Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Frøkena her er jo veldig glad i andre familie,venner og hunde naboer er aldri noen problem at andre har hun med på tur. Men,som forrige hunden min er hun blitt mye mere avhengig av meg med alderen ja. Hun blir 7 år i sommer.

Før har hun ikke brydd seg om jeg har gått ut en tur fra en venne middag nå går hun til døren syter/hopper i vinduet for se etter meg. Da en nabo passet hun før jul dro hun de fleste kveldene hjem her å der sto de nå uten for en låst døra da.

Skrevet

Khela er veeeldig glad i "bestemor", dvs min mamma, men det er alltid jeg som er best :) Hun er skikkelig rævdilter og ingenting er eeegentlig bedre enn meg selv om hun ikke alltid syns det er så kult å vise det :lol: Tror ikke hun ville kommet på innkalling for noen andre at all f.eks.

Tequila elsker alle! Åherreguuuud et menneske liksom! WÆÆH SÅ KULT! *jabbejabbejabbepratpratprat* :frantics::frantics: Men allikevel viser hun større kjærlighet (ja, kaller det det jeg :) ) for meg og hører bedre på meg enn noen andre. Men med henne behøver jeg ikke være redd for at andre ikke får tak i henne om jeg ikke er tilstede og hun har kommet seg løs e.l. MENNESKER WOHO! :drool:
Tequila vil gjøre alt for meg og skal alltid se etter om jeg er der. Har jeg henne løs i skogen og hun går bak en stor gran som gjør at hun ikke kan se meg lenger brårsnur hun og fyker tilbake til meg for å sjekke at jeg ikke har forlatt henne. Hun løper så langt at hun kan se meg, ikke lenger. Og hun kommer innom med tette mellomrom for å passe på at jeg er i nærheten. Kan ikke annet enn å elske den vimsa der :wub:

Så ja, jeg er definitivt best hos hundene mine :heart:

Skrevet

Teo kunne nok vært sammen med hvem som helst. Han har en innstilling om at alle han møter, enten de har 2 eller 4 bein, er en ny potensiell bestevenn :D Han er glad i alle han og er litt for oversosial til tider :D

Dina, den forrige hunden min, forgudet min far. Hun hørte alltid på han. Hun var glad i oss andre også, men pappa var den absolutte favoritten :D

Skrevet

Pajko er min og foretrækker mig, hvis han bliver bange eller utryg. Han er dog også ret glad for min far, fordi han altid er klar til kos eller leg. Ellers er han glad for min mor og min bror, og et par veninder, men sjældent til lang tids kos...

Skrevet

Aïda er verdens største mammadalt :wub: vel kan hun like å ligge på fanget til besøkende, men til syvende og sist er jeg best! Hun er to forskjellig hunder når vi er hos mamma/pappa og jeg er der eller jeg ikke er der :P Hvis jeg feks går og sover etter nattevakt og ber Aïda holde pappa med selskap blir hun liggende i gangen og surmule, men hvis hun vet at jeg har dratt en hun bestis med pappa :P

Skrevet

Hector virkelig FORGUDER "bestemor" Det er godbitdamen som alltid har noe godt på lur. Han blir helt vill og sprø når jeg sier "ska vi gå te bestemor?" Uler, løper i ring og lager masse "apelyder" :P Men, det er mitt fang som gjelder, meg som skal holde i båndet og kun jeg som får den rutinemessige sussen på kinnet om kvelden. Han foretrekker meg, men ser jo selvfølgelig "godene" av å ha en bestemor med åpent kjøleskap :D

Boris er glad i begge foreldrene mine, Lottis er litt careface og Kiri elsker de som har mat :lol:

Skrevet

Begge mine elsker ålreite mennesker, og kan godt være med alle andre hjem og henge der for en stund. Men det er fordi de er trygge og glade jenter, ikke fordi de ikke er glade i meg. Å omplassere til folk som kjenner behovene deres og gir dem hva de trenger hadde heller ikke vært noe problem.

