Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Huldra
 Share

Recommended Posts

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Leonberger - naboen hadde en sånn hund og den var alltid ute etter meg! (Og min mamma var enig med meg)

Korthåret Chihuahua - har faktisk ikke møtt en hyggelig en. Langhåret er vennlige, de.

JRT - uforutsigbar, atferd kan skiftes på et blunk fra vennlig til aggressiv!

Da burde du møtt min korthårede Chi, han er koselig:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ca tre år siden gjørde jeg en liten "øvelse" for min egen del: Jeg satte opp en liste over de raser jeg hadde møtt, om jeg likte dem og om jeg kunne tenke meg den rasen selv. I dag tok jeg frem lista og oppdaterte den. Ting har forandret seg litt i løpet av de tre årene ser jeg. Noen raser jeg kunne tenke meg for tre år siden kunne jeg ikke tenkt meg i dag. Og motsatt.
Så man endrer synspunkt med økende mengde erfaringer og andre livsendringer tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser bare hvor vanvittig stor forskjell det er på de to salukiene her i huset, så er vel derfor jeg har skikkelig problemer med å skjønne at ett eneste negativt møte kan ødelegge for en hel rase. De har jo noen fellestrekk selvsagt, men de fellesktrekkene er så erketypisk mynde/saluki at de trenger man ikke møte hundene engang for å vite om man liker eller ikke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

For ca tre år siden gjørde jeg en liten "øvelse" for min egen del: Jeg satte opp en liste over de raser jeg hadde møtt, om jeg likte dem og om jeg kunne tenke meg den rasen selv. I dag tok jeg frem lista og oppdaterte den. Ting har forandret seg litt i løpet av de tre årene ser jeg. Noen raser jeg kunne tenke meg for tre år siden kunne jeg ikke tenkt meg i dag. Og motsatt.

Så man endrer synspunkt med økende mengde erfaringer og andre livsendringer tror jeg.

Litt pussig det der egentlig. Hvordan det endrer seg. Om jeg ser hvilke jeg liker nå ifht for noen år siden er det veldig mange flere raser jeg liker utseendemessig nå (blandt annet min egen), men mye færre raser jeg liker når det kommer til gemytt og egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt pussig det der egentlig. Hvordan det endrer seg. Om jeg ser hvilke jeg liker nå ifht for noen år siden er det veldig mange flere raser jeg liker utseendemessig nå (blandt annet min egen), men mye færre raser jeg liker når det kommer til gemytt og egenskaper.

Skriver under på denne, og vil samtidig tilføye at jeg er enig i at ting kan endre seg i løpet av livet. Raser jeg tenkte at jeg skulle ha "senere" fordi de ikke passet livsstilen min ennå, passer plutselig, selv om jeg trodde det ville ta mye lengre tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amenityog Mardina; det kommer nok litt an på hva man legger i begrepet liker.. Nå handler vel tråden om hvilke hunder man ikke ønsker og eie?

Skulle jeg valgt raser ut fra eksteriøret alene, ( noe som beklagelig mange later til å gjøre..) så ville greyhound, azawakh, basenji, saluki, alaskan malamut, siberian husky og bullterier stått øverst på lista.

Siden det er viktig for meg at egne hunder fungerer greit med andre hunder, så utgår flesteparten av de nevnte ovenfor av den grunn. Jeg vil ha et " enkelt" hundehold, jeg vil ikke gå tur og stadig være engstelig for å møte på andre hunder.

Myndene du nevner er normalt ikke vanskelige med andre hunder. Samkjønnsaggresjon er temmelig sjelden hos myndene, da de tradisjonelt har jaktet i flokk og har måtte forholde seg til andre hunder, også av eget kjønn.

Men det finnes unntak. Jeg har selv en saluki som ikke går med alt og alle.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes; saluki er ikke så aktuellt for min del av andre grunner enn drittoppførsel mot andre hunder. Jeg burde vel presisert det. Når det gjelder greyhound derimot... Finnes selvfølgelig helt greie hunder der og men det er vel ikke direkte regelen.. Borzoi, vel blanda drops der og..

Det er slett ikke alle mynder som "tradisjonellt" har blitt brukt til flokkjakt. Det er forresten ikke så interessant hva en rase ble brukt til for 50 år siden( i denne sammenheng). Det trenges ikke mange generasjoner eller bruk av feil hunder, for å ødelegge en trivelig rase..

