Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser du ikke likte og har endret syn på.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har alltid syntes at hunder med krøllhale var så utrolig stygge :aww: Og jeg hadde jo ikke engang hørt om basenji før jeg skulle besøke Tufani hos oppdretter. Og googla bilder av rasen, og oppdaget halen :cry: Men jeg endte nå opp med han likevel, og plutselig hadde jeg to :aww: Og synes selvfølgelig de er verdens vakreste.

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels

Likheten er faktisk slående!

Neida,de trenger ikke ha det

Skrevet

Snusere generelt syns jeg var noen merkelige vesner. Men åh jeg kunne gjerne hatt en riesen nå! Og de mindre for den del. Men de er jo så flotte!!

Pudler også, likte dem virkelig ikke før men så har jeg blitt kjent med en del personligheter. Tar meg tilogmed innimellom til å syns de er vakre i full utstillingsklipp.

Skrevet

Whippet og Italienere syns jeg var ekstremt stygge og så på grensa til vanskjøtta ut. Kunne ikke helt skjønne de som eide en eller flere og faktisk syns de var pene :lol:

Nå syns jeg de er nydelige og kan ikke helt skjønne at jeg en gang i tida syns noe annet :|

  • Like 1
Skrevet

Griffon. Små rare gremlinger. Garantert gneldrebikkjer.

Men så flyttet det en oppdretter inn ved siden av meg og den dagen de alle kom stormene mot oss på tur var jeg sikker på at Loke kom til å få 20 små hull i anklene.

Men. neida, de ville bare leke di! Søteste :wub:

Og RR. Trodde de var litt kjipe generelt før jeg møtte Singha og Niktia. Singha har æren for at Loke lærte seg hvordan voksne hanner skal oppføre seg. Finingen!

Skrevet

Da jeg var 9 gikk jeg med på flytte på ETT grunnlag: jeg skulle få hund! Opprinnelig hadde jeg lyst på en rottweiler, men min far mente at dette ikke passet med et barn, så han foreslo sin favoritt: labradoren! Eneste inntrykket jeg hadde av labben var hva jeg hadde fått fra Disney's 101 Dalmantinere, så utrolig kjedelige hunder! Men så fikk jeg Buster'n min en ukes tid etterpå, og falt hardt for denne flotte rasen :ahappy:

Skrevet

Storpuddel - sære hunder som bare var sære var mitt inntrykk etter å ha møtt en sær hann. Men når jeg begynte på skolen med hund som fordypningsfag og begynte i klasse med ei som hadde en storpuddeltispe ble jeg helt forelsket! Denne tispa hadde ikke vanlig puddel-klipp da og var enten full av pels eller barbert - herlig var hun uansett! Forsatt litt sær, men herlig-sær :lol:

Schnauzer - Bart på hunder? Eh, nei takk - sa jeg før, helt til min dumme BC-blanding utviklet smålig bart pga. Picarden i han :P Men det var spesielt schnauzere jeg ikke var så begeistret for, don't ask me why. Men etter at jeg hadde en venninne som trente AG med riesenschnauzeren sin, ble jeg sjarmert gitt - flott hund! Kunne tenkt meg en riesen en gang, men får se - og det er nok bare riesen jeg ville hatt av schnauzerene, da jeg foretrekker store hunder :) Nå er barter litt sjarmerende, tihi!

  • Like 1
Skrevet

Hmm,

Langhåret Collie. Alt for mye pels, gulvredde, nevrotiske, dumme og for lite hode i forhold til den svære pelsen.

-Nå kjenner jeg mange Langhårs Collier, og rasen står på ønskelista. Korthårs Collien har jeg alltid digga!

Border Collie. Stress, mas, nærvøs, gjeter alt, mange av de er mindre pene å se på, hypre, hærper ting, seperasjons angst på hele gjengen.

-Fikk en Border Collie blanding, og elsket Border Collie trekkene hennes. En dag skal jeg ha en Border Collie som kon kurranse hund! Må bare få tatt lappen først, så vi hadde kommet oss på treninger!

Bichon Frisè. Grusomt stygge, hvor er ansiktet i alt det håret? Bjeffete gammedame-hund.

-Ble kjent med Rapp. Værdens kuleste Bichon! Ville ikke hatt en selv, men nyydelig rase!

Shetland Sheepdog. Nevrotiske små gneldre hunder.

- Hærlige små brukshunder, vakre og smarte. Rasen står på ønskelista for å si det sånn!

