Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekle ting fra grøfta


Ane91
 Share

Recommended Posts

Hindrer dere hundene deres i å spise ting fra grøfta? Hvor går grensene liksom?

Og hva er det ekleste dere har sett hunden deres sluke i seg/bært rundt/lekt med?

Sorry for ekkelt emne, men er litt intressant å høre andres meninger (:

Jeg prøver som oftest å hindre Brutus i å spise ting, pleier å se det litt ann på størrelsen og om det virkelig er noe jeg har lyst til å dra ut av kjeften hans. Men som oftest er det jo umulig å se hva han sluker i seg.

Her om dagen hadde vi tidenes ekleste opplevelse; Sent på kvelden gikk vi forbi ett busstopp og Brutus fant en klump med... noe som han ville ha med seg videre, det var en passe stor klump, så jeg lot han bære den rundt, regnet med at det var noe random søppel. Han bærte klumpen hele veien hjem, opp trappene og la den fra seg utenfor døra vår i trappeoppgangen (ute). Jeg var trøtt og gadd ikke å sjekke nærmere etter, tenkte bare at vi kunne kaste søppla på veien ned i morgen tidlig.

Morgenen etter snappet Brutus med seg søppelet og jeg lot han, nok en gang, få bære den rundt, etter at vi hadde gått i 5 min slapp han tingen, og jeg dro han unna for å sjekke hva det var.... truse, meget brukt med bind, veldig meget brukt. Æsj.

Det værste er at det er ikke første gangen vi finner brukt bind her i området. Ew. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varga finner ofte hansker og luer og de får hun bare bære på til hun blir lei/vi kommer hjem. Spiselige ting prøver jeg og hindre henne fra og få i seg, men stort sett så rekker jeg jo knapt se at hun har funnet noe før det er på tur ned halsen, papir/søppel o.l. som hun enten bærer på eller prøver og spise slipper hun som regel om jeg sier nei/slipp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mallen min bedriver noe jeg tror hun kaller selektiv selvbestemt spontanapport, og kan finne på å plukke opp plastikk/søppel/whatnot om vi går på steder der det skulle finnes slikt. Heldigvis har hun svært lav forekomst av selektiv hørsel i slike situasjoner, og slipper det fortere enn jeg rekker å fullføre kommandoen "SLIPP!". Det kan som regel ha noe å gjøre med at kommandoen gjerne blir "SLIPP DEN EKLE TINGEN ØYEBLIKKELIG FØR JEG BRYTER OPP GAPET DITT OG GRAVER DET UT MED HVA ENN JEG MÅTTE FINNE Å GRAVE DET UT MED, DIN EKLE, EKLE HUND!"....

Jepp, jeg misliker søppel-bæring :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slukt i seg: bæsj :x

Truuuur det er frå katt, men kan sikkert vere bambi også for alt eg veit, eller andre dyr i området. Dei går i vert fall heilt bananas når dei får ferten av det, og er ikkje ein heilt våken då, sååå... :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rumenerbæsj er det ekleste. Er jo en dass bak hver busk i Oslo...

Ekleste episode var når bikkja ikke kom på innkalling og forsvant bak en busk for å meske segmed driten. Kommer hjem og spyr bæsj utover hele sofaen, gulv (har sånn fint plankegulv med 1 cm brede sprekker i) og pledd...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rumenerbæsj er det ekleste. Er jo en dass bak hver busk i Oslo...

Ekleste episode var når bikkja ikke kom på innkalling og forsvant bak en busk for å meske segmed driten. Kommer hjem og spyr bæsj utover hele sofaen, gulv (har sånn fint plankegulv med 1 cm brede sprekker i) og pledd...

Da hadde jeg dødd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da hadde jeg dødd.

Nyss før jeg gjorde det jeg også, gitt. Hadde ikke tid, for fikk gjester til middag en time etter. Brakk meg x-antall ganger, vaska med klor og salmiakk før jeg sprita kåken og meg selv. Prinsessa ble gjort arveløs og degradert til møkkabikkje.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser nesten aldri sånne rare, ekle ting i grøfta og på veien der vi går. Vi går mye i naturen der det ikke går så mange andre enn hundeeiere, så det er kanskje derfor. Men hun har spist halvspiste brødskiver med pålegg som folk har kasta fra seg... Pleier å styre henne unna slikt dersom jeg ser noe liggende på veien, men det er jo så sjeldent så. Hun er heller ikke så god til å bruke nesen at hun snuser seg fram til ting som ligger på andre steder enn der hun går.

