Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Recommended Posts

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Skrevet

Raser jeg ikke vil ha:

Shæfer, det har liksom alltid vært ett eller annet med alle jeg har møtt. Skumle

Rottweiler, ikke heeeelt komfortabel med dem. Skumle

St. Bernhard, liker mer kvikke hunder som sikler mindre. Har aldri sett en løpe.

Berner sennen, av samme grunn som st. bernhard

Golder retriever fra utst. linjer, bleike farger,virker for tunge og dorske, av en eller annen grunn

Labrador fra utst. linjer, virker tunge og dorske.

Hunder under 16 kilo (bortsett fra dachs) Mange hunder jeg liker her, altså, men ingen jeg kunne tenke meg

Englesk bull dog, flatt fjes, lite bevegelig

Border collie, hva ER det med det blikket? Hele rasen virker understimulert og nappete. Sære!

Dobermann, sære! Skumle.

Hunder med flate snuter generelt, ( jeg liker boxere, fransk bull dog og boston terriere, men det er en prinsippsak)

Kelpie, litt mye over alt og rundt omkring. Det er noe med oppstående ører og stirrende øyne jeg ikke liker.

Aussie, ligner for mye på border collie, synes jeg. Stirrer for mye.

Strihårshunder, bartene er alltid skitne og våte, ikke gode å klappe på, hissige

Hunder med rød nese/ leverfarget, ehm... ikke pent i det hele tatt

Liker ikke noen andre terriere enn bull terrier og staff, små hunder med store tenner, glefsete, bråkete, temperamentsfulle. Appelerer ikke til meg i kroppsfasong eller pelstype

Moderne designhunder, alle som en. Teite navn på dem pluss at hele konseptet virker useriøst.

Malinois, jeg har ikke erfaring nok for denne hunden, skal jeg være ærlig. Skummel i blikket.

Krøllet pelstype- hunder, pleier å lukte rart, hunder skal røyte.

Ja, jeg ER faktisk litt redd hunder enda. Men bare fremende hunder. Håper ingen føler seg truffne, `cause it`s all in my head :D

Er det noen raser igjen, da? :P

Jo, det er mange hunder jeg kunne tenke meg og desto flere jeg ikke kunne tenke meg. Jeg er såpass fornøyd som Staffordshire bull terrier- eier at det er få andre hunder som kommer igjennom nåløyet. Dogo canario er også en av de få ;)

Glemte å legge til en grunn ;)

Skrevet

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere!

Masebikkjer:

Kelpie - Skulle hatt medfulgt ritalin.

Corgie - Kjempenydelig, men gud hjelpe deg om du la tilbake noe på feil plass.

Boxer - Uff, har alltid likt boxere, men så møtte jeg den ene. Følte meg seksuelt misbrukt.

Dachs: Så søt, så skjør, så fordømt masete.

Irsk setter: Så masete at hadde de hatt glowsticks istedet for halsbånd ville jeg fått epilepsianfall.

Gneldrebikkjer:

JRT - Syns de var koselige. Så fikk naboen seg en. I løpet av de seks månedene jeg bodde der måtte jeg bytte døgnrytme minst en gang i uka, så jeg skulle forvirre jævelen slik at han ikke skulle bjeffe HVER GANG jeg nærmet meg midlertidig koma.

Airdale terrier: Jeg så en på ferie en gang. Hadde et vokabular av en annen verden. Ikke så rart. Han trente det jo hvert tredje sekund.

Islandsk fårehund: HOLD KJEFT! *bryter sammen* VÆR SÅ SNILL, HVIS DET ER EN GUD: FÅ HAN TIL Å HOLDE KJEFT!

Håpløse bikkjer:

Malle - Stygt å kalle den håpløs, men når man får diarè hver gang man møter en hanhund... Vel, ikke på mitt vegg-til-vegg teppe.

Chow Chow - Blå tunge minner meg om "Blue" av Eiffel 65. Dessuten er jeg ikke glad i ting som kun er interessert i en person. Og om jeg ønsker det en gang, så kan jeg heller dra på sjekkeren med en kompis. Som ser ut som Adonis. Bare mer muskuløs. Og har kritthvite tenner. Og en sprudlende personlighet.

Dalmatiner: Gud så sær. Gjelder forsåvidt kun en av de to jeg har møtt. Akkurat som en bortskjemt liten drittunge som fikk feil krone-is på 17. Mai.

Kongepuddel: Jeg trodde liksom de skulle være smarte... Men man kan da ikke forvente at den skal finne sin egen matskål. Nei, den har tross alt ikke spist der i tre år i strekk.

