Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor stiller dere ikke ut hunden?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Guest Michellus

Meh.. Angus stilles en gang hvert skuddår så og si. Det er ikke noe jeg prioriterer, men helt greit å være med på i ny og ne om det er i området. Moro er det jo om han får noe sløyfeverdig med en god kritikk, men det er liksom det eneste. Kommer nok ikke til å melde på så mye i fremtiden. Vil heller satse på andre typer premier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har overhodet ingen grunn til å ikke stille bikkja - så vi stiller vi fordi der er moro å vinne . Ja, også treffe kjentfolk da, som man ikke treffer ellers liksom . Sånn ut over det er det vel egentli

Fordi det er kjedelig.

Litt OT, men en tanke ift dem som ikke helt forstår hvorfor utseendet skal bestemme hvem som får avles på. Det er en reell forskjell på missekonkurranser for mennesker og på eksteriørbedømmelse av h

Guest Belgerpia

Økonomien setter stopper for det rett og slett. Bikkjedyret er champion, og har gjort det gjengs over veldig bra på utstilling - men skal det ha noen mening nå så må vi utaskjærs og det har jeg ikke økonomi til så da blir det lite stilling. Han får vel en utstilling i år også - Lillestrøm, men det er bare fordi det er Lillestrøm.

Frallen stilles jo med jevne mellomrom men det er det oppdretteren som styrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi utstilling er totalt meningsløst/verdiløst

EDIT: ...FOR MEG, FOR HUNDEN, FOR AVL, FOR ØKONOMIEN

Mente ikke å provosere, men utstilling provoserer meg litt noen ganger...

Jeg synes ikke utstilling som sådan er totalt meningsløst, en eksteriørbeskrivelse er jo definitivt greit å ha med som et moment til helheten ved avl. Men først og fremst er valpeshow en god måte å miljøtrene kommende stjerner på, både for valpens del som får oppleve livet i ringen uten at den trenger å gjøre stort mer enn å være med inn, og for handlerens del som får trene på å være "i fokus" på noe lavterskelgreier som ikke krever timevis med trening først, i motsetning til det å starte en Lp konkurranse etc. Så rett og slett for rekrutteringen til hundesport generelt ser jeg at utstilling kan være en lavterskelport inn. Titteljakta og alle slufser etter BIR derimot er for meg fullstendig meningsløst. Hvordan min dobermann ser ut i forhold til en berner er liksom ikke spes interessant for å si det sånn... Men både handler og hund får jo mer ringtrening da, om ikke annet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amigo: Fordi han ikke er jaktpremiert. Men når han blir det skal vi stille og jakte på cert

Dirk: Er fullcertet. Vil bli stilt i Sverige/Danmark når/om han får 1 AK på jakt og dermed kan bli NUCH og da prøve oss på Cacib og INT UCH

Lio: For ung. Men mye mulig vi skal stille på vinnerutstillingene i Norge og Sverige i slutten av dette året. Deretter må han også vente til han er jaktpremiert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller ikke ut pga interesse og økonomi. Jeg bor så utilgjengelig at å dra på utstilling blir en hel affære med reising, opphold og diverse. Ikke bare bare å skal gjøre det. Har noen få ustillinger innen ok avstand i løpet av året, men jeg stiller alene med rasen, og det er ikke så moro. Det er også få mynder generellt, kanskje bare 1-2 andre mynderaser, så det blir ikke helt det samme syns jeg.

Han er N og S uch, fordi jeg syns det var greit å få det på han med tanke på evnt avel. Prøvde han for skøy skyld nå i sommer, men som sagt, å være alene er ikke så moro, og det er driiiit kjedelig å sitte å vente i timesvis, særlig når man er gruppe 10 og sist! Pga mitt manglende engasjemang/lite trening og hunden er heller ikke like entusiastisk (samt med sine mangler), vises det også i ringen, så vi kommer oss aldri noe høyt opp på resultats lista (de gangene jeg har prøvd i gruppa), så da er det like greit å spare de pengene. Men har i hvert fall prøvd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke utstilling som sådan er totalt meningsløst, en eksteriørbeskrivelse er jo definitivt greit å ha med som et moment til helheten ved avl.

Joda, i teorien er jeg helt enig. I praksis not so much. På de 10-15 utstillingene vi har dratt ene kreket på, så er det bare en ting dommerene er enige i - at hun har for lite pels (noe hun etter standarden faktisk ikke har). De tingene hun etter standard faktisk bør trekkes for, blir hun ikke trekt for. Så for min del, betyr ikke den bedømmelsene en pøkk ifht. avl.

Når en dommer også presterte å kjippe ut en greyhound av ringen fordi den ikke var grå og diskvalifiserende feil tilstadighet får cert, så merker jeg at utstillingsjippoet ikke gir meg så mye lengre, ihvertfall. Sånn i tilegg til at det er like morsomt som å se på maling tørke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 2 hunder som ikke trives i ringen, så de slipper. Ei som ikke er så veldig pen, men stilles ut av og til fordi hun synes det er litt gøy :P Og så har jeg ei NEG som ikke er innenfor standarden, og en pen NEG som ikke er jaktpremiert, så de stilles ikke heller (bortsett fra at de måtte innom ringen for å kunne stille på jaktprøver).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stiller ikke min fordi han er blandingsbikkje.

