Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva syns du 'egentlig' om kupering?


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har litt problemer med å forstå at fordi man er imot inngrepet (noe jeg også er) så klarer man ikke å se at det kan være pent med kuperte ører. For jeg vil tro at når det blir brukt ordet "Kvalmt"

Man fjerner/sjuler noe som er viktig for kommunikasjon og påfører litt ubehag. Jeg synes hverken kupering eller øreteiping er noe grusomt, men synes det er meningsløst.

Jeg synes at kuperte hunder er noe av det styggeste jeg ser. Generelt synes jeg at hunder ser mye penere ut med hale. Aussie, breton etc. er helt klart penest med lang hale. Ja, og sett bort

Siden eier har lagt ut bildet med offentlige innstillinger håper jeg at det er greit at jeg viser frem ett her. Her er ei amerikansk født tispe, men med mest europeisk i linjene.

861328_10151204083875771_1586372975_o.jp

Flott bilde! Og jeg synes hunden hadde vært finest med sine naturlige ører :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang kuhaler, så er det jo ikke værre enn at man barberer halen og børster dyrene om det skulle ha vært veldig gørmete ute/grisete inne (noe som kan skje når man f.eks bytter over til gras av høyere kvalitet - altså selv om fjøset i utgangspunktet holdes ren). Det gjør i hvertfall vi hjemme.

Og at det skal være nødvendig å kupere jakthunder for å unngå skader er noe tull. Hunder bruker uten tvil halen som en viktig balanse-hjelp i terrenget.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og at det skal være nødvendig å kupere jakthunder for å unngå skader er noe tull. Hunder bruker uten tvil halen som en viktig balanse-hjelp i terrenget.

Tja har selv hatt jaktspringer i hus med lang hale som endte med å kupere den to ganger pga skade under arbeid og intens logring.

Det ble først kupert halv og ved 1/3 hale sluttet den å bli slått i stykker.

Hunden hadde forøvrig samme balanse etterpå som før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt problemer med å forstå at fordi man er imot inngrepet (noe jeg også er) så klarer man ikke å se at det kan være pent med kuperte ører. For jeg vil tro at når det blir brukt ordet "Kvalmt" så er det ikke fordi bikkja er kvalmt stygg, men fordi man er i mot inngrepet. Går det ikke da an å si at jeg syns hunden er finest med ørene ned?

Ble vi ikke litt enig i begynnelsen av diskusjonen om at vi var i mot kupering men at vi skulle uttale oss om eksteriøret? Med eller uten haler og ører og hva vi syntes var pent eller ikke?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt problemer med å forstå at fordi man er imot inngrepet (noe jeg også er) så klarer man ikke å se at det kan være pent med kuperte ører. For jeg vil tro at når det blir brukt ordet "Kvalmt" så er det ikke fordi bikkja er kvalmt stygg, men fordi man er i mot inngrepet. Går det ikke da an å si at jeg syns hunden er finest med ørene ned?

Ble vi ikke litt enig i begynnelsen av diskusjonen om at vi var i mot kupering men at vi skulle uttale oss om eksteriøret? Med eller uten haler og ører og hva vi syntes var pent eller ikke?

jo det er sikkert mulig.

Så for å omformulere meg: Nei, jeg synes det ikke er pent... men grunnen til at jeg ikke synes det er pent er fordi jeg vet hvordan det har blitt sånn. Hadde hunden hatt sånne ører naturlig hadde jeg kanskje klart å synes det er pent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang kuhaler, så er det jo ikke værre enn at man barberer halen og børster dyrene om det skulle ha vært veldig gørmete ute/grisete inne (noe som kan skje når man f.eks bytter over til gras av høyere kvalitet - altså selv om fjøset i utgangspunktet holdes ren). Det gjør i hvertfall vi hjemme.

Og at det skal være nødvendig å kupere jakthunder for å unngå skader er noe tull. Hunder bruker uten tvil halen som en viktig balanse-hjelp i terrenget.

Joda, halene, ble stelt som jeg skrev. Men den ene kuen hadde en problemhale for å si det slik ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble vi ikke litt enig i begynnelsen av diskusjonen om at vi var i mot kupering men at vi skulle uttale oss om eksteriøret? Med eller uten haler og ører og hva vi syntes var pent eller ikke?

Jo, og jeg synes at hunder er mye penere med hale. Gjelder også f.eks. aussier hvor noen blir født med lang og noen med stumphale. Synes at kuperte ører er stygge, og det sett bort ifra inngrepet som utføres. De ser ikke naturlige ut slik som hos ulven og huskyen, men stygge og unaturlige ut.

Fargene på bildet av boxeren over var flotte. Men hunden hadde vært penere med en hale som kom som en naturlig forlengelse av ryggen, med ører som ikke så ut som om noen hadde festet to kremmerhus på toppen av hodet, og med en snute med litt lengde på.

Det er min mening om saken. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kuperer ørene til pit bullen pga estetikk og intet annet. Det var ikke utbredt praksis når det kommer til hundekamper. :)

Jeg synes noen hunder er fine kupert. Alano f.eks, de er ofte penere uten ører.

alanoespanolBilde376.jpg

Zarpas-1.jpg

Ellers så liker jeg enkelthunder kupert, mer enn raser. Pit bull og amstaff har jeg sett så mye på at jeg knapt merker om de er kuperte eller ikke, så det er litt hipp som happ. Jeg synes de er finest med ører da må jeg innrømme, men det er nok mest fordi jeg vet hvor deilig og silkemyke de er at jeg ikke klarer å være objektive.

