Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva syns du 'egentlig' om kupering?


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har litt problemer med å forstå at fordi man er imot inngrepet (noe jeg også er) så klarer man ikke å se at det kan være pent med kuperte ører. For jeg vil tro at når det blir brukt ordet "Kvalmt"

Man fjerner/sjuler noe som er viktig for kommunikasjon og påfører litt ubehag. Jeg synes hverken kupering eller øreteiping er noe grusomt, men synes det er meningsløst.

Jeg synes at kuperte hunder er noe av det styggeste jeg ser. Generelt synes jeg at hunder ser mye penere ut med hale. Aussie, breton etc. er helt klart penest med lang hale. Ja, og sett bort

Siden eier har lagt ut bildet med offentlige innstillinger håper jeg at det er greit at jeg viser frem ett her. Her er ei amerikansk født tispe, men med mest europeisk i linjene.

861328_10151204083875771_1586372975_o.jp

Flott bilde! Og jeg synes hunden hadde vært finest med sine naturlige ører :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang kuhaler, så er det jo ikke værre enn at man barberer halen og børster dyrene om det skulle ha vært veldig gørmete ute/grisete inne (noe som kan skje når man f.eks bytter over til gras av høyere kvalitet - altså selv om fjøset i utgangspunktet holdes ren). Det gjør i hvertfall vi hjemme.

Og at det skal være nødvendig å kupere jakthunder for å unngå skader er noe tull. Hunder bruker uten tvil halen som en viktig balanse-hjelp i terrenget.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og at det skal være nødvendig å kupere jakthunder for å unngå skader er noe tull. Hunder bruker uten tvil halen som en viktig balanse-hjelp i terrenget.

Tja har selv hatt jaktspringer i hus med lang hale som endte med å kupere den to ganger pga skade under arbeid og intens logring.

Det ble først kupert halv og ved 1/3 hale sluttet den å bli slått i stykker.

Hunden hadde forøvrig samme balanse etterpå som før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt problemer med å forstå at fordi man er imot inngrepet (noe jeg også er) så klarer man ikke å se at det kan være pent med kuperte ører. For jeg vil tro at når det blir brukt ordet "Kvalmt" så er det ikke fordi bikkja er kvalmt stygg, men fordi man er i mot inngrepet. Går det ikke da an å si at jeg syns hunden er finest med ørene ned?

Ble vi ikke litt enig i begynnelsen av diskusjonen om at vi var i mot kupering men at vi skulle uttale oss om eksteriøret? Med eller uten haler og ører og hva vi syntes var pent eller ikke?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt problemer med å forstå at fordi man er imot inngrepet (noe jeg også er) så klarer man ikke å se at det kan være pent med kuperte ører. For jeg vil tro at når det blir brukt ordet "Kvalmt" så er det ikke fordi bikkja er kvalmt stygg, men fordi man er i mot inngrepet. Går det ikke da an å si at jeg syns hunden er finest med ørene ned?

Ble vi ikke litt enig i begynnelsen av diskusjonen om at vi var i mot kupering men at vi skulle uttale oss om eksteriøret? Med eller uten haler og ører og hva vi syntes var pent eller ikke?

jo det er sikkert mulig.

Så for å omformulere meg: Nei, jeg synes det ikke er pent... men grunnen til at jeg ikke synes det er pent er fordi jeg vet hvordan det har blitt sånn. Hadde hunden hatt sånne ører naturlig hadde jeg kanskje klart å synes det er pent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang kuhaler, så er det jo ikke værre enn at man barberer halen og børster dyrene om det skulle ha vært veldig gørmete ute/grisete inne (noe som kan skje når man f.eks bytter over til gras av høyere kvalitet - altså selv om fjøset i utgangspunktet holdes ren). Det gjør i hvertfall vi hjemme.

Og at det skal være nødvendig å kupere jakthunder for å unngå skader er noe tull. Hunder bruker uten tvil halen som en viktig balanse-hjelp i terrenget.

Joda, halene, ble stelt som jeg skrev. Men den ene kuen hadde en problemhale for å si det slik ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble vi ikke litt enig i begynnelsen av diskusjonen om at vi var i mot kupering men at vi skulle uttale oss om eksteriøret? Med eller uten haler og ører og hva vi syntes var pent eller ikke?

Jo, og jeg synes at hunder er mye penere med hale. Gjelder også f.eks. aussier hvor noen blir født med lang og noen med stumphale. Synes at kuperte ører er stygge, og det sett bort ifra inngrepet som utføres. De ser ikke naturlige ut slik som hos ulven og huskyen, men stygge og unaturlige ut.

Fargene på bildet av boxeren over var flotte. Men hunden hadde vært penere med en hale som kom som en naturlig forlengelse av ryggen, med ører som ikke så ut som om noen hadde festet to kremmerhus på toppen av hodet, og med en snute med litt lengde på.

Det er min mening om saken. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kuperer ørene til pit bullen pga estetikk og intet annet. Det var ikke utbredt praksis når det kommer til hundekamper. :)

Jeg synes noen hunder er fine kupert. Alano f.eks, de er ofte penere uten ører.

alanoespanolBilde376.jpg

Zarpas-1.jpg

Ellers så liker jeg enkelthunder kupert, mer enn raser. Pit bull og amstaff har jeg sett så mye på at jeg knapt merker om de er kuperte eller ikke, så det er litt hipp som happ. Jeg synes de er finest med ører da må jeg innrømme, men det er nok mest fordi jeg vet hvor deilig og silkemyke de er at jeg ikke klarer å være objektive.