Dachs. Stae, missfostra, gneldrete møkka bikkjer.

-Eneste grunnen til at jeg ikke har en selv, er at de ikke er noe å ha løse. Foruten om det, så digger jeg de etter å ha bli kjent med noen eksemplarer!

Skrevet

Jeg vil legge til noe generelt, ikke bare en rase, men en farge. Leverfarget. For en snodig farge! Ikke brun liksom, men sånn utvannet, litt rusten, blodig... Og ikke minst, det merkeligste av alt: lever med tan! Hvordan kan en hund ha to brunfarger på seg uten at en av de er en skikkelig brunfarge? :icon_confused: Jeg klarte liksom ikke å bli helt fortrolig med den fargen. Men jeg fikk meg jo lever/hvit springer, og da blir man vant til det, selv om jeg fremdeles syntes lever/tan var snodig. Nå ser jeg på det som den ultimate fargen, gjerne i kombo med hvitt. Alle hunder av alle raser blir nydelige bare de kles i lever med tan. :wub: Og det er overraskende mange raser som kommer i denne varianten, dog er det ganske så sjelden dessverre.

Skrevet

Whippet... Jeg likte ikke mynder før. :P Endret seg så smått etter den første hjortehunden jeg møtte. Etterhvert vendte jeg mine øyne mot whippet. Skjønner ikke hvordan jeg ikke kunne like dem før, det er jo verdens vakreste rase <3

  • Like 1
Skrevet

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels, de så jo bare ut som en hesje! :P

hesje.jpg

  • Like 13
Skrevet

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels, de så jo bare ut som en hesje! :P

hesje.jpg

:lol: Likheten er faktisk slående!

  • Like 6
Skrevet

Jeg likte ikke mynder i det hele tatt da jeg var mindre, men nå synes jeg de store myndene er utrolig flotte og majestetiske. x-stemoren min hadde saluki før som jeg pleide å passe, så det kan hende det er derfor jeg har skiftet helt syn på dem.

Skrevet

Jeg likte ikke Chihuahua tidligere. Nok fordi alle jeg møtte var uoppdragne og gneldrete hunder med teite eiere.

De siste par årene har jeg faktisk møtt tre stk med normal hundeoppdragelse og fornuftige eiere. Jeg liker ikke å innrømme det, men jeg kunne faktisk tenkt meg en:)

Skrevet

Mange raser :aww:

Laekenois: Whaaat, æsj. Ikke fin. -- > Så vakker og flott! :wub:

Mudi: Se over.

Pyreneisk gjeterhund: For mye pels, generelt. Likte de med korthåret hode, men ikke de andre. --> Nå digger jeg begge :ahappy:

Welsh Corgi Cardigan: Pussige hunder --> For noen skjønne små

Dansk-Svensk Gårdshund: Meeeeh, hvorfor ha DSG når man kan ha Jack Russel Terrier --> Har blitt litt betatt

Grand danois: Er det virkelig nødvendig med så store hunder da?? --> Ja :ahappy:

Bedlington Terrier: Hahaha, for en morsom/stygg hund --> For en skjønn skapning!

Ungarsk Vizsla korthåret: Alt for lite pels --> en flott rase! Fikk erfaring med en i Canada og ble forelsket :wub:

Puddel: Hunder som hører hjemme hos 80+ åringer og/eller de som lakkerer neglene på hunden rosa etc --> Liker alle varianter av puddelen og skal nok ha en selv en gang. For en undervurdert rase!

Afgansk Mynde: Er det nødvendig med så mye pels?? Overlegne hunder som kun blir brukt i utstillingsringen --> Så elegant da gitt! Flotte hunder!

Skotsk Hjortehund: Hvorfor ha en skotte når man kan ha en irsk ulvehund? --> Ja takk begge dele :aww:

Hva er grunnen til at jeg har byttet syn på alle disse rasene (foruntatt vizslaen)? Sonen :heart:

  • Like 1
Skrevet

Tror faktisk de fleste favorittrasene mine kommer under denne kategorien...

Første gang jeg så en bedlington: "Æsj, hva er det der for noe? Noe så latterlig, at folk faktisk vil ha sånt noe frivillig!"

Whippeter og salukier (eller egentlig alle mynder) var noen utsulta og rare krek, pudler var jålete gammel dame- hunder som glefset og bråkte, og basenjier var noen aggressive smådjevler som åt babyer til frokost hvis de fikk sjansen (en tidligere nabo hadde en som ikke var helt god).