Hvaiherrensnavnerdettefornoeopplegg?Måleggemegifosterstillingførjegfårkrampeiirritasjonsmuskelen-bikkjer:

Ovtcharka - Det er ikke en hund, det er en bjørn blandet med buldozer og Rambo.

Australsk cattledog - Meg: "Nei, så søt. Hva heter han?" Bikkja: "Er det en knehase jeg kan skimte der borte?" Eieren: "Han het.." Meg: "ÆÆÆÆÆ, KNEHASA MI!"

Doberman - Jeg har alltid digget doberman! Spesielt siden det var en eller annen serie når jeg var ung som omhandlet hunder. Og sjefshunden var en doberman...Men så ble jeg jaget gjennom en polsk småby av en. I Polen finnes det tydeligvis ikke båndtvang.

Berner Sennen - Jeg har lyst på berner sennen, men så fant jeg ut at ei kvinne med en veldig suspekt hundehold er sterkt involvert i raseklubben...Nei, takk. Men det er IKKE bikkja sin skyld!

PS: Jeg kunne sikkert hatt samtlige raser her på et eller annet tidspunkt, men de individene jeg har møtt har gitt litt avsmak.

:lol: :lol: :lol: :lol:

Edit : hvem i alle dager har vegg-til-vegg teppe i 2013?? :P

  • Like 2
Skrevet

:lol: :lol: :lol: :lol:

Edit : hvem i alle dager har vegg-til-vegg teppe i 2013?? :P

Oss nostalgikere! Har akkurat flyttet inn i et nytt hus etter at gamla som bodde her flyttet på gamlehjem, eller døde. Vi er litt usikre på den delen. Uansett hva hun gjorde så er vi dønn sikre på at det er fordi hun var dritt lei den rosa tapeten i gangen, det skeive gulvet (skulle tro hele fundamentet ble bygd opp på premisset om at det vil bli et sort hull den andre veien, slik at huset ville blitt rettet opp av seg selv), eller de fantastiske flisene på badet som nok er resultatet av fire tre-åringer med ubegrenset kvanta av blå modelleire og glitter.

  • Like 5
Skrevet

Oss nostalgikere! Har akkurat flyttet inn i et nytt hus etter at gamla som bodde her flyttet på gamlehjem, eller døde. Vi er litt usikre på den delen. Uansett hva hun gjorde så er vi dønn sikre på at det er fordi hun var dritt lei den rosa tapeten i gangen, det skeive gulvet (skulle tro hele fundamentet ble bygd opp på premisset om at det vil bli et sort hull den andre veien, slik at huset ville blitt rettet opp av seg selv), eller de fantastiske flisene på badet som nok er resultatet av fire tre-åringer med ubegrenset kvanta av blå modelleire og glitter.

Høres ut som huset jeg bor i. Man må ha sjøben for å krysse gulvet og klinkekulespill ville vært herlig uforutsigbart. Men vi har ikke vegg-til- vegg tepper. Andre steder enn på det kommende barnerommet slo det meg plutselig .

Ok, jeg burde ikke kaste sten...

  • Like 1
Skrevet

Er nok en del hunderaser jeg ikke kunne tenkt meg å ha, men jeg er nok litt mer av den typen som ikke dømmer hele rasen etter ett-to litt negative møter med et individ av rasen. Så jeg kommer ikke på så særlig mange i farta :P Da de fleste grunner til at jeg ikke ønsker meg en rase er pga. utseende/egenskaper o.l., og ikke personlige erfaringer.

Men en rase som falt kjapt til meg når jeg leste denne tråden var dalmatiner. Jeg har møtt ett par slightly, men den jeg fikk best "kontakt" med var når den ene veninna jeg hadde tidligere, anskaffet seg en omplasseringshund av denne rasen. Vi bodde sammen en liten periode, så jeg hadde en del kontakt med bikkja kan man si. Dessverre gjorde han intet godt inntrykk på meg :P Nå mener jeg ikke såre vedkommende som hadde denne hunden, eller tidligere eiere eller noe slikt, men dessverre var denne hunden ikke min type hund personlighetmessig. Sikkert fin for andre mennesker, men beklageligvis ikke til meg ;) Vanskelig å forklare, og vanskelig å sette fingrene nøyaktig på hvorfor dette ikke er en rase for meg. Dessuten var han fryktelig lik det inntrykket jeg har av en dalmatiner også, før jeg møtte den. Og i tillegg så er ikke utseende noe som faller i min smak. Men jeg har jo møtt noen fine individer av rasen også!

Skrevet

Doberman - herregud, jeg glemte doberman!