Edit; forresten hvis man med flokk mener en gruppe hunder som kjenner hverandre, så er det uansett ikke samme sak. Mange drittbikkjer fungerer forholdsvis greit med de hundene de bor i hus med, det er når de treffer fremmede hunder det går galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner - altfor mye røyting

Hva er det du sier?? De røyter da ikke *fornærma* :P hahaha!!!

så min liste:

De fleste langhårsraser utgår for meg da jeg er allergisk mot pelsstell.

De fleste myndene da jeg ofte opplever dem som småsære og reserverte :) Og jaktinnstinktet vil jeg ikke ha.

Mange av terrierne fordi mange av dem må nappes, jeg er fremdeles allergisk mot pelsstell!

Dvergpinscher, pinscher på speed :-P de er morsomme men litt for adhd for meg.

De fleste smårasene er uaktuelle. mange gneldrer, men hovedsaklig fordi jeg vil ha store hunder ;-) Min smak!

Mops og bulldog -passer ikke mitt bruk, for små og trege og jeg takler ikke snorkelyder. Selv om jeg kjenner herlige individer av begge rasene ;)

Flatcoat retriever: liker ikke hodet deres (uttrykk og formen), de er veeelsig vanlige (vil ikke ha en rase jeg ser rundt hvert hjørne) og de begynner jammen å bli store nå?

Jaktraser med mye jaktinnstinkt, jeg liker å ha løse hunder som ikke stikker av for å lose osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes; saluki er ikke så aktuellt for min del av andre grunner enn drittoppførsel mot andre hunder. Jeg burde vel presisert det. Når det gjelder greyhound derimot... Finnes selvfølgelig helt greie hunder der og men det er vel ikke direkte regelen.. Borzoi, vel blanda drops der og..

Det er slett ikke alle mynder som "tradisjonellt" har blitt brukt til flokkjakt. Det er forresten ikke så interessant hva en rase ble brukt til for 50 år siden( i denne sammenheng). Det trenges ikke mange generasjoner eller bruk av feil hunder, for å ødelegge en trivelig rase..

Edit; forresten hvis man med flokk mener en gruppe hunder som kjenner hverandre, så er det uansett ikke samme sak. Mange drittbikkjer fungerer forholdsvis greit med de hundene de bor i hus med, det er når de treffer fremmede hunder det går galt.

Greyhound og borzoi kunne bli sendt ut i store flokker, 50 hunder, 100 hunder. De fleste kom kanskje fra samme "kennel" (en eller annen fyrste), men at de kjente hverandre tviler jeg på.

Andre mynder, for eksempel saluki og whippet, jaktet mest to og to. Men det spørs på typen jakt. Hare og rådyr/antilope ble to hunder sendt ut. På rovdyrjakt, rev og ulv/sjakal, ble flere hunder sendt ut.

Er helt enig i at det ikke skal mange generasjonene til for å ødelegge en trivelig rase, og tviler ikke på at det finnes mye ymse blant disse rasene. De fleste salukiene jeg kjenner er veldig trivelige, men ikke alle er like sosiale (med hunder eller mennesker). Av whippeter kjenner jeg mange, og teller kun en eller to jeg er litt usikre på, men ikke mer usikre enn at jeg fint slipper mine hunder med de. Azawakhene jeg vet om er interessert i hundene min, mindre interessert i meg (etter hva jeg har hørt er det typisk for rasen, mer sosiale med hunder, men må kjenne folkene). Greyhound og borzoi kjenner jeg ikke nok individer av til å uttale meg kvalifisert om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes; som jeg sa, det er lite interessant hvordan en rase fungerte for 50 år siden, det er hvordan de er i dag, som betyr noe. ;)

Whippet er forresten en rase som har forandret seg relativt mye de siste årene, både eksteriørt (huff...) og mentalt.. 'amerikaniseringen' av rasen har så absolutt ikke gagnet den.. :/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste rasen jeg har endret mening på i negativ retning er rottweiler, men ikke ene og alene pga møter. Opplevde at en ellers veldig flott tispe nappa ut deler av manken på grim fordi han svinsa i nærheten av meg når hun ikke følte for å dele på eventuelle godbiter. Ikke noe alvorlig liksom, men kjente litt på at jeg ikke kunne tenke meg en så seriøs og "skarp" hund. Ellers har jeg møtt flere som jeg kjenner jeg ikke blir helt fortrolig med.

Ellers er det vel kun en knapp håndfull raser jeg virkelig kunne tenkt meg å ha selv. Kjenner jeg er veldig glad det ikke blir rasebytte med det første, om noen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det to raser jeg ikke ville tenkt meg er det komodor og afghansk mynde. Mye pga utseendet, så er afghansk mynde kåret til å være blant de minst intellektuelle hunderasene. Bruksområdene knytes vel automatisk inn, med tanke på kåringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne ikke tenke meg noen form for terriere, da min BC er en sta liten djevel og jeg trenger i hvert fall ikke noen flere sta små djevler.

