Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor stiller dere ikke ut hunden?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Guest Michellus

Meh.. Angus stilles en gang hvert skuddår så og si. Det er ikke noe jeg prioriterer, men helt greit å være med på i ny og ne om det er i området. Moro er det jo om han får noe sløyfeverdig med en god kritikk, men det er liksom det eneste. Kommer nok ikke til å melde på så mye i fremtiden. Vil heller satse på andre typer premier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har overhodet ingen grunn til å ikke stille bikkja - så vi stiller vi fordi der er moro å vinne . Ja, også treffe kjentfolk da, som man ikke treffer ellers liksom . Sånn ut over det er det vel egentli

Fordi det er kjedelig.

Litt OT, men en tanke ift dem som ikke helt forstår hvorfor utseendet skal bestemme hvem som får avles på. Det er en reell forskjell på missekonkurranser for mennesker og på eksteriørbedømmelse av h

Guest Belgerpia

Økonomien setter stopper for det rett og slett. Bikkjedyret er champion, og har gjort det gjengs over veldig bra på utstilling - men skal det ha noen mening nå så må vi utaskjærs og det har jeg ikke økonomi til så da blir det lite stilling. Han får vel en utstilling i år også - Lillestrøm, men det er bare fordi det er Lillestrøm.

Frallen stilles jo med jevne mellomrom men det er det oppdretteren som styrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi utstilling er totalt meningsløst/verdiløst

EDIT: ...FOR MEG, FOR HUNDEN, FOR AVL, FOR ØKONOMIEN

Mente ikke å provosere, men utstilling provoserer meg litt noen ganger...

Jeg synes ikke utstilling som sådan er totalt meningsløst, en eksteriørbeskrivelse er jo definitivt greit å ha med som et moment til helheten ved avl. Men først og fremst er valpeshow en god måte å miljøtrene kommende stjerner på, både for valpens del som får oppleve livet i ringen uten at den trenger å gjøre stort mer enn å være med inn, og for handlerens del som får trene på å være "i fokus" på noe lavterskelgreier som ikke krever timevis med trening først, i motsetning til det å starte en Lp konkurranse etc. Så rett og slett for rekrutteringen til hundesport generelt ser jeg at utstilling kan være en lavterskelport inn. Titteljakta og alle slufser etter BIR derimot er for meg fullstendig meningsløst. Hvordan min dobermann ser ut i forhold til en berner er liksom ikke spes interessant for å si det sånn... Men både handler og hund får jo mer ringtrening da, om ikke annet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amigo: Fordi han ikke er jaktpremiert. Men når han blir det skal vi stille og jakte på cert

Dirk: Er fullcertet. Vil bli stilt i Sverige/Danmark når/om han får 1 AK på jakt og dermed kan bli NUCH og da prøve oss på Cacib og INT UCH

Lio: For ung. Men mye mulig vi skal stille på vinnerutstillingene i Norge og Sverige i slutten av dette året. Deretter må han også vente til han er jaktpremiert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller ikke ut pga interesse og økonomi. Jeg bor så utilgjengelig at å dra på utstilling blir en hel affære med reising, opphold og diverse. Ikke bare bare å skal gjøre det. Har noen få ustillinger innen ok avstand i løpet av året, men jeg stiller alene med rasen, og det er ikke så moro. Det er også få mynder generellt, kanskje bare 1-2 andre mynderaser, så det blir ikke helt det samme syns jeg.

Han er N og S uch, fordi jeg syns det var greit å få det på han med tanke på evnt avel. Prøvde han for skøy skyld nå i sommer, men som sagt, å være alene er ikke så moro, og det er driiiit kjedelig å sitte å vente i timesvis, særlig når man er gruppe 10 og sist! Pga mitt manglende engasjemang/lite trening og hunden er heller ikke like entusiastisk (samt med sine mangler), vises det også i ringen, så vi kommer oss aldri noe høyt opp på resultats lista (de gangene jeg har prøvd i gruppa), så da er det like greit å spare de pengene. Men har i hvert fall prøvd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke utstilling som sådan er totalt meningsløst, en eksteriørbeskrivelse er jo definitivt greit å ha med som et moment til helheten ved avl.

Joda, i teorien er jeg helt enig. I praksis not so much. På de 10-15 utstillingene vi har dratt ene kreket på, så er det bare en ting dommerene er enige i - at hun har for lite pels (noe hun etter standarden faktisk ikke har). De tingene hun etter standard faktisk bør trekkes for, blir hun ikke trekt for. Så for min del, betyr ikke den bedømmelsene en pøkk ifht. avl.

Når en dommer også presterte å kjippe ut en greyhound av ringen fordi den ikke var grå og diskvalifiserende feil tilstadighet får cert, så merker jeg at utstillingsjippoet ikke gir meg så mye lengre, ihvertfall. Sånn i tilegg til at det er like morsomt som å se på maling tørke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 2 hunder som ikke trives i ringen, så de slipper. Ei som ikke er så veldig pen, men stilles ut av og til fordi hun synes det er litt gøy :P Og så har jeg ei NEG som ikke er innenfor standarden, og en pen NEG som ikke er jaktpremiert, så de stilles ikke heller (bortsett fra at de måtte innom ringen for å kunne stille på jaktprøver).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stiller ikke min fordi han er blandingsbikkje.