Ja jo, dobere kanskje. Men jeg synes egentlig er like fine intakte. Fint med begge deler når de er staselig og godt musklet som Belgerpia sier.

I statene kuperer de ørene til kamphundene sine så motstanderen ikke får noe å henge igjen i, halen også gjerne.

Man ser det ofte på både bilder og repotasjer om kamphunder, pluss at man ser at mesteparten av de kamphundene dyrepolitiet får reddet har kuperte ører og hale.

Nå snakker jeg i nå tid og i amerikanske miljøer, hva de gjør her i Norge vet jeg ikke og vil egentlig ikke tenke på det for det er så nerme liksom ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kupering kan være fint og det kan være direkte stygt når det er slurvette gjort. Dobermenn, boxer og riesen er nydelige helkuperte, men ikke nødvendigvis penere enn ukuperte.

Greia med og fjerne hele øret omtrent slik som det ofte sees på pit og en del av mastiffene synes jeg bare er stygt, og foruten en tenkt praktisk årsak som fordel i hundekamper kan jeg ikke forstå at noen vil ha bikkja si slik, men det er vell smak og behag det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da det ble forbudt å kupere, syntes jeg rasene som tidligere var kupert ble helt rare uten kupering. De ble liksom en annen rase... Nå er jeg så vant til det at jeg foretrekker ukuperte hunder. Helt klart at en kupert Boxer eller Doberman ser mye mer typete ut som helkupert. Farligere og mer på vakt, liksom... De ser liksom snillere ut ukuperte. Og det ser jeg ikke på som noe minus...

Jeg synes at på gamle bilder av Boston terriere ser de rene og markante ut med kuperte ører. Det gjør hodet mer kvadratisk, da det ikke kommer noen forstyrrende elementer utenfor selve kvadraten. Tror ikke det var andre grunner enn rent estetisk å kupere Botsons, men synes det er helt greit å se gamle bilder av kuperte hunder. De er flotte! MEN... Når jeg ser kuperte Boston Terriere nå, så tenker jeg at det er irriterende, for jeg klarer dermed ikke å se hvilke linjer som passer mitt fremtidige oppdrett. Jeg får jo ikke kupere (og ønsker ikke heller) og vil dermed bruke hunder som har små og opprettstående ører. Det er jo umulig å se om en kupert hund har de ørene jeg "trenger"... Men min rase er ikke såå forandret ukupert som mange andre raser, de har fortsatt opprettstående ører og kort hale, så de har jo samme uttrykk.

Så jeg vil heller at man skal avle på de ørene man vil ha, enn å kupere de som er "feil"

Å kupere for å unngå skader som muligens kan skje... For noe tull. Det tror jeg er bare noe de som sier det tror. Som at de fleste i USA fjerner den ekstra kloen de fleste hunder har på "leggen" fordi den kan henge seg opp, og "blør noe forferdelig". Altså det gjør det sikkert når det skjer. Men jeg har hatt, kjent og vært i nærheten av hunder i alle mine leveår. Og jeg vet faktisk ikke om en hund i min omgangskrets som har revet av denne... Så hvor ofte skjer det liksom?? Jeg kjenner derimot en hund som rev av seg en klo fra en av potene på labben, men man kan jo ikke begynne å fjerne klørne på alle poter for det??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener å ha lest på amerikanske forum at standaren der er kuperte ører og hale på dobermann, så der kan ikke naturlige stilles ut. (de blir ihvertfall ikke plassert)

Jeg syns militærkuperte/medium ører på dobber er "penest", men desto mer oppskjærte er de. Så og si hele øret er borte.. Show kuperingen er bare lattelig.

Her er de tre ulike lengdene som kuperes:

http://www.dobermanclub.org/Buying_Puppy/ears.html

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før var jeg forelsket i kupert Dobermann, Beauceron og Risen. Men har sett endel stygge bilder av kubert Doberman, der ørene ikke står ordtelig. Så er jeg så gla i ørene som digler alle veier, når hun løper og leker. og halen som loggrer ned kaffe kopper. Så foretreker ukupert utsenede. Men vis jeg ser en bra kupert Dobermann, må jeg se lit ekstra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder kuperte ører og utstilling, så er det en del dommere som ikke klarer å se forbi det elegant/årvåkne på en dobermann eller dvergpinscher (gjelder sikkert andre raser også). Vi har mange eksempler på at det er kuperte hunder som går opp som vinnere på store utstillinger i f. eks Sverige. Noen ganger er det for oss utenfor ringen helt klart at den og den går opp ene og alene fordi de mangler ører. Men nå er det nå engang sånn at det er dommeren som dømmer.

Blir veldig spennende å se hva som blir gjort på WW i Budapest i år. Jeg har i alle fall en dverg med naturlige små fine ører, så uttrykket blir ikke så veldig ulikt de som er ørekuppert.

Det første bildet er av Ani med naturlige ører, og det andre er av hans far Topic med kuperte ører.

4603953.jpg

Topichode.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler meg litt sånn mot strømmen, for jeg synes faktisk at feks dobermann er aller penest med hengeører og hel hale. :wub:

Sånn på siden så synes jeg det er utrolig sjelden å se en "bra" ørekupering på dober, som regel ser ørene helt skjeve og rare ut.

(Sånn for sikkerhets skyld, jeg er også i mot hele kuperingen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 4071b. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...