Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser du ikke likte og har endret syn på.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har alltid syntes at hunder med krøllhale var så utrolig stygge :aww: Og jeg hadde jo ikke engang hørt om basenji før jeg skulle besøke Tufani hos oppdretter. Og googla bilder av rasen, og oppdaget halen :cry: Men jeg endte nå opp med han likevel, og plutselig hadde jeg to :aww: Og synes selvfølgelig de er verdens vakreste.

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels

Likheten er faktisk slående!

Neida,de trenger ikke ha det

Skrevet

Snusere generelt syns jeg var noen merkelige vesner. Men åh jeg kunne gjerne hatt en riesen nå! Og de mindre for den del. Men de er jo så flotte!!

Pudler også, likte dem virkelig ikke før men så har jeg blitt kjent med en del personligheter. Tar meg tilogmed innimellom til å syns de er vakre i full utstillingsklipp.

Skrevet

Whippet og Italienere syns jeg var ekstremt stygge og så på grensa til vanskjøtta ut. Kunne ikke helt skjønne de som eide en eller flere og faktisk syns de var pene :lol:

Nå syns jeg de er nydelige og kan ikke helt skjønne at jeg en gang i tida syns noe annet :|

  • Like 1
Skrevet

Griffon. Små rare gremlinger. Garantert gneldrebikkjer.

Men så flyttet det en oppdretter inn ved siden av meg og den dagen de alle kom stormene mot oss på tur var jeg sikker på at Loke kom til å få 20 små hull i anklene.

Men. neida, de ville bare leke di! Søteste :wub:

Og RR. Trodde de var litt kjipe generelt før jeg møtte Singha og Niktia. Singha har æren for at Loke lærte seg hvordan voksne hanner skal oppføre seg. Finingen!

Skrevet

Da jeg var 9 gikk jeg med på flytte på ETT grunnlag: jeg skulle få hund! Opprinnelig hadde jeg lyst på en rottweiler, men min far mente at dette ikke passet med et barn, så han foreslo sin favoritt: labradoren! Eneste inntrykket jeg hadde av labben var hva jeg hadde fått fra Disney's 101 Dalmantinere, så utrolig kjedelige hunder! Men så fikk jeg Buster'n min en ukes tid etterpå, og falt hardt for denne flotte rasen :ahappy:

Skrevet

Storpuddel - sære hunder som bare var sære var mitt inntrykk etter å ha møtt en sær hann. Men når jeg begynte på skolen med hund som fordypningsfag og begynte i klasse med ei som hadde en storpuddeltispe ble jeg helt forelsket! Denne tispa hadde ikke vanlig puddel-klipp da og var enten full av pels eller barbert - herlig var hun uansett! Forsatt litt sær, men herlig-sær :lol:

Schnauzer - Bart på hunder? Eh, nei takk - sa jeg før, helt til min dumme BC-blanding utviklet smålig bart pga. Picarden i han :P Men det var spesielt schnauzere jeg ikke var så begeistret for, don't ask me why. Men etter at jeg hadde en venninne som trente AG med riesenschnauzeren sin, ble jeg sjarmert gitt - flott hund! Kunne tenkt meg en riesen en gang, men får se - og det er nok bare riesen jeg ville hatt av schnauzerene, da jeg foretrekker store hunder :) Nå er barter litt sjarmerende, tihi!

  • Like 1
Skrevet

Hmm,

Langhåret Collie. Alt for mye pels, gulvredde, nevrotiske, dumme og for lite hode i forhold til den svære pelsen.

-Nå kjenner jeg mange Langhårs Collier, og rasen står på ønskelista. Korthårs Collien har jeg alltid digga!

Border Collie. Stress, mas, nærvøs, gjeter alt, mange av de er mindre pene å se på, hypre, hærper ting, seperasjons angst på hele gjengen.

-Fikk en Border Collie blanding, og elsket Border Collie trekkene hennes. En dag skal jeg ha en Border Collie som kon kurranse hund! Må bare få tatt lappen først, så vi hadde kommet oss på treninger!

Bichon Frisè. Grusomt stygge, hvor er ansiktet i alt det håret? Bjeffete gammedame-hund.

-Ble kjent med Rapp. Værdens kuleste Bichon! Ville ikke hatt en selv, men nyydelig rase!

Shetland Sheepdog. Nevrotiske små gneldre hunder.

- Hærlige små brukshunder, vakre og smarte. Rasen står på ønskelista for å si det sånn!

