Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor stiller dere ikke ut hunden?


Recommended Posts

Guest Michellus
Skrevet

Meh.. Angus stilles en gang hvert skuddår så og si. Det er ikke noe jeg prioriterer, men helt greit å være med på i ny og ne om det er i området. Moro er det jo om han får noe sløyfeverdig med en god kritikk, men det er liksom det eneste. Kommer nok ikke til å melde på så mye i fremtiden. Vil heller satse på andre typer premier :)

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har overhodet ingen grunn til å ikke stille bikkja - så vi stiller vi fordi der er moro å vinne . Ja, også treffe kjentfolk da, som man ikke treffer ellers liksom . Sånn ut over det er det vel egentli

Fordi det er kjedelig.

Litt OT, men en tanke ift dem som ikke helt forstår hvorfor utseendet skal bestemme hvem som får avles på. Det er en reell forskjell på missekonkurranser for mennesker og på eksteriørbedømmelse av h

Guest Belgerpia
Skrevet

Økonomien setter stopper for det rett og slett. Bikkjedyret er champion, og har gjort det gjengs over veldig bra på utstilling - men skal det ha noen mening nå så må vi utaskjærs og det har jeg ikke økonomi til så da blir det lite stilling. Han får vel en utstilling i år også - Lillestrøm, men det er bare fordi det er Lillestrøm.

Frallen stilles jo med jevne mellomrom men det er det oppdretteren som styrer.

Skrevet

Fordi utstilling er totalt meningsløst/verdiløst

EDIT: ...FOR MEG, FOR HUNDEN, FOR AVL, FOR ØKONOMIEN

Mente ikke å provosere, men utstilling provoserer meg litt noen ganger...

Jeg synes ikke utstilling som sådan er totalt meningsløst, en eksteriørbeskrivelse er jo definitivt greit å ha med som et moment til helheten ved avl. Men først og fremst er valpeshow en god måte å miljøtrene kommende stjerner på, både for valpens del som får oppleve livet i ringen uten at den trenger å gjøre stort mer enn å være med inn, og for handlerens del som får trene på å være "i fokus" på noe lavterskelgreier som ikke krever timevis med trening først, i motsetning til det å starte en Lp konkurranse etc. Så rett og slett for rekrutteringen til hundesport generelt ser jeg at utstilling kan være en lavterskelport inn. Titteljakta og alle slufser etter BIR derimot er for meg fullstendig meningsløst. Hvordan min dobermann ser ut i forhold til en berner er liksom ikke spes interessant for å si det sånn... Men både handler og hund får jo mer ringtrening da, om ikke annet...

Skrevet

Amigo: Fordi han ikke er jaktpremiert. Men når han blir det skal vi stille og jakte på cert

Dirk: Er fullcertet. Vil bli stilt i Sverige/Danmark når/om han får 1 AK på jakt og dermed kan bli NUCH og da prøve oss på Cacib og INT UCH

Lio: For ung. Men mye mulig vi skal stille på vinnerutstillingene i Norge og Sverige i slutten av dette året. Deretter må han også vente til han er jaktpremiert.

Skrevet

Jeg stiller ikke ut pga interesse og økonomi. Jeg bor så utilgjengelig at å dra på utstilling blir en hel affære med reising, opphold og diverse. Ikke bare bare å skal gjøre det. Har noen få ustillinger innen ok avstand i løpet av året, men jeg stiller alene med rasen, og det er ikke så moro. Det er også få mynder generellt, kanskje bare 1-2 andre mynderaser, så det blir ikke helt det samme syns jeg.

Han er N og S uch, fordi jeg syns det var greit å få det på han med tanke på evnt avel. Prøvde han for skøy skyld nå i sommer, men som sagt, å være alene er ikke så moro, og det er driiiit kjedelig å sitte å vente i timesvis, særlig når man er gruppe 10 og sist! Pga mitt manglende engasjemang/lite trening og hunden er heller ikke like entusiastisk (samt med sine mangler), vises det også i ringen, så vi kommer oss aldri noe høyt opp på resultats lista (de gangene jeg har prøvd i gruppa), så da er det like greit å spare de pengene. Men har i hvert fall prøvd. :)

Skrevet

Jeg synes ikke utstilling som sådan er totalt meningsløst, en eksteriørbeskrivelse er jo definitivt greit å ha med som et moment til helheten ved avl.