Ja jo, dobere kanskje. Men jeg synes egentlig er like fine intakte. Fint med begge deler når de er staselig og godt musklet som Belgerpia sier.

I statene kuperer de ørene til kamphundene sine så motstanderen ikke får noe å henge igjen i, halen også gjerne.

Man ser det ofte på både bilder og repotasjer om kamphunder, pluss at man ser at mesteparten av de kamphundene dyrepolitiet får reddet har kuperte ører og hale.

Nå snakker jeg i nå tid og i amerikanske miljøer, hva de gjør her i Norge vet jeg ikke og vil egentlig ikke tenke på det for det er så nerme liksom ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kupering kan være fint og det kan være direkte stygt når det er slurvette gjort. Dobermenn, boxer og riesen er nydelige helkuperte, men ikke nødvendigvis penere enn ukuperte.

Greia med og fjerne hele øret omtrent slik som det ofte sees på pit og en del av mastiffene synes jeg bare er stygt, og foruten en tenkt praktisk årsak som fordel i hundekamper kan jeg ikke forstå at noen vil ha bikkja si slik, men det er vell smak og behag det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da det ble forbudt å kupere, syntes jeg rasene som tidligere var kupert ble helt rare uten kupering. De ble liksom en annen rase... Nå er jeg så vant til det at jeg foretrekker ukuperte hunder. Helt klart at en kupert Boxer eller Doberman ser mye mer typete ut som helkupert. Farligere og mer på vakt, liksom... De ser liksom snillere ut ukuperte. Og det ser jeg ikke på som noe minus...

Jeg synes at på gamle bilder av Boston terriere ser de rene og markante ut med kuperte ører. Det gjør hodet mer kvadratisk, da det ikke kommer noen forstyrrende elementer utenfor selve kvadraten. Tror ikke det var andre grunner enn rent estetisk å kupere Botsons, men synes det er helt greit å se gamle bilder av kuperte hunder. De er flotte! MEN... Når jeg ser kuperte Boston Terriere nå, så tenker jeg at det er irriterende, for jeg klarer dermed ikke å se hvilke linjer som passer mitt fremtidige oppdrett. Jeg får jo ikke kupere (og ønsker ikke heller) og vil dermed bruke hunder som har små og opprettstående ører. Det er jo umulig å se om en kupert hund har de ørene jeg "trenger"... Men min rase er ikke såå forandret ukupert som mange andre raser, de har fortsatt opprettstående ører og kort hale, så de har jo samme uttrykk.

Så jeg vil heller at man skal avle på de ørene man vil ha, enn å kupere de som er "feil"

Å kupere for å unngå skader som muligens kan skje... For noe tull. Det tror jeg er bare noe de som sier det tror. Som at de fleste i USA fjerner den ekstra kloen de fleste hunder har på "leggen" fordi den kan henge seg opp, og "blør noe forferdelig". Altså det gjør det sikkert når det skjer. Men jeg har hatt, kjent og vært i nærheten av hunder i alle mine leveår. Og jeg vet faktisk ikke om en hund i min omgangskrets som har revet av denne... Så hvor ofte skjer det liksom?? Jeg kjenner derimot en hund som rev av seg en klo fra en av potene på labben, men man kan jo ikke begynne å fjerne klørne på alle poter for det??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener å ha lest på amerikanske forum at standaren der er kuperte ører og hale på dobermann, så der kan ikke naturlige stilles ut. (de blir ihvertfall ikke plassert)

Jeg syns militærkuperte/medium ører på dobber er "penest", men desto mer oppskjærte er de. Så og si hele øret er borte.. Show kuperingen er bare lattelig.

Her er de tre ulike lengdene som kuperes:

http://www.dobermanclub.org/Buying_Puppy/ears.html

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før var jeg forelsket i kupert Dobermann, Beauceron og Risen. Men har sett endel stygge bilder av kubert Doberman, der ørene ikke står ordtelig. Så er jeg så gla i ørene som digler alle veier, når hun løper og leker. og halen som loggrer ned kaffe kopper. Så foretreker ukupert utsenede. Men vis jeg ser en bra kupert Dobermann, må jeg se lit ekstra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder kuperte ører og utstilling, så er det en del dommere som ikke klarer å se forbi det elegant/årvåkne på en dobermann eller dvergpinscher (gjelder sikkert andre raser også). Vi har mange eksempler på at det er kuperte hunder som går opp som vinnere på store utstillinger i f. eks Sverige. Noen ganger er det for oss utenfor ringen helt klart at den og den går opp ene og alene fordi de mangler ører. Men nå er det nå engang sånn at det er dommeren som dømmer.

Blir veldig spennende å se hva som blir gjort på WW i Budapest i år. Jeg har i alle fall en dverg med naturlige små fine ører, så uttrykket blir ikke så veldig ulikt de som er ørekuppert.

Det første bildet er av Ani med naturlige ører, og det andre er av hans far Topic med kuperte ører.

4603953.jpg

Topichode.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler meg litt sånn mot strømmen, for jeg synes faktisk at feks dobermann er aller penest med hengeører og hel hale. :wub:

Sånn på siden så synes jeg det er utrolig sjelden å se en "bra" ørekupering på dober, som regel ser ørene helt skjeve og rare ut.

(Sånn for sikkerhets skyld, jeg er også i mot hele kuperingen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...