Jeg har "bodd" med tre stk opp gjennom årene (dvs min eldste bror hadde doberman da jeg var ung - og han bodde jo litt til og fra hjemme med disse hundene). Piiiipiiiiiipiiiiiiiiiiiiip - jeeeze for et mareritt å ha i hus. Også lyden av ørene når de ristet seg. Jeg trodde jeg skulle bli gal, for de rista seg jo forbaska hele tida :|.

Det kommer aldri noe sånt inn i mitt hus.

Skrevet

Doberman - herregud, jeg glemte doberman!

Jeg har "bodd" med tre stk opp gjennom årene (dvs min eldste bror hadde doberman da jeg var ung - og han bodde jo litt til og fra hjemme med disse hundene). Piiiipiiiiiipiiiiiiiiiiiiip - jeeeze for et mareritt å ha i hus. Også lyden av ørene når de ristet seg. Jeg trodde jeg skulle bli gal, for de rista seg jo forbaska hele tida :|.

Det kommer aldri noe sånt inn i mitt hus.

Åhh, den glemte jeg og! Signeres!

Guest Michellus
Skrevet

Weimaraner. De venninna mi hadde (faren driver oppdrett) var som natt og dag, forøvrig mor og sønn. Tispa var aggressiv mot barn og visse mennesker, mens hannhunden var.. Hannhund :P På godt og vondt.

Cocker spaniel. Husker jeg som barn ville hilse på to stk (eier sa det var greit) hvor da hundene freaka helt ut og ble sinna.

Chihuahua. De jeg har møtt har enten vært veldig usikre på mennesker eller veldig aggressive mot mennesker.

CC. Ene venninna til mamma hadde en sånn en og den var.. Ikke snill. Typ fryktaggressjon mot mennesker. Det var ikke veldig morsomt å hilse på de når alt man hørte var WAWAWAWAWAWAWAWAGRRRRRRRRRR

Ellers har jeg ikke så veldig mange dårlige erfaringer med raser. Det finnes de som ikke passer til meg og mitt bruk, men det blir noe annet igjen. For dette gikk på erfaring, ikke sant?

Skrevet

Hadde lenge lyst på mops jeg, så møtte jeg en i fjor. Den hadde tuslet gjennom nabolaget en sval vårdag, iført sele, og harket og peste alvorlig. Nå har den visst senere falt død om.

Var også interessert i flat en stund, så møtte jeg en newfoundland... trodde jeg. Eier kunne fortelle at det var ren flat. Den fikk hilse på min, og sikkelet hang i tråder over ryggen hennes. Klarer ikke se på flat på samme måte lenger.

Newfoundland likte jeg i teorien, den er jo berner med svømmehjerte, liksom... hadde en som nabo, og den siklet i tjukke remser, og fikk kreft og døde i ung alder.

Staff liker jeg også i teorien, men vi har en i slekta som ikke klarer å vaske sin egen rumpe. Jeg nekter å måtte vaske rumpa for bikkja mi.

Mitt første minne om dachs er fra et familiebesøk hvor vi måtte forbi en knurrende kommode. Vi måtte hopp opp i trappa og ned andre siden av kommoden for å komme forbi, for bikkja var mannevond.

Møtte min første setter i barndommen, og tenkte først at jeg ikke likte hunder. Neida, det er bare at alle settere jeg noensinne har møtt oppfører seg mer som smygende katter.

Og så finnes det mange flotte terriere/bartehunder, men... onkels wheaten terriers piss-stenkede, evig våte mustasje. :x

Skrevet (endret)

Faraohund: En rase som jeg oppriktig vurderte og ville ha, så var jeg med på et kenneltreff og er egentlig enda litt traumatisert. Hele gjengen bjeffa, men spesielt ett par individer, non-stop i over 2 timer. Da orket jeg ikke være der lenger og gikk. Ene hannhunden fikk også på seg et bjeffehalsbånd, men det var ikke særlig effektivt egentlig, han så bare dritfornærma ut hver gang han fikk en sprut i ansiktet. Omtrent alle sammen holdt på å gå ut av sitt gode skinn pga de stressa sånn.

Kinesisk nakenhund: En rase som jeg har møtt mange individer av, vært på rasetreff, sett de på utstilling og bodd med flere, de har en STOR jobb foran seg for å fikse rasen gemyttmessig.
Fryktaggressive nesten hele gjengen, både mot mennesker og hunder.

Endret av Taz
Skrevet

Jeg forstår ikke at folk ikke vil ha setter jeg! :ahappy: De er jo bare skjønne jo!! :)

Utfra ERFARINGER med enkeltindivider kan jeg IKKE tenke med Dalmatiner. Pga aggresjon mot andre hunder, og sure og sære bikkjer….
Og har møtt noen schæfere som kan vaksinere hvem som helst….mot schæfer...

