Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor stiller dere ikke ut hunden?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Guest Michellus

Meh.. Angus stilles en gang hvert skuddår så og si. Det er ikke noe jeg prioriterer, men helt greit å være med på i ny og ne om det er i området. Moro er det jo om han får noe sløyfeverdig med en god kritikk, men det er liksom det eneste. Kommer nok ikke til å melde på så mye i fremtiden. Vil heller satse på andre typer premier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har overhodet ingen grunn til å ikke stille bikkja - så vi stiller vi fordi der er moro å vinne . Ja, også treffe kjentfolk da, som man ikke treffer ellers liksom . Sånn ut over det er det vel egentli

Fordi det er kjedelig.

Litt OT, men en tanke ift dem som ikke helt forstår hvorfor utseendet skal bestemme hvem som får avles på. Det er en reell forskjell på missekonkurranser for mennesker og på eksteriørbedømmelse av h

Guest Belgerpia

Økonomien setter stopper for det rett og slett. Bikkjedyret er champion, og har gjort det gjengs over veldig bra på utstilling - men skal det ha noen mening nå så må vi utaskjærs og det har jeg ikke økonomi til så da blir det lite stilling. Han får vel en utstilling i år også - Lillestrøm, men det er bare fordi det er Lillestrøm.

Frallen stilles jo med jevne mellomrom men det er det oppdretteren som styrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi utstilling er totalt meningsløst/verdiløst

EDIT: ...FOR MEG, FOR HUNDEN, FOR AVL, FOR ØKONOMIEN

Mente ikke å provosere, men utstilling provoserer meg litt noen ganger...

Jeg synes ikke utstilling som sådan er totalt meningsløst, en eksteriørbeskrivelse er jo definitivt greit å ha med som et moment til helheten ved avl. Men først og fremst er valpeshow en god måte å miljøtrene kommende stjerner på, både for valpens del som får oppleve livet i ringen uten at den trenger å gjøre stort mer enn å være med inn, og for handlerens del som får trene på å være "i fokus" på noe lavterskelgreier som ikke krever timevis med trening først, i motsetning til det å starte en Lp konkurranse etc. Så rett og slett for rekrutteringen til hundesport generelt ser jeg at utstilling kan være en lavterskelport inn. Titteljakta og alle slufser etter BIR derimot er for meg fullstendig meningsløst. Hvordan min dobermann ser ut i forhold til en berner er liksom ikke spes interessant for å si det sånn... Men både handler og hund får jo mer ringtrening da, om ikke annet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amigo: Fordi han ikke er jaktpremiert. Men når han blir det skal vi stille og jakte på cert

Dirk: Er fullcertet. Vil bli stilt i Sverige/Danmark når/om han får 1 AK på jakt og dermed kan bli NUCH og da prøve oss på Cacib og INT UCH

Lio: For ung. Men mye mulig vi skal stille på vinnerutstillingene i Norge og Sverige i slutten av dette året. Deretter må han også vente til han er jaktpremiert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller ikke ut pga interesse og økonomi. Jeg bor så utilgjengelig at å dra på utstilling blir en hel affære med reising, opphold og diverse. Ikke bare bare å skal gjøre det. Har noen få ustillinger innen ok avstand i løpet av året, men jeg stiller alene med rasen, og det er ikke så moro. Det er også få mynder generellt, kanskje bare 1-2 andre mynderaser, så det blir ikke helt det samme syns jeg.

Han er N og S uch, fordi jeg syns det var greit å få det på han med tanke på evnt avel. Prøvde han for skøy skyld nå i sommer, men som sagt, å være alene er ikke så moro, og det er driiiit kjedelig å sitte å vente i timesvis, særlig når man er gruppe 10 og sist! Pga mitt manglende engasjemang/lite trening og hunden er heller ikke like entusiastisk (samt med sine mangler), vises det også i ringen, så vi kommer oss aldri noe høyt opp på resultats lista (de gangene jeg har prøvd i gruppa), så da er det like greit å spare de pengene. Men har i hvert fall prøvd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke utstilling som sådan er totalt meningsløst, en eksteriørbeskrivelse er jo definitivt greit å ha med som et moment til helheten ved avl.

Joda, i teorien er jeg helt enig. I praksis not so much. På de 10-15 utstillingene vi har dratt ene kreket på, så er det bare en ting dommerene er enige i - at hun har for lite pels (noe hun etter standarden faktisk ikke har). De tingene hun etter standard faktisk bør trekkes for, blir hun ikke trekt for. Så for min del, betyr ikke den bedømmelsene en pøkk ifht. avl.

Når en dommer også presterte å kjippe ut en greyhound av ringen fordi den ikke var grå og diskvalifiserende feil tilstadighet får cert, så merker jeg at utstillingsjippoet ikke gir meg så mye lengre, ihvertfall. Sånn i tilegg til at det er like morsomt som å se på maling tørke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 2 hunder som ikke trives i ringen, så de slipper. Ei som ikke er så veldig pen, men stilles ut av og til fordi hun synes det er litt gøy :P Og så har jeg ei NEG som ikke er innenfor standarden, og en pen NEG som ikke er jaktpremiert, så de stilles ikke heller (bortsett fra at de måtte innom ringen for å kunne stille på jaktprøver).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stiller ikke min fordi han er blandingsbikkje.

