Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hindrer dere hundene deres i å spise ting fra grøfta? Hvor går grensene liksom?

Og hva er det ekleste dere har sett hunden deres sluke i seg/bært rundt/lekt med?

Sorry for ekkelt emne, men er litt intressant å høre andres meninger (:

Jeg prøver som oftest å hindre Brutus i å spise ting, pleier å se det litt ann på størrelsen og om det virkelig er noe jeg har lyst til å dra ut av kjeften hans. Men som oftest er det jo umulig å se hva han sluker i seg.

Her om dagen hadde vi tidenes ekleste opplevelse; Sent på kvelden gikk vi forbi ett busstopp og Brutus fant en klump med... noe som han ville ha med seg videre, det var en passe stor klump, så jeg lot han bære den rundt, regnet med at det var noe random søppel. Han bærte klumpen hele veien hjem, opp trappene og la den fra seg utenfor døra vår i trappeoppgangen (ute). Jeg var trøtt og gadd ikke å sjekke nærmere etter, tenkte bare at vi kunne kaste søppla på veien ned i morgen tidlig.

Morgenen etter snappet Brutus med seg søppelet og jeg lot han, nok en gang, få bære den rundt, etter at vi hadde gått i 5 min slapp han tingen, og jeg dro han unna for å sjekke hva det var.... truse, meget brukt med bind, veldig meget brukt. Æsj.

Det værste er at det er ikke første gangen vi finner brukt bind her i området. Ew. :no:

Skrevet

Varga finner ofte hansker og luer og de får hun bare bære på til hun blir lei/vi kommer hjem. Spiselige ting prøver jeg og hindre henne fra og få i seg, men stort sett så rekker jeg jo knapt se at hun har funnet noe før det er på tur ned halsen, papir/søppel o.l. som hun enten bærer på eller prøver og spise slipper hun som regel om jeg sier nei/slipp.

Skrevet

Ingen av mine hunder driver med slike ekle aktivteter. :P Plukker ikke opp ting og spiser heller ikke ting langs veien. Ikke at de vanligvis går og trasker i grøften heller da.

  • Like 1
Skrevet

Mallen min bedriver noe jeg tror hun kaller selektiv selvbestemt spontanapport, og kan finne på å plukke opp plastikk/søppel/whatnot om vi går på steder der det skulle finnes slikt. Heldigvis har hun svært lav forekomst av selektiv hørsel i slike situasjoner, og slipper det fortere enn jeg rekker å fullføre kommandoen "SLIPP!". Det kan som regel ha noe å gjøre med at kommandoen gjerne blir "SLIPP DEN EKLE TINGEN ØYEBLIKKELIG FØR JEG BRYTER OPP GAPET DITT OG GRAVER DET UT MED HVA ENN JEG MÅTTE FINNE Å GRAVE DET UT MED, DIN EKLE, EKLE HUND!"....

Jepp, jeg misliker søppel-bæring :aww:

  • Like 1
Skrevet

Slukt i seg: bæsj :x

Truuuur det er frå katt, men kan sikkert vere bambi også for alt eg veit, eller andre dyr i området. Dei går i vert fall heilt bananas når dei får ferten av det, og er ikkje ein heilt våken då, sååå... :|

Skrevet

Jeg har en hund som spiser alt han kommer over, som bein, søppel, papir (favoritten!), bæsj og alt mulig annet. Jeg er litt bekymra for at han skal få i seg noe farlig, så vurderer faktisk å anskaffe munnkurv!

Skrevet

Rumenerbæsj er det ekleste. Er jo en dass bak hver busk i Oslo...

Ekleste episode var når bikkja ikke kom på innkalling og forsvant bak en busk for å meske segmed driten. Kommer hjem og spyr bæsj utover hele sofaen, gulv (har sånn fint plankegulv med 1 cm brede sprekker i) og pledd...

  • Like 1
Skrevet
Rumenerbæsj er det ekleste. Er jo en dass bak hver busk i Oslo...

Ekleste episode var når bikkja ikke kom på innkalling og forsvant bak en busk for å meske segmed driten. Kommer hjem og spyr bæsj utover hele sofaen, gulv (har sånn fint plankegulv med 1 cm brede sprekker i) og pledd...

Da hadde jeg dødd.

Skrevet

Da hadde jeg dødd.

Nyss før jeg gjorde det jeg også, gitt. Hadde ikke tid, for fikk gjester til middag en time etter. Brakk meg x-antall ganger, vaska med klor og salmiakk før jeg sprita kåken og meg selv. Prinsessa ble gjort arveløs og degradert til møkkabikkje.