Joda, i teorien er jeg helt enig. I praksis not so much. På de 10-15 utstillingene vi har dratt ene kreket på, så er det bare en ting dommerene er enige i - at hun har for lite pels (noe hun etter standarden faktisk ikke har). De tingene hun etter standard faktisk bør trekkes for, blir hun ikke trekt for. Så for min del, betyr ikke den bedømmelsene en pøkk ifht. avl.

Når en dommer også presterte å kjippe ut en greyhound av ringen fordi den ikke var grå og diskvalifiserende feil tilstadighet får cert, så merker jeg at utstillingsjippoet ikke gir meg så mye lengre, ihvertfall. Sånn i tilegg til at det er like morsomt som å se på maling tørke.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har 2 hunder som ikke trives i ringen, så de slipper. Ei som ikke er så veldig pen, men stilles ut av og til fordi hun synes det er litt gøy :P Og så har jeg ei NEG som ikke er innenfor standarden, og en pen NEG som ikke er jaktpremiert, så de stilles ikke heller (bortsett fra at de måtte innom ringen for å kunne stille på jaktprøver).

Skrevet

orker ikke, men det betyr ikke at jeg ALDRI blir å orke.

Har stilt to ganger...

Er ikke selve utstillingen som er et ork, men at man må øve på å gå pent i en utstillingsring i forkant :D :D :D

Skrevet

Stiller ikke min fordi han er blandingsbikkje.

Har stilt hunden til mamma, men jeg syns ikke det er noe gøy. Jeg har så nerver at om dommeren uheldigvis kan se sur/konsentrert så er jeg sikker på at han vil spise bikkja til kveldsmat med nypoteter til. Men! Jeg elsker utstilling. Jeg elsker å trene til utstilling, dille og pakke, sjekke opp papirer, ordne, fikse. Jeg vil bare ikke stille selv.

Skrevet

Jeg har stiller ikke mer fordi jeg har fått deg jeg vil få på henne (championatet), og fordi jeg ikke kan få noe mer pga alderen hennes (veteran nå), dvs at jeg skulle gjerne stilt henne i utlandet men hun er for gammel. Jeg ser ikke noe poeng i å bruke massevis av studentpenger på å reise med en helt ok hund for ingen premiesjans, sånn omtrent i alle fall.

Edit: Det var grusomt skummelt å stille i begynnelsen pga nerver, men da certene begynte å komme var det gøy. Da hun ble champion ble det bare kjedelig.

Skrevet

Papirløs.

Neste vil jeg prøve å stille, eller få stilt for meg. :aww: Ser ikke helt for meg at det er min greie, men må jo prøve. Slitsomt miljø synes jeg, men samtidig fin miljøtrening mtp lp konk.

Skrevet

Jeg stiller hunder fordi jeg skal bruke de i avl, og stiller dermed IKKE hunder som har utstillingsfeil eller helsemessige svakheter og dermed uansett ikke skal i avl.

Skrevet

Papirløs, for øyeblikket utrent samt litt skjeve tenner framme og en mye mulig diskvalifiserende fargefeil, eller i hvertfall såpass at det vil dra ned endel. (Relativt stor svart flekk i den hvite haletuppen)

Neste hund skal jeg stille, om det bare blir med en gang eller om jeg blir bitt av basillen får tiden vise. Pr nå vet jeg ikke hvilken type hund neste blir en gang, så det ligger nok en god stund frem i tid :P

Skrevet

Min BC stilles ikke ut selv om det nå er tillatt på noen utstillinger da han egentlig ikke ser så mye ut som en BC :lol:

Dessuten blir han altfor hyper og stressa i slike situasjoner, han tar helt av og blir temmelig ubrukelig å ha med å gjøre.

