Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Så ikke noe emne om det her, så jeg spør:

Hvor skal valpen sove? Stua? Kjøkkenet? I bur? På soverommet? Hva er deres erfaringer med det og hva foretrekker dere? Kom med fordeler og ulemper :)

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I senga. Funka for 5 valper her, og funker for meg.

Skulle nesten tro det var en helt normal valp, jo.

Jeg har hatt valpene mine i senga mi helt fra begynnelsen, la en gammel dyne på gulvet så de ikke skulle skade seg hvis de falt ut. Wheatenterrieren ligger fortsatt i senga mi eller på gulvet hvis det

Skrevet

Foretrekker å ha hunden i egen hundeseng på gulvet ved siden av senga. Han trives best der også men døren er åpen så han kan gå på stua hvis han vil det. Samme når han var valp bare at da lukket jeg soveromsdøren tilfelle han måtte tisse

  • Like 1
Skrevet

Omtrent like lett å svare på som "hvilken treningsmetode skal vi bruke?", "hva skal babyen min bli når den blir voksen?", "hvordan skal jeg forholde meg til sjefen min i en jobb jeg antakeligvis kommer til å få om 5 år".

Man må jo nesten møte individene man inviterer inn i sitt liv før man avgjør framgangsmåte og metodikk i samspillet med dem, synes du ikke :P

Skrevet

Omtrent like lett å svare på som "hvilken treningsmetode skal vi bruke?", "hva skal babyen min bli når den blir voksen?", "hvordan skal jeg forholde meg til sjefen min i en jobb jeg antakeligvis kommer til å få om 5 år".

Man må jo nesten møte individene man inviterer inn i sitt liv før man avgjør framgangsmåte og metodikk i samspillet med dem, synes du ikke :P

Det handler vel mer om personlig preferanse og erfaringer. De fleste hunder er vel såpass lett å trene at man kan vel oppbevare dem hvor man måtte ønske. Hunden til søstera mi lå i samme seng som henne hver natt, men da pappa passa henne i en måned måtte hun finne seg i å ligge på stua og det gjorde hun. Enkelte foretrekker å lage en hule til hunden i et bur på stua, mens andre lett kan dele seng med de, jeg er bare nysgjerrig på hva folk her inne synes og hvordan det har gått med hver enkelt med valg av soveplass.

Skrevet

Vår sover i bur på rommet vårt. Han skal etterhvert flyttes ut i stua med de andre og med åpen burdør på sikt.

(Vi har tre voksne hunder fra før og valpen er fire mnd)

Skrevet

Vi startet med å ham i hundeseng i gangen, men han fikk flytte raskt inn på soverommet. Nå sover han litt i senga, og litt på gulvet (polarhund, så han blir raskt varm i senga). Syns det er koselig :) Han hopper ned fra senga og blir der om han skulle få beskjed om det, så for oss er det ikke noe problem :)

Skrevet

De første valpene våre hadde vi sovende i bur på gulvet ved siden av senga vår. Han vi har nå, hadde vi sammen med oss i senga og det synes jeg fungerte veldig bra, så jeg vil egentlig anbefale det. Fint for tilknytningen og tryggheten.

Skrevet (endret)

Det handler vel mer om personlig preferanse og erfaringer. De fleste hunder er vel såpass lett å trene at man kan vel oppbevare dem hvor man måtte ønske. Hunden til søstera mi lå i samme seng som henne hver natt, men da pappa passa henne i en måned måtte hun finne seg i å ligge på stua og det gjorde hun. Enkelte foretrekker å lage en hule til hunden i et bur på stua, mens andre lett kan dele seng med de, jeg er bare nysgjerrig på hva folk her inne synes og hvordan det har gått med hver enkelt med valg av soveplass.

Jeg hadde hørt om alle de flotte historiene om hunder som sov i senga fra dag 1. Vel, jeg fikk en valp som bare hoppet ned av senga, var 100% uinteressert i å ligge der. Jaja, da lager jeg en liten "innhegning" hvor den kan være, la avispapir på gulvet fordi det er et tregulv hvor tiss ikke kan trekke inn på soverommet. Der ravet valpen rundt og SPISTE (fysisk svelget det ned) avispapiret, så det gikk ikke an. Natt 2 var jeg passelig i 100% ørska etter å ha mer eller mindre døgnet, så jeg ringte oppdretter til bikkja mi. Putt bikkja i buret, herregud, sa han. Så jeg gjorde det. Da la hunden seg godt til rette på teppet med mammalukt (som den predatert denne tid hadde vært 100% uinteressert i) og lå i ro fram til den begynte å pipe når den måtte tisse. Gikk ut med hunden, inn i buret igjen, ro og søvn i et par timer til.

