispe osv. Så da gikk tiden.

Og jeg går heller ikke fort. Jeg er selv ute av form og overvektig, så jeg har ikke lyst å redusere turene. Jeg trenger virkelig denne mosjonen selv også, og synes det er supermotiverende med geocaching + hund! Så vi tar det i rolig tempo og legger inn pauser her og der. Men hvis vi f.eks går i skogen og han løper løs, så blir det jo straks mer krevende for ham pga størrelsen - han må jo hoppe og bykse over alle gresshaugene.

Når det gjelder å trenes opp, så er det jo egentlig det jeg gjør. Jeg har gått gradvis lenger med ham fra han var valp til han nå har rundet ett år. Han virker sliten når turen bikker 2 timer, men er f.eks ikke særlig gåen etter 45 minutters tusling i bånd. Så det er tydelig at han er på vei i bedre form. Og det er matmor også, siden jeg nå synes turer på èn time er småturer. Så dette er så gøy jeg har ikke lyst å stoppe. :)

Edit: Men da blir mitt nesten spørsmål - når bør jeg eventuelt begynne å gi ham mer eller annerledes fôr pga mosjonsmengde? Nå får han 200g V&H til dagen, og han er på ingen måte stor. Han er nesten for tynn, synes jeg.

Ikke tenk på det!

gå i vei! 5 km er overhode ikke for mye...ikke 1 mil heller.

Og når det kommer til mat, så får du se an hunden din, men hunder har godt av å være slanke, ribbena skal kjennes godt. Men ikke sees tydelig (vanskelig å se på langhåret hund da) Jeg har en sheltie på 40 cm som veier 8.4 kg han er veldig slank og sånn skal han fortsette å være :)

  • Like 1
Skrevet

Puddelen er 39 cm høy, hun er med på akkurat de samme turene som belgeren er. Ser ikke noen grunn til å ta noen hensyn til størrelse, de får ikke dårlig kondis av å være små? Det veit i så fall ikke puddelen..

Guest Yellow
Skrevet

Varierer veldig, men som regel går vi mellom 1,5 - 2 timer i hverdagen og har ikke noe problemer med å ta han med på 4-timersturer innimellom, det takler han veldig bra, men legger alltid inn minst en pause på langturer.

Aldri opplevd at han er blitt så sliten at han ikke orker mer, selv ikke på turer på flere mil når han var litt yngre over hele dagen.

Små hunder har absolutt godt av mosjonering i likhet med de store.

Skrevet

Bonnie er litt over 35cm, men godt trent via sykling, løpeturer, skogsturer, skiturer osv. Hun er vandt til å bevege seg i terreng, så da vi var på 3-dagers fjelltur i vår hadde hun ingen problem med å gå 1,7mil med pauser på én dag. Kelpie/BC-blandingen derimot, han sleit etter en halv dag, og det er en stor, lett og frisk hund :P

Så tror du har minimalt å bekymre deg for, er jo fantastisk at både du og hunden får de turene! Bare følg med på labbene og slik om skader :ahappy:

Skrevet

Tusen takk for svar, alle! Da fortsetter vi løpet slik det er nå. Godt å høre egentlig, for jeg hadde ikke lyst å trappe ned. :)

Når det gjelder mat, så vet jeg ikke helt enda. Han veier i hvert fall ikke for mye. I går lå han på rygg og jeg strøk ham på brystet, da kunne jeg tydelig kjenne hele brystkassen og overgangen fra ribbena til buken. Var nesten litt ekkelt. :P Min forrige hund var mer kortpelset, så det var lettere å se når hun var normalvektig (min tommelfingerregel har alltid vært at jeg skal kunne kjenne ribbena, men ikke se dem). Den regelen kan jeg ikke følge lenger, så nå er jeg ikke helt sikker.

Skrevet

Jeg tar ikke noe hensyn med tanke på størrelsen til Blaze (sheltien) min. Han har enda ikke hatt problemer med å henge med og er mye mer energisk enn whippeten min.