Har mye å takke sonen for, jeg også. :lol::heart:

Guest Michellus
Skrevet

Laekenois. Synes de var fryktelig stygge og blæh, meeen i det siste så har jeg kjent at jeg bare mååå ha en senere i livet :heart:

Schäfer. Synes de var så vanlige, sikkert slemme alle sammen og hadde en ubrukelig mentalitet alle sammen. Så møtte jeg Bredo, svigerfar sin schäfer. Utrolig flott gutt, falt helt pladask for han. Senere samme året var jeg på RIK grunnkurs og der traff jeg en virkelig flott mann som satte sine spor i meg med sitt utrolig flotte vesen og herlige karakter. Kort fortalt så har jeg ingenting imot schäfere, og kan gjerne tenke meg en i fremtiden.

Skrevet

Portis.. Synes de var helt forferdelige å se på før (mye pga klippen). Nå er det min absolutte enestående favoritt og de er vakrest i verden for tenk. :D skulle bare litt valpekos til så var jeg solgt for alltid.

  • Like 1
Skrevet

En rase jeg ikke likte var labrador. De var jo alt for vanlige, for feite, for treige, for kjedelige + + Nå har jeg en jaktlabbis og kan ikke skjønne at jeg ikke fikk meg en før! :lol:

  • Like 3
Skrevet

Border collie. Eg har aldri likt dei. Oppvokst midt på landet og "alle" naboar hadde bc. Smiskete, lurvete, bjeffa mykje, låg i vegkanten og jakta bilar. Drittbikkjer.

Og så jobba eg som avløysar for evigheter sidan og møtte ein bonde som hadde to stk, der den eine smelta meg heilt totalt. Fine hunden. :wub: Og no har eg ein sjølv! Hurra. :lol:

Golden retriever. Masete stinkedyr. Men dei er jo -så- flotte og heilt fantastiske vesen! Ikkje utenkelig at neste blir ein golden. :wub:

Det er ganske mange raser eg har bytta syn på opp i gjennom åra, og stort sett har eg funne ut at jo fleire hundar eg møter som har fått ein eller annan form for vetig oppdragelse, jo meir må eg bytte om på fordommane mine, for eg tar stort sett alltid feil. :D

Skrevet

Jeg har egentlig alltid likt alt av hunder uavhengig av rase. Men syntes Whippetene så rare ut. Når man er ung og ser hund for en hund og ikke for hvilken rase,så ser de jo nesten misshandlet ut der de ikke har fett på kroppen,skikkelig opptrukket i buken og halen mellom beina osv :lol: Men det er jo en vanesak og spesielt etter å ha truffet,så ser jeg nå hvor vakkre de er :wub:

Skrevet

Whippet spesielt og mynder generelt - stygge, spjælete hunder som ser ut som om de må bæsje hele tiden. :lol: Nå syne jeg de er vakre og elegante og muskuløse og flotte.

Pudler - rare, pelsete, pripne dyr. Nå synes jeg de er morsomme, spretne og sjarmerende. :D

Skrevet

Rottweiler, jeg har syntes at de var litt skumle igrunn siden jeg leste og hørte om alle hundene som hadde bitt og skadet mennesker og dyr.

Det synet ble endret da vi begynte på valpekurs med en liten rottweilervalp, vi har gått tre kurs og alle sammen med denne rottweileren og da blitt veldig godt kjent med den og sett den vokse så stor! :ahappy:

Skrevet

For meg tror jeg det må bli saluki. Jeg har aldri hatt noe mot rasen, men etter å ha lest om den i hundebøker og sett bilder av den så ar det aldri en hund jeg var spesielt interessert i eller kunne tenke meg. Så overtok en venninne av meg to salukier - for noen nydelige skapninger! Jeg var faktisk svært nær å overta en hvit hann selv, og er fortsatt veldig svak for hvite salukier. Utrolig vakre og fascinerende hunder.

Ja, også likte jeg aldri småhunder før. Syntes de ikke var "ordentlig hund". Men min tante hadde terriere (westier og skotter) og etter å ha passet dem noen helger så forsto jeg at små hunder er like mye hund som store. Jeg likte aldri pomeranian noe særlig heller, ubrukelig liten pelsdott. Men nå som jeg har sett dem på nært hold og kjenner folk som har en, så synes jeg de er noe av det søteste jeg ser.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...