Og så har jeg møtt noen skikkelig sure finske lapphunder og eurasiere, for ikke å snakke om en islandsk fårehund….. :ahappy:

Skrevet

Og så har jeg møtt noen skikkelig sure finske lapphunder og eurasiere, for ikke å snakke om en islandsk fårehund….. :ahappy:

Ja det har blitt noen sure finske lapphunder i Norge. Det er ikke rasetypisk :( *mumlegrumlevidereomhodeløsavl*

____________________________________

Ellers, islandsk fårehund. MAKAN til leven på de dyra jeg har møtt, og det sier jeg med lapphund!

Jeg passet en herlig flat i et års tid (sånn helger og over noen dager i løpet av et år), han var et fint vesen, men voldsomt med stresspiping og ekstrem røyting og sikling, så jeg ble litt vaksinert mot å eie rasen selvom jeg egentlig er kjempeglade i de!

Shiba, fantastisk kule, men altfor primitive for meg :lol:

Boxer, litt for mange utrivelige hundemøter. Kule hunder når det kun er folk, men ellers ikke noe for meg. Pluss sikkel.

Skrevet

Da får jeg skrive litt om erfaringene mine med rasene da:

Overnattet hos en venn en gang som hadde en mops. Mopsen skulle sove på det rommet som jeg skulle sove på.

Første delen av natten lå den å prompet noe helt forferdelig før den begynte og snorke og det tok aldri slutt.

Ikke nok med det, så tørket eieren mopsen i øynene med fingrene og lot hunden spise det som kom ut. Brekker meg fortsatt når jeg tenker på det i dag.

Tollere er jeg ikke så veldig fan av fordi jeg har blitt bitt av toller da jeg var liten og ene hunden min har blitt tatt av toller. Itillegg har jeg gått tur med en som utagerte mot alt.

Da jeg var yngre og ikke hadde hund lånte jeg alle mulige hunder rundt i nabolaget. Hund var hund liksom.

Fikk låne en kjempegammel Basset som hadde en veldig spesiel eier.

Hunden luktet dritt og ikke sånn vanlig vond lukt som kommer fra hunder innimellom, men mugg-kloakk blanding. Pelsen var også kjempe fett og etter å ha tatt på den en gang så satt du igjen med klissete hender.

Utrolig nok luftet jeg denne hunden ganske mange ganger.

Men akkurat den hunden har gjort at jeg har ett litt spesielt forhold til basseten..

Skrevet

Jeg forstår ikke at folk ikke vil ha setter jeg! :ahappy: De er jo bare skjønne jo! :)

Settere er fantastisk vakre!

Hvis jeg skal bo langt ute på landet engang og får meg en jaktmann så skal jeg ha en setter :)

  • Like 2
Skrevet

Da forstår jeg tråden bedre, og den kan jo bli riktig så morsom om noen har en god histoprie på lager:-) Det er nemlig ikke så mange hunderaser jeg kunne tenkt meg, pga raseegenskaper osv, så listen hadde blitt lang.

Men da må det definitivt bli at jeg aldri i livet kommer til å anskaffe meg en Kelpie. Mitt første møte med rasen var da en bekjent kom innom for å kjøpe motorsykkelen min, og hun hadde med seg denne hunden hun hadde anskaffet. Hun er tidligere Schäeferdame, så dette forstår jeg ikke helt..

Dette monsteret av en hund som ble sluppet ut av bilen var overhodet ikke interessert i å hilse på noen av oss, der vi stod på gårdsplassen. Jeg, Robert, (manen) og Luna. (Rottweileren vi hadde da). Den kom som et prosjektil ut av bilen, raste rundt oss i ring i et hårreisende tempo sånn ca 10 ganger, før det styrtet enda 10 runder rundt huset. Da den kom tilbake satte den seg ned midt på plenen og dreit.

Deretter gjorde den et ufint utfall mot Lunamor og var direkte frekk. Luna, som hadde observert henne med et forbløffet uttrykk i fjeset fikk deretter nok av den ufine gjesten og satte henne på plass med et løvebrøl og et glefs rett oppunder nesa på henne. Da ble det bråstopp gitt.

Jeg har truffet denne hunden ved senere anledninger og den er totalt udressert og ukontrollert. Det er nok derfor jeg ikke takler den særlig godt, og som mitt første individ for rasen Kelpie så gjorde den ikke noe godt inntrykk på meg. Noe mer elektrisk har jeg sjeldent sett.

