Gå til innhold
Hundesonen.no

Mezzi 1.6.11


Enits
 Share

Recommended Posts

  • Svar 552
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da ser det ut som jeg igjen endelig skal bli hundeeier! Denne gang er valget bak rasen mer gjennomtenkt og planlagt, i tillegg til at det er en "voksen" hund. Mezzi er en finsk lapphund, hann

DA er Mezzi kommet! Love at first sight! Nydeligere i virkeligheten enn på bilder er han også! Turen gikk fint, men han er noe stresset. Ikke rart når han ikke er vant til å være med andre enn

Et av de gode øyeblikkene:

Prøvesvarene fra tyskland er negative.

Nå er evt neste steg å ta ct av lunger m.m for å se om det er noe fremmedlegeme osv som forårsaker problemene. Koster intet mindre enn 10 000 kr..

Venter på tilbakemelding fra charlottes omplassering iforhold til hva hun tenker.

Hva tenker dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett sted går grensen for min del, uansett om det var jeg eller noen andre som dekket kostnadene, så hadde det vært jeg som satt igjen med resultatet. Dere har ingen garanti for at alt løser seg dersom han blir frisk/ bedre heller. Det hadde vært det beste for dere og, tenker jeg. Dere har erfart dette og det kan man desverre ikke gjøre noe med, men jeg tror ikke det blir noen lettere avgjørelse jo lenger dere venter. Hadde jeg gått med angst for såpass mye som du har nevnt, og en ganske stygg sykdom i tillegg, da hadde jeg blitt gal da. Det er ingen som noensinne vil si at å la han få slippe er et galt valg,- for det er det ikke. Det er rett om dere avliver han, og det er rett om dere er villige til å prøve litt til. Deres hund, deres liv og deres valg. Det eneste jeg kan anbefale dere å gjøre er å klare å gi slipp dersom dere mener det er det beste for han.

Han er heldig som har dere.

:hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charlotte dekker det det koster, uansett valg sier hun. Det er vi som sitter på avgjørelsen her.

Jeg mener nok er nok, hver eneste utredning er et skudd i blinde da de ikke har noen som helst formening om hva det kan være. Så bruker vi 10 000 på ct, så finner de ingenting. Hva blir det neste?

Men, jeg har en samboer som mener vi ikke har prøvd nok, han er ikke klar til å si at nå er vi nådd grensen for hva vi kan utsette både han og oss for.

Så det er vel her problemet nå ligger, iforhold til å bli enige om veien videre. Noe som fungerer for oss alle 4. (meg, samboer, datter og hund)

Vi hadde han med oss på grusbanen igår mens min datter var på turn. Han løp og løp og løp og var så lykkelig med pipekalkunen sin i munnen. Når han er sånn, så er han i sitt ess. Da lever han livet og ingenting annet betyr noe.

Men etterpå, da er det noe helt annet. Da er han dårlig, og det virker å være da all annen adferd kommer til syne.

Jeg får bare diskutere med min samboer, og håpe han ser det jeg ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så leit å høyre! Det (lille) eg har sett av han var jo heilt fantastisk. Fine, glade, flinke sporhunden. Og kalkunen da, søtingen!

Jammen har de gått gjennom mykje på kort tid, det fortener ingen av dykk.

Ja, tror han var i hundehimmelen på sporkurset. Han virkelig elsket det!

Men den hunden du så der, er ikke den hunden vi bor med til daglig, for å si det enkelt :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er time bestilt. Imorgen kveld halv 7 skal han sovne inn. Bare den ene telefonen gjør at tårene triller som en foss. Vondt er det! Jeg hadde ikke trodd han skulle krype så langt inn i hjerteroten på 5 mnd..

Er også helt surrealistisk å skulle avlive han akkurat nå, når han ligger avslappet ved siden av meg. Ingen redsel, ingen nykker, bare er tilstede. Men, det er på morningen bare, jo lengre utover ettermiddagen vi kommer jo verre får han det jo.

Og så er spørsmålet, skal man ta med datterbarnet? Eller skal man bare forklare hva som skjer og la henne være hjemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er time bestilt. Imorgen kveld halv 7 skal han sovne inn. Bare den ene telefonen gjør at tårene triller som en foss. Vondt er det! Jeg hadde ikke trodd han skulle krype så langt inn i hjerteroten på 5 mnd..

Er også helt surrealistisk å skulle avlive han akkurat nå, når han ligger avslappet ved siden av meg. Ingen redsel, ingen nykker, bare er tilstede. Men, det er på morningen bare, jo lengre utover ettermiddagen vi kommer jo verre får han det jo.

Og så er spørsmålet, skal man ta med datterbarnet? Eller skal man bare forklare hva som skjer og la henne være hjemme?

:console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har full forståelse for valget deres :hug:

Jeg ville tatt det opp med henne først og spurt om hun selv hadde lyst å bli med. Forklar henne hva som kommer til å skje hos vetrinæren, og la henne vurdere om hun vil bli med eller ikke.

Ja, det blir vel sånn vi gjør det. Mannen har ikke lyst å være med. Han kunne hvis jeg trengte å ha han der, men han ønsker det ikke.

Får ta meg en prat med min datter ikveld, snakke om hva som skal skje osv, og høre hva hun selv vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det blir vel sånn vi gjør det. Mannen har ikke lyst å være med. Han kunne hvis jeg trengte å ha han der, men han ønsker det ikke.

Får ta meg en prat med min datter ikveld, snakke om hva som skal skje osv, og høre hva hun selv vil.

Jeg ville enten tatt den praten i ettermiddag, eller i morgen etter skolen, sånn at ikke det går utover nattesøvnen hennes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...