Imouto er bare min, men samtidig veldig selvstendig. Her går det på " kjærlighet", ikke behov for støtte eller lignende. Aiko later som hun er superkul og ikke trenger noen, men ville nok valgt meg fremfor andre, sjøl om hun som eier broren hennes framkaller henrykte hvin og nærmest desperat behov for nærhet om de treffes. Aiko er også veldig glad i min fine mann, men han stiller jo ingen krav, mens hun har bittelitt respekt for meg. :P

Skrevet

Luno kaller jeg ofte Ludrik, han elsker alt og alle, og er det mulighet for kos så er han i fanget til hvem som helst. Han skal definitivt ha koll på hvor jeg er når vi er på tur med andre, men personligheten hans er nok "he's never met a stranger". Litt ekstra glad er han i "tante" Roma her på sonen, ser han henne høres han ut som en dement sel.. :lol:

Jolie er definitivt mammajente, livet er ikke bedre enn når hun kan ligge limt oppi meg på sofaen, og når jeg er vekke noen timer får jeg høre det når jeg kommer hjem igjen.. Raut raut brøl ;)

Skrevet

Monti foretrekker den som tar han med på tur og andre ting oftest. Og forer. Så når jeg var gravid med bekkenproblemer gikk mannen mest tur og da var det tydelig at han "skitet" favoritt :icon_cry: Nå er han tilbake der han skal være - i min armkrok :lol:

Skrevet

Scilos er mammadalt. Tinka er Ia sin. Hun koser seg med Scilos og meg, goså, men når Ia kommer hjem, faller livet hennes på plass :D

  • Like 1
Skrevet

Nova elsker alle mennesker, hun er spesielt glad i barn :) . Og her hjemme er det minstemann på nesten 7 år som er favorittlekekamerat, han på 20 er grei å lure ut på tur, gubben er enkel å lure til å skaffe godbiter - men er det noe så er det bare mamma som gjelder :wub: . Og hun vil vite hvor jeg er hele tiden, er jeg borte så vil hun stort sett sove, selv om hun er sammen med resten av gjengen. Hun sover på puten min om natten, og siden jeg er hjemme hele tiden så er det jo naturlig at hun er mammadalt. Det er også jeg som har en brennende interesse for hunder og hundehold, har hatt mammadalter hele livet - nei, hunder heter det :P .

Skrevet

Aro foretrekker helt klart meg. Han følger alltid med at jeg er med hvis det er tur eller liknende, og vegrer seg for å gå ut på tur med mamma eller pappa hvis jeg blir igjen hjemme. De må liksom dra han med seg de første meterne. Men han er veldig glad i pappan min, veldig veldig glad! Han hyler, piper og skravler en hel masse når vi kommer hjem. Var morsomt da jeg var hjemme sist, for da var pappa ute, var bare mamma som var hjemme. Han ble glad for å se henne også altså, var mye lyd og en hale som sikkert kunne generert energi til hele huset, men han ble fort ferdig, og gikk rundt i hele huset- alle rom og lette etter "morfar". Når han endelig kom, da var det full ståhei, hoppet rett opp i armene hans.

Skrevet

Mozza var ei "hore" og jeg tror faktisk hun foretrakk ungen fremfor meg. Alle de andre har vært fryktelige mammadalter. Jada, kult med besøk, men mamma er best. Sheila og Pan var vel de mest ekstreme, Pan stolte ikke på noen andre, og Sheila opphørte å eksistere hvis jeg var på jobb e.l. Da lå hun bare å ventet og ventet og ventet. .

Skrevet

Deltas prioriteringsliste: Små barn - Mailin her inne - alle folk som gir oppmerksomhet av noen som helst type - meg. :getlost:

Garm er ganske ny enda, så dette kan jo endre seg etterhvert som han blir husvarm, men her er det: meg - Mailin - samboern - resten av verden.

Det må nevnes at Mailin har møtt han to-tre ganger. Jeg mistenker at hun gir bikkjene biffkjøtt hver gang jeg snur ryggen til, eller noe. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jepp, Mozza er ei skikkelig tøs. Det sist ankomne mennesket er stort sett den kuleste.

Ellers foretrekker hun både moren min og broren min foran meg, når hele familien er samla. De er noen skikkelige unge- og bikkjemagneter begge to, så ingen overraskelser der. Mamma passet henne for meg sist helg da, og da hadde Mozza gått og lett etter meg med jevne mellomrom, på de stedene der jeg pleier å være. Fint at hun merker når jeg er borte, i det minste. :lol::P

Skrevet

I Ani sin verden er det ett menneske og det er mamman hans! Alle andre er potensielt "slemme" til det motsatte er bevist. Om jeg ber noen holde båndet mens jeg f.eks tar på meg jakken blir han delvis desperat fordi jeg kanskje går fra han.. :cry: Men han har ingen problemer med å hoppe opp på andres fang og dele bort koser og få godteri av andre om mamma er under kontroll. Jeg kjenner mange dvergpinschere som også er like mammadalter som han, så mulig det er rasetypisk.