Skrevet

Vedr historier…..jeg har IRSK SETTER. Og skal ALDRI ha ENGELSK setter. Jeg ble nemlig bitt av en. Noe så inn i hampen! Jeg skulle hente hundene mine, som var plassert på et hundepensjonat, og dro dit. Ingen var hjemme. Jeg gikk ut av bilen og så meg rundt, og ventet. Plutselig, uten forvarsel, satt en engelsk setter tispe i låret mitt….. :gaah:

Jeg skrek og hoppa rundt - det gjorde j…. vondt!! :( Og fikk rista ho av. Ho gjorde seg klar til nytt angrep….

Så jeg ropte og skrek og vifta med armer slik at ho rygga litt. Nok til at jeg fikk smetta meg inn i bilen min...

Jeg hadde et stort bitt på låret, med en hevelse på 10 x 10 cm som brukte en mnd på å bli borte. Det bars rett til legevakta for stivkrampe-vaksine og antibiotika. På engelsk setter-eierens regning...

JEg skal ALDRI ha engelsk setter. De er jo jaggu meg mannevonde jo!! Takke meg til en snill og tøff irsk setter!! :ahappy::wacko:

Skrevet

Vedr historier…..jeg har IRSK SETTER. Og skal ALDRI ha ENGELSK setter. Jeg ble nemlig bitt av en. Noe så inn i hampen! Jeg skulle hente hundene mine, som var plassert på et hundepensjonat, og dro dit. Ingen var hjemme. Jeg gikk ut av bilen og så meg rundt, og ventet. Plutselig, uten forvarsel, satt en engelsk setter tispe i låret mitt….. :gaah:

Jeg skrek og hoppa rundt - det gjorde j…. vondt! :( Og fikk rista ho av. Ho gjorde seg klar til nytt angrep….

Så jeg ropte og skrek og vifta med armer slik at ho rygga litt. Nok til at jeg fikk smetta meg inn i bilen min...

Jeg hadde et stort bitt på låret, med en hevelse på 10 x 10 cm som brukte en mnd på å bli borte. Det bars rett til legevakta for stivkrampe-vaksine og antibiotika. På engelsk setter-eierens regning...

JEg skal ALDRI ha engelsk setter. De er jo jaggu meg mannevonde jo! Takke meg til en snill og tøff irsk setter! :ahappy::wacko:

Jeg har motsatt erfaring. :P Ikke ang aggresjon på mennesker da. Tror ikke jeg heller hadde likt rasen særlig mye hvis jeg ble bitt av en.

Naboen hadde 1 irsk setter hannhund og 1 engelsk setter tispe. Den engelske setter tispa er så myk og snill og herlig at jeg nesten får lyst på en sånn selv. Mens irsk setter hannen tilslutt ble avlivet da den gjentatte ganger angrep andre hunder og eier ikke ville ha en sånn hund med på jakt.

En hund jeg hadde tidligere ble også angrepet av 2 settere (ene var en gordon), noe som gjorde at hun ble fryktaggressiv mot andre hunder. Når jeg tenker meg om så er det stor tetthet av settere der jeg bodde før, og overraskende mange var hundeaggressive.

Skrevet

Jeg har motsatt erfaring. :P Ikke ang aggresjon på mennesker da. Tror ikke jeg heller hadde likt rasen særlig mye hvis jeg ble bitt av en.

Naboen hadde 1 irsk setter hannhund og 1 engelsk setter tispe. Den engelske setter tispa er så myk og snill og herlig at jeg nesten får lyst på en sånn selv. Mens irsk setter hannen tilslutt ble avlivet da den gjentatte ganger angrep andre hunder og eier ikke ville ha en sånn hund med på jakt.

En hund jeg hadde tidligere ble også angrepet av 2 settere (ene var en gordon), noe som gjorde at hun ble fryktaggressiv mot andre hunder. Når jeg tenker meg om så er det stor tetthet av settere der jeg bodde før, og overraskende mange var hundeaggressive.

Masse dårlig avl!

Så derfor var jeg supernøye i valg av oppdretter! :)

Skrevet

Siden èn ekkel opplevelse med en hund er nok til å ikke ville ha rasen, kan jeg si min. Jeg vil ikke ha toller, jeg. Har bare en dårlig erfaring med rasen, men erfaringen varte i åtte år. Hun stjal hjertet mitt, men god i hue var hun ikke. Tenk å fått den arbeidskapasiteten i en god hund ....

  • Like 3
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg ser at en negativ erfaring skal være nok, så da vil jeg ikke holde menn. Jeg har en nå som jeg er veldig fornøyd med, men om han blir omplassert pga uønsket adferd, så skal jeg slutte med menn. Bli bitter og innesluttet og bare bælme rødvin resten av min tid.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...