Skrevet

Nurket mitt på 28 cm er med på alt som er, og lenge! Nå har kondisjonen hennes blitt pittelitt dårligere enn når vi kjørte masse spark i vinter og mye sykdom hos meg som har resultert i kortere turer og roligere dager, men jeg har ingen kvaler med å ta henne med på lange skogsturer sammen med huskyen(e). Er det litt for vanskelig et sted eller to hjelper jeg henne over, men det er god sprett i rævva hennes så det er som regel ikke noe problem det heller :)

Skrevet

Milo er med og går tur rundt 4 timer de aller fleste dager hvor været tillater det. Er det kaldt/regner/blåser veldig, så går vi bare den turen jeg/vi gidder, så drar vi hjem igjen. Vi har også fast hviledag hver søndag, da går vi kun små lufteturer eller finner et inngjerdet område hvor han kan løpe løs og leke :)

Skrevet

Njæh, alt fra 30 min til så langt og lenge vi gidder :) Vi kunne sikkert gått hele dager, uten at lundisen senka tempoet. Bichonen er 10 år, men han henger også like godt med. Jeg tenker man skal ikke se på størrelsen, for det er mye energi i de små kroppene altså. Jeg har vel sjelden vært borti en mer aktiv hund en lundistispa vår, herlighet hun kunne sikkert løpt i skogen hele dagen, hver dag! Det eneste som stopper henne er varme! Da går det tregt, og da er til og med to timer mye, selv med innlagt bading :) Men ellers er hun alltid klar for turer og opplevelser, og får da også dette! Faktisk lyst å teste en gang, se hvor lenge jeg må gå rundt med henne før hun kapitulerer! :lol: Jeg hadde nok kastet inn håndkleet mange timer før henne! :D

I det siste har vi hatt en lang roligperiode, siden vi har hatt et lass med veldig unge kattunger. Og jeg ser helt tydelig at bikkjene har blitt skikkelig dorske av det, akkurat som jeg selv blir av å sitte mest inne. Så det var godt å komme igang igjen, for nå er den dorskheta borte. Bikkjer blir helt klart late de også altså, om enn ufrivillig.

Skrevet

Det er som du nevner akkurat dette med terrenget som kan bli problematisk. Jeg tror en godt trent hund vil kunne holde følge med den gjennomsnittlige turgåer her i landet, men kratt, lyng og snø vil kunne skape problemer for korte ben.

Jeg har hatt en liten hund som ikke trivdes/klarte seg så bra i områder med mye kratt og lyng, og en av samme rase som som elsker utfordringen. Det var veldig tydelig når terrenget bød på mer utfordringer for hunden enn den var interesert i å takle, og hvis hunden din virker glad og fornøyd på turen så trenger du ikke bekymre deg!

Skrevet

Jeg tar overhode ikke hensyn. Dvergen her er MYE mer utholdene enn noen av de andre :P

Samme her. Leja har jeg aldri sett helt utslitt. Chelsea derimot :P Mini her går masse tur og jeg bekymrer meg aldri for om hun fikser det selv om hun er bitteliten og veier knappe tre kilo. :)
  • Like 1
Skrevet

Må bare si at etter turen i dag så har jeg den endelige spikeren i kista for mine turbekymringer. Vi var ute i en time og tre kvarter, hvorav delen var en lang og bratt oppoverbakke. (Jeg gikk hjem igjen kun fordi GPSen på mobilen min begynte å klikke, ellers hadde jeg gått lenger). Ozu tok en liten hvill når vi kom hjem, men etter en halvtimes tid var han oppe igjen - og har lekt og herjet hele kvelden. Han er ikke i nærheten av å være sliten! Til slutt måtte jeg be ham gå og legge seg og minne ham på at nå var det kveld og n skulle vi roe oss.

Så vi kjører på! :lol:

Skrevet

Hunden min på 3 kg er en sprek liten krabat som elsker å være med i skogen og på fjellet, å kravle rundt i kratt og ulendt terreng. Jeg har aldri tatt hensyn til størrelsen, han er en mester i å finne gode løsninger for å komme seg frem selv med de korte beina, og støter vi på en hindring som blir for høy, så hjelper jeg bare til, det er ikke verre enn det:)

Hvis hunden din virker glad, fornøyd, og som du sier ikke ligger som et slakt resten av kvelden, så tror jeg ikke du trenger å bekymre deg. Hørtes ut som om hunden din lever et supert hundeliv:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...