Gå til innhold
Hundesonen.no

Foretrekker hunden din deg?


roxie88
 Share

Recommended Posts

Frøkena her er jo veldig glad i andre familie,venner og hunde naboer er aldri noen problem at andre har hun med på tur. Men,som forrige hunden min er hun blitt mye mere avhengig av meg med alderen ja. Hun blir 7 år i sommer.

Før har hun ikke brydd seg om jeg har gått ut en tur fra en venne middag nå går hun til døren syter/hopper i vinduet for se etter meg. Da en nabo passet hun før jul dro hun de fleste kveldene hjem her å der sto de nå uten for en låst døra da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Khela er veeeldig glad i "bestemor", dvs min mamma, men det er alltid jeg som er best :) Hun er skikkelig rævdilter og ingenting er eeegentlig bedre enn meg selv om hun ikke alltid syns det er så kult å vise det :lol: Tror ikke hun ville kommet på innkalling for noen andre at all f.eks.

Tequila elsker alle! Åherreguuuud et menneske liksom! WÆÆH SÅ KULT! *jabbejabbejabbepratpratprat* :frantics::frantics: Men allikevel viser hun større kjærlighet (ja, kaller det det jeg :) ) for meg og hører bedre på meg enn noen andre. Men med henne behøver jeg ikke være redd for at andre ikke får tak i henne om jeg ikke er tilstede og hun har kommet seg løs e.l. MENNESKER WOHO! :drool:
Tequila vil gjøre alt for meg og skal alltid se etter om jeg er der. Har jeg henne løs i skogen og hun går bak en stor gran som gjør at hun ikke kan se meg lenger brårsnur hun og fyker tilbake til meg for å sjekke at jeg ikke har forlatt henne. Hun løper så langt at hun kan se meg, ikke lenger. Og hun kommer innom med tette mellomrom for å passe på at jeg er i nærheten. Kan ikke annet enn å elske den vimsa der :wub:

Så ja, jeg er definitivt best hos hundene mine :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teo kunne nok vært sammen med hvem som helst. Han har en innstilling om at alle han møter, enten de har 2 eller 4 bein, er en ny potensiell bestevenn :D Han er glad i alle han og er litt for oversosial til tider :D

Dina, den forrige hunden min, forgudet min far. Hun hørte alltid på han. Hun var glad i oss andre også, men pappa var den absolutte favoritten :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pajko er min og foretrækker mig, hvis han bliver bange eller utryg. Han er dog også ret glad for min far, fordi han altid er klar til kos eller leg. Ellers er han glad for min mor og min bror, og et par veninder, men sjældent til lang tids kos...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aïda er verdens største mammadalt :wub: vel kan hun like å ligge på fanget til besøkende, men til syvende og sist er jeg best! Hun er to forskjellig hunder når vi er hos mamma/pappa og jeg er der eller jeg ikke er der :P Hvis jeg feks går og sover etter nattevakt og ber Aïda holde pappa med selskap blir hun liggende i gangen og surmule, men hvis hun vet at jeg har dratt en hun bestis med pappa :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hector virkelig FORGUDER "bestemor" Det er godbitdamen som alltid har noe godt på lur. Han blir helt vill og sprø når jeg sier "ska vi gå te bestemor?" Uler, løper i ring og lager masse "apelyder" :P Men, det er mitt fang som gjelder, meg som skal holde i båndet og kun jeg som får den rutinemessige sussen på kinnet om kvelden. Han foretrekker meg, men ser jo selvfølgelig "godene" av å ha en bestemor med åpent kjøleskap :D

Boris er glad i begge foreldrene mine, Lottis er litt careface og Kiri elsker de som har mat :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine elsker ålreite mennesker, og kan godt være med alle andre hjem og henge der for en stund. Men det er fordi de er trygge og glade jenter, ikke fordi de ikke er glade i meg. Å omplassere til folk som kjenner behovene deres og gir dem hva de trenger hadde heller ikke vært noe problem.