Dachs. Stae, missfostra, gneldrete møkka bikkjer.

-Eneste grunnen til at jeg ikke har en selv, er at de ikke er noe å ha løse. Foruten om det, så digger jeg de etter å ha bli kjent med noen eksemplarer!

Skrevet

Jeg vil legge til noe generelt, ikke bare en rase, men en farge. Leverfarget. For en snodig farge! Ikke brun liksom, men sånn utvannet, litt rusten, blodig... Og ikke minst, det merkeligste av alt: lever med tan! Hvordan kan en hund ha to brunfarger på seg uten at en av de er en skikkelig brunfarge? :icon_confused: Jeg klarte liksom ikke å bli helt fortrolig med den fargen. Men jeg fikk meg jo lever/hvit springer, og da blir man vant til det, selv om jeg fremdeles syntes lever/tan var snodig. Nå ser jeg på det som den ultimate fargen, gjerne i kombo med hvitt. Alle hunder av alle raser blir nydelige bare de kles i lever med tan. :wub: Og det er overraskende mange raser som kommer i denne varianten, dog er det ganske så sjelden dessverre.

Skrevet

Whippet... Jeg likte ikke mynder før. :P Endret seg så smått etter den første hjortehunden jeg møtte. Etterhvert vendte jeg mine øyne mot whippet. Skjønner ikke hvordan jeg ikke kunne like dem før, det er jo verdens vakreste rase <3

  • Like 1
Skrevet

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels, de så jo bare ut som en hesje! :P

hesje.jpg

  • Like 13
Skrevet

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels, de så jo bare ut som en hesje! :P

hesje.jpg

:lol: Likheten er faktisk slående!

  • Like 6
Skrevet

Jeg likte ikke mynder i det hele tatt da jeg var mindre, men nå synes jeg de store myndene er utrolig flotte og majestetiske. x-stemoren min hadde saluki før som jeg pleide å passe, så det kan hende det er derfor jeg har skiftet helt syn på dem.

Skrevet

Jeg likte ikke Chihuahua tidligere. Nok fordi alle jeg møtte var uoppdragne og gneldrete hunder med teite eiere.

De siste par årene har jeg faktisk møtt tre stk med normal hundeoppdragelse og fornuftige eiere. Jeg liker ikke å innrømme det, men jeg kunne faktisk tenkt meg en:)

Skrevet

Mange raser :aww:

Laekenois: Whaaat, æsj. Ikke fin. -- > Så vakker og flott! :wub:

Mudi: Se over.

Pyreneisk gjeterhund: For mye pels, generelt. Likte de med korthåret hode, men ikke de andre. --> Nå digger jeg begge :ahappy:

Welsh Corgi Cardigan: Pussige hunder --> For noen skjønne små

Dansk-Svensk Gårdshund: Meeeeh, hvorfor ha DSG når man kan ha Jack Russel Terrier --> Har blitt litt betatt

Grand danois: Er det virkelig nødvendig med så store hunder da?? --> Ja :ahappy:

Bedlington Terrier: Hahaha, for en morsom/stygg hund --> For en skjønn skapning!

Ungarsk Vizsla korthåret: Alt for lite pels --> en flott rase! Fikk erfaring med en i Canada og ble forelsket :wub:

Puddel: Hunder som hører hjemme hos 80+ åringer og/eller de som lakkerer neglene på hunden rosa etc --> Liker alle varianter av puddelen og skal nok ha en selv en gang. For en undervurdert rase!

Afgansk Mynde: Er det nødvendig med så mye pels?? Overlegne hunder som kun blir brukt i utstillingsringen --> Så elegant da gitt! Flotte hunder!

Skotsk Hjortehund: Hvorfor ha en skotte når man kan ha en irsk ulvehund? --> Ja takk begge dele :aww:

Hva er grunnen til at jeg har byttet syn på alle disse rasene (foruntatt vizslaen)? Sonen :heart:

  • Like 1
Skrevet

Tror faktisk de fleste favorittrasene mine kommer under denne kategorien...

Første gang jeg så en bedlington: "Æsj, hva er det der for noe? Noe så latterlig, at folk faktisk vil ha sånt noe frivillig!"

Whippeter og salukier (eller egentlig alle mynder) var noen utsulta og rare krek, pudler var jålete gammel dame- hunder som glefset og bråkte, og basenjier var noen aggressive smådjevler som åt babyer til frokost hvis de fikk sjansen (en tidligere nabo hadde en som ikke var helt god).