Har stilt hunden til mamma, men jeg syns ikke det er noe gøy. Jeg har så nerver at om dommeren uheldigvis kan se sur/konsentrert så er jeg sikker på at han vil spise bikkja til kveldsmat med nypoteter til. Men! Jeg elsker utstilling. Jeg elsker å trene til utstilling, dille og pakke, sjekke opp papirer, ordne, fikse. Jeg vil bare ikke stille selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stiller ikke mer fordi jeg har fått deg jeg vil få på henne (championatet), og fordi jeg ikke kan få noe mer pga alderen hennes (veteran nå), dvs at jeg skulle gjerne stilt henne i utlandet men hun er for gammel. Jeg ser ikke noe poeng i å bruke massevis av studentpenger på å reise med en helt ok hund for ingen premiesjans, sånn omtrent i alle fall.

Edit: Det var grusomt skummelt å stille i begynnelsen pga nerver, men da certene begynte å komme var det gøy. Da hun ble champion ble det bare kjedelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papirløs.

Neste vil jeg prøve å stille, eller få stilt for meg. :aww: Ser ikke helt for meg at det er min greie, men må jo prøve. Slitsomt miljø synes jeg, men samtidig fin miljøtrening mtp lp konk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papirløs, for øyeblikket utrent samt litt skjeve tenner framme og en mye mulig diskvalifiserende fargefeil, eller i hvertfall såpass at det vil dra ned endel. (Relativt stor svart flekk i den hvite haletuppen)

Neste hund skal jeg stille, om det bare blir med en gang eller om jeg blir bitt av basillen får tiden vise. Pr nå vet jeg ikke hvilken type hund neste blir en gang, så det ligger nok en god stund frem i tid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min BC stilles ikke ut selv om det nå er tillatt på noen utstillinger da han egentlig ikke ser så mye ut som en BC :lol:

Dessuten blir han altfor hyper og stressa i slike situasjoner, han tar helt av og blir temmelig ubrukelig å ha med å gjøre.

Min Sibirske Husky stilles ut av og til, men jeg tør ikke stille henne ut selv ennå, en venninne fikser dette for meg, jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre i ringen :icon_redface:

Jeg har ikke superstor generell interesse for utstillinger og begge hundene er av rene brukslinjer der utseendet ikke har spilt noen rolle, så det er nok uhyre tvilsomt om noen av de vil gjøre det spesielt bra på utstilling noen gang. Men jeg syns det kan være spennende og morsomt å være med av og til. Veldig trivlig med det sosiale, det er kjempestas å lese kritikker uansett hvor bra eller dårlige de er og moro med litt shopping.

Mitt labre konkurranseinstinkt er nok også litt hinder, så jeg blir nok aldri noen utstillingsfantast :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min BC stilles ikke ut selv om det nå er tillatt på noen utstillinger da han egentlig ikke ser så mye ut som en BC :lol:

Dessuten blir han altfor hyper og stressa i slike situasjoner, han tar helt av og blir temmelig ubrukelig å ha med å gjøre.

Min Sibirske Husky stilles ut av og til, men jeg tør ikke stille henne ut selv ennå, en venninne fikser dette for meg, jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre i ringen :icon_redface:

Jeg har ikke superstor generell interesse for utstillinger og begge hundene er av rene brukslinjer der utseendet ikke har spilt noen rolle, så det er nok uhyre tvilsomt om noen av de vil gjøre det spesielt bra på utstilling noen gang. Men jeg syns det kan være spennende og morsomt å være med av og til. Veldig trivlig med det sosiale, det er kjempestas å lese kritikker uansett hvor bra eller dårlige de er og moro med litt shopping.

Mitt labre konkurranseinstinkt er nok også litt hinder, så jeg blir nok aldri noen utstillingsfantast :P

prøv å still SHen på spesialutstillinga til Norsk siberian husky klubb, eller utstilling i Norsk polarhundklubbs regi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller ikke ut fordi det som premieres i utstillings ringen ikke er det jeg ønsker å ha gående i hagen. Mine hunder har i følge dommerne de siste årene aldri nok av hverken det ene eller det andre (benstamme, pels osv). Så siden pengetreet mitt ikke produserer veldig mye, så stiller jeg kun valper for treningen sin del og evnt for å få den premieringen jeg trenger til andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da den siste hunden som jeg kunne stille ble Nuch gadd jeg ikke mer.

Jeg gidder ikke å betale penger for å stille en hund som allerede hadde tittelen. Han hadde aldri blitt NV eller int. uch. Det første fordi han ikke var såååå pen, det siste fordi han var skuddredd og derfor ikke hadde brukspremiering. Han fikk en kort karriere siden han ble Nuch raskt, så jeg vurderte faktisk å stille han i senior. Men det rakk vi aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi Linux har fått det han kan få (NUCH og SUCH og NV 11) i rimelig nærhet (økonomisk og geografisk;p) til der vi bor, og det nå ikke er aktuelt å stille han i utlandet pga en ettåring tobeint og en voksen tobeint samboer med svært laber interesse. Men jeg stiller på den årlige spesialutstillingen når det passer og vil prøve å få stilt på et par vinnerutstillinger og når han blir veteran :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillonen fordi hun har en diskvalifiserende feil :P Har lurt litt på å bare stille for å få kritikk på det andre ved henne, men det er jo bare bortkasta penger, hun er verdens nydeligste i mine øyne :wub:

Jämthunden har vært stilt et par ganger, foreløpig vil brodern gå en jaktprøve til med henne først (den forrige ble avbrutt grunnet siiiinnssykt dårlig vær) før vi stiller særlig mer. Håper vi ender opp med en JCH slik som flere av søskenene og tidligere generasjoner, men pr nå er hun trekkhund sammen med huskyene og bygger store muskler :punk:

Per nå har ikke jeg stilt selv, men håper å kunne få stille jämten. Spørst om jeg har nerver til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...