Imouto er bare min, men samtidig veldig selvstendig. Her går det på " kjærlighet", ikke behov for støtte eller lignende. Aiko later som hun er superkul og ikke trenger noen, men ville nok valgt meg fremfor andre, sjøl om hun som eier broren hennes framkaller henrykte hvin og nærmest desperat behov for nærhet om de treffes. Aiko er også veldig glad i min fine mann, men han stiller jo ingen krav, mens hun har bittelitt respekt for meg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luno kaller jeg ofte Ludrik, han elsker alt og alle, og er det mulighet for kos så er han i fanget til hvem som helst. Han skal definitivt ha koll på hvor jeg er når vi er på tur med andre, men personligheten hans er nok "he's never met a stranger". Litt ekstra glad er han i "tante" Roma her på sonen, ser han henne høres han ut som en dement sel.. :lol:

Jolie er definitivt mammajente, livet er ikke bedre enn når hun kan ligge limt oppi meg på sofaen, og når jeg er vekke noen timer får jeg høre det når jeg kommer hjem igjen.. Raut raut brøl ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Monti foretrekker den som tar han med på tur og andre ting oftest. Og forer. Så når jeg var gravid med bekkenproblemer gikk mannen mest tur og da var det tydelig at han "skitet" favoritt :icon_cry: Nå er han tilbake der han skal være - i min armkrok :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nova elsker alle mennesker, hun er spesielt glad i barn :) . Og her hjemme er det minstemann på nesten 7 år som er favorittlekekamerat, han på 20 er grei å lure ut på tur, gubben er enkel å lure til å skaffe godbiter - men er det noe så er det bare mamma som gjelder :wub: . Og hun vil vite hvor jeg er hele tiden, er jeg borte så vil hun stort sett sove, selv om hun er sammen med resten av gjengen. Hun sover på puten min om natten, og siden jeg er hjemme hele tiden så er det jo naturlig at hun er mammadalt. Det er også jeg som har en brennende interesse for hunder og hundehold, har hatt mammadalter hele livet - nei, hunder heter det :P .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aro foretrekker helt klart meg. Han følger alltid med at jeg er med hvis det er tur eller liknende, og vegrer seg for å gå ut på tur med mamma eller pappa hvis jeg blir igjen hjemme. De må liksom dra han med seg de første meterne. Men han er veldig glad i pappan min, veldig veldig glad! Han hyler, piper og skravler en hel masse når vi kommer hjem. Var morsomt da jeg var hjemme sist, for da var pappa ute, var bare mamma som var hjemme. Han ble glad for å se henne også altså, var mye lyd og en hale som sikkert kunne generert energi til hele huset, men han ble fort ferdig, og gikk rundt i hele huset- alle rom og lette etter "morfar". Når han endelig kom, da var det full ståhei, hoppet rett opp i armene hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mozza var ei "hore" og jeg tror faktisk hun foretrakk ungen fremfor meg. Alle de andre har vært fryktelige mammadalter. Jada, kult med besøk, men mamma er best. Sheila og Pan var vel de mest ekstreme, Pan stolte ikke på noen andre, og Sheila opphørte å eksistere hvis jeg var på jobb e.l. Da lå hun bare å ventet og ventet og ventet. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deltas prioriteringsliste: Små barn - Mailin her inne - alle folk som gir oppmerksomhet av noen som helst type - meg. :getlost:

Garm er ganske ny enda, så dette kan jo endre seg etterhvert som han blir husvarm, men her er det: meg - Mailin - samboern - resten av verden.

Det må nevnes at Mailin har møtt han to-tre ganger. Jeg mistenker at hun gir bikkjene biffkjøtt hver gang jeg snur ryggen til, eller noe. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, Mozza er ei skikkelig tøs. Det sist ankomne mennesket er stort sett den kuleste.

Ellers foretrekker hun både moren min og broren min foran meg, når hele familien er samla. De er noen skikkelige unge- og bikkjemagneter begge to, så ingen overraskelser der. Mamma passet henne for meg sist helg da, og da hadde Mozza gått og lett etter meg med jevne mellomrom, på de stedene der jeg pleier å være. Fint at hun merker når jeg er borte, i det minste. :lol::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Ani sin verden er det ett menneske og det er mamman hans! Alle andre er potensielt "slemme" til det motsatte er bevist. Om jeg ber noen holde båndet mens jeg f.eks tar på meg jakken blir han delvis desperat fordi jeg kanskje går fra han.. :cry: Men han har ingen problemer med å hoppe opp på andres fang og dele bort koser og få godteri av andre om mamma er under kontroll. Jeg kjenner mange dvergpinschere som også er like mammadalter som han, så mulig det er rasetypisk.