Flyttet buret ut av soverommet når valpen sov natten gjennom uten å pipe for å gå på do, og 1 mnd senere faset jeg buret ut på natten (tok vekk døra). Valpen lå inne i buret og sov natten gjennom selv om burdøra forsvant.

Hvilket er min bakgrunn for å si at det er ganske håpløst å være forhåndsbestemt på hva som skal være og ikke være. Det er ingen garanti for at neste hund jeg får inn døra hverken er sånn som den forrige, eller helt annerledes. Hvem vet, fram til jeg møter den?

Jeg hadde forøvrig også store ambisjoner om å ha en valp som diltet etter meg løs ute, noe hunden min aldri har vært interessert i. Hun var - fra dag 1 - en selvstendig sjel. Valpen stakk av gang på gang, til jeg bare måtte begynne å bruke bånd, ellers kom den til å bli påkjørt eller forsvinne.

On the bright side: har aldri trengt å trene en eneste time eller ett minutt med alene-hjemme-trening, for den bikkja kunne nok levd det lyckliga liv helt alene uten å ha brydd seg ett spøtt :lol:

Endret av Gjest
Skrevet

Jeg har hatt valpene mine i senga mi helt fra begynnelsen, la en gammel dyne på gulvet så de ikke skulle skade seg hvis de falt ut. Wheatenterrieren ligger fortsatt i senga mi eller på gulvet hvis det er varmt, bearded collien kan finne på å gå ned på stua og legge seg i sofaen i løpet av natten. Hunder liker gjerne å variere liggeunderlag litt, derfor synes jeg ikke bur er noe alternativ.

  • Like 5
Skrevet

Hunder liker gjerne å variere liggeunderlag litt, derfor synes jeg ikke bur er noe alternativ.

Min er 100% uenig i din uttalelse :P Ikke bare foretrakk hun buret sitt *hele natten gjennom* selv om burdøra forsvant - men hun fysisk søkte etter sin gamle madrass når jeg fjernet den pga blodsøl på den etter operasjonene. Hun hærtes ikke å ligge hverken på ganggulvet, på et liggeunderlag og IALLEFALL ikke på en gammel dyne jeg la der. Hun gikk utenom alt og stod og peip ved ytterdøra fordi hun visste at den gamle madrassen stod utenfor døra :P Prinsesse-asperger syndrom hvor alt skal være som man er vant til... :)

Prøvde forresten også en sånn stolpute som man har på sånne plastikkstoler ute på verandaer, det var også dritkjipt og upopulært som sovested :P Det SKULLE være den gode gamle richomadrassen som hadde vært i bunn av buret :P Jeg er sikker på at om buret enda hadde stått inne i gangen (orket ikke ha det pga størrelsen) så hadde hun løpt inn og lagt seg.

Skrevet

Hunder er ihvertfall forskjellige :) Mulig det er polarhundpelsen som gjør det, men det skal mye til for at min holder en liggeplass over lang tid. Han elsker å ligge inntil oss i seng eller sofa, eller på senga si som er et saueskinn, men flytter jevnlig på seg når han sover :)

Skrevet

Hunder er ihvertfall forskjellige :) Mulig det er polarhundpelsen som gjør det, men det skal mye til for at min holder en liggeplass over lang tid. Han elsker å ligge inntil oss i seng eller sofa, eller på senga si som er et saueskinn, men flytter jevnlig på seg når han sover :)

Sånn er mine også. Retrieveren min kunne derimot ligge på samme sted hele natta.

Skrevet

Hvis jeg får overtalt henne, så skal frøkna ligge i senga, men jeg mistenker at det blir tyggevennlig seng på gulvet, eller selve gulvet. Blir fort varmt om sommeren.

Guest Gråtass
Skrevet

Våre valper har frem til nå ligget i senga vår de første 2 mnd så har de flyttet ut på hunderommet. Denne valpen hadde ikke redsel for høyder og hoppet ned av senga midt på natta. Det var ikke særlig praktisk, og han var veldig varm i senga, så han ligger nå i hundeseng på gulvet ved siden av senga, til han skal flytte ut på hunderommet.