Det verste hun har spist på er kyllingbein. Da ble jeg dritstressa, men klarte å ta det fra henne før hun klarte å svelge. Ellers så har hun selvfølgelig spist en og annen saue- og kattebæsj.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aïda er en vandrende søppelbøtte, og det tok nesten livet av henne forrige måned da hun spiste en fruktsten som blokkerte tarmene hennes. Her i London er det så mye søppel og matrester at hun kan spise seg mett hver tur hvis hun får muligheten. Så jeg har dessverre anskaffet munnkurv, jeg ser ingen annen løsning.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har funnet to ting som han faktisk har giddet å bære med seg. En liten lego-hund og en liten elefantbamse. Elefantbamsen var han mest positiv til, den tok han tilogmed med seg hjem, la den i senga og vaska den skikkelig. Så den har han liggende sammen med seg under dyna stortsett hver natt :P

Rottweileren jeg hadde tidligere derimot, det beste hun visste med å bli med på hytta til bestemor var KUBÆSJ! Og hun tygde på den som om det skulle vært tyggis :x

Edit; Cocker Spanielen jeg vokste opp med kom forresten flere ganger ut av busker og kratt med penger. Var en måned han klarte å samle opp 450,- tilsammen :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har funnet ut at beste måten å få krapylet til å ikke plukke opp snørrpapir og slik for å bære på er å gi han noe som er greit. Han synes det er skikkelig stas å få bære lommeboken min f.eks og det er jo mye mindre ekkelt enn søppel. Var en stund hvor jeg er bombesikker på at han tenkte "Hei, om jeg plukker opp dette papiret så får jeg godis av mamma for å slippe det!" Ikke gøy :P

Spise.. vel, jeg har mer enn én gang revet tyggis ut av munnen hannes, da er jeg rimelig frustrert.. kan ikke drittbikkja bare skjønne at nyresvikt ikke er gøy? Ellers synes han menneskebæsj er delikatesse og jeg ser han er på jakt etter det når jeg har han løs i parken, heldigvis kommer han når jeg roper, men om jeg ikke følger med så hender det han lukter sjit. Det er den desidert VÆRSTE lukta i verden. Nest værst er dopapir fra samme bæsjebuskene, de bærer han "heldigvis" bare på. Nei, nå ble jeg kvalm!

Kuma bare fnyser av slik dumskap, han vil jo knapt ha hundematen sin han så ikke f at han gidder å spise noe som ligger på gata.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille lykkepille syns det er en dyd av nødvendighet å rulle seg på muselik og sånt, hun. Hun ruller seg som en ørkenrotte, så det er kul umulig å stoppe henne før det er for sent. Dessuten er kattebæsj og revebæsj rene delikatesser. Det er best å ta en skikkelig jafs og springe et godt stykke unna, slik at man rekker å svelge unna litt før det pedagogiske "Slipp, din møkkabikkje"brølet kommer.

rainbow_vomit_by_grostox-d5vp8tz.png

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ekleste Casper har slukt noen gang er en bæsj. Nesten så jeg tror det var en menneskebæsj og faktisk.

Var mørkt, og plutselig ser jeg Casper kaster seg over noe, ligner på noe gatekjøkkenpapir og rester etter mat. Men det Casper ikke merker før det er for sent er at oppå der ligger det en stor bæsj... så han får jo munnen full... og når han oppdager det så prøver han å spytte ut, han ser faktisk skikkelig disgusted ut :lol: og før det igjen skulle jeg prøve å rive ut hva det nå var han hadde spist fra munnen, så jeg fikk jo og bæsj på henda.

:x

Pleier å stoppe ham så langt jeg kan fra å spise ting som ligger strødd. Men er vanskelig, for han er skikkelig rask, går bare en **** i ham når han ser noe spiselig, gulper det i seg på null komma niks. Var helt forferdelig å bo i bø med ham som valp, med all den gatekjøkkenmaten som ble slengt rundt.