  • Like 11
Skrevet

Jeg ser nesten aldri sånne rare, ekle ting i grøfta og på veien der vi går. Vi går mye i naturen der det ikke går så mange andre enn hundeeiere, så det er kanskje derfor. Men hun har spist halvspiste brødskiver med pålegg som folk har kasta fra seg... Pleier å styre henne unna slikt dersom jeg ser noe liggende på veien, men det er jo så sjeldent så. Hun er heller ikke så god til å bruke nesen at hun snuser seg fram til ting som ligger på andre steder enn der hun går.

Det verste hun har spist på er kyllingbein. Da ble jeg dritstressa, men klarte å ta det fra henne før hun klarte å svelge. Ellers så har hun selvfølgelig spist en og annen saue- og kattebæsj.

Skrevet

Aïda er en vandrende søppelbøtte, og det tok nesten livet av henne forrige måned da hun spiste en fruktsten som blokkerte tarmene hennes. Her i London er det så mye søppel og matrester at hun kan spise seg mett hver tur hvis hun får muligheten. Så jeg har dessverre anskaffet munnkurv, jeg ser ingen annen løsning.

  • Like 2
Skrevet

Min har funnet to ting som han faktisk har giddet å bære med seg. En liten lego-hund og en liten elefantbamse. Elefantbamsen var han mest positiv til, den tok han tilogmed med seg hjem, la den i senga og vaska den skikkelig. Så den har han liggende sammen med seg under dyna stortsett hver natt :P

Rottweileren jeg hadde tidligere derimot, det beste hun visste med å bli med på hytta til bestemor var KUBÆSJ! Og hun tygde på den som om det skulle vært tyggis :x

Edit; Cocker Spanielen jeg vokste opp med kom forresten flere ganger ut av busker og kratt med penger. Var en måned han klarte å samle opp 450,- tilsammen :lol:

  • Like 3
Skrevet

Jeg har funnet ut at beste måten å få krapylet til å ikke plukke opp snørrpapir og slik for å bære på er å gi han noe som er greit. Han synes det er skikkelig stas å få bære lommeboken min f.eks og det er jo mye mindre ekkelt enn søppel. Var en stund hvor jeg er bombesikker på at han tenkte "Hei, om jeg plukker opp dette papiret så får jeg godis av mamma for å slippe det!" Ikke gøy :P

Spise.. vel, jeg har mer enn én gang revet tyggis ut av munnen hannes, da er jeg rimelig frustrert.. kan ikke drittbikkja bare skjønne at nyresvikt ikke er gøy? Ellers synes han menneskebæsj er delikatesse og jeg ser han er på jakt etter det når jeg har han løs i parken, heldigvis kommer han når jeg roper, men om jeg ikke følger med så hender det han lukter sjit. Det er den desidert VÆRSTE lukta i verden. Nest værst er dopapir fra samme bæsjebuskene, de bærer han "heldigvis" bare på. Nei, nå ble jeg kvalm!

Kuma bare fnyser av slik dumskap, han vil jo knapt ha hundematen sin han så ikke f at han gidder å spise noe som ligger på gata.

Skrevet

Lille lykkepille syns det er en dyd av nødvendighet å rulle seg på muselik og sånt, hun. Hun ruller seg som en ørkenrotte, så det er kul umulig å stoppe henne før det er for sent. Dessuten er kattebæsj og revebæsj rene delikatesser. Det er best å ta en skikkelig jafs og springe et godt stykke unna, slik at man rekker å svelge unna litt før det pedagogiske "Slipp, din møkkabikkje"brølet kommer.

rainbow_vomit_by_grostox-d5vp8tz.png

  • Like 2
Skrevet

:lol: Jeg er glad jeg slipper å bekymre meg for sånne ekle ting. Snill bisk, har jeg. Og jeg er kjip, bikkja får ikke plukke noe annet enn pinner.

Skrevet

Det ekleste Casper har slukt noen gang er en bæsj. Nesten så jeg tror det var en menneskebæsj og faktisk.

Var mørkt, og plutselig ser jeg Casper kaster seg over noe, ligner på noe gatekjøkkenpapir og rester etter mat. Men det Casper ikke merker før det er for sent er at oppå der ligger det en stor bæsj... så han får jo munnen full... og når han oppdager det så prøver han å spytte ut, han ser faktisk skikkelig disgusted ut :lol: og før det igjen skulle jeg prøve å rive ut hva det nå var han hadde spist fra munnen, så jeg fikk jo og bæsj på henda.

:x

Pleier å stoppe ham så langt jeg kan fra å spise ting som ligger strødd. Men er vanskelig, for han er skikkelig rask, går bare en **** i ham når han ser noe spiselig, gulper det i seg på null komma niks. Var helt forferdelig å bo i bø med ham som valp, med all den gatekjøkkenmaten som ble slengt rundt.