Kol er litt mer happy go lucky. Hurra det kommer noen som kan kose og gi godbiter = mamma er ikke så spennende. Men om han forstår at jeg skal reise fra dem så vil han helst være med mamma han også :heart:

Skrevet

Nico er en klegg på meg :D men han er mest glad i hun som har eid han lengst , hun som har vært der lengst ,min mamma . Men er han usikker ,redd eller bare vil ha kos kommer han til meg .

Nicos denjegelskermest liste

1.mamma

2.meg

3.pappan min

4.farmor og mannen hennes

5. Alle barn

6. Resten av verden

7. Broren min. :lol:

Når vi er på tur har han en form for forsvar for meg og min mor . Han er og blir goilljgutn min for alltid.

Skrevet

På Lyng virker det som at det går litt på dagsformen, nesten :P Noen dager vil han helst være med meg, og noen dager med kjæresten min. Han vil nok være mest med kjæresten, men det er jo naturlig i og med at de er sammen hver dag, mens jeg studerer i Trondheim og pendler. Hvis jeg er hjemme over lengre tid velger han meg oftere enn ellers, men det er sånn 50/50. Spørs hva han vil :sweat:

Spent på om det endrer seg når jeg flytter inn på fast basis i juni.

Skrevet

Sheela, min eldste hund, er litt sånn at hun elsker alle. Men spesielt de som går lange turer med henne, da er hun forelsket! Min svigermor var en favoritt en gang, men BARE når de var ute og gikk tur, for svigermor kunne gå opptil 3 timers tur med henne. Men så fort de kom hjem og inn i huset hennes, var det BARE dritt. Da maste hun og ville hjem igjen til meg. Når hun er nedstemt eller redd eller lei seg, så går hun som regel til meg eller så vil hun være i fred og sove. Men jeg tror nok jeg er favoritten hvis man ser det i helhet :P

Min yngste som fremdeles bare er halvannen år gammel veksler nok litt i mellom å elske meg og eldste hunden min mest. Når vi er ute og går tur, så har ikke jeg kjangs! Da fotfølger hun min eldste hund, så derfor går jeg også en del turer alene med valpen, for å knytte bånd til henne alene også. Men om hun er redd eller vil ha kos, så løper hun til meg. Gjemmer seg mellom beina mine ellr vil opp på fanget mitt.

Jeg vil tro jeg er trygghetssonen til hundene, og de ser på meg som lederen sin og den de får mat av, men alle andre er litt mer spennende. Som for eksempel kjæresten min er jo sååå spennende! Med han er det bare lek og moro, ingen regler. Hehe.

Jeg er visst heller ikke alene om at hundene mine er veldig glad i moren min. Det er jo bestemor vett dere?! Alle elsker vel bestemora si!

Skrevet

Ja, han foretrekker meg i aller høyeste grad. Det er jo litt rørende med en slik lojal hengivenhet, men jeg kunne også ønske han kunne delt litt på det :) Han kan fint legge "elsk" på de han mener er kule eller hyggelige, og jeg storkoser meg når jeg ser han har funnet seg et spesielt menneske, men jeg er og forblir "the one and only" for monstergutten. Ikke snakk om at selv en av de "kule" får ta han med på en tur engang :icon_confused:

Skrevet
Deltas prioriteringsliste: Små barn - Mailin her inne - alle folk som gir oppmerksomhet av noen som helst type - meg. :getlost:

Garm er ganske ny enda, så dette kan jo endre seg etterhvert som han blir husvarm, men her er det: meg - Mailin - samboern - resten av verden.

Det må nevnes at Mailin har møtt han to-tre ganger. Jeg mistenker at hun gir bikkjene biffkjøtt hver gang jeg snur ryggen til, eller noe. :lol:

Du skulle bare vist hva slags triks jeg har ;-)

Mine foretrekker meg. Lillo og Melu har vi kjøpt i 2012, en som voksen og en som unghund, men de ble fort "mine". Lira, gjeterhunden, hun er totalt mammadalt. Gubben kan ikke snørekjøre med henne forran meg, for da snur hun og drar mot meg. Slipper han henne løs blir hun så glad for å ha sluppet fri/funnet meg!

Skrevet

Lilo ELSKER mennesker generelt, spesielt barn!! Samtidig er hun verdens største mammadalt. Skal mor på badet, skal Lilo på badet, skal mor vaske hus, skal Lilo vaske hus...er som en liten, nysgjerrig klegg! Pappa (samboer) derimot er den kuleste personen i hele verden, etterfulgt av farfar og morfar. Da vibrerer den lille staffekroppen en hel del ekstra og den avfyrte bomben bruker lang tid på å roe ned lykkeeksplosjonen. Men med en gang det er noe er det mammas fang som er best :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...