Har stilt hunden til mamma, men jeg syns ikke det er noe gøy. Jeg har så nerver at om dommeren uheldigvis kan se sur/konsentrert så er jeg sikker på at han vil spise bikkja til kveldsmat med nypoteter til. Men! Jeg elsker utstilling. Jeg elsker å trene til utstilling, dille og pakke, sjekke opp papirer, ordne, fikse. Jeg vil bare ikke stille selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stiller ikke mer fordi jeg har fått deg jeg vil få på henne (championatet), og fordi jeg ikke kan få noe mer pga alderen hennes (veteran nå), dvs at jeg skulle gjerne stilt henne i utlandet men hun er for gammel. Jeg ser ikke noe poeng i å bruke massevis av studentpenger på å reise med en helt ok hund for ingen premiesjans, sånn omtrent i alle fall.

Edit: Det var grusomt skummelt å stille i begynnelsen pga nerver, men da certene begynte å komme var det gøy. Da hun ble champion ble det bare kjedelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papirløs.

Neste vil jeg prøve å stille, eller få stilt for meg. :aww: Ser ikke helt for meg at det er min greie, men må jo prøve. Slitsomt miljø synes jeg, men samtidig fin miljøtrening mtp lp konk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papirløs, for øyeblikket utrent samt litt skjeve tenner framme og en mye mulig diskvalifiserende fargefeil, eller i hvertfall såpass at det vil dra ned endel. (Relativt stor svart flekk i den hvite haletuppen)

Neste hund skal jeg stille, om det bare blir med en gang eller om jeg blir bitt av basillen får tiden vise. Pr nå vet jeg ikke hvilken type hund neste blir en gang, så det ligger nok en god stund frem i tid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min BC stilles ikke ut selv om det nå er tillatt på noen utstillinger da han egentlig ikke ser så mye ut som en BC :lol:

Dessuten blir han altfor hyper og stressa i slike situasjoner, han tar helt av og blir temmelig ubrukelig å ha med å gjøre.

Min Sibirske Husky stilles ut av og til, men jeg tør ikke stille henne ut selv ennå, en venninne fikser dette for meg, jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre i ringen :icon_redface:

Jeg har ikke superstor generell interesse for utstillinger og begge hundene er av rene brukslinjer der utseendet ikke har spilt noen rolle, så det er nok uhyre tvilsomt om noen av de vil gjøre det spesielt bra på utstilling noen gang. Men jeg syns det kan være spennende og morsomt å være med av og til. Veldig trivlig med det sosiale, det er kjempestas å lese kritikker uansett hvor bra eller dårlige de er og moro med litt shopping.

Mitt labre konkurranseinstinkt er nok også litt hinder, så jeg blir nok aldri noen utstillingsfantast :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min BC stilles ikke ut selv om det nå er tillatt på noen utstillinger da han egentlig ikke ser så mye ut som en BC :lol:

Dessuten blir han altfor hyper og stressa i slike situasjoner, han tar helt av og blir temmelig ubrukelig å ha med å gjøre.

Min Sibirske Husky stilles ut av og til, men jeg tør ikke stille henne ut selv ennå, en venninne fikser dette for meg, jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre i ringen :icon_redface:

Jeg har ikke superstor generell interesse for utstillinger og begge hundene er av rene brukslinjer der utseendet ikke har spilt noen rolle, så det er nok uhyre tvilsomt om noen av de vil gjøre det spesielt bra på utstilling noen gang. Men jeg syns det kan være spennende og morsomt å være med av og til. Veldig trivlig med det sosiale, det er kjempestas å lese kritikker uansett hvor bra eller dårlige de er og moro med litt shopping.

Mitt labre konkurranseinstinkt er nok også litt hinder, så jeg blir nok aldri noen utstillingsfantast :P

prøv å still SHen på spesialutstillinga til Norsk siberian husky klubb, eller utstilling i Norsk polarhundklubbs regi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller ikke ut fordi det som premieres i utstillings ringen ikke er det jeg ønsker å ha gående i hagen. Mine hunder har i følge dommerne de siste årene aldri nok av hverken det ene eller det andre (benstamme, pels osv). Så siden pengetreet mitt ikke produserer veldig mye, så stiller jeg kun valper for treningen sin del og evnt for å få den premieringen jeg trenger til andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da den siste hunden som jeg kunne stille ble Nuch gadd jeg ikke mer.

Jeg gidder ikke å betale penger for å stille en hund som allerede hadde tittelen. Han hadde aldri blitt NV eller int. uch. Det første fordi han ikke var såååå pen, det siste fordi han var skuddredd og derfor ikke hadde brukspremiering. Han fikk en kort karriere siden han ble Nuch raskt, så jeg vurderte faktisk å stille han i senior. Men det rakk vi aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi Linux har fått det han kan få (NUCH og SUCH og NV 11) i rimelig nærhet (økonomisk og geografisk;p) til der vi bor, og det nå ikke er aktuelt å stille han i utlandet pga en ettåring tobeint og en voksen tobeint samboer med svært laber interesse. Men jeg stiller på den årlige spesialutstillingen når det passer og vil prøve å få stilt på et par vinnerutstillinger og når han blir veteran :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillonen fordi hun har en diskvalifiserende feil :P Har lurt litt på å bare stille for å få kritikk på det andre ved henne, men det er jo bare bortkasta penger, hun er verdens nydeligste i mine øyne :wub:

Jämthunden har vært stilt et par ganger, foreløpig vil brodern gå en jaktprøve til med henne først (den forrige ble avbrutt grunnet siiiinnssykt dårlig vær) før vi stiller særlig mer. Håper vi ender opp med en JCH slik som flere av søskenene og tidligere generasjoner, men pr nå er hun trekkhund sammen med huskyene og bygger store muskler :punk:

Per nå har ikke jeg stilt selv, men håper å kunne få stille jämten. Spørst om jeg har nerver til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...