Kunne ikke tenke meg noen form for polarhunder, da min Sibirske Husky ved 9 måneders alder allerede har røytet mer enn nok for all tenkelig fremtid. Jeg skjønner nå hvorfor andre og utvilsomt mer intelligente mennesker enn jeg har valgt å ha de utendørs.

Kunne ikke tenke meg noe som er så smått at man må passe på å ikke tråkke på de eller å sette seg på de, da jeg er av den lettere klønete typen.

Kunne ikke tenke meg noe som gneldrer og bråker i tide og utide, da Elghunden som bor en 3 km unna oss holder oss våkne halve natten. Jeg antar at alle hundens naboer har blitt sinnssyke for lenge siden og er innlagt på institusjoner langt hjemmefra der de nå sover i fred og ro.

Ellers er jeg relativ åpen for det meste :D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Birnad: liker ikke særlig utsende. har 2 i gaten den ene er ekstem aggressiv. (har angrepet flere hunder i nabolaget) og den andre er skikkelig gneldrehund.

Dvergschnauzer: gneldrebikkjer

Engelsk bulldog: liker ikke utsende, dårlig helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altfor mange til å skrive. Kanskje det er 10-20 hunderaser jeg kunne vurdert å ha, men de fleste vil jeg ikke ha. Noen fordi jeg har erfaring, noen fordi de ikke passer til mitt bruk, noen fordi jeg ikke liker utseendet, on noen rett og slett fordi jeg aldri har truffet en og blitt bergtatt enda.

Får te det litt mer generellt:

Store vakthunder (som jeg ikke er rette person til å trene)

Polarhunder (samme som over)

Store gjeterhunder (samme som over)

Store eller små "kamphundraser" ( legg merke til hermetegnene!! samme som over)

Hunder som liker å lage lyd. (orker ikke gneldring og bjeffing hele dagen lang...)

Hunder som trenger mye pelsstell (har ikke armer til det)

Hunder som blir stresset hvis de ikke får veldig mye stimuli

Hunder som må ha mye trim/ lange turer i allslags vær

Hunder som det ikke er "energi" og "humør" i

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schipperke, nei.. Ofte fryktelig gneldrete og utseendet tiltaler meg ikke. Dsg, nja..schnauzere, napperaser og har skjegg. De riezen jeg har møtt, er heller tvilsomme ifht. andre hunder. Pinchere mye rart temperamentsmessig. Podenco..neeei! For mye lyd! Og jeg liker ikke røde neser.

Buhund, flotte hunder men der kan det være myyye lyd..

Labrador og golden, hengelepper og de lukter..utiltalende utseende.

Unnskyld, men: :lol: :lol: :lol:

Er ganske mange raser jeg ikke ville hatt, er i grunnen enklere å ramse opp andre veien. Og det går først og fremst på bruksområde, pelstype og hva slags "personlighetstype" og utseende jeg foretrekker, sånn heeelt generelt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leonberger: truffet for mye hundeaggressive hunder av den rasen. Som har gjøvet løs på selv valper fullstendig uten grunn.

Ellers er det jo mange raser jeg ikke ønsker, enten pga bruksområde, pels, eksteriør og slikt. Men noen raser har man bare litt for mange negative opplevelser med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det to raser jeg ikke ville tenkt meg er det komodor og afghansk mynde. Mye pga utseendet, så er afghansk mynde kåret til å være blant de minst intellektuelle hunderasene. Bruksområdene knytes vel automatisk inn, med tanke på kåringen.

:lol: Jeg har hørt at de til og med er helt uten interesse for god litteratur!

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke at folk ikke vil ha setter jeg! :ahappy: De er jo bare skjønne jo! :)

Utfra ERFARINGER med enkeltindivider kan jeg IKKE tenke med Dalmatiner. Pga aggresjon mot andre hunder, og sure og sære bikkjer….

Og har møtt noen schæfere som kan vaksinere hvem som helst….mot schæfer...

Dalmatiner. Jeg får bare ingen kontakt med dem. Altfor mye retningsløs energi for meg.

:lol: whaat! Retningsløs energi? Sur og sær? Dere har tydeligvis ikke møtt Caspersnusken nei :sorcerer:

(og bare for å ha det sagt så tar jeg meg overhodet ikke nær av at noen ikke liker dalmatinere altså! (selv om jeg ikke helt kjenner igjen beskrivelsene som kommer i denne tråden).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...