Det skumleste han har spist er et stort glasskår, og en leverposteiboks. Glasskåret oppdaget jeg ikke før han bæsjet det ut! Helt utrolig at det gikk så bra, ikke noe blod noe sted... da var han og 3 måneder og uforsikret. Gjett om jeg fikk røven i gir og ringte gjensidige dagen etter!

Skrevet

Jeg prøver så godt jeg kan å hindre han i fra å spise ting han finner, men pappkrus og halvliters flasker bærer han bare stolt på så det får han lov til. Det samme om han finner noe av tøy. Det skal bli med hjem og gjemmes bak garasjen.

Det ekleste Rico har spist må vel være en frossen, grønnlig diarè bæsj. Det ekleste han har bært på er en død mus, men den slapp han fort.

Hundene til mamma spiser "aldri" noe trodde jeg. Aldri opplevd, men plutselig sto den ene hunden og slurpa over en brukt babybleie i skogen. Heldigvis "bare" en tissebleie.

Skrevet

Det er bra det ikke bare er meg! Dvs, hunden min. :P

Ozu elsker å plukke opp ting. Det er stor stas når han finner gjenglemte luer eller hansker som han stolt kan bære på gjennom hele turen. Det er i seg selv bare søtt, synes jeg. Men ellers kan han finne ting som er så ekkelt at jeg ikke en gang ønsker å ta det fra ham. En gang fant han noe papir/fille som så ut som om det var gjennomtrukket med blod. Aldri i livet om jeg ville ta i det!

Det er også noe utrolig ekkel avføring som ligger oppe i en skog her vi bor. (Vi bor ikke i Oslo, så tror ikke det er fra rumenere. :P ). Aner ikke hva det er, men han har skikkelig stinkende gammelmannsånde når han har vært borti den. Æsj!

Ellers må jeg fortelle en ekkel historie om min forrige hund, en schäfertispe jeg overtok i voksen alder. Hun fant en halvdød padde som hun plukket opp og bar på. Så fikk hun for seg at hun skulle spise den. Hun tygget møysommelig med ørene stikkene rett ut og skummende munnviker. Hun så skikkelig miserabel ut, så jeg stoppet slik at hun kunne få spytte den ut - men ned skulle den! Etter masse vemmelig og møysommelig tygging med fråde og spytt så fikk hun til slutt svelget den. Aner ikke hvorfor hun var så bestemt på å spise den når den så tydelig smakte så vondt.

Skrevet
Det er bra det ikke bare er meg! Dvs, hunden min. :P

Ozu elsker å plukke opp ting. Det er stor stas når han finner gjenglemte luer eller hansker som han stolt kan bære på gjennom hele turen. Det er i seg selv bare søtt, synes jeg. Men ellers kan han finne ting som er så ekkelt at jeg ikke en gang ønsker å ta det fra ham. En gang fant han noe papir/fille som så ut som om det var gjennomtrukket med blod. Aldri i livet om jeg ville ta i det!

Det er også noe utrolig ekkel avføring som ligger oppe i en skog her vi bor. (Vi bor ikke i Oslo, så tror ikke det er fra rumenere. :P ). Aner ikke hva det er, men han har skikkelig stinkende gammelmannsånde når han har vært borti den. Æsj!

Ellers må jeg fortelle en ekkel historie om min forrige hund, en schäfertispe jeg overtok i voksen alder. Hun fant en halvdød padde som hun plukket opp og bar på. Så fikk hun for seg at hun skulle spise den. Hun tygget møysommelig med ørene stikkene rett ut og skummende munnviker. Hun så skikkelig miserabel ut, så jeg stoppet slik at hun kunne få spytte den ut - men ned skulle den! Etter masse vemmelig og møysommelig tygging med fråde og spytt så fikk hun til slutt svelget den. Aner ikke hvorfor hun var så bestemt på å spise den når den så tydelig smakte så vondt.

Froskelår nå også en delikatesse for hund :lol:

Skrevet

Nora har prøvd å spise tre tegnestifter og et knust glass. Begge deler fikk jeg plukka ut av munnen hennes, men glasset resulterte i kutt på tunga.

Da hun var 9 uker var hun helt gal etter å spise den soppen som vokste på plenen utafor her, som resulterte i dårlig mage en stund.

Ellers prøver hun vel egentlig å spise alt, eller ihvertfall å plukke det opp. Heldigvis er hestebæsj den eneste bæsjen hun bryr seg om å spise, og det er det ikke så stor krise at hun gjør.

Men hun er en alteter. Stjeler sennep, broccoli, cola, vin og hva ellers det måtte være av rare ting hun anser som passende hundemat.. :huh:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...