Har mye å takke sonen for, jeg også. :lol::heart:

Guest Michellus
Skrevet

Laekenois. Synes de var fryktelig stygge og blæh, meeen i det siste så har jeg kjent at jeg bare mååå ha en senere i livet :heart:

Schäfer. Synes de var så vanlige, sikkert slemme alle sammen og hadde en ubrukelig mentalitet alle sammen. Så møtte jeg Bredo, svigerfar sin schäfer. Utrolig flott gutt, falt helt pladask for han. Senere samme året var jeg på RIK grunnkurs og der traff jeg en virkelig flott mann som satte sine spor i meg med sitt utrolig flotte vesen og herlige karakter. Kort fortalt så har jeg ingenting imot schäfere, og kan gjerne tenke meg en i fremtiden.

Skrevet

Portis.. Synes de var helt forferdelige å se på før (mye pga klippen). Nå er det min absolutte enestående favoritt og de er vakrest i verden for tenk. :D skulle bare litt valpekos til så var jeg solgt for alltid.

  • Like 1
Skrevet

En rase jeg ikke likte var labrador. De var jo alt for vanlige, for feite, for treige, for kjedelige + + Nå har jeg en jaktlabbis og kan ikke skjønne at jeg ikke fikk meg en før! :lol:

  • Like 3
Skrevet

Border collie. Eg har aldri likt dei. Oppvokst midt på landet og "alle" naboar hadde bc. Smiskete, lurvete, bjeffa mykje, låg i vegkanten og jakta bilar. Drittbikkjer.

Og så jobba eg som avløysar for evigheter sidan og møtte ein bonde som hadde to stk, der den eine smelta meg heilt totalt. Fine hunden. :wub: Og no har eg ein sjølv! Hurra. :lol:

Golden retriever. Masete stinkedyr. Men dei er jo -så- flotte og heilt fantastiske vesen! Ikkje utenkelig at neste blir ein golden. :wub:

Det er ganske mange raser eg har bytta syn på opp i gjennom åra, og stort sett har eg funne ut at jo fleire hundar eg møter som har fått ein eller annan form for vetig oppdragelse, jo meir må eg bytte om på fordommane mine, for eg tar stort sett alltid feil. :D

Skrevet

Jeg har egentlig alltid likt alt av hunder uavhengig av rase. Men syntes Whippetene så rare ut. Når man er ung og ser hund for en hund og ikke for hvilken rase,så ser de jo nesten misshandlet ut der de ikke har fett på kroppen,skikkelig opptrukket i buken og halen mellom beina osv :lol: Men det er jo en vanesak og spesielt etter å ha truffet,så ser jeg nå hvor vakkre de er :wub:

Skrevet

Whippet spesielt og mynder generelt - stygge, spjælete hunder som ser ut som om de må bæsje hele tiden. :lol: Nå syne jeg de er vakre og elegante og muskuløse og flotte.

Pudler - rare, pelsete, pripne dyr. Nå synes jeg de er morsomme, spretne og sjarmerende. :D

Skrevet

Rottweiler, jeg har syntes at de var litt skumle igrunn siden jeg leste og hørte om alle hundene som hadde bitt og skadet mennesker og dyr.

Det synet ble endret da vi begynte på valpekurs med en liten rottweilervalp, vi har gått tre kurs og alle sammen med denne rottweileren og da blitt veldig godt kjent med den og sett den vokse så stor! :ahappy:

Skrevet

For meg tror jeg det må bli saluki. Jeg har aldri hatt noe mot rasen, men etter å ha lest om den i hundebøker og sett bilder av den så ar det aldri en hund jeg var spesielt interessert i eller kunne tenke meg. Så overtok en venninne av meg to salukier - for noen nydelige skapninger! Jeg var faktisk svært nær å overta en hvit hann selv, og er fortsatt veldig svak for hvite salukier. Utrolig vakre og fascinerende hunder.

Ja, også likte jeg aldri småhunder før. Syntes de ikke var "ordentlig hund". Men min tante hadde terriere (westier og skotter) og etter å ha passet dem noen helger så forsto jeg at små hunder er like mye hund som store. Jeg likte aldri pomeranian noe særlig heller, ubrukelig liten pelsdott. Men nå som jeg har sett dem på nært hold og kjenner folk som har en, så synes jeg de er noe av det søteste jeg ser.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...