Det skumleste han har spist er et stort glasskår, og en leverposteiboks. Glasskåret oppdaget jeg ikke før han bæsjet det ut! Helt utrolig at det gikk så bra, ikke noe blod noe sted... da var han og 3 måneder og uforsikret. Gjett om jeg fikk røven i gir og ringte gjensidige dagen etter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver så godt jeg kan å hindre han i fra å spise ting han finner, men pappkrus og halvliters flasker bærer han bare stolt på så det får han lov til. Det samme om han finner noe av tøy. Det skal bli med hjem og gjemmes bak garasjen.

Det ekleste Rico har spist må vel være en frossen, grønnlig diarè bæsj. Det ekleste han har bært på er en død mus, men den slapp han fort.

Hundene til mamma spiser "aldri" noe trodde jeg. Aldri opplevd, men plutselig sto den ene hunden og slurpa over en brukt babybleie i skogen. Heldigvis "bare" en tissebleie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra det ikke bare er meg! Dvs, hunden min. :P

Ozu elsker å plukke opp ting. Det er stor stas når han finner gjenglemte luer eller hansker som han stolt kan bære på gjennom hele turen. Det er i seg selv bare søtt, synes jeg. Men ellers kan han finne ting som er så ekkelt at jeg ikke en gang ønsker å ta det fra ham. En gang fant han noe papir/fille som så ut som om det var gjennomtrukket med blod. Aldri i livet om jeg ville ta i det!

Det er også noe utrolig ekkel avføring som ligger oppe i en skog her vi bor. (Vi bor ikke i Oslo, så tror ikke det er fra rumenere. :P ). Aner ikke hva det er, men han har skikkelig stinkende gammelmannsånde når han har vært borti den. Æsj!

Ellers må jeg fortelle en ekkel historie om min forrige hund, en schäfertispe jeg overtok i voksen alder. Hun fant en halvdød padde som hun plukket opp og bar på. Så fikk hun for seg at hun skulle spise den. Hun tygget møysommelig med ørene stikkene rett ut og skummende munnviker. Hun så skikkelig miserabel ut, så jeg stoppet slik at hun kunne få spytte den ut - men ned skulle den! Etter masse vemmelig og møysommelig tygging med fråde og spytt så fikk hun til slutt svelget den. Aner ikke hvorfor hun var så bestemt på å spise den når den så tydelig smakte så vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra det ikke bare er meg! Dvs, hunden min. :P

Ozu elsker å plukke opp ting. Det er stor stas når han finner gjenglemte luer eller hansker som han stolt kan bære på gjennom hele turen. Det er i seg selv bare søtt, synes jeg. Men ellers kan han finne ting som er så ekkelt at jeg ikke en gang ønsker å ta det fra ham. En gang fant han noe papir/fille som så ut som om det var gjennomtrukket med blod. Aldri i livet om jeg ville ta i det!

Det er også noe utrolig ekkel avføring som ligger oppe i en skog her vi bor. (Vi bor ikke i Oslo, så tror ikke det er fra rumenere. :P ). Aner ikke hva det er, men han har skikkelig stinkende gammelmannsånde når han har vært borti den. Æsj!

Ellers må jeg fortelle en ekkel historie om min forrige hund, en schäfertispe jeg overtok i voksen alder. Hun fant en halvdød padde som hun plukket opp og bar på. Så fikk hun for seg at hun skulle spise den. Hun tygget møysommelig med ørene stikkene rett ut og skummende munnviker. Hun så skikkelig miserabel ut, så jeg stoppet slik at hun kunne få spytte den ut - men ned skulle den! Etter masse vemmelig og møysommelig tygging med fråde og spytt så fikk hun til slutt svelget den. Aner ikke hvorfor hun var så bestemt på å spise den når den så tydelig smakte så vondt.

Froskelår nå også en delikatesse for hund :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora har prøvd å spise tre tegnestifter og et knust glass. Begge deler fikk jeg plukka ut av munnen hennes, men glasset resulterte i kutt på tunga.

Da hun var 9 uker var hun helt gal etter å spise den soppen som vokste på plenen utafor her, som resulterte i dårlig mage en stund.

Ellers prøver hun vel egentlig å spise alt, eller ihvertfall å plukke det opp. Heldigvis er hestebæsj den eneste bæsjen hun bryr seg om å spise, og det er det ikke så stor krise at hun gjør.

Men hun er en alteter. Stjeler sennep, broccoli, cola, vin og hva ellers det måtte være av rare ting hun anser som passende hundemat.. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...