Min Sibirske Husky stilles ut av og til, men jeg tør ikke stille henne ut selv ennå, en venninne fikser dette for meg, jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre i ringen :icon_redface:

Jeg har ikke superstor generell interesse for utstillinger og begge hundene er av rene brukslinjer der utseendet ikke har spilt noen rolle, så det er nok uhyre tvilsomt om noen av de vil gjøre det spesielt bra på utstilling noen gang. Men jeg syns det kan være spennende og morsomt å være med av og til. Veldig trivlig med det sosiale, det er kjempestas å lese kritikker uansett hvor bra eller dårlige de er og moro med litt shopping.

Mitt labre konkurranseinstinkt er nok også litt hinder, så jeg blir nok aldri noen utstillingsfantast :P

Skrevet

Min BC stilles ikke ut selv om det nå er tillatt på noen utstillinger da han egentlig ikke ser så mye ut som en BC :lol:

Dessuten blir han altfor hyper og stressa i slike situasjoner, han tar helt av og blir temmelig ubrukelig å ha med å gjøre.

Min Sibirske Husky stilles ut av og til, men jeg tør ikke stille henne ut selv ennå, en venninne fikser dette for meg, jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre i ringen :icon_redface:

Jeg har ikke superstor generell interesse for utstillinger og begge hundene er av rene brukslinjer der utseendet ikke har spilt noen rolle, så det er nok uhyre tvilsomt om noen av de vil gjøre det spesielt bra på utstilling noen gang. Men jeg syns det kan være spennende og morsomt å være med av og til. Veldig trivlig med det sosiale, det er kjempestas å lese kritikker uansett hvor bra eller dårlige de er og moro med litt shopping.

Mitt labre konkurranseinstinkt er nok også litt hinder, så jeg blir nok aldri noen utstillingsfantast :P

prøv å still SHen på spesialutstillinga til Norsk siberian husky klubb, eller utstilling i Norsk polarhundklubbs regi.

Skrevet

Jeg stiller ikke ut fordi det som premieres i utstillings ringen ikke er det jeg ønsker å ha gående i hagen. Mine hunder har i følge dommerne de siste årene aldri nok av hverken det ene eller det andre (benstamme, pels osv). Så siden pengetreet mitt ikke produserer veldig mye, så stiller jeg kun valper for treningen sin del og evnt for å få den premieringen jeg trenger til andre ting.

Skrevet

Da den siste hunden som jeg kunne stille ble Nuch gadd jeg ikke mer.

Jeg gidder ikke å betale penger for å stille en hund som allerede hadde tittelen. Han hadde aldri blitt NV eller int. uch. Det første fordi han ikke var såååå pen, det siste fordi han var skuddredd og derfor ikke hadde brukspremiering. Han fikk en kort karriere siden han ble Nuch raskt, så jeg vurderte faktisk å stille han i senior. Men det rakk vi aldri.

Skrevet

Fordi Linux har fått det han kan få (NUCH og SUCH og NV 11) i rimelig nærhet (økonomisk og geografisk;p) til der vi bor, og det nå ikke er aktuelt å stille han i utlandet pga en ettåring tobeint og en voksen tobeint samboer med svært laber interesse. Men jeg stiller på den årlige spesialutstillingen når det passer og vil prøve å få stilt på et par vinnerutstillinger og når han blir veteran :)

Skrevet

Papillonen fordi hun har en diskvalifiserende feil :P Har lurt litt på å bare stille for å få kritikk på det andre ved henne, men det er jo bare bortkasta penger, hun er verdens nydeligste i mine øyne :wub:

Jämthunden har vært stilt et par ganger, foreløpig vil brodern gå en jaktprøve til med henne først (den forrige ble avbrutt grunnet siiiinnssykt dårlig vær) før vi stiller særlig mer. Håper vi ender opp med en JCH slik som flere av søskenene og tidligere generasjoner, men pr nå er hun trekkhund sammen med huskyene og bygger store muskler :punk:

Per nå har ikke jeg stilt selv, men håper å kunne få stille jämten. Spørst om jeg har nerver til det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...