Har stilt hunden til mamma, men jeg syns ikke det er noe gøy. Jeg har så nerver at om dommeren uheldigvis kan se sur/konsentrert så er jeg sikker på at han vil spise bikkja til kveldsmat med nypoteter til. Men! Jeg elsker utstilling. Jeg elsker å trene til utstilling, dille og pakke, sjekke opp papirer, ordne, fikse. Jeg vil bare ikke stille selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stiller ikke mer fordi jeg har fått deg jeg vil få på henne (championatet), og fordi jeg ikke kan få noe mer pga alderen hennes (veteran nå), dvs at jeg skulle gjerne stilt henne i utlandet men hun er for gammel. Jeg ser ikke noe poeng i å bruke massevis av studentpenger på å reise med en helt ok hund for ingen premiesjans, sånn omtrent i alle fall.

Edit: Det var grusomt skummelt å stille i begynnelsen pga nerver, men da certene begynte å komme var det gøy. Da hun ble champion ble det bare kjedelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papirløs.

Neste vil jeg prøve å stille, eller få stilt for meg. :aww: Ser ikke helt for meg at det er min greie, men må jo prøve. Slitsomt miljø synes jeg, men samtidig fin miljøtrening mtp lp konk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papirløs, for øyeblikket utrent samt litt skjeve tenner framme og en mye mulig diskvalifiserende fargefeil, eller i hvertfall såpass at det vil dra ned endel. (Relativt stor svart flekk i den hvite haletuppen)

Neste hund skal jeg stille, om det bare blir med en gang eller om jeg blir bitt av basillen får tiden vise. Pr nå vet jeg ikke hvilken type hund neste blir en gang, så det ligger nok en god stund frem i tid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min BC stilles ikke ut selv om det nå er tillatt på noen utstillinger da han egentlig ikke ser så mye ut som en BC :lol:

Dessuten blir han altfor hyper og stressa i slike situasjoner, han tar helt av og blir temmelig ubrukelig å ha med å gjøre.

Min Sibirske Husky stilles ut av og til, men jeg tør ikke stille henne ut selv ennå, en venninne fikser dette for meg, jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre i ringen :icon_redface:

Jeg har ikke superstor generell interesse for utstillinger og begge hundene er av rene brukslinjer der utseendet ikke har spilt noen rolle, så det er nok uhyre tvilsomt om noen av de vil gjøre det spesielt bra på utstilling noen gang. Men jeg syns det kan være spennende og morsomt å være med av og til. Veldig trivlig med det sosiale, det er kjempestas å lese kritikker uansett hvor bra eller dårlige de er og moro med litt shopping.

Mitt labre konkurranseinstinkt er nok også litt hinder, så jeg blir nok aldri noen utstillingsfantast :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min BC stilles ikke ut selv om det nå er tillatt på noen utstillinger da han egentlig ikke ser så mye ut som en BC :lol:

Dessuten blir han altfor hyper og stressa i slike situasjoner, han tar helt av og blir temmelig ubrukelig å ha med å gjøre.

Min Sibirske Husky stilles ut av og til, men jeg tør ikke stille henne ut selv ennå, en venninne fikser dette for meg, jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre i ringen :icon_redface:

Jeg har ikke superstor generell interesse for utstillinger og begge hundene er av rene brukslinjer der utseendet ikke har spilt noen rolle, så det er nok uhyre tvilsomt om noen av de vil gjøre det spesielt bra på utstilling noen gang. Men jeg syns det kan være spennende og morsomt å være med av og til. Veldig trivlig med det sosiale, det er kjempestas å lese kritikker uansett hvor bra eller dårlige de er og moro med litt shopping.

Mitt labre konkurranseinstinkt er nok også litt hinder, så jeg blir nok aldri noen utstillingsfantast :P

prøv å still SHen på spesialutstillinga til Norsk siberian husky klubb, eller utstilling i Norsk polarhundklubbs regi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller ikke ut fordi det som premieres i utstillings ringen ikke er det jeg ønsker å ha gående i hagen. Mine hunder har i følge dommerne de siste årene aldri nok av hverken det ene eller det andre (benstamme, pels osv). Så siden pengetreet mitt ikke produserer veldig mye, så stiller jeg kun valper for treningen sin del og evnt for å få den premieringen jeg trenger til andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da den siste hunden som jeg kunne stille ble Nuch gadd jeg ikke mer.

Jeg gidder ikke å betale penger for å stille en hund som allerede hadde tittelen. Han hadde aldri blitt NV eller int. uch. Det første fordi han ikke var såååå pen, det siste fordi han var skuddredd og derfor ikke hadde brukspremiering. Han fikk en kort karriere siden han ble Nuch raskt, så jeg vurderte faktisk å stille han i senior. Men det rakk vi aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi Linux har fått det han kan få (NUCH og SUCH og NV 11) i rimelig nærhet (økonomisk og geografisk;p) til der vi bor, og det nå ikke er aktuelt å stille han i utlandet pga en ettåring tobeint og en voksen tobeint samboer med svært laber interesse. Men jeg stiller på den årlige spesialutstillingen når det passer og vil prøve å få stilt på et par vinnerutstillinger og når han blir veteran :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillonen fordi hun har en diskvalifiserende feil :P Har lurt litt på å bare stille for å få kritikk på det andre ved henne, men det er jo bare bortkasta penger, hun er verdens nydeligste i mine øyne :wub:

Jämthunden har vært stilt et par ganger, foreløpig vil brodern gå en jaktprøve til med henne først (den forrige ble avbrutt grunnet siiiinnssykt dårlig vær) før vi stiller særlig mer. Håper vi ender opp med en JCH slik som flere av søskenene og tidligere generasjoner, men pr nå er hun trekkhund sammen med huskyene og bygger store muskler :punk:

Per nå har ikke jeg stilt selv, men håper å kunne få stille jämten. Spørst om jeg har nerver til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...