Kol er litt mer happy go lucky. Hurra det kommer noen som kan kose og gi godbiter = mamma er ikke så spennende. Men om han forstår at jeg skal reise fra dem så vil han helst være med mamma han også :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nico er en klegg på meg :D men han er mest glad i hun som har eid han lengst , hun som har vært der lengst ,min mamma . Men er han usikker ,redd eller bare vil ha kos kommer han til meg .

Nicos denjegelskermest liste

1.mamma

2.meg

3.pappan min

4.farmor og mannen hennes

5. Alle barn

6. Resten av verden

7. Broren min. :lol:

Når vi er på tur har han en form for forsvar for meg og min mor . Han er og blir goilljgutn min for alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Lyng virker det som at det går litt på dagsformen, nesten :P Noen dager vil han helst være med meg, og noen dager med kjæresten min. Han vil nok være mest med kjæresten, men det er jo naturlig i og med at de er sammen hver dag, mens jeg studerer i Trondheim og pendler. Hvis jeg er hjemme over lengre tid velger han meg oftere enn ellers, men det er sånn 50/50. Spørs hva han vil :sweat:

Spent på om det endrer seg når jeg flytter inn på fast basis i juni.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheela, min eldste hund, er litt sånn at hun elsker alle. Men spesielt de som går lange turer med henne, da er hun forelsket! Min svigermor var en favoritt en gang, men BARE når de var ute og gikk tur, for svigermor kunne gå opptil 3 timers tur med henne. Men så fort de kom hjem og inn i huset hennes, var det BARE dritt. Da maste hun og ville hjem igjen til meg. Når hun er nedstemt eller redd eller lei seg, så går hun som regel til meg eller så vil hun være i fred og sove. Men jeg tror nok jeg er favoritten hvis man ser det i helhet :P

Min yngste som fremdeles bare er halvannen år gammel veksler nok litt i mellom å elske meg og eldste hunden min mest. Når vi er ute og går tur, så har ikke jeg kjangs! Da fotfølger hun min eldste hund, så derfor går jeg også en del turer alene med valpen, for å knytte bånd til henne alene også. Men om hun er redd eller vil ha kos, så løper hun til meg. Gjemmer seg mellom beina mine ellr vil opp på fanget mitt.

Jeg vil tro jeg er trygghetssonen til hundene, og de ser på meg som lederen sin og den de får mat av, men alle andre er litt mer spennende. Som for eksempel kjæresten min er jo sååå spennende! Med han er det bare lek og moro, ingen regler. Hehe.

Jeg er visst heller ikke alene om at hundene mine er veldig glad i moren min. Det er jo bestemor vett dere?! Alle elsker vel bestemora si!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, han foretrekker meg i aller høyeste grad. Det er jo litt rørende med en slik lojal hengivenhet, men jeg kunne også ønske han kunne delt litt på det :) Han kan fint legge "elsk" på de han mener er kule eller hyggelige, og jeg storkoser meg når jeg ser han har funnet seg et spesielt menneske, men jeg er og forblir "the one and only" for monstergutten. Ikke snakk om at selv en av de "kule" får ta han med på en tur engang :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deltas prioriteringsliste: Små barn - Mailin her inne - alle folk som gir oppmerksomhet av noen som helst type - meg. :getlost:

Garm er ganske ny enda, så dette kan jo endre seg etterhvert som han blir husvarm, men her er det: meg - Mailin - samboern - resten av verden.

Det må nevnes at Mailin har møtt han to-tre ganger. Jeg mistenker at hun gir bikkjene biffkjøtt hver gang jeg snur ryggen til, eller noe. :lol:

Du skulle bare vist hva slags triks jeg har ;-)

Mine foretrekker meg. Lillo og Melu har vi kjøpt i 2012, en som voksen og en som unghund, men de ble fort "mine". Lira, gjeterhunden, hun er totalt mammadalt. Gubben kan ikke snørekjøre med henne forran meg, for da snur hun og drar mot meg. Slipper han henne løs blir hun så glad for å ha sluppet fri/funnet meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lilo ELSKER mennesker generelt, spesielt barn!! Samtidig er hun verdens største mammadalt. Skal mor på badet, skal Lilo på badet, skal mor vaske hus, skal Lilo vaske hus...er som en liten, nysgjerrig klegg! Pappa (samboer) derimot er den kuleste personen i hele verden, etterfulgt av farfar og morfar. Da vibrerer den lille staffekroppen en hel del ekstra og den avfyrte bomben bruker lang tid på å roe ned lykkeeksplosjonen. Men med en gang det er noe er det mammas fang som er best :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...