Skrevet

I senga - nærhet er en årsak, en annen er at de er roligere (etter min erfaring), og det er lett å merke om de må ut. Hadde eldstepelsen i bur den gangen jeg ikke visste bedre, og det førte til mye mer uro og sutring/piping enn fra de andre.

  • Like 2
Skrevet

Ja, er nok raseavhengig hvor mye de flytter på seg. Begge de jeg har nå ligger timesvis og sover på samme sted. Nå har whippeten ligget i sengen sin siden klokken 4. Vært oppe en gang å spist litt. :P DPen har ligget i hulen sin i flere timer i dag, helt til jeg ropte henne opp i sofaen. Ligget på fanget mitt i 2 timer nå :P

Jeg liker å ha valpen på soverommet, enten i sengen, eller ved sengen i bur/binge. :) Nærhet er grunnen her, den har blitt tatt fra mor og søsken, og ofte trenger de den ekstra tryggheten i begynnelsen.

Skrevet

De hundene jeg har hatt, har alle sovet alene i spisestuen fra første dag i huset. Den første brukte bur, de to neste har bare hatt korga si med teppe i. Spisestuen er også der de er / har vert når de er alene hjemme. Det har alltid gått greit her i alle fall. Fordelen med bur, var at den første hunden ble tidligere husren, da han ikke gikk på do inne om natten pga buret. Men, jeg tar heller noen runder ekstra med golvvask, enn å investere i et bur til nå, da lillefrøkna vår får helt klaustrofobi i bur (la henne i bur hos ei venninne av meg, som har valp også, og det var fæla skriking og graving). Hun sover godt i korga si, så stresser ikke mer med det :-)

Skrevet

De hundene jeg har hatt, har alle sovet alene i spisestuen fra første dag i huset. Den første brukte bur, de to neste har bare hatt korga si med teppe i. Spisestuen er også der de er / har vert når de er alene hjemme. Det har alltid gått greit her i alle fall. Fordelen med bur, var at den første hunden ble tidligere husren, da han ikke gikk på do inne om natten pga buret. Men, jeg tar heller noen runder ekstra med golvvask, enn å investere i et bur til nå, da lillefrøkna vår får helt klaustrofobi i bur (la henne i bur hos ei venninne av meg, som har valp også, og det var fæla skriking og graving). Hun sover godt i korga si, så stresser ikke mer med det :-)

Mine har ikke vært i bur, men sover i senga med meg og de har ikke vært ute om natta. Ikke har de gjort fra seg inne på natta da de har blitt luftet seint på kvelden og tidlig på morgenen. Ikke hadde det vært krise med en tissedam på gulvet heller :)

Jeg har ingen tro på at buret har noe å si for hvor tidlig de blir renslige, på do må de jo uansett.

Skrevet

Min var heller aldri i bur og sov hele natta igjennom fra han var 8 uker, kun gjort fra seg inne når han var syk om natta.. Kullbroren sov i bur og måtte luftes hver natt til han var mange måneder gammel.

I bunn og grunn tror jeg det er for det meste individuelt, tror ikke buret er nøkkelen til regnslighet akkurat.. Trikset er jo å ta ut valpen ofte nok til at den lærer at tissing og bæsjing er uteaktiviteter :)

Skrevet

Jeg har en rase 5-6kg så det var uaktuelt å ha di i sengen som som små. Selv om di er samme rase og to kommer fra samme opdretter og er nært beslektet har di egen personlighet. Så man må se an hvor valpen slår seg til ro og høre med oppdretter hvor hun har had valpene om natta. Min elste sov i bur hele sitt første år, i dag vil han ligge trangt med følelse av bur. Nr to ville abselutt ikke ligge i bur uansett hva jeg gjode, men han var mye plaget med div som liten og hvar heller ikke hustør før han var et år i dag rører han seg heletiden for å skifte sovestillig, heldig vis han ligger i sengen min når jeg vokner. Nr 3 hade jeg laget valpegår til, (ca 2km) med div kluter og huler rett ve sengen min der jeg håpet hun ville sove. Fra jeg hentet henne sov hun hvor sto og gikk så aldri problemer med sove der hun ble plasser. I dag sover hun i sengen min og er veldi rolig. når hun har løpertid blir hun puttet i et stort bur og sover der å uten et pip.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...